Ikke helt som planlagt

”…og de ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. «Men ikke i høytiden,» sa de, «for da kan det bli uro i folket.»
Matt 26:1–5

Det er øverstepresten og hans rådgivere som beslutter dette. I dag har jeg noen tanker som jeg alltid finner like utfordrende for min egen del. Var Kaifas og hans råd i Guds vilje med sine beslutninger – ikke i kraft av sin åndelige innsikt, men i kraft av at de var innsatt i et ”embete”?

Det er bibelsk belegg for å tenke slik: Da Kaifas utbrøt: Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne , kommenterte Johannes: Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. *

Jeg tror det var viktig for Gud at det skulle skje i høytiden, nettopp for at det som hendte med Jesus skulle knyttes opp mot det som skjedde i Egypt under ”den første påske” **. Når et menneske, slik som Kaifas, har gått inn i en tjeneste for Gud, og oppriktig ønsker å gjøre Guds vilje ***, da er det ikke alltid det går helt slik vi planlegger selv, eller at rekkevidden av hva vi sier og gjør er noe vi selv kan begripe.

* Joh 11:51
** Den første påske: 2 Mos 12
*** Jeg velger å tro det om Kaifas også!

Vårrengjøring

Jeg husker fra barndommen at det var vanlig med vårrengjøring i huset. Det skulle være rent til påske. Rester av denne tradisjonen finnes nok fortsatt, men jeg har inntrykk av det i dag tas litt nå og da. Det har sikkert sammenheng med at det blir stadig færre hjemmearbeidende.

”Å være hjemme” er en spennende tanke. Hjemme i seg selv, hjemme i samfunnet, hjemme i naturen, hjemme i Gud.

På mange måter er jeg hjemmearbeidende i meg selv og i følge Bibelen er jeg et Guds tempel. I påskeuken foretok Jesus en vårrengjøring i Templet *. Det var mye som måtte kastes ut og ryddes på plass. Denne påsken vil jeg ta tid til å rydde litt i templet. Jeg vil at det skal være et bønnens hus og ikke en røverhule. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å være hjemmearbeidende på den arenaen. Den hellige ånd bor i det aller helligste og hjelper gladelig til med vårrengjøringen.

* Mark 11:15-19

Til orientering
I morgen har jeg reflektert over dagens bibelord i ett år. Det måtte skje før eller senere at jeg tok feil tekst. Gårsdagens refleksjon skulle vært i dag. Dagens tanker er derfor knyttet til gårsdagens tekst.

Martyrer

Like før sin død fortalte Jesus liknelsen om ”Vinbøndene og arvingen”*. Den handler om en mann som anla en vingård og forpaktet den bort mens han selv reiste ut av landet. Tjenere som ble sendt for å hente andel av avlingen ble drept den ene etter den andre. Til slutt sendte han sønnen, og det samme skjedde med ham.
Det er en profetisk liknelse om det som skulle skje i påsken.

Men det sluttet ikke der. Fortsatt er det mennesker som Herren sender til sin vingård som må bøte med sine liv. Jeg kjenner flere.

Bo Brekke var en av dem og jeg vil holde minnet om ham levende. Han var en helstøpt kristen bror og venn som fremmet høye idealer i kombinasjon med personlig integritet. Hans liv og vitnesbyrd vil fortsatt nå mange.

Martyrenes blod taler sterkt!

* Mark 12:1-8

Vil du at Kongen skal komme til byen?

Om noen timer kommer jeg til å stille dette spørsmålet på gudstjenesten i Ålborg. Temaet for helga har vært Jabes’ bønn* – og jeg kommer til å knytte dette sammen med det faktum at Jabes fikk bønnesvar.

