Viser innlegg med etiketten Tromsø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tromsø. Vis alle innlegg

fredag 31. mars 2017

Å vite når jeg kan fortelle – et skritt på reisen

ENGLISH
For to år siden vi fikk telefon med beskjed om at vi var beordret til Øst-Europa. Men 'ordren' skulle først offentliggjøres fem dager senere, nærmere bestemt den 1. april, og derfor trodde mange at det var en spøk. I morgen er det altså to år siden jeg kunne fortelle om det til andre enn mine aller nærmeste. Det var godt å kunne fortelle om det jeg gjerne ville snakke om.

På veien opp til Jerusalem tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der ble Jesus forvandlet mens de så på. Det underlige synet inkluderte også Moses og Elia; det var så spesielt at Peter ville bygge hytter til dem alle tre (1). Selv om jeg elsker å snekre, undrer jeg meg over det sprøe forslaget til Peter, men kanskje han tenkte at det var det han hadde å bidra med. Heldigvis ble han avbrutt av Guds stemme som talte fra en lysende sky og bekreftet at Jesus var hans sønn. Peter, Jakob og Johannes hadde vært vitner til en mektig åpenbaring. Men de måtte tilbake til virkeligheten, og den er der hvor menneskene er:

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde»
Matt 17:9
Det er ingen vits i å fortelle om syner og åndelige opplevelser dersom det ikke bekreftes av oppstandelseslivet – det nye livet i Kristus. Jeg glemmer aldri en samtale jeg hadde da jeg evangeliserte på gata i Tromsø for 44 år siden. «Jeg tror ikke på det du sier fordi du sier det» sa han jeg snakket med, «men jeg tror det er sant fordi jeg ser hva som har skjedd med Gøril!» 
Gøril hadde blitt radikalt frelst på et møte i kjelleren på Frelsesarmeen noen måneder tidligere. Som en ny skapning i Kristus, var Gøril et vitnesbyrd om det nye livet for vennene sine.

Når jeg vet at det nye livet lever i meg og rundt meg, kan jeg med frimodighet fortelle om det som har skjedd, og mennesker vil tro det fordi livet gjør ordene troverdige.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil fortelle om livet
-----------------------------
(1) Evangelisering i Tromsø 1 mai 1974 - ja, det er jeg som ser mot kamera, og ja, fra slumsøsteren fikk jeg klær som ingen andre ville ha - ruter var 'ut' i 1974, og ja, den lille høytaleren jeg bærer ga meg mulighet til å fortelle om det nye livet, og ja, jeg levde det nye livet og det gjorde også de rundt meg, mange av dem var ganske nye i troen.
(2) Se: Å hytte meg tu

søndag 9. mars 2014

Bøygen

Da jeg på videregående leste Peer Gynt, ble jeg for første gang introdusert for Bøygen. Jeg gikk på Tromsø gymnas, og på grunn av vår iherdige innsats med å trenge inn i Ibsens kanskje mest kjente verk, fikk vi besøk av skuespiller Nils Utsi som fortalte om sine opplevelser i rollen som «Peer Gynt». Han beskrev den sammensatte figuren på en levende måte som gjør at jeg kan huske detaljer fra timen den dag i dag.

Peer ville alltid gå sine egne veier, men var så svak for stemmen til Bøygen som oppfordret ham til å «gå utenom» enhver form for utfordring.

Bøygen er ifølge norsk folketro et overnaturlig vesen eller troll som opptrer i form av en kjempeslange. Det er ikke vanskelig å se parallellen til Satan både i fysisk framtoning og i strategisk metode. «Har Gud virkelig sagt?» - «Gå utenom». I dag er prekenteksten Jesu fristelse - også han ble fristet til å gå utenom!

Det er hans strategi i dag også. Han liker at Jesus er et menneske som alle verdsetter. For da tror mange at de forholder seg til Jesus på en riktig måte, for de synes jo at det han sa om kjærlighet, og måten han viste det på ved å ta de svakes parti er veldig bra – «Heia Jesus!» 


