Ingen er langt borte fra Guds rike!

«Du er ikke langt borte fra Guds rike.»

Det var ordene den skriftlærde fikk høre fra Jesus da han svarte bekreftende på hvilket bud som er det første, og fikk som svar at det var to som ikke kan skilles fra hverandre: 

«Å elske Herren, din Gud, og din neste som deg selv!» 

Markus 12:28-34

Egentlig er det ingen i verden i dag som er «langt borte fra Guds rike». Da Jesus sendte ut 72 disipler definerte han også hva de skulle gjøre og si. Det viktigste var: 

«Guds rike er kommet nær dere!» 

Lukas 10:9

Der hvor en Jesu disippel er, er også Guds rike kommet nær.

 
Litt senere i Lukasevangeliet leser vi om en fariseer som spurte når Guds rike skulle komme, og Jesus svarte: 

«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 

Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det.’ For Guds rike er midt iblant dere.» 

Lukas 17:20-21

Jeg vokste opp med 1930 oversettelse hvor det stod «Guds rike er innen i eder» - og det tok litt tid å bli fortrolig med endringen i tolkningen til «iblant dere» som kom i 1978 oversettelsen.

 
I dag er jeg takknemlig for fokuset på at Guds rike er «iblant oss». Selvfølgelig har jeg behov for et personlig bønneliv og samvær med Jesus alene – men Guds rike er så mye, mye større og da blir Guds rikes nærvær sterkere når du og jeg kommer sammen med andre troende som er åpne for hverandre og for mennesker som enda ikke tror.

 
Da er Guds rike virkelig kommet nær og ingen er langt borte fra Guds rike.

__________________________

Postet på FACEBOOK

Guds rike er annerledes!

...et barns tillit!

ENGLISH
Noen av dere vil gjenkjenne tittelen «Våg å være annerledes - vær den du er» fra boka om hellighet som jeg har publisert på engelsk (1). Ettersom Guds rike er annerledes og vi er borgere av det riket, bør det ikke være en overraskelse at vi også dermed er 'annerledes'. 

Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda.

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.
 
«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:

Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Lukas 18:1-4

'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkerlige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for 48 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!
--------------------------------------
(1) Dare to be different – be what you are! - Boka kommer på norsk om kort tid som e-bok, men sannsynligvis også i papirformat etter at vi er kommet hjem til Norge.
Her finner du link til den engelske versjonen

Advent – på jorden og i himmelen

I de siste tre ukene har jeg fokusert på prosessen med å vente på og lengte etter å se Guds rike komme og viljen hans skje. Dette er en bønn som binder himmelen og jorden sammen:

La riket ditt komme.
La viljen din skje
på jorden slik som i himmelen.
Matteus 6:10

Om noen dager feirer vi at himmelen og jorden møttes i en krybbe i Betlehem for mer enn 2000 år siden. Guds rike kom og hans vilje ble bekjentgjort på jorden slik som i himmelen.

Inkarnasjonen - det faktum at «ordet ble kjøtt» - «Gud ble menneske» (1), var det første reelle møtepunktet mellom himmel og jord etter syndefallet. Da disiplene spurte Jesus om å lære dem å be, hvorfor inkluderte han da en bønn som allerede var oppfylt den dagen han selv ble født?

Fordi oppfyllelsen av den bønnen er noe som må gjentas igjen og igjen til Jesus kommer tilbake ved verdens ende. Den eneste måten det kan skje på, er ved at himmelen møter jord i inkarnasjonen av at ordet blir kjøtt, altså blir menneske med et ‘ansikt’ som kan gjenkjennes i vår samtid.

Dette inkarnasjonsunderet skjer hver gang jeg, som en gjenfødt troende, ser at jeg lever i Kristus, og at han lever i meg. Da kommer Guds rike og frelsen som er tilgjengelig for alle mennesker i Jesus blir forkynt, slik at Guds vilje skjer på jorden slik som i himmelen.

