Oppdraget presisert – en tid for alt *

ENGLISH
Avslutningen av Lukasevangeliet har overskriften «Oppdrag og avskjed» og det var derfra jeg hentet gårsdagens refleksjon om ‘AHA’-opplevelsen. Det er avgjørende for oppdraget å forstå det Jesus gjorde i lys av skriftene, og i dag presiseres oppdraget igjen:

i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag;
Lukas 24:47

Da William Booth ved inngangen til nye århundret, ga Booth et tydelig og kort svar (1). En av farene beskrev Booth slik: «tilgivelse uten omvendelse». Jeg tror Booth hadde vært sammen med Jesus og disiplene da de mottok undervisningen og stadfestelsen av denne sannheten i forberedelse til pinse. 

På samme måte er jeg tilstede og blir minnet om det i dag. Det er lettere å forkynne tilgivelse enn omvendelse. Nesten alle ønsker seg tilgivelse, men det å vende om og følge Guds vei i stedet for sin egen, det koster. Jeg gjentar gjerne at frelsen er gratis, men at disippelskapet koster. Noe annet er løgn Jeg mener likevel at det å velge livet er det beste valget. 

Peter fikk i hvert fall med seg denne presiseringen, for da tilhørerne på pinsedagen spurte hva de skulle gjøre svarte han:

Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:38-39

Dagens ‘manna’:

Det fins ingen snarvei utenom omvendelsen!

-------------------------------------
(1) «Den største faren i det ny århundret vil være religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten anger og omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud, himmel uten helvete»
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Elsket

Frans av Assisi ba en vakker bønn* som inneholder leddet:  

«La meg ikke søke så meget å bli elsket som å elske!» 

Jeg har ikke problemer med å være med i den bønnen. Samtidig unner jeg alle mennesker opplevelsen av å være elsket. Og kanskje det nettopp er gjennom å våge å elske at man opplever å bli elsket selv?

For Far selv elsker dere fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud.
Joh 16:27

I dag takker jeg ham spesielt for alle som opplevde hans kjærlighet på påskeleiren på Knaben. Mange tok imot ham som sin Frelser og jeg tror at tilnærmet alle opplevde et nytt og sterkt møte med en levende Jesus! Sterke vitnesbyrd.

Dagens ‘manna’:

Jesus, hjelp meg å elske deg ved å elske dem du elsker!

---------------------------------
* Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det skal så lite til

I ungdommen var jeg veldig opptatt av å gå ut på gatene for å evangelisere. Jeg tror fortsatt at dette er en viktig måte å spre det gode budskapet på. Derfor bruker jeg en liten bit av min tid til å være med i styret for ”Open Air Campaigners”. Der er det en fin gruppe gateevangelister som trenger all den støtte de kan få.

Jeg er ikke mye på gata selv lenger, men forsøker å komme inn med et ord, en hilsen, et kort fortelling om Gud i min hverdag i de møtepunktene jeg har med mennesker i løpet av en dag. Jeg tror på vitnesbyrdet som en naturlig del av livet. Noe som ikke nødvendigvis er planlagt, men som kommer spontant og naturlig fordi det er noe som opptar meg veldig. Noen ganger skal det veldig lite til. Det forteller dette verset:

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.»
Joh 4:39

Det var ikke mer som skulle til. En fortelling om å bli ”avslørt” av en fremmed var den lille gnisten som tente troens lunte. Dette ville de ha mer av! Dette vil jeg ha mer av.

Dagens ’manna’:

Et lite ord kan være nok

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor var det viktig å beordre Filip ut i ørkenen?

Jeg kan tenke meg mer enn en grunn til at Guds engel beordret Philip til forlate vekkelsen i Samaria og dra til Gaza for å møte én enkelt person. Jeg er overbevist om at alle de nyomvendte, brennende kristne i Samaria kunne klare seg selv for en stund; derfor kan en enkel forklaring være at Gud ønsket å fokusere på den store verdien av hvert enkelt individ. Jesus selv viste dette både i ord og handling

«På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.»
Luke 15: 7

Denne forklaringen er tilfredsstillende, og vi kan konkludere med at hvert enkelt menneske er gjenstand for Guds oppmerksomhet og kjærlighet – Halleluja!

