Forkynnelse - mer enn ord

Jeg postet dette Gowans-verset på Facebook i dag, og knytter det sammen med første del av noen tanker jeg delte for noen år siden:

Jeg tror ikke på forkynnelse uten et fellesskap. For det første må forkynneren ha fellesskap med ham som er Livet, slik at livet merkes i forkynneren. Dernest må forkynneren tilhøre et «Vi». Det vil si et fellesskap av troende som fungerer som en åndelig og sosial støtte for den som formidler.

 
Jeg kan ikke tenke meg et bedre navn på et fellesskap enn det personlige pronomenet «Vi».

Jeg har skrevet en del om troens grammatikk og berørt både verb, substantiver og preposisjoner, men jeg har bare så vidt berørt ordgruppen «pronomen». Men i dag får pronomenet endelig litt oppmerksomhet:

Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.
1 Johannes 1:3

Her kan du lese resten av: 

Forkynnelse = invitasjon til fellesskap

Hvor skal jeg begynne? – en tid for alt *

ENGLISH
Da Jesus presiserte oppdraget for disiplene om å forkynne omvendelse og tilgivelse fra syndene, er jeg overbevist om at beskjeden ‘for alle folkeslag’ må ha virket overveldende på den lille flokken. Heldigvis fortsatte han:

i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Lukas 24:47

Jeg tror det handler om å begynne der jeg er. For noen år siden kom det en glimrende bok om evangelisering med tittelen: «Der du er!». Disiplene vandret litt i ukene mellom påske og pinse, men de fikk beskjed om at utgangspunktet er Jerusalem, og derfra handlet alt om ‘der du er’. 

I dag er jeg i Ialoveni. Det er det første møtet i det nye bygget. Korpslederen har bedt meg om å tale om temaet: "Jeg er døren" som en del av en serie de holder på med. 

Heldigvis har det nye bygget dør. Det er noe vi tar for gitt. Symbolikken med døren er veldig sterk. Når Jesus sier at han er døren, betyr det at det er mulig å gå inn og bli en del av ham. Den samme Jesus sier at han står for døren og banker, slik at han komme inn til meg og bli en del av meg. 

i det nye lokalet i Ialoveni er både inngang og utgang. For at vi skal være vitner der vi er. Jeg gleder meg til å forkynne dette i dag.

Dagens ‘manna’:

Hver dag begynner jeg der jeg er, og i dag er det Ialoveni

----------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Oppdraget presisert – en tid for alt *

ENGLISH
Avslutningen av Lukasevangeliet har overskriften «Oppdrag og avskjed» og det var derfra jeg hentet gårsdagens refleksjon om ‘AHA’-opplevelsen. Det er avgjørende for oppdraget å forstå det Jesus gjorde i lys av skriftene, og i dag presiseres oppdraget igjen:

i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag;
Lukas 24:47

Da William Booth ved inngangen til nye århundret, ga Booth et tydelig og kort svar (1). En av farene beskrev Booth slik: «tilgivelse uten omvendelse». Jeg tror Booth hadde vært sammen med Jesus og disiplene da de mottok undervisningen og stadfestelsen av denne sannheten i forberedelse til pinse. 

På samme måte er jeg tilstede og blir minnet om det i dag. Det er lettere å forkynne tilgivelse enn omvendelse. Nesten alle ønsker seg tilgivelse, men det å vende om og følge Guds vei i stedet for sin egen, det koster. Jeg gjentar gjerne at frelsen er gratis, men at disippelskapet koster. Noe annet er løgn Jeg mener likevel at det å velge livet er det beste valget. 

Peter fikk i hvert fall med seg denne presiseringen, for da tilhørerne på pinsedagen spurte hva de skulle gjøre svarte han:

Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:38-39

Dagens ‘manna’:

Det fins ingen snarvei utenom omvendelsen!

-------------------------------------
(1) «Den største faren i det ny århundret vil være religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten anger og omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud, himmel uten helvete»
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å slutte på riktig tone...

ENGLISH
Oscar Peterson var min desidert største favorittpianist. Jeg forsøkte å lære av arrangementene han skrev, men lærte kanskje enda mer av filosofien hans. Etter hukommelsen siterer jeg: «Det som er viktig når du spiller, er å vite hvor du skal og å komme dit i riktig tid. Klarer du det, kan du gjøre nesten hva du vil underveis». 
For å skape musikk, er dette et veldig viktig prinsipp.