Hver gang jeg går dypt inn i 'Fadervår', blir jeg minnet om hvor fullkommen denne bønnen er. Den er mettet av alt det som er viktig for Guds rike. Bønneleddet: «La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen» er også en full overgivelse til Guds vilje og frelse. Når vi ber på denne måten, blir det Advent på jorden og i himmelen fordi det åpner for Guds rikes komme.

Dagens ‘manna’:

Gi rom i hvert et hjerte her! (2)

------------------------------------------
(1) Johannes 1:14
(2) Linje fra julesangen «Gled deg, du jord!» (‘Joy to the world’)

Hva venter jeg på?

Spørsmålet er relevant til enhver tid, og for meg får det et ekstra fokus i adventstiden. Ordet advent er lånt fra latin (1) og beskriver en tid når noe ankommer eller vises for første gang. Det er en tid hvor de fleste kristne fokuserer på at Jesus kommer - tradisjonelt den forestående feiringen av hans første komme i kombinasjon med forventningen om at han også skal komme igjen.

Selvfølgelig er det også fokuset mitt, men i dagens blogg og i de neste refleksjonene i Adventstiden vil jeg skrive om det jeg venter på. Denne lengselen kommer til uttrykk i Herrens bønn:

«La riket ditt komme!»
Matteus 6:10

I en tid da ‘rikene’ i denne verden opplever at nasjonalismen vokser og skaper fiendskap, unntakstilstander, brudd på avtaler, opphevelse av traktater og til og med fører til kriger; i en tid da menneskerettighetene blir angrepet med politikeres godkjenning, og livets ukrenkelighet ser ut til å være et glemt konsept; i en tid da kriger og embargoer får små barn til å sulte i hjel, er det ikke bare en bønn, men også et rop: "Vår Far, la riket ditt komme!"

Da kongenes konge stod foran Pilatus, svarte han på denne måten:

«Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.»
Johannes 18:36

Du og jeg representerer dette rike. Alt ved oppdraget vårt handler om dette rike. Og i virkeligheten Guds rike allerede her:

«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»
Lukas 17:20-21

Så når jeg ber «La riket ditt komme!» innser jeg at

Dagens ‘manna’ må bli:

Guds rike er midt iblant oss!

Jeg venter på og lengter etter å se: mer av Guds rikes virkning i verden.

-------------------------------------
(1) Latin = Adventus

Å vite at Gudsriket er annerledes – et skritt på reisen

ENGLISH
Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda.

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.
 
«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:

Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Luk 18:1-4

'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkerlige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for 45 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.

Dagens ‘manna’

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!

----------------------------------------

Det handler om Guds rike

En av de største endringene jeg har sett i trossamfunnene i Skandinavia i løpet av de siste 40 årene, er skiftet fra et forsamlingsfokus til et Gudsrike-fokus. I vår egen bevegelse kan dette også sees ved at offiserer i dag ikke lenger beordres til et korps, men til et sted eller en by. 

Jeg tror at dette er i tråd med Guds ønske for verden. Det kommer tydelig fram i Herrens bønn som viser hvor nær sammenheng det er mellom helligheten og riket:

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
Matt 6:9-10a

Gud stolte på at folket hans kunne etablere riket gjennom:

• Loven – men det fungerte ikke
• Dommere – men det fungerte ikke
• Konger – men det fungerte ikke
• Profeter – men det fungerte ikke

Det fungerte først da Gud selv involverte seg gjennom inkarnasjon!
Ordet ble menneske (1) og det berørte hele verden, og Jesus kunne proklamere at:

‘Himmelriket er kommet nær!’
Matt 10:7

Vil Guds metode fungere i dag?

Bare dersom hver enkelt troende lar deg samme underet skje igjen og igjen og igjen... Det betyr at Jesus må komme til verden (= Betlehem) i kjøtt og blod og med dagens ‘ansikt’. Det skjer når han får kjøtt og blod han kan virke gjennom. Det skjer når jeg med mitt nærvær i verden ‘sekulariserer’ (2) hellighet. Ved å gjøre det får helligheten et ansikt – mitt ansikt eller ditt. Det kan virke skremmende, men jeg tror det er Guds eneste metode for å nå ut til hver by og hvert samfunn i verden.