Men jeg er overbevist om at mannen i ørkenen ikke var et tilfeldig mål, han var ikke bare en ‘hvemsomhelst’ blant nittini andre. Jeg tror at Lukas, forfatteren av Apostlenes gjerninger, så at etiopierens omvendelse var et sterkt vitnesbyrd om Guds grenseløse frelse for ALLE mennesker i Jesus Kristus! Da den etiopiske hoffmannen tok imot Kristus som sin Herre og Frelser, var det nemlig en viktig profeti som gikk i oppfyllelse.

Etiopieren var viktig fordi han var en evnukk. En av de største utfordringene det første samfunnet av troende sto overfor, var hvordan de skulle forstå og forkynne den grenseløse frelsen i Jesus Kristus. I utgangspunktet var det vanskelig for dem å forstå at ordet om frelse inkludert hedningene, men det var sannsynligvis enda vanskeligere at det også inkludert folk som bokstavelig talt var ekskludert fra enhver mulighet for inkludering. Da Jesaja bar fram profetien:

«For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk»
Jes 56: 7b 

tror jeg at han så de universelle effektene av den lidende tjenerens offer. Dette hadde han profetert om tidligere, og det var også avsnittet hoffmannen leste da Filip møtte ham (1). Like før den siterte profetien om «et bønnens hus for alle folk», står det et løfte om at utlendinger vil bli inkludert, men den spesielle referanse til evnukkene er veldig interessant:

«dem (evnukkene) gir jeg en minnetavle og et navn
i mitt hus og på mine murer.
Dette er bedre enn sønner og døtre.
Jeg gir dem et evig navn
som aldri skal slettes ut.»
Jes 56:5

Jeg vet ikke om Filip tenkte på dette mens han snakket med etiopieren, men profetien ble definitivt oppfylt og ble et stadfestende tegn på inkluderingens og forvandlingen av folks liv fra alle nasjoner i århundrer framover. Så - JA - Filips avstikker til ørkenen var svært viktig for mye mer enn en enkelt tjenestemann fra Etiopia.

"Manna" for i dag:

For meg kan det virke tilfeldig når det skjer,
men Den Hellige Ånd vet hva han gjør!

----------------------------------
(1) Jesaja har i alt fire profetier om den lidende tjener, og den mest kjente finner du i Jesaja 53 – den teksten hoffmannen leste.
NB refleksjonen er skrevet til den 23. juni 2016, men er tilbakedatert for å passe kronologisk inn i serien "En reise gjennom Apostelgjerningene"

Blant de aller vanskeligste

Det blir en lengre refleksjon i dag. Når ’frafall’ er tema kan det ikke deles opp. Helt siden jeg var 15-16 år har de følgende versene stått for meg som noen av Bibelens vanskeligste:

Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.
Hebr 6:4-6

Jeg deler Frelsesarmeens grunnleggende syn: ”Det finnes ikke et håpløst tilfelle”. Da er en tekst som stenger døren for en gruppe og attpå til slår fast at det er ’umulig’ å komme tilbake, veldig vanskelig å forholde seg til. Den utfordrer ikke bare en gunnverdi, men også vår lære om at ”alle som vil kan bli frelst”.¹

De tre versene maler et bilde av frafall som likner på det de japanske kamikazeflygerne ble utsatt for da de passerte ’the point of no return’. Jagerflyene var utstyrt med drivstoff som var nok til å ta dem til målet – fiendens strategiske base. Da de passerte halvveis passerte de grensen som gjorde det umulig for dem å snu. Flygerne gikk mot den sikre død.

Er det slik denne teksten skal tolkes?

Jeg velger et ’ubibelsk’² svar:

”Både ja og nei”.