I en annen sammenheng sier Jakob: ”Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt.” (Jak 4:3).
Det går jo an å trekke en konklusjon at Jabes fikk fordi han ba rett. Derfor tror jeg at hans bønn kan brukes som et mønster for hvordan vi skal be om at Jesus skal komme til den byen hvor jeg bor:

* "Å, om du bare ville velsigne meg og utvide grensene mine! Må din hånd være med meg, og må du holde meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!" Så gav Gud ham det han ba om.
Kilde: 1 Krøn 4:10 fra Bibelen Guds Ord - Bibelforlaget 1997

Palmesøndagens tekst: Joh 12:12-24

Tanker om esler

Mitt første møte med esler fant sted den sommeren jeg gjette svin i et land langt borte. Ja, det er faktisk sant. Sommeren 1973 hadde jeg sommerjobb på ”Jugendkolonie der Heilsarmee” i Plön sammen med kameratene mine Geir og Bo. Der gjorde vi rent i villsvinbingen og i eselstallen. Så gikk det mange år før det igjen ble ”vanlig” å se esler:


I Moldova støtte vi på dem ofte. En gang helt bokstavelig. Sjåføren vår krasjet med et esel i stummende mørke. Det gikk verre med bilen enn med eselet. Så jeg lærte i hvert fall at et esel må være temmelig hardført.

I morgen er det Palmesøndag, og på tross av at eselet bare er å regne som en rekvisitt i hendelsen, får det mye oppmerksomhet. Jesus brukte en eselfole for å oppfylle en profeti i Sakarja:

Rop høyt av glede, Sions datter,
bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg.
Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel,
på den unge eselfolen.
Sak 9:9-10

Det er spennende at profetien fortsetter med ”jeg vil utrydde … hestene…”
Hestene representerte krigsmakten. Dersom ”Fredsfyrsten” skulle ri til Jerusalem hadde han ikke noe annet valg enn å ankomme på et esel.

Hva var det Maria forsto?

Maria, søster til Marta og Lasarus, er en spennende person. Hun prioriterte å lytte til Jesus framfor å stelle i stand mat for ham og seks dager før påske salver hun føttene hans. Jesus kommenterer:

Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves
Joh 12:1–8

Det er mye som tyder på at Maria hadde en åndelig innsikt og forsto hva som var i ferd med å skje. I så fall forsto hun mer enn de fleste som blir presentert i Johannesevangeliet, og jeg tror nøkkelen er at hun ”valgte den gode del og lyttet til Jesu ord” (jfr Luk 10:38-42). Absolutt et eksempel til etterfølgelse!

Hvordan?

Det må være legitimt å spørre ”hvordan” når det er noe man ikke forstår. Maria gjorde det da hun fikk beskjed om at hun skulle bli mor til Jesus.

Jeg føler meg ikke trygg på at hun forsto så mye mer etter å ha hørt engelens forklaring, men likevel sier hun:

«Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.»
Luk 1:26–38

Jeg ber om at jeg også må ha den samme innstillingen. De største opplevelsene med Gud har jeg hatt når jeg har gitt slipp på mine ”hvordan”, og latt ham få gjennomføre sin vilje. Det er en spennende utfordring.

Vern om dine favoritter!

Det er noen år siden morsomme reklamefilmer i forskjellige varianter rullet over skjermen. Det var ingen grenser hvor langt man skulle gå for å verne om sine favoritter i twistposen.

Jeg har noen slike ”åndelige favoritt-twist” som jeg verner om. Men i utgangspunktet er det nok biter til alle.

I denne sammenheng blir "verningen" å forstå som en sannhet som er veldig viktig å ta vare på for at jeg åndelig sett skal ha det bra:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Rom 8:1–4

Det er egentlig ikke andres fordømmelse som bekymrer meg, heller ikke Satans – for han har Jesus tatt et oppgjør med, men min egen følelse av å komme til kort kan fort føre til selvfordømmelse. Da er det greit å ha favoritten i nærheten: Jeg er ”i” Kristus, og det smaker godt.

En god egenskap

Det er i grunnen pussig at kirken har valgt å markere Maria budskapsdag midt i fasttiden. Logikken er selvfølgelig at det er ca. 9 måneder til jul, men i prinsippet kunne vi valgt en annen periode å markere denne begivenheten. Mens tekster i fastetiden stort sett peker fram mot påsken, peker tekstene knyttet til Marimesse fram mot den lovede Messias. Slik er det med dagens bibelord. Det er en profeti som gir en rekke beskrivelser av ham som skal kommer. En av egenskapene er:

Han skal ikke dømme etter det øynene ser
Jes 11:1–5

…og da han kom sa han: Jeg har gitt dere et forbilde….