Det hender jeg lytter til forkynnelse. Innholdet kan være OK og læren riktig og sunn, men noen ganger har jeg lyst til å rope høyt til taleren: «Hva betyr det for deg? Hva har det gjort med deg? Hvilke praktiske konsekvenser har det fått for livet ditt?» 

Dersom det hellige bare blir retorikk, vil ikke inkarnasjonens under finne sted og budskapet blir ikke relevant. Det blir bare teori, og teori er ikke liv – det er religion og det har verden mer enn nok av!

Dagens ‘manna’:

Hellighet er riket som kommer nær gjennom inkarnasjon.

---------------------------------------
(1) Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1:14
(2) Jeg kommer tilbake til hva jeg mener med dette i morgen.
* Bildet er knyttet til «William Booths syn av de fortapte»

Hellighet er innvielse av talent

For et par dager siden nevnte jeg Åndens gaver som en ressurs i tjenesten for andre. I forlengelsen av det, vil jeg skrive noen ord om «talent». Et talent er en gave, men ikke en Åndens gave. Et talent kan innvies til Gud og utgjøre en viktig ressurs i Hans rike, men jeg kan velge å ta talentet tilbake og bruke det utelukkende i egen interesse. En nådegave er Åndens gave, og vil for alltid tilhøre Den hellige ånd.

I den grad det å skrive er et av mine talent, er det et paradoks. Jeg skrev dårlig både i grunnskolen og på videregående. Det samme gjaldt språk generelt. Det lille som var av talent på disse områdene lå som et understimulert frø og ventet på at jeg skulle få lys over hvor nyttige redskaper de er i Guds rike. Det lyset kom etter hvert. Nesten alt jeg og du kan eller er i stand til å lære, kan Gud bruke til å bygge sitt rike dersom vi innvier det til ham.

Men selv om et talent, en nådegave eller et «hellig liv» er «innvidd» skal det utvikles ved at det kommer til anvendelse.

Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! 2 Tim 1:6

Det hjelper lite å ha verdens flotteste bil dersom den bare står parkert. Den er et redskap som er skapt for å brukes. Nådegavene er gitt, talentene ligger latent, Den hellige ånd bor i meg, men det er jeg som sitter med tenningsnøkkelen. Å vri om den, er mitt ansvar. Det handler om disiplin, og det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er Herrens verk, men det er jeg som sitter med tenningsnøkkelen.

---------------------------------------------

Hvordan bygger jeg Guds rike?

Jeg er glad jeg lever i en rettsstat. Allerede på barneskolen lærte jeg sitatet: «með lögum skal land byggja» utenat. Det kommer fra Frostatingsloven, en av Norges første lover.

Men bygges Guds rike med lov?
Det er nesten farlig å begynne et kort innlegg med et så stort spørsmål. For få år siden gikk det en debatt med utgangspunkt i Åge Åleskjærs påstand om at vi trenger en ny reformasjon fordi Luther ikke gikk langt nok siden han forkynte både «Lov og evangelium». Dagens vers bringer spørsmålet opp igjen:

Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.
Joh 14:15

Jeg tror at de fleste lover er blitt til ut fra gode intensjoner. Det gjelder definitivt Guds lov. Men også når jeg går til Norges lover, ser jeg for eksempel at trygdelovgivningen er full av gode intensjoner. Likevel er den så detaljregulert at den gir lite rom for bruk av skjønn. Dermed blir ikke alle fanget opp av de gode intensjonene i loven. Derfor måtte det lages en sosiallov som åpner for bruk av skjønn som kan komme til anvendelse for dem som faller utenfor trygdelovene.

Slik var det også med Guds lov. De gode intensjonene fanget ikke opp alle – ja, realiteten er at alle faktisk falt utenfor på grunn av den høye standarden i loven. Da måtte Gud åpenbare intensjonene i loven, og det gjorde han i Jesus som kom «full av nåde og sannhet». Han «oppfylte» loven og satte en enda høyere standard ved å understreke lovens hovedintensjon: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.»*

Det Jesus altså sier i dagens vers: Dersom vi elsker hverandre slik som han har elsket oss, elsker vi ham. Jeg tror dette er «loven som bygger Guds rike» fordi det er Guds lovs intensjon.