Men Jesus søker ikke en heiagjeng, han søker etterfølgere. Og han er kompromissløs i forhold til kravet om at jeg skal tro at han er «Jeg er!» = Gud:
«Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.»
Johannes 8:24
Dersom vi som er hans etterfølgere toner ned at veien til Gud går gjennom Jesus og hans soningsdød på korset, taler vi Bøygens budskap, men det finnes ingen vei utenom – den fører bare til død.

Dagens ‘manna’:

Veien til Gud går gjennom Jesus
------------------------------------------------
* "Gatas Gynt" er en innspilling som Hallvard Bræin gjorde med amatør-skuespillere rekruttert fra Frelsesarmeens rusomsorg

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 16. januar 2014

Minne fra et ungdomskor

Vi hadde et ganske stort ungdomskor på Frelsesarmeen i Tromsø tidlig på 70-tallet. På bildet er ikke alle kommet med, og i tillegg er det også tilreisende stevne-deltakere med i sangen. 

Jeg husker flere av sangene vi brukte. Mange av dem bygde på vers fra Bibelen – noe som gjorde det lettere å memorere versene. En av sangene hadde dagens vers som refreng:
Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra meg selv.
Joh 7:17
Verset hører kanskje ikke med i et utvalg av de viktigste versene å memorere, men for meg ble det viktig den gang, og verset er viktig fortsatt. 
Som for de fleste unge, var det viktig for meg å ”kjenne” i betydningen av å få en ”indre bekreftelse”. Dette verset setter på en genial måte faktorenes orden. Det var lett å gripe: Dersom jeg vil gjøre Guds vilje, skal jeg kjenne om læren av Gud. Jeg lærte med andre ord allerede som ung tenåring at det aller viktigste var min innstilling i forhold til å gjøre Guds vilje. Det er også interessant at det ikke er det å gjøre Guds vilje som gjør at jeg får den indre bekreftelsen, men viljen til å gjøre den. Gud ser altså til hjertet.

Vi sang det med hjertet og av full hals: ”Han sier: Den som vil gjøre Guds vilje, å-å-å, skal få kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv” – og vi tenkte nok også på dem som lyttet til vitnesbyrdene våre. I kjølvannet av Jesus-vekkelsen var det mange som ville gjøre Guds vilje. Mange ble frelst, og mange er fortsatt med som vitner i Guds rike.

Dagens ’manna’:

Det er innstillingen som teller!
-------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 19. november 2011

Grunnlaget

Å legge et godt grunnlag er viktig uansett hvilket område vi snakker om. Jeg har ikke fått løpt så mye som jeg ønsker i det siste, men i dag vil jeg ut en tur slik at grunnlaget ikke blir ødelagt. En travel periode med dårlig tilgang på dusj etc. er årsaken, men nå har jeg ingen unnskyldning.
    Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen.
    Hebr 3:12-14
Det er viktig å legge et godt grunnlag i begynnelsen. Jeg var heldig som hadde brennende kristne rundt meg i oppveksten. Da jeg selv tok en bestemmelse at jeg ville følge Jesus, fikk jeg med en gang en rekke utfordringer – og da jeg ikke lenge etter flyttet til Tromsø kom jeg til et ungdomsmiljø hvor Jesus, Bibel og evangelisering stod i fokus. Et godt grunnlag ble lagt. Jeg har holdt fast på det grunnlaget og fryder meg over at jeg har del i Kristus.

torsdag 2. juni 2011

”Utpostdagen”

Jeg savner ”utposter”, og særlig på Kristi himmelfartsdag. For de ”uinnvidde” er ”utposter” et begrep som blir (eller ble?) brukt om tettsteder i rimelig avstand til et korps
(= Frelsesarmemenighet) hvor det regelmessig holdes møter i regi av Frelsesarmeen.

Det var ikke uvanlig at akkurat Kristi himmelfartsdag ble brukt til ”utpostfelttog”. Jeg har vært med på det fra barndommen og har også arrangert slike "felttog" som korpsoffiser. Det var en flott måte å trene ”legfolket” til møteledelse og forkynnelse – men selvfølgelig var det viktigste å nå bygdefolket med evangeliet.