Bruce the Almighty

Lørdag kveld hygget jeg meg med gjensynet av filmen ”Bruce the Almighty”. Det er drøye seks år siden jeg så den sist. Jeg lo den gang, og jeg lo for to dager siden. En genial film med masse god forkynnelse som berører sensitive tema som den frie vilje, bønnesvar og menneskenes forestilling om å vite bedre enn Vårherre.

Som mennesker flest mener Bruce at han har rett til å kreve noe av Gud, og det har nok hendt mer enn en gang at jeg i min enfoldighet har tenkt at ”det skylder du meg, Herre!”
Samtidig er jeg så pass nøktern at når totalregnskapet gjøres opp er jeg fullstendig klar over hvem som har utestående fordringer hos hvem. Da, som alltid, er det godt å hvile i nåden.

Kanskje det var totalregnskapet Akas hadde i tankene da han avslo Guds tilbud om å få kreve seg et tegn:

«Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.»
Jes 7:10–14

Jeg tror Gud liker en slik innstilling. Noe som også kommer fram i filmen der Bruce ikke lenger krever til seg selv, men ber for andres lykke.
Gud er raus: Akas fikk likevel løfte om et tegn, - og Bruce fant lykken i det han holdt på med før Gud tok ham i skole.

Gud, hjelp meg til å være våken for underet i hverdagen min i dag!”

Halleluja!

Halleluja!

Syng lovsang, Herrens tjenere,
lovsyng Herrens navn!

Lovet være Herrens navn
fra nå og til evig tid!

Salme 113:1-9

Slik begynner den første salmen i syklusen som kalles ”Hallel-salmer”. De ble sunget i forbindelse med påskemåltidet *. Det er underlig å tenke på at dette ble sunget etter at Judas hadde forlatt måltidet for å forråde Jesus. Jesus visste hva som skulle skje. Disiplene burde ha skjønt det, men likevel sang de lovsang.

Merlin Carothers skrev en bok som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den for 35 år siden. I "Guds makt ved lovsang" beskriver han ved hjelp av bibelske beretninger og egen erfaring hvordan lovsangen utløser Guds makt.

Dersom ”vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje” (Rom 8:28) burde det være naturlig, men det strider mot fornuften – og brukt i sjelesorg strider det mot empatien. I en slik sammenheng er jeg forsiktig med å foreslå løsningen.

Men blir lovsangen en del av min livsstil, da blir jeg som mauren som samler føde i de gode tidene** og har et lager i mitt hjerte når det butter imot. Lovsangen steg fra en gruppe menn på vei mot Getsemane, lovsangen steg fra Haitis ruiner, lovsangen gir håp.

* Les mer i min artikkel "Hymne" på wikipedia
** Ordsp 6:6-8

Latterens makt

På tirsdag skal jeg ha en forelesning på ”Fagdag” på Det teologiske fakultetet om gavens ”makt”. Mitt fokus er mottakerens verdighet. Gave må tolkes i et vidt spekter, men også der en person gir en ”gave” fullstendig uten betingelser er det forbundet med makt.
Jeg vokste opp med skolens formidling av begrepet ”Kunnskap er makt”, men tolket dette i overført betydning. I dag kan en 12 åring med tilstrekkelig datakunnskap lamme en hel verden og gjøre Obama maktesløs for en tid.

På 80-tallet så jeg et kort nyhetsinnslag fra Livets ord, der Ulf Ekman ledet forsamlingen i en hånlatter over djevelen. Tatt ut av sin sammenheng ble innslaget sendt til ”skrekk og advarsel”. Vi kan sikkert diskutere formen, men jeg tror på innholdet. Det er makt i latter, og når den brukes som våpen mot noe(n) fungerer det sterkt.