Dagens ‘manna’

Dersom vi elsker hverandre, elsker vi ham.

--------------------------------------------
* Joh 13:34 – jfr: «Hva er nytt?»

Latterlig?

De fleste av oss har mange drømmer om å nå nye mål – og det tror jeg varer hele livet. I hvert fall er det slik for meg. Frelsesarmeen har gitt meg enda en utfordring gjennom å be meg ta en ”ekstra ordre” som territorial ungdomssekretær – en stilling jeg hevdet å være  for gammel til allerede for 20 år siden. Når utfordringen nå likevel er der, drømmer jeg om at det er mulig å finne løsninger for å gjøre det gode arbeidet blant barn og unge enda bedre. Og som Sara lo og undret på hvordan det kan skje, tenker jeg det samme, men heldigvis er Gud så mye større enn gamle Jostein, gamle Sara og gamle Nikodemus.

For Nikodemus drømte han også. Han var kommet så høyt man kunne komme i sin samtids religiøse elite. Likevel hadde han ikke ”sett” Guds rike. Da Jesus sa at han måtte bli født på nytt, skjønte han ikke hvordan det kunne skje:

«Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»
Joh 3:4

Med sin respons bekrefter Nikodemus at han er i ”mørke” – han ser ikke den åndelige dimensjonen i det Jesus sier og problematiserer ved å latterliggjøre Jesu løsning. Etter at Jesus har forklart, gjentar han spørsmålet: «Hvordan kan dette skje?» (v. 9). Det får Jesus til å undre seg «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?» (v. 10) – så det ”ironiske” er at Nikodemus har latterliggjort seg selv. Likevel er det så viktig at denne samtalen står i evangeliet. Nikodemus er nemlig ikke alene med sine spørsmål. Alle har tilsvarende spørsmål i løpet av livet – og det er legitimt å stille dem. Jesus tar gjerne imot – særlig når det er ”natt”.

Dagens ’manna’:

Det er ikke latterlig å ha spørsmål, men ”besserwisseren” lever farlig.

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

3D-briller

Jeg har vært på 3D-kino én gang. Det er mer enn 15 år siden. Betingelsen for å få med meg opplevelsen av å se den tredje dimensjonen – dybden – var å sitte med 3D brillene på. Jeg hadde billetten, hadde en plass i salen, filmen gikk og jeg kunne fått med meg innhold og handling, men dersom jeg ville ha med meg den tredje dimensjonen, måtte jeg ha på meg brillene.

Albert Einstein valgt ”tiden” som den fjerde dimensjon, mens Yongi Cho i sin bok med tittelen ”Den fjerde dimensjon”, brukte betegnelsen om den åndelige verden. Chos bok er for øvrig en av hans mest solgte, men sannsynligvis også den mest omdiskuterte. Jeg skal ikke bruke tid på å diskutere boken, men begrepet ”åndelig dimensjon” brukes også mye i alternativ religion. Det må ikke få stenge for at det er en viktig dimensjon ved kristen tro og liv. 

Da Jesus møtte Nikodemus med:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
Joh 3:3

… er Guds rike den dimensjonen som Nikodemus leter etter. Han ønsker å se, oppfatte og fatte Guds rike. ”Filmen går”, Nikodemus er til stede, han får med seg innhold og handling, men det er en dimensjon han ikke ”ser” – og han vet det!

Jesus forklarer at billetten er ”gjenfødelsen”. Klar tale, men hvordan kan det skje?
Fortsettelse følger.

Dagens ’manna’:

Billetten er i orden.