Prinsippet er dessuten gyldig på flere områder. Jeg har brukt utsagnet når jeg har undervist om forkynnelse. Taleren må vite hvor han skal, og han må komme dit i riktig tid. Jeg har hørt mange talere som har sagt mye bra, men forkynnelsen har ikke vært målrettet. Andre har vært målrettet, men de har ikke behersket timingen.

Selv om Paulus skrev et helt vanlig brev til Timoteus, var målet hans tre-delt og han klarte å samle det i brevets avslutning. 

1. Det første målet er rettet oppover:

Ham være ære i all evighet! Amen.
2 Tim 4:18b

Å være til ære for Herren er hensikten med livet mitt.

2. Det andre er rettet innover:

Herren være med din ånd!
2 Tim 4:22a

Når Herren er med min ånd, er han med meg uansett hvor jeg er i verden. Det er det viktigste noen kan ønske for meg, og det viktigste jeg kan ønske for en troende medvandrer.

3. Det tredje er rettet utover:

Nåden være med dere!
2 Tim 4:22b

Jeg tilhører et fellesskap og et fellesskap er avhengig av nåde. Denne nåden går også ut fra fellesskapet slik at de som enda ikke tror forstår at evangeliet først og fremst er nåde.

Veldig ofte slutter et musikalsk verk på grunntonen. Evangeliets grunntone er nåde. Da er det en riktig tone å slutte på.

Dagens ‘manna’:

Nåden er som Gud – den er begynnelsen og enden - evangeliets grunntone

Takk for følget gjennom Timoteusbrevene.

-------------------------------------

Viktige støttefunksjoner i styrketrening

ENGLISH
Paulus ga tydelig beskjed om hvilke områder Timoteus skulle fokusere på mens han hadde hovedansvaret for å styrke menigheten i Efesos:

Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer.
1 Tim 4:13

Det er tydelig at funksjonen til Timoteus var å støtte dem som allerede hadde kommet til tro, med andre ord en pastorfunksjon. Det er mye som tyder på at den primære tjenestegaven til Timoteus var å være evangelist (1), og sannsynligvis evangelist også det Paulus så som sin primærfunksjon. Likevel var både han og Timoteus opptatt av å styrke menighetene med alle de byrdene det førte med seg (2), og i den fuksjonen er disse elementene viktige:

• Skriflesning
• Formaning –> Forkynnelse (3)
• Undervisning

Det er elementer som er viktige også i min åndelige «styrketrening». Skriftlesning og undervisning er selvforklarende. Men jeg vil dele noen tanker om formaning. Roten i det greske ordet som Paulus bruker er identisk med i det navnet Jesus ga Den hellige ånd = Parakleten. Vanligvis blir ordet oversatt med Talsmann på norsk, men det har mange oversettelser på andre språk: Trøsteren, Advokaten, Stadefesteren, Oppmuntreren, Forbederen, Hjelperen osv. 

Disse «egenskapene» hører altså med til det å formane eller forkynne. Derfor er pastoren i sin utøvelse av rollen fullstendig avhengig av at Ånden gjør levende (4) det han leser, forkynner og underviser. Det samme gjelder meg i min personlige «styrketrening».

Dagens ‘manna’:

Ånden gjør levende

---------------------------------------------------
(1) 2 Tim 4:5
(2) 2 Kor 11:28
(3) Flere engelske oversettelser velger «forkynne».
(4) 2 Kor 3:6

Et nådens år fra Herren

2017 er allerede inne i sin andre dag. Overskriften er den siste strofen i Jesu programerklæring som fant sted i synagogen i hjembyen Nasaret. Der ble han gitt bokrullen med profetiene til Jesaja, og han leste det som best beskriver ham selv og oppdraget han hadde kommet for å utføre. Han var sendt for:

«å rope ut et nådens år fra Herren.»
Luk 4:19

Fordi Jesus også sa: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (1), vet jeg at det er også en del av mitt oppdrag. Det er nåden som gjør hver dag til en nyttårsdag, og fordi jorden fortsatt eksisterer, vil jeg være med å rope ut at dette er et nådens år fra Herren. Videre vil jeg si at det er «NÅ» det gjelder, for

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Kor 6:2b

Dagens ‘manna’:

Nåden er at nå er den rette tid

------------------------------------
(1) Joh 20:21

Hva gjorde mentoren med skatten?