Jeg setter pris på at ”vitsene” mine slår an. Dersom responsen uteblir har latterens makt gjort at jeg vil være mer forsiktig en annen gang. (Barna mine vil påstå at jeg aldri har lært det). Blir jeg ledd av fordi jeg ufrivillig har dummet meg ut, er det verre. Da kan latteren bryte ned og lamme.
Det var Ulf Ekmans poeng – og Hannas:

Mitt hjerte fryder seg i Herren,
Herren gir meg stor kraft.
Nå kan jeg le av mine fiender,
for jeg gleder meg over din frelse.
1 Sam 2:1–10

Jeg ler og gleder meg i Herrens frelse og nærvær, og jeg ler av djevelen som dummet seg ut da han trodde han hadde seiret ved Jesu død. Det var akkurat da han tapte. Jeg gleder meg til påske – livets fest!

Når den tid kommer…

Jeg synes det er flott med ordentlig vinter, men nå lengter jeg etter vår. Når den tid kommer fryder jeg meg over nytt liv: Fugler som bygger reir, lamunger som hopper på jordene og blomster og trær som spirer. Når den tid kommer blir det en feiring av liv.

”Når den tid kommer…”
Jer 33:14-17

Jeremia sikter til oppfyllelsen av Guds løfte om at en ”rettferdig spire” skal vokse fram. Han kom og det ble nytt liv. Hver gang han kommer skapes det liv. Det er godt med vårfornemmelser!

Bakvendtland

Alf Prøysens vise hørte med til barndommens standardrepertoar. I bakvendtland gjør de alt motsatt av det som er normalt i denne verden, og alle er like tøysete og rare.

Jesus tegner et bilde av storhet, maktbruk og undertrykkelse i denne verden og sier:

Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.
Mark 10:41–45

…og jeg foretrekker dette bakvendtlandet som er tuftet på kjærlighet. Da gjør det ingenting om folk synger at ”der er de like tøysete og rare alle mann!”
Jeg er stolt av å være borger av et slikt rike.

Alt med måte?

”For mye og for lite skjemmer alt!” – det kan uttrykkes på mange måter. På mange av livets områder kan det være en utfordring å finne den rette balanse. Jeremia var soleklar over dette da han ba:

Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt. Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i vrede, så du utsletter meg.
Jer 10:23–24

Fullstendig klar over at jeg også trenger korreks kan jeg identifisere meg med Jeremia. Likevel – Jeremia kjente Gud gjennom loven, den loven som Paulus kaller tuktemesteren (jfr Gal 3:24 – overs. 1930). Jeg kjenner Gud som far gjennom Jesus, og jeg vet at han tukter i kjærlighet. Da er det ikke jeg som utslettes, men de kreftene som bryter ned og ødelegger meg.
Tuktens* mål i den nye pakt er å gi ”tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den” (Hebr. 12:11). I det lys får jeg nesten lyst til å si: "Fritt fram, Herre!"

* 2005 oversettelsen bruker irettesettelse

Let it spoon

Jeg har noen klenodier i ”suvenirsamlingen” min. Egentlig er suvenirer noe av det jeg ikke samler på, men minner som jeg får fra korps, kolleger og elever tar jeg gjerne vare på. Et av disse klenodiene er fra ”Bibel- og lederlinja” på Jeløy.
Flere år hadde jeg engelsktalende elever og da brukte jeg gjerne engelsk og norsk om hverandre – i hvert fall fra semesterstart fram til jul. Det hendte at jeg av og til fleipet litt med oversettelsen – slik at de norske elevene skulle holde seg våkne.

Det skjedde blant annet da jeg fikk spørsmålet hva ”amen” egentlig betyr. ”La det skje!”, svarte jeg og oversatte umiddelbart ”Let it spoon!” Ikke direkte hysterisk morsomt, men det skapte litt munterhet (og forvirring) i flokken. Da vi et halvt år senere hadde avskjedsfesten fikk jeg en teskje med inngraveringen ”Let it spoon!” – et veldig artig minne!
I dagens tekst står det:

Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.
Apg 2:42–47

Jeg ber om at det igjen kommer tider når nye mennesker vil ”la seg frelse” og sier: ”Amen - Let it spoon!”.