--------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

”Guds stat”

Det er mulig at det var Augustin som først brukte begrepet for 1600 år siden da han skrev boka ”Om Guds stat”. Den har gitt grobunn for mange tanker og forordninger ned gjennom tidene, bl.a. statskirkeordningen. Men det er sannsynligvis Calvins organisering av Genève som gudsstat i 1541 som er det tydeligste eksemplet på hvilke politiske konsekvenser som kan komme fra en slik tanke.

Når jeg trekker inn begrepet i dagens refleksjon, er det uten tanke på politikk, men fordi det i Guds rike ikke bare handler om barnekår = familierelasjon, men også borgerrett:

Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.
Ef 2:19

Paulus var romersk borger og vi vet at han brukte de rettighetene det innebar flere ganger i løpet av sitt liv (se f. eks. Apg 16:37). Fra dagens pluralistiske samfunn er vi kjent med at familiebånd ikke automatisk gir borgerrettigheter. Kanskje det var for å få med borgerrettighetsaspektet at Paulus brukte begge begrepene for å beskrive min stilling i Guds ”stat”? Da er det viktig å huske at hans stat/rike ikke er av denne verden (Joh 18:36). 
Og kanskje den viktigste ”rettigheten” å tenke på i dag også finnes i dette verset, nemlig påminnelsen om at jeg er ”de helliges medborger”.

Dagens ’manna’:

Hellighet er en borgerrettighet gitt av nåde og mottatt ved nåde!

___________________________________________
Relaterte refleksjoner:

Oppholdstillatelse og statsborgerskap

Guds UDI

Hva ser hjertet i dag?

I går tok jeg for meg bønnen ”Må han gi dere lys til hjertets øyne” og at svaret på den bønnen vil føre til minst tre resultat. For det første vil det gi innsikt i håpet, og i dag fokuserer jeg på at det vil gi innsikt i:

hvor rik og herlig hans arv er for de hellige Ef 1:18b

”Hans arv” kan lett bli et abstrakt begrep, men jeg tror at hjertes øyne ser hva den arven består i. Selv om han ”ser som i et speil, i en gåte” har Paulus brukt hjertets øyne og fått innsikt i hva noe av denne arven består i. Vi har allerede sett på den første, men her er en liten liste. Jeg får:

1. Den hellige ånd (Ef 1:14 - se også Gal 4:7)

2. bli Kristi medarving (Rom 8:17) – d.v.s. også arving til Guds rike.

3. del i herligheten (Rom 8:17)

4. en kropp som er lik den Jesus har i herligheten (Fil 3:21)

5. del i lyset (Kol 1:12)

Lista kan gjøres lenger, men dette er uansett en for stor dose for intellektet til å ta inn. Godt at det er hjertets øyne som skal se det.

Dagens ’manna’:

Også arven står i presens!

Det faste punktet

Arkimedes er kjent for utsagnet: Gi meg et fast punkt så skal jeg bevege jorden.

Jeg har alltid likt denne 'bønnen'. Den uttrykker en grunnleggende lengsel hos menneskene. Det faste punktet må være det som ikke kan rokkes:

Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.

Hebr 12:28

At jeg har funnet Guds rike som et fast punkt setter jorden i perspektiv. Det er jeg ubeskrivelig takknemlig for, og derfor blir dagens ’manna’:

Jeg vil med takk gjøre min tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt til glede for Gud!

Voksen?

Jesus ga klar beskjed: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.* Det tror jeg fullt og fast på. Jeg mener også at barnetroen har en stor verdi. Men også barnet i Guds rike forventes å vokse.
Hebreerbrevet kommer nær en definisjon på hva det vil si å være fullvoksen i den sammenheng:

fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.
Hebr 5:14

Jeg ønsker å vokse, og her finner jeg et vekstprogram som involverer både fysiske og åndelige sanser.

Dagens ’manna’:

For å vokse må jeg bruke og øve sansene til skjelne

______________________________
* Matt 18:3 – se refleksjonen: ’You got to be a baby’

”Mine beste menn er kvinner!”

De sto på avstand og så på*, men var viktige disipler. De hadde fulgt og tjent Jesus mens han levde, og kvinnene kom til å spille en viktig, men ofte anonym rolle i utbredelsen av evangeliet etter at Jesus hadde dratt bort.