Innenfor coaching, trenger ikke treneren vite så mye om fagfeltet til den som coaches. Det handler mer om å ansvarliggjøre den som trenes, for de mål som vedkommende selv har. Det viktigste er å stille de rette utfordende spørsmålene. 

En mentor gjør også dette når det er naturlig, men fungerer gjerne som en rollemodell for den som blir veiledet. En mentor har med andre ord personlig erfaring fra feltet han/hun veileder i.

Dersom den betrodde skatten som Paulus beskriver for Timoteus er evangeliet, er det viktig å spørre hva Paulus gjorde med det som var betrodd ham. Og det har han faktisk skrevet en del om.

I går siterte jeg følgende:

For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer.
2 Tim 1:11

Paulus så seg selv i tre roller i forhold til evangeliet, og jeg tror det kan være nyttig å se på dem enkeltvis, og idag begynner jeg med

MENTOREN VAR EN HEROLD FOR EVANGELIET
En herold var en offentlig utnevnt budbringer som formidlet offisielle meldinger fra konger, øvrighetspersoner, og militære kommandanter, eller som ga en offentlig innkalling og utført diverse andre oppgaver på deres vegne. I Det nye testamentet ble herolden sett som Guds ambassadør og forkynner av hans ord.

Det er en viktig innsikt for alle som formidler evangeliet, at vi ikke representerer oss selv, men ham som er større enn alt. Dette var veldig viktig for Paulus, og han understreket det ved mange anledninger, som her:

Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.
2 Kor 4:3-5

Les gjerne hele avsnittet (1) – der skriver han blant annet at vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Jeg er altså fullstendig skrøpelig i meg selv, men likevel herold for kongenes Konge og hans evangelium.

Dagens ‘manna’:

Skrøpelig i meg selv, men sterk i ham

--------------------------------
* Det russiske 'Krigsropet' heter 'Vestnik Spasenia' som betyr 'Frelsens Herold'
(1) 2 Kor 4:1-15

Det handler om Guds rike

En av de største endringene jeg har sett i trossamfunnene i Skandinavia i løpet av de siste 40 årene, er skiftet fra et forsamlingsfokus til et Gudsrike-fokus. I vår egen bevegelse kan dette også sees ved at offiserer i dag ikke lenger beordres til et korps, men til et sted eller en by. 

Jeg tror at dette er i tråd med Guds ønske for verden. Det kommer tydelig fram i Herrens bønn som viser hvor nær sammenheng det er mellom helligheten og riket:

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
Matt 6:9-10a

Gud stolte på at folket hans kunne etablere riket gjennom:

• Loven – men det fungerte ikke
• Dommere – men det fungerte ikke
• Konger – men det fungerte ikke
• Profeter – men det fungerte ikke

Det fungerte først da Gud selv involverte seg gjennom inkarnasjon!
Ordet ble menneske (1) og det berørte hele verden, og Jesus kunne proklamere at:

‘Himmelriket er kommet nær!’
Matt 10:7

Vil Guds metode fungere i dag?

Bare dersom hver enkelt troende lar deg samme underet skje igjen og igjen og igjen... Det betyr at Jesus må komme til verden (= Betlehem) i kjøtt og blod og med dagens ‘ansikt’. Det skjer når han får kjøtt og blod han kan virke gjennom. Det skjer når jeg med mitt nærvær i verden ‘sekulariserer’ (2) hellighet. Ved å gjøre det får helligheten et ansikt – mitt ansikt eller ditt. Det kan virke skremmende, men jeg tror det er Guds eneste metode for å nå ut til hver by og hvert samfunn i verden.

Det hender jeg lytter til forkynnelse. Innholdet kan være OK og læren riktig og sunn, men noen ganger har jeg lyst til å rope høyt til taleren: «Hva betyr det for deg? Hva har det gjort med deg? Hvilke praktiske konsekvenser har det fått for livet ditt?» 

Dersom det hellige bare blir retorikk, vil ikke inkarnasjonens under finne sted og budskapet blir ikke relevant. Det blir bare teori, og teori er ikke liv – det er religion og det har verden mer enn nok av!

Dagens ‘manna’:

Hellighet er riket som kommer nær gjennom inkarnasjon.

---------------------------------------
(1) Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1:14
(2) Jeg kommer tilbake til hva jeg mener med dette i morgen.
* Bildet er knyttet til «William Booths syn av de fortapte»

Du og jeg og vi to!