En god hungersnød

I helga var jeg i Haugesund og holdt bibelhelg. Ei slik helg gir som regel rom for mange fine samtaler i pauser og rundt måltidene. Under en slik samtale sa jeg: ”Jeg er aldri bekymret når noen kommer til forbønn og sier ’Be for meg for jeg er så sulten på mer av Herren’”
Det er den beste forutsetningen for å få mer av ham. Jeg er mer bekymret når jeg oppfatter at mennesker ikke er sultne. Da håper jeg på en oppfyllelse av denne profetien

Se, dager skal komme,
lyder ordet fra Herren Gud,
da jeg sender hunger i landet,
ikke hunger etter brød eller tørst etter vann,
men etter å høre Herrens ord.
Amos 8:11-12

Jeg tror ikke jeg kan ønske noe bedre for mine medmennesker eller for landet mitt enn at det bryter ut en slik hungersnød. Men dessverre er det så lett å la seg lure av det som ikke er mat. Gud hjelp meg å identifisere narresmokkene i mitt åndelige liv!

Brødet fra himmelen

I ”oppkjøringen” til denne søndagens tekst har bibelavsnittene vært innom brødundrene: Mannaen i ødemarken, og mettingen av 5000 menn pluss kvinner og barn. Jesus henviste til begge begivenhetene før han sa:

«Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
Joh 6:24–36

Hver gang jeg leser Johannes evangeliet er jeg stolt og glad for å stå i en reformert tradisjon. Johannes fortolker Jesushendelsen spiritualistisk, og viser hvordan menneskene er opptatt av det fysiske:
Kvinnen ved brønnen vil drikke det levende vann slik at hun slipper å komme til brønnen å trekke opp mer vann. Menneskene som ble mettet av fem brød i ødemarken vil ha ”Brødet fra himmelen” og skjønner ikke at det allerede er gitt dem i Jesus, livets brød.

Jeg har ingenting imot bruk av symboler når åndelige sannheter skal illustreres – snarere tvert imot kan det hjelpe oss til lettere å gripe det de skal illustrere. Det er først når symbolene, tappet for innhold, blir et mål i seg selv at det er viktig å stille kritiske spørsmål. For noen år siden skrev en artikkel om dette på wikipedia. Dersom du er interessert i å lese mer finner du artikkelen her:

Spiritualistisk sakramentforståelse
Velsignet søndag!

Et ”men” som ikke begrenset…

Det er interessant å se hvordan tro og tvil følger hverandre som uadskillelige siamesiske tvillinger. Når det blir snakk om å skille siamesiske tvillinger, er det stor fare for at begge dør og det er store etiske dilemmaer rundt problematikken. Noen ganger konkluderes det med at en separasjon er umulig. Så lenge den ene lever vet vi at også den andre gjør det.

Andreas ga et godt eksempel på denne dobbelheten da han førte et barn til Jesus, og sa:

«Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
Joh 6:1–15

Troen vist ved at Andreas henledet Jesu oppmerksomhet mot ”fem brød og to fisker” var viktigere enn tvilen som sa ”Men….”

Det er Jesus som utretter mirakler, ikke størrelsen på min tro. Mitt ansvar er å gjøre ressurser tilgjengelige for ham.

Mikrokreditt

Det er lenge siden jeg innså at ikke alle former for bistand er like bra. Alle er enige i påstanden om at det er bedre å gi en mann en fiskestang enn å gi ham en fisk. Likevel deles det ut ekstremt mye fisk. Jeg trodde at mikrokreditt var noe som hadde oppstått i de senere år, men i dag fant jeg prinsippet her:

Når noen blir fattig blant dine landsmenn som bor i en av byene i det landet Herren din Gud vil gi deg, da skal du ikke være så hardhjertet at du lukker hånden for din fattige bror. Du skal åpne din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger.
5 Mos 15:7–11

Det er interessant at det dreier seg om ”lån”. Forskjellen på lån og gave er stor. Når vi gir en person et lån til å etablere en ”virksomhet”, gir vi ham også verdighet ved å signalisere at vi har tro på hans evner til å lykkes. Ingenting må være viktigere å vurdere når vi skal hjelpe enn hensynet til mottakerens verdighet.