I Øst-Europa opplevde vi å møte mange flotte Jesuskvinner i Frelsesarmeen. Flere av dem hadde vært troende da bevegelsen kom til landene, men de hadde vært hindret i å stå i tjeneste på grunn av kvinnesynet i menighetene de hadde tilhørt. ”Endelig” hadde det kommet en mulighet for tjeneste for dem også. Catherine Booth hadde banet vei. Og det var ikke fritt for at Magna og jeg ofte siterte William Booths uttalelse: ”Mine beste menn er kvinner!”

I år er det 50 år siden Ingrid Bjerkås som den første kvinne ble ordinert til prest i Den norske kirke. Anne Christiansen er blitt en samlende økumenisk skikkelse for ”JesusKvinner” i Norge.
Selv om det er et stykke igjen, er vi kommet langt i Norge, men internasjonalt er dette fortsatt en kjempeutfordring – også for Frelsesarmeen.

”Det sto også mange andre kvinner der…”* avslutter dagens tekst. Hva er det som hindrer dem i 2011? I ei uke der samtlige tekster fokuserer på hindringer for evangeliet, er det viktig at kvinner blir satt fri til tjeneste i alle sammenhenger. For i Kristus er det ikke spørsmål om ’mann og kvinne’!

* Dagens tekst Mark 15:40-41
Se også: Hva er det med kvinner?

Hva er Guds rike?

Det er ganske mange innlegg her på bloggen som har fått etiketten ”Guds rike” – i tillegg forekommer ordet i mange andre innlegg også. Det er med andre ord et sentralt begrep i den kristne tro. Jesus sa også at det skulle være sentralt i forkynnelsen. Utfordringen er at det er så vanskelig å komme med en tydelig definisjon. Grunnen kan være at det er et ”åndelig rike” som ikke er av ”denne verden”. Det er grenseløst, og i den grad det har ”lover” er det vanskelig å forstå disse rasjonelt.

Det var tydelig at noen var opptatt hvilke regler som skulle gjelde f. eks. i forhold til mat*, og i den forbindelse forsøker Paulus å definere Guds rike som noe annet enn slike regler:

”For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.”
Rom 14:16–20

Det er fortsatt mye ved Guds rike som ligger i mysteriets ”tåke”, men jeg er uendelig takknemlig for å være borger i et rike med et slikt fokus!

* se Kosher

Å hytte meg tu

OG DET ER INGEN TRYKKFEIL! 

Det norske folk er et hyttefolk. Denne formen for ferie har også vært en viktig del av mitt liv både som barn og voksen og jeg verdsetter det høyt. Jeg har derfor et nært forhold til temaet når jeg skriver en refleksjon om ”hytteliv” og ”menighetsliv” med fokus på ”hytte” både som substantiv og verb. Verbet signaliserer trussel, og det hadde vært relevant å skrive om hyttelivets trussel for menighetslivet, men i dag er det trusselen fra menighetslivets ”hytter” som står i fokus.

Da Peter fikk være med Jesus opp på fjellet fikk han en fantastisk åndelig opplevelse. Han så Jesus som forvandlet i et strålende lys samtale med Moses og Elia. Peter reagerte umiddelbart: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
Heldigvis brøt Guds stemme inn og stadfestet Jesus som sin sønn – denne gang med en ekstra oppfordring: ”Hør ham!”

Det ble altså ikke en ”hyttemenighet” fordi tre disipler hadde hatt en spesiell åndelig opplevelse. Tenk om alle disipler i ettertid hadde vært like flinke til å høre ham i stedet for å bygge en ny ”hytte”, en ny ”institusjon” hver gang Herren kom med en ny åpenbaring.