Bildet er tatt for mange hår siden på Kristi himmelfartsdag i 1974. Fra Tromsø reiste vi syv team og hadde møter på to steder hver før vi alle hadde et avsluttende møte på samme sted. Hvert team besto av fire-fem soldater. På den måten ble det gjennomført 15 møter på en dag – og vi nådde sikkert mellom 500 og 1000 mennesker totalt.

Tro om ikke de to små jentene på bildet husker det litt spesielle besøket? Kanskje de husker et av barnekorene de lærte?

Budskapet om Jesus som kom til jorden som for opp til himmelen for å sende Den hellig ånd ble i hvert fall forkynt den dagen. Den unge ”aspiranten” som enda ikke hadde fylt 18 talte på minst et av møtene.

Jeg undres hvor mange møter som finner sted i regi av Frelsesarmeen i dag? I 1974 arrangerte et korps alene 15 møter. Tro om dagens 100 korps arrangerer 15 møter til sammen? Dersom evangeliet formidles klart gjennom andre kanaler enn møter (og utposter), er ikke møter i seg selv et mål. Det viktige er at han som for opp til himmelen skal komme igjen på samme måte*. Vet nordmenn det?

* Apg 1:11
Dagens tekst: Luk 24:46-53

tirsdag 29. desember 2009

Mimrealderen

Jeg liker fortsatt å oppleve nye ting, men er ikke flau for å innrømme at jeg liker å mimre også. Et uskarpt bilde fra et ”alternativt 1. maitog” i Tromsø i 1974 vekker minner. Det var engasjement for Jesus og det ufødte liv - Jeg er karen med ”ruteklær”, mikrofon og høyttaler.

Jeg håper at jeg kan holde balansen og verdsette minnene uten å bli hengende fast i dem:
    Jeg vil minnes Herrens velgjerninger
    og prise ham for hans storverk,
    for alt det Herren har gjort for oss,
    for den store godhet
    som han i all sin nåde og miskunn
    har vist mot Israels ætt.

    Jes 63:7-9
sier profeten i dag. Jeg takker Gud for ”gamle” velsignelser, men er samtidig klar for nye. Det ligger en velsignelse i å ”telle velsignelsene”, og det er viktig så lenge de gir mersmak og peker framover og ikke bakover. De kan jo minne meg om å bevare engasjementet for Jesus og livets ukrenkelighet – det siste er fortsatt under angrep.

lørdag 24. oktober 2009

Botsdrakt

Når du ser ordet ”Botsdrakt” er det mye mulig at du tenker på det gamle botsfengselet og et stereotypt bilde av fangedrakten. I religiøs sammenheng blir det å kle seg i ”sekk og aske” betraktet som en botshandling.

Jeg har bare sett det med egne øyne en eneste gang. Mine foreldre var rause og åpnet ofte hjemmet vårt for ”tilfeldig forbipasserende”. I Tromsø hadde presten ved en psykiatrisk institusjon ringt om en ”pasient”: ”Han er ikke syk – han tar bare sin religion mer på alvor enn folk flest – kan dere hjelpe ham?”
Karen hørte hjemme på en annen kant av landet, og derfor ble han boende hos oss noen dager mens formalitetene rundt hjemreise ble ordnet. En av dagene skulle ungdommene synge på kvinnemøtet. Midt under møtet ble døra fra lillesalen slått åpen – alt ble stille. Der stod mannen kledd i sekk og med aske i sitt lange hår. Stille gikk han opp midtgangen, vendte seg mot forsamlingen, løftet hendene og sa: ”Bered dere til å møte Gud!” – så forlot han salen like stille som han kom inn. Det gjorde i hvert fall inntrykk på forsamlingen (og meg) – og noen ganger gjør det også inntrykk på Gud:
    Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet.
    Jona 3:1-10
Kongen og hans folks ydmyke respons på Jonas forkynnelse, fikk Gud til å endre sin plan. Boten har en plass i Guds rike – også sett gjennom Jesu kors.
Det skriver jeg mer om i morgen – Ha en velsignet dag!