Bakgrunnen for ’ja’ er at teksten er krystallklar, så hvordan kan jeg da skrive ”…og nei”?
Fordi jeg tror vi er altfor raske til å stille diagnosen ’frafallen’. Det må være lov å stille noen enkle spørsmål:

• Har den personen vi omtaler som frafallen virkelig ’smakt og fått del i’ alt det som beskrives i teksten?
• Har han aktivt frasagt seg barneretten?
• Har han bare kommet på avstand?

Ingen andre enn Gud og det mennesket det angår kan svare ’ja’ eller ’nei’ på disse spørsmålene. Derfor burde det være en ikke-problematikk for oss som står rundt.

Men hva om personen dette gjelder selv får problemer med denne teksten?
Jeg har møtt mer enn én! Han påstår at han hadde en sterk frelseserfaring, men kom bort og levde et gudløst liv i en lang periode. Nå har han ’kommet tilbake’, men på grunn av disse versene kommer han i anfektelser og tvil om han faktisk er godtatt på nytt.

Om han kom til meg, ville jeg bekrefte at han har vært langt borte fra Gud, men at det ikke er ensbetydende med at den retten han mottok da han tok imot Jesus noen gang har blitt fratatt ham. Videre ville jeg sagt at uroen han kjenner er beviset på at han er tilbake. Det som kjennetegner en virkelig frafallen er at han har hørt Herrens røst igjen og igjen og gjort hjertet sitt hardt³. Når et hjerte er helt hardt bryr det seg ikke om Gud, og da bryr det seg heller ikke om det går fortapt. Det er med andre stor forskjell på å være en som har kommet bort og en som har falt fra.

Når det er skrevet, er det viktig å presisere at faren for å falle fra er større for en som er kommet bort enn for ham som holder seg ved Farshuset.

Dagens 'manna':

Men for meg er det godt å være nær Gud.⁴

_______________________________________
¹ Frelsesarmeens 6. trosartikkel: Vi tror den Herre Jesus Kristus ved sin lidelse og død har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.
² Matt 5:37 La et ja være ja og et nei være nei!
³ Hebr 3:7-8 – Se: Tredje gangen gjelder det!
⁴ Salme 73:28

Et stort skritt

”Et lite skritt for et menneske, et stort sprang for menneskeheten” sa Neil Armstrong da han tok det første skrittet på månen den 21. juli 1969.

Gjett om jeg fulgte med?

Jeg har fremdeles en liten konvolutt som det står ”Månestoff” med gutteaktige kråketær på utsiden. I denne sammenheng var ”stoff” avisutklipp fra månelandingen. Jeg tenkte det ville komme til nytte en gang som bakgrunn for en stil eller en særoppgave – men det ligger der fortsatt…

”Et stort skritt for meg, men selv om det angår hele menneskeheten, spiller mitt skritt liten eller ingen rolle” Jeg tenker naturligvis på:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.
Joh 5:24

Jesu ord har gyldighet. Det er det viktigste skritt et menneske kan ta, mye viktigere enn en månelanding, enten det er konkret eller i overført betydning som Stoltenbergs CO2-rensing.

Jeg mener ikke at CO2-rensing er lite viktig – kanskje det er det viktigste av alt som ikke er viktig, for å ”misbruke” et sitat av pave Johannes Paul 2. Men det viktigste skritt et menneske kan ta er jeg glad for at jeg har tatt.

Auda – det glemte jeg…

Det er ergerlig å glemme – og i møte med dagens tekst husket jeg at jeg har kommentert den flere ganger tidligere. Jeg husket også at jeg for to år siden skrev følgende på bloggen:

Helt genialt! Paulus oppsummerte i en liten setning målet med sin forkynnelse. Kanskje et tips til flere av oss som forkynner både titt og ofte. Jeg tar det med neste gang jeg skal undervise ”homiletikk”*

Det er en måned siden jeg underviste om forkynnelse, og jeg nevnte ikke den geniale oppsummeringen av forkynnelse:

anger + omvendelse => gjerninger som svarer til omvendelsen.
Apg 26:19-23

Dette er Pauli forkynnelse i et nøtteskall. Så enkelt – og på toppen av alt i tre punkter. Hva mer kan en pedagog ønske seg.