* Sally Ann

Ukjent mat

Хороший обед! - Dette smakte faktisk ganske godt. Det var julemiddag for tre år siden. Vi var blitt relativt vandt til det ”ukjente”, men akkurat denne kombinasjonen: Helstekt innlandsfisk (bruker bevisst ikke "fersk" vann), mamaliga (en slags polenta), rømme og den helt spesielle (og veldig gode!) osten laget av sauemelk (som luktet sterkt – naturlig nok av sau) var ny.

Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til.
5 Mos 8:1–3

Folket tok sjansen på det fikk servert og fant at det smakte godt. Manna er et mysterium for meg. Dersom jeg tolker Bibelen riktig, er manna en materialisering av Guds ord. Det kan ha vært en ”råvare” som ble forvandlet, men for en allmektig Gud er det ingen forutsetning. Djevelen trodde på en slik mulighet: ”Si til steinene at de skal bli til brød”. Det er i den forbindelse Jesus svarer med å sitere nettopp fra dette avsnittet: ”Mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.”
Gud dekker bord også i dag. Det kan være ukjent mat, og vi vegrer oss ofte for det ukjente. ”Smak og se at Herren er god!”* – det er dumt å gå glipp av et godt måltid bare fordi det er ukjent.

* Salme 34:9
Se også:
Daglig manna

Logikk

Aristoteles regnes som logikkens far. Han hevdet at vi ved å sammenlikne to premisser, kan trekke en konklusjon. Dette kalles for syllogisme. Jeg har lyst til å bruke denne metoden på en av saligprisningene fra Bergprekenen:

Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Matt 5:1–12

1. Premiss: De som skaper fred skal kalles Guds barn
2. Premiss: Jostein kalles Guds barn
Konklusjon: Jostein skaper fred.

Herlig – sånn burde det være! Men la oss ta en annen variant:

1. Premiss: De som skaper fred skal kalles Guds barn
2. Premiss: Jostein skaper ikke fred.
Konklusjon: Jostein kan ikke kalles Guds barn.

Jeg er født på ny ved å tro på det Jesus gjorde for meg på korset, og ved Guds nåde våger jeg å kalle meg et Guds barn. Men, og det er et STORT men - det er et paradoks at det kan oppstå ufred blant dem som kaller seg Guds barn. Aristoteles ville sagt at det er helt ulogisk. Heldigvis er nåden ulogisk, men likevel er det en liten vekker.

Bygg!

"Bygg" er det eneste ordet jeg tar med fra teksten* i dag. Riktignok handler den om å bygge veier og ta bort snublesteiner slik at det blir god kommunikasjon mellom Gud og hans barn. Men da tenker jeg at det kan handle om alt som kan bidra til en slik kontakt – til og med et fysisk bygg. "Bygg" var viktig for oss da vi var i Moldova. Den 10. juni 2005 står følgende i dagboka mi:
På onsdag kjøpte vi en eiendom i Drokia. Et elendig hus, men en veldig grei eiendom. Sasha og jeg var sammen hele dagen, og da gikk det på russisk. Vi dekket en haug med emner.... stakkars Sasha – jeg takket ham for hans tålmodighet: ”спасибо вам за ваше терпение!”


Vi ga 5000 dollar for eiendommen og det var den andre eiendommen vi kjøpte. Den ble fort pusset opp med nye vinduer og oppvarming og har blitt brukt til stor velsignelse i fem år (Flere bilder fra vår side). Jeg tegnet et nytt lokale ved siden av, men vi kom aldri så langt at det ble realisert.
Nå er planene mer moderate og de ønsker å bygge et lite ”servicebygg” med toaletter, dusjer og et vaskeri i bakgården.
(Se bilder på facebook – og særlig dette bildet)
– Det vil jeg være med på å virkeliggjøre. Tror de kommer langt med kr. 100.000. Dagens oppfordring er ”Bygg!” – ta kontakt med Magna på misjon og bistand (tlf 22998542) dersom du vil være med på ”Prosjekt Drokia”.