Noe av det som gleder meg mest i vår tid er at Guds barn søker sammen igjen som aldri før. Det er blitt et sterkere fokus Guds rike enn på ”oss” og vår ”hytte”, vår ”forsamling”. Vi har mange ganger vært så opptatte av at Jesus skulle åpenbare seg igjen i vår ”hytte” at vi ikke har sett at han allerede er til stede i byen vår. Guds rike handler om relasjoner - ikke institusjoner. Når Jesus blir målet, vil han igjen forklares for mennesker, ikke bare for noen få utvalgte, men for den verden han vil nå med sitt evangelium. Det kan skje hvis du og jeg hører ham og ser at ”hytta” vår ble plassert akkurat der den er for at vi lettere skulle få tilgang til området rundt. Måtte hytta gå i tu om den hindrer oss i det!

------------------------------------

Tekst: Matteus17:1-9
Publisert i Krigsropet nr. 9 - 2011 - PDF

Sennepstanker

For temmelig nøyaktig 35 år siden var jeg i Norwich og kollekterte i forbindelse med ”The Annual Self-Denial-Campaign”. På dagtid besøkte jeg butikker og på kveldstid var det private hjem som ble besøkt. Til min store overraskelse fant jeg Colman’s Mustard Shop som utelukkende solgte sennep i alle varianter. Jeg trodde ikke at det var mulig å drive en butikk med et så ”snevert” produkt. Men der tok jeg feil. Sennepen overrasker!

Og – det er kontrasten mellom det lille frøet og det store sennepstreet som er Jesu fokus i en av ”Guds rike liknelsene”*. Jeg ser den like mye som en profeti som en liknelse. Da Jesus fortalte den, kunne man kanskje betrakte Guds rike som et frø, mens det i dag er et stort tre. Liknelsen beskriver Gudsrikets overraskende vekstpotensial.

Det ligger en visdom her. Det er faktisk lettere å begynne med å så et lite frø, enn å flytte hele trær, for ikke å si hele skoger. Guds strategi er å begynne med frøet. Menneskets strategi er å begynne med treet. Liknelsen utfordrer meg til å se mulighetene i frøet når jeg skulle ønske at treet allerede var på plass. Det er Guds rike det handler om. Da må jeg bruke hans metode.

* Mark 4:26-34

Er jeg kvalifisert?

Vanligvis pleier jeg å si at Guds rike bare er for de ukvalifiserte. Det er riktig i den forstand at det bare er Jesus som gjør meg kvalifisert.

Den ”dårlige nyheten” er at det er én kvalifikasjon som jeg selv må bidra med.
I liknelsen om arbeiderne i vingården* virker det som om dette er den eneste forutsetningen.

Ordet står ikke i teksten, men det står ”mellom linjene” og jeg mener at det er et av de viktigste ordene i Guds rike:

T I L G J E N G E L I G H E T

Jeg vet at jeg har den kvalifikasjonen av og til. Skulle ønske at den var der alltid. Ikke fordi jeg ikke tror at Han kan klare seg uten meg, men fordi det er en velsignelse å arbeide sammen med ham.

* Matt 20:1–16
Se også:
Seks forutsetninger for avling

Frivillige gartnere søkes!

Som nevnt tidligere i bloggen, overlater jeg det meste av gartnerarbeidet til Magna (kona mi). Slik har det alltid vært. Da vi flyttet til Jørpeland fikk vi en hage med to epletrær. Vi hadde ikke vært der mange dagene før Magna fant en stige og klatret opp i treet med ei håndsag og beskar trærne.

Da kvelden kom ringte det på døra. Utenfor sto fem voksne karer – de nye naboene våre.
”Me he sett at kånå di klatre i trenå med sag” var det første som ble sagt. Jeg ble veldig engstelig og svarte et litt nølende ”ja?”
– det ble en pause som for meg føltes fryktelig lang – så kom det:

"Nei, me lurte berre på kos i all verden du har klart å få ’na te å gjør sånn?”

Det var et frivillig valg. Magna elsker det. Guds rike sammenliknes med en vingård. Og vingårdsmannen ønsker gartnere som frivillig arbeider der og elsker det.

Syng om den herlige vingård!
Det er jeg, Herren, som vokter den
og stadig vanner den.
Jeg vokter den både dag og natt
for at ikke noen skal skade den.
Jes 27:2–5