* Hva skal forkynnes?

Revolusjonens frukt

Endring er en livslov. Vi forandres enten vi liker det eller ikke. Ting rundt oss endres også. Og selv om jeg begynner å bli lei av å flytte liker jeg at det skjer endring.

Jeg frydet meg f. eks. over at det var kun ett lovsangskor som jeg kjente fra før da jeg for tre uker siden var på et flott ungdomsmøte i Kristiansand.

Av og til er det nødvendig med samfunnsendringer også. Pendelen svinger. Og – revolusjonen vil alltid bli dømt ut fra frukten. Det er den som gir den troverdighet. Slik er det med alt i livet.

Mye av mitt fokus er i dag rettet mot ”undervisning”. All undervisning skal nå måles ut fra ”læringsutbytte” – eller gangske enkelt ”undervisningens frukt”. Tidligere har det vært fokus på pedagogiske modeller og pensum. Nå er fokuset ”Hva sitter studenten igjen med etter at kurset er ferdig?” – Da holder det ikke å henvise til pensum og anvendt metode.

Det var mye undervisning og revolusjon i Johannes døperens forkynnelse, og fokuset var krystallklart:

Bær da frukt som svarer til omvendelsen!
Matt 3:8

Så får jeg be om:
- at de omveltninger som skjer i verden i dag vil bære frukt som svarer til omveltingen,
- at de kursene jeg skal holde gir frukt som svarer til undervisningen, og sist, men ikke minst
- at livet mitt bærer frukt som svarer til omvendelsen.
Hvordan kan det ellers skapes troverdighet?

Individuelle svar!

Finnes det noe i evangeliet som passer det postmodernistiske mennesket? Jeg tror overskriften passer. Det er belegg for at du og jeg får forskjellig svar på samme spørsmålet.

Dersom det tas ut av sin sammenheng kan det tolkes som at Bibelen godkjenner ”individuell tilpasning av objektive sannheter”, men det er å trekke det for langt.

Hva skal vi gjøre?
Luk 3:7–14

var den umiddelbare responsen på Døperens forkynnelse. De som spurte fikk svar som utfordret svakheter i deres karakter.

Det er det som er så spennende med å følge Jesus og våge å stille de ”rette” spørsmålene. Jeg undres på om jeg noen gang kommer til å mangle utfordringer?

En irritert Herre?

Det har nok hendt at mine barn har irritert meg. Jeg kan til og med huske at jeg har vært sint. (Mine barn har også vært tenåringer!) Men irritasjon og sinne har aldri vært en trussel mot min kjærlighet til dem. Kanskje det er derfor jeg ikke finner utsagn om en harm Gud som en trussel mot bilde av en kjærlig Far? … og harmen går over:

Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre.
Du har vært harm på meg.
Men harmen tok slutt, og du trøstet meg.
Se, Gud er min frelse,
jeg er trygg og frykter ikke.
Jes 12:1

I min opplevelse av Gud finner jeg en Far med stor tålmodighet. Han tåler at jeg klager og blir fylt av selvmedlidenhet, men når jeg begynner å bli irritert over at jeg blir hengende i et slikt mønster – tenker jeg at han også blir irritert. Da er det godt å få hjelp til å heve blikket. Da tar ”harmen slutt” og jeg finner trøst og gleden vender igjen tilbake!

Hvalfangst

For noen år siden var det belastende å være nordmann i utlandet – muligens med unntak av i Japan. Det var nesten umulig å føre en samtale uten at emnet "hvalfangst" ble berørt. Fokus ble kraftig forskjøvet.

Sånn er det muligens i historien om hvalens menneskefangst også. De fleste tenker på hvalen når de hører navnet Jona. Men det handler om noe mye viktigere enn Jona som overlevde i hvalfiskens buk. Jona hadde nemlig et budskap å forkynne. Noe han vegret seg for og forsøkte å rømme fra. Han skulle forkynne domsord over Ninive. Han må ha vært en Gudbenådet forkynner, for budskapet hadde en umiddelbar effekt:

Da trodde folket i Ninive på Gud. De lyste ut faste og kledde seg i botsdrakt, både store og små.
Jona 3:1–6

Til og med kongen gjorde bot, og Gud så i nåde til byen.