* Jes 57:14-16 - en annen refleksjon:
I Herrens Mesta

Gjeldsbrev

Jeg har alltid vært forsiktig med å stifte gjeld som vil gjøre det vanskelig å bryte opp på kort varsel. For meg har det vært et viktig prinsipp. Likevel har det blitt noen lån opp gjennom årene. Derfor har jeg noen ganger opplevd den deilige følelsen når et lån er nedbetalt og gjeldsbrevet har kommet tilbake med det nødvendige stempelet fra banken.
Det var nesten som å få ”svømmeknappen” som barn:
”Jeg var på dypt vann og jeg druknet ikke!”.

Dette gir meg den samme følelsen:

Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.
Kol 2:13–15

Herlig!

Farlig krøssklepp?

Det begynner å bli noen år siden Ketil Mosleth (Bård Tufte Johansen) opptrådte som vaktbikkje med ”farlige krøssklepp” i ”På plakaten”.

Tekstene som settes sammen for søndagene i kirkeåret hentes vanligvis fra gamle testamentet, evangeliene og brevene og tematisk henger de sammen. Dagens evangelietekst handler om demoni (Luk 4:31-37). Lektieteksten handler om å frigjøres fra fienden (2 Sam 22:1-7), mens epistelteksten handler om ”tornen i kjødet” som Paulus gjerne skulle vært kvitt (2 Kor 12:7-10).

Det virker opplagt at fellestematikken her er ”frigjøring fra en fiende”. Farlig ”krøssklepp” blir det først dersom dette leder oss til å tenke at den udefinerte tornen til Paulus er en demon eller til demonisering av motparten i en konflikt. Særlig det siste kan være en farlig tendens enten vi snakker om interne konflikter i en menighet eller internasjonale konflikter.
Gud, gjør meg våken så jeg klarer å skille hva som hører til hvor!

Militær karriere

Min militære karriere er ikke mye å skryte av. I utgangspunktet nektet jeg da jeg var på sesjon. Jeg var allerede ”løytnant” i Frelsesarmeen, og ble oppfordret om å søke som presteassistent og organist ved Haakonsvern. Jeg tok rekruttskolen på Madla, trivdes godt i musikktroppen, havnet ikke som presteassistent, men ble forfremmet til ledende menig og opptatt på kvatermesterkurs. Det første inntaket av rekrutter var preste- og legestudenter som skulle avtjene verneplikten i sine profesjoner etter endt utdannelse.

Da jeg hadde morgenrunden for disse rekruttene, gikk jeg inn på kasernene og ropte:

Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
og Kristus skal lyse for deg.
Ef 5:8–20

Det var ment som en liten spøk, uten å redusere alvoret i oppfordringen. Den var aktuell for presterekruttene den gang. Den er aktuelle for alle i dag – inkludert meg selv, for Paulus fortsetter: Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.

PS - passifistiske samvittighetskvaler førte til at jeg dimmet i marinen og fullførte verneplikten som sivilarbeider.

Søsken

Jeg er heldig som har søsken. Selv om vi ikke har kontakt ofte, kjenner meg knyttet til dem. Når vi møtes er det godt og jeg kjenner meg velsignet. Jeg gleder meg med dem når de er glade, og gråter med dem når de gråter.


Jeg har også andre søsken. Peter skriver om:

”…deres søsken rundt om i verden”
1 Pet 5:8-11

De aller fleste av dem har jeg aldri møtt, men de angår meg, og når vi møtes er det godt og jeg kjenner meg velsignet.

Peter skriver om at mange av dem lider på grunn av djevelens angrep. Det er en påminnelse om at jeg må be for dem som blir forfulgt og fengslet for sin tros skyld. Kjære Far, mine søsken er dine barn. Bevar dem fra det onde i dag!

Troverdighet

Det kan være lett å bruke korrekte ord og vendinger, men det tar tid å opparbeide troverdighet. Troverdighet kan ikke kjøpes.