Jeg kan ikke tenke meg et bedre navn på et fellesskap i en kropp enn det personlige pronomenet «Vi». Det betyr at jeg beveger meg fra substantiv over i en ny ordklasse, og Johannes hjelper meg med å lage en flott bro:

Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.
1 Joh 1:3

Jeg tror ikke på forkynnelse uten et fellesskap. For det første må forkynneren ha fellesskap med ham som er Livet, slik at livet merkes i forkynneren. Dernest må forkynneren tilhøre et «Vi». Det vil si et fellesskap av troende som fungerer som en åndelig og sosial støtte for den som formidler – og minst like viktig: Være det fellesskapet, den kroppen, som representerer Far og Sønn overfor den som tar imot evangeliet.

Det tar tid for den nyfødte i Kristus å forholde seg til det åndelige og abstrakte. Den nyfødte kjenner at det er der, og tror at det er sant, men det er viktig at vi som allerede har vokst som en kropp, inviterer til «fellesskap med oss». Dersom jeg ikke har et fellesskap å invitere til, er det viktig at jeg selv er villig til å ta på meg rollen som «familie». Det blir nemlig ikke fellesskap uten en «'jeg' + 'du' = 'vi'»-relasjon.

I Drammen var det en trofast Krigsropsselger som het Arne Stustad. Han pratet med alle som kjøpte Krigsropet, og bygde relasjoner som fikk evighetsbetydning for mange. Noen år før Arne ble forfremmet til herligheten, ble han kjent med en mann som han fikk lede til tro. Den «nyfødte» hadde behov for tett oppfølging og fellesskap ut over det som var av organiserte aktiviteter i korpset. Arne og Dordi fant en løsning. De siste seks årene Arne levde, ble den nye disippelen fast gjest til et måltid og en åndelig prat hver dag etter arbeidstid. Arne og Dordi hadde forstått viktigheten av troens «vi».

Når jeg underviser om forkynnelse, pleier jeg å si at forkynnelse som ikke inneholder «jeg» og «du» er dårlig forkynnelse fordi den ikke relaterer til forkynneren selv eller tilhøreren. Det er viktig at den gjør akkurat det. For målet med forkynnelsen er at budskapets hovedperson, «Livet», skal føre oss sammen slik at vi blir et «vi» i betydningen at «vi» har noe felles, noe som vi deler, og det vi deler er livet i «Livet». Men da er det viktig at det fellesskapet finnes i virkeligheten, og ikke bare i forkynnelsen.

Dagens ‘manna’:

Du + jeg = vi => fellesskap + Jesus = kropp

--------------------------
(1) "Du og jeg og vi to, seilte i en tresko". For English readers: A Norwegian nursery song!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Hva får verden til å lytte?

Det er egentlig mye jeg kunne hatt lyst til å si til verden, men ikke for enhver pris. Jeg blir imponert over ledere av alle slag som klarer å samle massene. Men det at jeg blir imponert betyr ikke at jeg blir tilhenger av deres ideologi eller politiske budskap. Jeg imponeres over deres retoriske dyktighet. Derfor lytter også folk og derfor tror jeg på det talte ordets makt. 

Når Johannes skriver om «antikristene», forteller han også hvorfor folk lytter til dem:

De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.
1 Joh 4:5

Dersom den eneste måten å få verden til å lytte på, er å bli «av» verden, er det en for høy pris å betale for meg. Finnes det da ikke noe(n) som kan få verden til å lytte?

Jeg tror at verden lytter til det de ser. 
Når det kommer despoter som forkynner et budskap som griper massene, vil resultatene – det vi ser – etter hvert underminere budskapet. Det har skjedd med nazisimen og kommunismen, men dessverre bare delvis. For det dukker stadig opp «ånder» som proklamerer et budskap som fremmer antisemitisme, antiseganisme og synspunkter som fører til forfølgelse både av kristne og muslimer. Mens Guds ånd kjennes på kjærlighet, kjennes verdens ånd på hat.

Jeg tror den eneste talen som får verden til å lytte er den  talen, det ordet, den ser. Derfor må Ordet bli menneske der jeg er. Akkurat det har jeg skrevet utallige ganger her på bloggen. Jeg gjør det for å minne meg selv om det – hver dag.

Dagens 'manna':

Mennesker tror det ordet de ser!

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Retorikk – verdiløst prat eller?