Hva er det som forskyver fokus slik at så mange mennesker velger bort Gud i 2010? Hvorfor skapes det ikke tro? Er det for mange profeter som har buklandet i et eller annet uhyre?

Vite og ikke ville

”Men dere ville ikke” sa Jesus etter at han hadde fortalt om sitt forsøk på å samle Jerusalems innbyggere inn under sin beskyttelse som en høne samler kyllingene under vingene sine* De visste, men ville ikke.

”Men dere ville ikke” sa Jesaja etter at han hadde formidlet Guds tilbud:

Så sa Herren Gud,
Israels Hellige:
«Hvis dere vender om
og holder dere i ro,
da skal dere bli frelst.
I stillhet og tillit skal deres styrke være.»
Men dere ville ikke.
Jes 30:15-18

Når vi vet hva som er hensikten, blir det et spørsmål om vilje. Det var en utfordring for 2700 år siden og for snart 2000 år siden. Det har vært kirkens utfordring til alle tider. Du vet, Jostein, – hver dag blir det et spørsmål om du vil.

(Se: Vite og ville)

* Matt 23:37

Satans makt

Jeg vet at Satan er en virkelighet, men jeg liker ikke å gi ham oppmerksomhet. Min holdning overfor ham er: ”Jeg vet at du er der, men jeg bryr meg ikke. Du har allerede tapt. Jesus seiret over deg på Golgata!”, og så forsøker jeg å ignorere ham. Når jeg gir ham noen linjer i dag henger det sammen med dagens bibelord der Paulus beskriver hvordan Gud kalte ham:

"...Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.”
Apg 26:12-18

Det er flott når omvendelsen går den veien, men hva skjer når et menneske, et folk, en nasjon vender Gud ryggen?
I utgangspunktet er det sikkert ikke ment som et knefall for Satan – men hva om det implisitt åpner veiene for hans makt?

Etter angrepet på Twin-Towers 11. sept. 2001 ble Anne Graham Lotz intervjuet av Jane Clayson på CBS’s ”Early morning show”. Hun ble spurt: Dersom Gud er god, hvordan kunne han tillate at dette skjedde? Hva sier du til det?

Lotz svarte: ”Jeg sier at Gud også er sint når han ser sånt som dette. Jeg vil også si at i en årrekke har amerikanerne hevet knyttneven mot Gud og sagt: Gud, vi vil ha deg ut av skolene våre, regjeringen vår, vårt forretningsliv, vi vil ikke ha deg på våre torv. Og Gud, høflig som han er, har stilt og rolig trukket seg ut av vårt nasjonale og politiske liv, og dermed tatt bort sin velsignende og beskyttende hånd. Vi må først vende oss til Gud og si: Gud vi er lei oss for at vi har behandlet deg på denne måten og vi inviterer deg inn i nasjonens liv. Vi har vår tillit i deg. Det står på våre mynter, nå må vi praktisere det.”

Engelsk transkripsjon av intervjuet

Kjøp

Kjøp = avtale som går ut på at den ene part (selgeren) forplikter seg til å overdra en ting eller en rettighet til den annen part (kjøperen) mot vederlag i penger. Skal vederlaget ytes i andre gjenstander, taler man om bytte; historisk har kjøp utviklet seg fra dette. (Definisjon SNL).