Det ligger mer enn 20 års erfaring av forfølgelse og lidelse bak følgende utsagn:

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Rom 8:35–39

Nettopp fordi det er Paulus som skriver dette har det troverdighet. Derfor tør jeg å satse på at det er sant for meg – og jeg kan vitne om at jeg er viss på det jeg også.

Tankens frihet

Det er ikke vanskelig å finne tekster om tanken. Alf Cranners oversettelse av den gamle tyske visa: ”Din tanke er fri” er dedikert til Amnesty. I demokratiet blir verdien av å få lov til å tenke og ytre seg fritt holdt fram som en av de viktigste verdier - jfr. debatten rundt Mohammed-karikaturene. Selv om jeg fra første stund og fortsatt setter et stort spørsmålstegn ved formålet med å trykke akkurat de tegningene, setter jeg også tankens frihet veldig høyt.

Samtidig som jeg vil forsvare både egen og andres rett til den frie tanke, ser jeg min egen begrensede dømmekraft. Derfor ser jeg friheten til å kunne be om hjelp med egen tenkning som en enda større verdi. Paulus skriver at før vi ble gjort levende med Kristus:

Lot vi oss lede av … våre egne tanker
Ef 2:1-5

I nynorsk språkdrakt uttrykker Elen Opdal Bernhofts vakre salme fra ca 1700 en bønn for mine tanker:

Jesus, styr du mine tankar,
Jesus, lei meg med di hand,
så kvar eg i verda vankar,
eit Guds barn eg vera kan,
så kvar stund du meg vil gjeva,
eg kan kvila i din famn!
Lat meg Gud til ære leva,
og så døy i Jesu namn.

Først når han får lede tanken finner jeg den frihet som tanken søker!

Stor glede i byen

Jeg er blitt opptatt av byer fordi jeg har oppdaget at Gud er det. Han oppfordrer f. eks. til å be for byen, til å bli i byen for å motta kraft og det er flott å lese om hva som skjer når det blir vekkelse i byen:

Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det ble stor glede der i byen.
Apg 8:4–8

På sett og vis treffer dette også nerven i salvasjonistisk teologi. William Booth skrev en avgjørende artikkel i ”All the world i 1889” som han kalte: 

”Salvation for both worlds” (Frelse for begge verdener) Professor Roger Green skriver:

”Booth gikk gjennom en slags omvendelsesopplevelse. Språket hans i artikkelen er omvendelsens språk. Det er et språk som har sett lyset. Det er språket til en ny retning.”*

Gud har "omsorg for hele mennesket". Han vil at det skal gjenopprettes både åndelig og sosialt. Dette må også gjenspeiles i hvordan vi vitner og utfører misjon. Det vil få innflytelse ikke bare på menneskers åndelige og sosiale liv, men på byens og nasjonens liv. Ikke så rart at det blir stor glede i byen da!

* i ”An Historical Salvation Army Perspective” – Creed and Deed 1995 s. 63

Bekrefteren

Jeg ble bekreftet som barn. Jeg hadde mennesker rundt meg som så meg og ønsket at det skulle gå meg bra i livet. De klappet da jeg sang, de heiet da jeg gikk på ski, og de korrigerte feiltrinn. Det betyr ikke at jeg har gjort karriere verken i sang, idrett eller på andre områder hvor det kunne vanke bekreftelser, men det var viktig for at jeg kunne utvikle meg til å bli den jeg er i dag.

I min åndelige tjeneste har det vært viktig at det er mennesker som har bekreftet meg. Heller ikke på det området er jeg ”blitt” alt som jeg kunne ha blitt, men en tjeneste har tatt form som et resultat av Guds nåde, Den hellig ånds ledelse og bekreftelse fra hans tjenere.

Hva hadde Paulus vært uten Ananias? Paulus vitner:

Ananias sa til meg: 'Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.'
Apg 22:12–16

Slik jeg er blitt bekreftet, ønsker jeg å bekrefte andre – både som mennesker, Guds barn og hans disipler.