Retorikk kommer fra gresk og betyr talekunst. I vår tid blir retorikken ofte definert som læren om overtalelse, og ordet vekker både positive og negative følelser hos meg. Dersom ikke «handling følger ord» er det relevant å stille spørsmålet om retorikk bare er verdiløst prat, men dessverre blir retorikken aldri verdiløs - den vil alltid være ladet av verdier.

Det ser vi i «hat-retorikken» som følger flyktningkrisen. Vi ser at handling følger ord som et resultat av hat-retorikk når det tennes på bygninger som kan bli asylmottak. Jeg er redd at konsekvensene kan bli enda mer dramatiske når jeg lytter til retorikken som serveres fra offisielt hold som løsning på integreringsutfordringene. Enkelte av tiltakene kan sikkert ha sin berettigelse, men når det «krydres» med utsagn om flyktninger som "bæres til landet vårt på gullstol", undermineres et hvert forsøk på framtidig integrering. Det skapes frykt og hat.

Jeg kunne skrevet mye mer om dette, men for meg er det viktig at det jeg skriver eller sier må være noe som bygger opp, og som er i Jesu ånd. Nå tror jeg absolutt at det er i Jesu ånd å advare mot hat-retorikk, men jeg tror at kjærligheten er sterkere enn alt - og det inkluderer også hatet. Derfor vil jeg heller fokusere på kjærlighetsretorikken. Men dersom ikke handling følger en slik retorikk, kan den bli like farlig som hat-retorikken. Dersom ikke kjærligheten blir synlig, går det ikke bare utover min troverdighet, men også alt det jeg står for og det er farlig det, for da kan hatet vinne. Det er også hovedanliggendet til Johannes:

Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.
1 Joh 3:18

Dagens ‘manna’:

Når budskapet er godt, må handling følge ord!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å leve i lyset er å leve åpent

Jeg vet ikke hva som skjedde da Gud tok tak i kaos og skapte kosmos, men det første han sa var: «Det bli lys!» og skapelsesberetningen fortsetter med å bekrefte at «det ble lys» (1). Hva dette «lyset» er, sier skapelsesberetningen ingenting om. Det er helt klart at det ikke var solen eller månen – for de ble skapt på den tredje dagen. 

Nå skal jeg være forsiktig med å tolke for mye inn i det vakre skapelseseposet som starter den viktigste boka i livet mitt, men jeg liker å tenke at da Gud sa: «Det bli lys» bestemte han seg for at dette kaoset vil jeg gjøre noe med. Det var altså han selv som gjorde sitt nærvær merkbart i det som skulle bli kosmos.

I evangeliet siterer Johannes Jesus som sier «jeg er verdens lys» (2), og i brevet er «lyset» en sentral del av det som skal forkynnes:

Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.
1 Joh 1:5

Kontrasten mellom lys og mørke er et sentralt tema hos Johannes. De som er motstandere av «lyset» velger «mørket» (3), derfor kan ikke Gud være både lys og mørke. Det betyr at det ikke er noe skjult ved Gud. Alt ved ham er åpenbart i Jesus. Det finnes fortsatt dybder i Gud, men også dybdene kan utforskes ved hjelp av Guds ånd (4).

Det er interessant at dette følger umiddelbart etter fellesskapets «vi». Det sier også at kristne fellesskap skal være preget av gjennomsiktighet og lys. Derfor har jeg helt siden ungdomsårene vært skeptisk til lukkede religiøse fellesskap og hemmelige ordener. Alt vi er og gjør som fellesskap skal tåle «lyset» - hvis ikke tilhører det ikke lyset. Det gjelder også det individuelle fellesskapet med Gud.

Dagens ‘manna’: 

For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.(5)

------------------------------------
(1) 1 Mos 1:3
(2) Joh 8:12
(3) Joh 3:19-21
(4) 1 Kor 2:10
(5) Salme 36:10
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Forkynnelse = invitasjon til fellesskap

Jeg tror ikke på forkynnelse uten et fellesskap. For det første må forkynneren ha fellesskap med ham som er Livet, slik at livet merkes i forkynneren. Dernest må forkynneren tilhøre et «Vi». Det vil si et fellesskap av troende som fungerer som en åndelig og sosial støtte for den som formidler. 

Jeg kan ikke tenke meg et bedre navn på et fellesskap enn det personlige pronomenet «Vi». 