I dagens bibeltekst står det:

Hør, alle som tørster, kom hit og få vann!
Kom, dere som ikke har penger!
Kjøp korn, så dere kan spise,
ja, kom og kjøp uten penger,
uten betaling vin og melk!
Jes 55:1-3

Det er fint at det ikke er nødvendig med penger, men det er fortsatt snakk om et kjøp. Dersom jeg skal bruke SNLs definisjon blir det da snakk om et bytte, men vederlaget er ikke definert i ”avtaleteksten”. Om jeg fortsetter å bruke juridiske termer, bestemmes vederlaget ut fra presidens.
I bibelsk sammenheng er ”vederlaget” i en avtale med Gud at mennesket gir seg selv. Med tanke på at Gud har gitt seg selv til meg i Kristus, er det mye å vinne på at jeg gir meg selv til ham – også det i Kristus. Da kommer det jeg trenger å ”spise og drikke” som bonus.

Refleksjon over samme avsnitt:
Skeptisk?

Lønn, liv og lære

Jeg hadde stor sans for Bellonas Frederic Hauge, men jeg sliter når ”idealisten” hever en lønn på 1,2 millioner. Naturen tåler ikke at mennesker har for høy lønn. Derfor undermineres Bellonas budskap av meldingen om lønnen.

Det var sterk kost å bo i Moldova og få nyheter om lønnsforhandlingene i Norge. ”Tilbudet om 30.000 kroner i lønnsøkning er en hån” sa fagforeningslederen. Uttalelsen var en hån mot de fleste mennesker i verden, og vi håpte at det ikke var moldovere som fikk med seg nyhetene om de norske lønnsforhandlingene.
Kanskje vi trenger en ny ”døper” som roper ”Ormeyngel!” – Soldatene som følte seg truffet spurte hva de skulle gjøre. Rådet fra Johannes døperen var enkelt:

«… nøy dere med lønnen deres.»
Luk 3:7-14

Ja, tenk om vi klarte det!

Se også:
Hva skal vi gjøre?

Hvor nær?

Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
Mark 1:14-15

Når jeg leser et vers som dette er jeg alltid spent på hvilket ord som er brukt om tid. Dersom det er den kronologiske tiden som omtales, kan ”nær” ha noe med tid å gjøre… men et kort oppslag forteller meg at det er den kvalitative tiden (kairos) det er snakk om – altså oppfyllelsens øyeblikk. Guds rike ER kommet nær. Det er der jeg er. Det er der enhver disippel ferdes. Vi går rundt som Guds rikes representanter og er vitnesbyrd om at det ikke bare er kommet, men at det en gang skal komme i hele sin bredde med fred og rettferdighet. Derfor ber vi også: ”La ditt rike komme!”

PS - jeg vet ikke om det er samsvar mellom det jeg her skriver og hva Harold Lloyd tenkte der han hang i urviseren i New York, men nær et eller annet var han...

Hva skal forkynnes?

Kerygma er et flott ord (av gresk: κηρύσσω = å bekjentgjøre, forkynne) som innenfor teologien beskriver den kristne forkynnelse. Jeg lærte om dette første gang da jeg gikk på offisersskolen for over 30 år siden. Vi fikk i oppgave å analysere flere taler i bibelen for å komme fram til ”det bibelske kerygma” – et bibelsk mønster for forkynnelsen. Det er mange taler å velge mellom, og ikke alle følger "skjemaet".
Talen Paulus holdt for kong Agrippa er ikke direkte forkynnelse, men en forsvarstale. Derfor blir den ikke analysert på lik linje med de andre tale(r)ne. Paulus vitnet om at han var kalt til å forkynne, og at han hadde vært lydig mot dette kallet:

jeg har forkynt …. at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen
Apg 26:19-23

Helt genialt! Paulus oppsummerte i en liten setning målet med sin forkynnelse. Kanskje et tips til flere av oss som forkynner både titt og ofte. Jeg tar det med neste gang jeg skal undervise ”homiletikk”
(= læren om den kirkelige preken).

En sånn som mamma fikk?

Det er ikke lett å holde noe skjult dersom et barn har del i hemmeligheten. Følgende episode er en morsomhet i vår familie: Jeg hadde et ærend i sentrum med fireåringen vår på ”slep” – det føltes i hvert fall slik, for vi fikk knapt med tid. ”Vi må skynde oss ellers får vi parkeringsbot!”, sa jeg. Fireåringens oppklaringsspørsmål kom kontant: ”En sånn som mamma fikk?”. Det som skulle være en hemmelighet mellom mor og datter ble til en munterhet. Likevel - det er aldri hyggelig å få bot, eller ”forenklet forelegg” som det vel heter på fagspråket..

I dag er det ”Bots- og bededag” (1). Om du kommer inn i et Frelsesarmélokale vil du finne et bønnested som kalles botsbenk. Vi som har gjort Frelsesarmeens oppdrag til vårt har et litt ambivalent forhold til navnet, og mange steder brukes andre navn: Bønnealteret, nådestolen eller ganske enkelt alteret. I den grad navnet ”botsbenk” ikke utelukker at stedet også kan brukes til generell bønn og innvielse, er navnet med på å bevisstgjøre et viktig aspekt ved kristenlivet. 

William Booths "profeti" har fått mye oppmerksomhet i store deler av det kristne landskap. Booth sier blant annet at det i den siste tid vil være ”tilgivelse uten bekjennelse og omvendelse”. Boten er verken mer eller mindre enn bekjennelse og omvendelse. Det blir ingen frigjøring uten. Mange sliter med forskjellige former for avhengighet – også kristne. Det nytter ikke å gjøre boten om til en rite eller en øvelse. Det vil være å gjøre den til et ”forenklet forelegg”. En slikt forelegg vil bare gi oss en følelse at vi har ”ordnet opp i problemet selv”. 
Kommer vi med vår bekjennelse og vilje til omvendelse – er boten allerede betalt.
------------------------------------------------
(1) Matteus 3:7-12
Publisert i "Krigsropet" nr. 44 2009 - PDF

Botsdrakt

Når du ser ordet ”Botsdrakt” er det mye mulig at du tenker på det gamle botsfengselet og et stereotypt bilde av fangedrakten. I religiøs sammenheng blir det å kle seg i ”sekk og aske” betraktet som en botshandling.

Jeg har bare sett det med egne øyne en eneste gang. Mine foreldre var rause og åpnet ofte hjemmet vårt for ”tilfeldig forbipasserende”. I Tromsø hadde presten ved en psykiatrisk institusjon ringt om en ”pasient”: ”Han er ikke syk – han tar bare sin religion mer på alvor enn folk flest – kan dere hjelpe ham?”
Karen hørte hjemme på en annen kant av landet, og derfor ble han boende hos oss noen dager mens formalitetene rundt hjemreise ble ordnet. En av dagene skulle ungdommene synge på kvinnemøtet. Midt under møtet ble døra fra lillesalen slått åpen – alt ble stille. Der stod mannen kledd i sekk og med aske i sitt lange hår. Stille gikk han opp midtgangen, vendte seg mot forsamlingen, løftet hendene og sa: ”Bered dere til å møte Gud!” – så forlot han salen like stille som han kom inn. Det gjorde i hvert fall inntrykk på forsamlingen (og meg) – og noen ganger gjør det også inntrykk på Gud:

Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet.
Jona 3:1-10

Kongen og hans folks ydmyke respons på Jonas forkynnelse, fikk Gud til å endre sin plan. Boten har en plass i Guds rike – også sett gjennom Jesu kors.
Det skriver jeg mer om i morgen – Ha en velsignet dag!

Oppskriften

”Dessverre kan dere ikke få oppskriften for den er hemmelig” – det er ergerlig når man får en slik beskjed. ”Hva skal vi gjøre?” spurte folket etter å ha lyttet til Peters tale på pinsedagen. De fikk oppskriften. Den er ikke hemmelig, men den er et mysterium:

«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:37–41

Oppskriften er fortsatt gyldig, og den virker. Utfordringen i dag er at det forkynnes tilgivelse uten omvendelse. Derfor er jeg redd at William Booths endetidsprofeti er i ferd med å gå i oppfyllelse. Oppskriftens ingredienser må være med. Hvis ikke får jeg ikke del i løftene. Omvendelse og dåp – en død og oppstandelse med Kristus fører til tilgivelse og liv i Den hellige ånd!