Jeg har skrevet en del om troens grammatikk og berørt både verb, substantiver og preposisjoner, men jeg har bare så vidt berørt ordgruppen «pronomen». Men i dag får pronomenet endelig litt oppmerksomhet:

Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.
1 Joh 1:3

Jeg har tidligere skrevet at forkynnelse som ikke inneholder «jeg» og «du» er dårlig forkynnelse fordi den ikke relaterer til forkynneren selv eller tilhøreren. Det er viktig fordi at målet for forkynnelsen er at budskapets hovedperson, «Livet», skal føre oss sammen til slik at vi blir et «vi» i betydningen at «vi» har noe felles, noe som vi deler, og det vi deler er livet i «Livet». For meg er det kort og godt det Johannes sier med noen få ord i dagens vers. Og i går kveld fikk jeg igjen dele dette livet med kolleger fra Afrika og Australia.

Dagens ‘manna’:

Forkynnelse er å spre liv!

--------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

«OK da – så tar jeg med en til!»

Han kan ha tenkt slik, Johannes, etter at han egentlig har avsluttet fortellingen sin. 

I så fall er han ikke så ulik mange forkynnere. Jeg har selv gått i den fella mer enn en gang. Gjennom bønn og forberedelse hadde jeg bestemt meg for hva som var målet med talen, og jeg visste hvor jeg ville ende. Mens den framføres og jeg nærmer meg slutten, kommer jeg på en opplevelse som illustrerer poenget så utrolig godt, og så tar jeg den med. 

Noen ganger var det riktig, mens andre ganger burde jeg ha stoppet slik jeg hadde tenkt. Johannes kommer plutselig på et tegn som han burde tatt med likevel. Eller, som flere teologer foreslår, det var noen av disiplene til Johannes som føyde til en av beretningene de hadde hørt ham fortelle. Uansett om det er Johannes eller andre som skriver:

Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen.
Joh 21:1

…er jeg uendelig glad for at dette «tilleggskapittelet» er med i det flotte evangeliet. Det er mange som regner denne fortellingen som et favoritt-kapittel i Bibelen, og som takker Gud for at det kom med. Dersom du blir med meg videre i dypdykket i det 21. kapittelet, vil du oppdage at det er veldig mye som er «typisk» for Johannes. Men som vanlig kommer jeg til å ta det bit for bit. Det blir lettere å fordøye på den måten.

I dag gleder jeg meg over at det må ha vært hjertet overstyrte hjernen hos Johannes. I Guds rike er det god plass for begge deler. Det skulle bare mangle – Gud er en raus Gud som har skapt begge deler.

Dagens ‘manna’:

I Gud rike er det plass for både hjerte og hjerne (1)

----------------------------------
(1) Tanken er egentlig ganske typisk for Johannes.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kom igjen mannfolk!

På offisersskolen brukte vi en lærebok i homiletikk(1) som hadde tittelen: «The Craft of the Sermon»(2). Jeg var litt skeptisk til å begynne med. Er forkynnelse et håndverk – er det ikke et verk av Den hellige ånd? 

Jeg oppdaget ganske snart at svaret er «Ja takk begge deler!». Et dårlig håndverk kan hindre Den hellige ånd i å virke – men dersom taleren bare har fokus på håndverket, kan en god tale bli totalt uten liv. 

Progresjonen i det som skjer i den lille fortellingen om Maria på påskemorgen, gir næring til "håndverkeren" i meg. Jeg ser tre flotte hovedpunkter - for en tale skal jo ha tre punkter

1. Løst ut
2. Kalt ut (ved navn)
3. Sendt ut

På korset ble Maria løst ut, ved graven blir hun kalt ut (ved navn) og da hun oppdaget det, ble hun sendt ut: 

Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
Joh 20:17

Det er en naturlig utvikling for alle som ser hva Jesus har gjort for den. Det er en disippels kall.
Frelsesarmeens kvinner har i 2015 mottoet: «Gå og fortell!» og det er nettopp oppfordringen til Maria som er inspirasjonskilden til det mottoet. Men kjære menn, dette er også en kjempeviktig påminnelse ikke bare for kvinner, men alle som har blitt løst og kalt ut. Vi må oppdage at vi er «sendt ut». Å være sendt ut betyr ikke nødvendigvis lange reiser, det betyr ganske enkelt: «Gå og fortell!». 

Dagens ‘manna’:

Gå og fortell!

-------------------------------------------
(1) Prekenlære
(2) Prekenens håndverk av William Sangster.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes