Å vite når jeg kan fortelle – et skritt på reisen

ENGLISH
For to år siden vi fikk telefon med beskjed om at vi var beordret til Øst-Europa. Men 'ordren' skulle først offentliggjøres fem dager senere, nærmere bestemt den 1. april, og derfor trodde mange at det var en spøk. I morgen er det altså to år siden jeg kunne fortelle om det til andre enn mine aller nærmeste. Det var godt å kunne fortelle om det jeg gjerne ville snakke om.

På veien opp til Jerusalem tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der ble Jesus forvandlet mens de så på. Det underlige synet inkluderte også Moses og Elia; det var så spesielt at Peter ville bygge hytter til dem alle tre (1). Selv om jeg elsker å snekre, undrer jeg meg over det sprøe forslaget til Peter, men kanskje han tenkte at det var det han hadde å bidra med. Heldigvis ble han avbrutt av Guds stemme som talte fra en lysende sky og bekreftet at Jesus var hans sønn. Peter, Jakob og Johannes hadde vært vitner til en mektig åpenbaring. Men de måtte tilbake til virkeligheten, og den er der hvor menneskene er:

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde»
Matt 17:9

Det er ingen vits i å fortelle om syner og åndelige opplevelser dersom det ikke bekreftes av oppstandelseslivet – det nye livet i Kristus. Jeg glemmer aldri en samtale jeg hadde da jeg evangeliserte på gata i Tromsø for 44 år siden. «Jeg tror ikke på det du sier fordi du sier det» sa han jeg snakket med, «men jeg tror det er sant fordi jeg ser hva som har skjedd med Gøril!» 
Gøril hadde blitt radikalt frelst på et møte i kjelleren på Frelsesarmeen noen måneder tidligere. Som en ny skapning i Kristus, var Gøril et vitnesbyrd om det nye livet for vennene sine.

Når jeg vet at det nye livet lever i meg og rundt meg, kan jeg med frimodighet fortelle om det som har skjedd, og mennesker vil tro det fordi livet gjør ordene troverdige.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil fortelle om livet

-----------------------------
(1) Evangelisering i Tromsø 1 mai 1974 - ja, det er jeg som ser mot kamera, og ja, fra slumsøsteren fikk jeg klær som ingen andre ville ha - ruter var 'ut' i 1974, og ja, den lille høytaleren jeg bærer ga meg mulighet til å fortelle om det nye livet, og ja, jeg levde det nye livet og det gjorde også de rundt meg, mange av dem var ganske nye i troen.
(2) Se: Å hytte meg tu

Hva er vitsen med å se Herren?

Spørsmålet har en fortsettelse, men den kommer siden. Det er mulig spørsmålet virker konstruert, for de fleste som leser denne bloggen vil nok tenke at det å se Herren er så viktig at det er et mål i seg selv. Moses ønsket det, og mange av Bibelens helter lengtet etter å se Herren. 

David er som vanlig den som setter ord på det: Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, Herre. (Salme 27:8). 

Derfor er det et legitimt ønske, og det er ikke så rart at det første disiplene sier til Tomas når han er sammen med dem igjen er:

«Vi har sett Herren»
Joh 20:25a

Noen dager tidligere hadde Herren deres dødd på et kors, men nå hadde de sett ham levende – oppstått fra de døde. Men hva var vitsen med å se en levende Herre dersom det ikke fikk noen praktiske konsekvenser for dem?

Veldig mye av fortellingene om Jesu oppstandelse handler nettopp om gleden som ikke fikk direkte konsekvens for hvordan de levde livene sine. De snakket om det seg imellom bak låste dører. De visste ikke hva de skulle gjøre, så de dro ut for å fiske slik de hadde gjort før. 

Til å begynne var det fantastiske med oppstandelsen for disiplene begrenset til en begeistring over at Jesus ikke lenger var død. De skjønte ikke at det som skjedde i påsken var noe langt mer og vidtrekkende en den isolerte hendelsen at ett menneske gikk fra død til liv. De hadde ikke sett at det samme hadde skjedd med dem.

Det er faktisk viktigere at jeg ser hvilken betydning det som skjedde har for meg og at det fører til en forvandling, enn å kunne si at jeg har sett Herren. For dersom ikke den forvandlingen finner sted, skapes det ikke tro verken hos meg eller andre. 

Så enkel er forklaringen på at Tomas tvilte. Jeg tror det er årsaken til at mange tviler i dag også! Folk hører at det vitnes, men de ser lite forvandling.

Dagens ‘manna’:

Herre, la meg se deg slik at andre ser meg i deg!

------------------------------------------  
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva var det de så?

Det hender at jeg kan få bilder eller liknende når jeg ber for mennesker, og ikke sjelden deler jeg dem også. Det hender også at dette blir til hjelp for den som får det presentert. Egentlig tror jeg at Gud sender ulike former for signaler, bilder, tanker, drømmer osv. til alle sine barn, men nøkkelen er å være våken for at det faktisk skjer. 

Når jeg nå er tilbake i Øst-Europa og må bruke mye konsentrasjon for å forstå og bli forstått, merker jeg at det er en utfordring å bruke oppmerksomheten til å lytte til Den hellige ånd samtidig. Men jeg forsøker likevel å finne tid til å kunne lytte – også i en travel arbeidsdag.

Kanskje det er det som gjør meg nysgjerrig på hva profetene så?

For noe må de ha sett, hørt, drømt eller på annen måte tatt imot for å kunne profetere. Johannes var veldig opptatt av det som skjedde, eller ikke skjedde, med Jesus på korset er forutsagt av profeten:

Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham.
Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
Joh 19:36-37

Den første profetien er fra Salme 34:21 og den andre fra Sakarja som jeg personlig oppfatter som en av de sterkeste Messias-profetiene i Det gamle testamentet:

Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
Sak 12:10

Dette verset gjør like sterkt inntrykk på meg hver gang jeg leser det. At Sønnen ble gjennomboret er oppfylt, og det er mye mulig at utøsingen av nådens og bønnens ånd er en profeti om pinsen. Samtidig er det en bønn om at nådens og bønnens ånd utøses over Europa igjen. Vi trenger mer enn noen gang å se Jesus midt i vår hverdag blant dem som trenger ham mest. I dag er det sannsynligvis syriske flyktninger, men rett ved siden av meg, er det kanskje én som trenger å se Jesus.

Hva var det David og Sakarja så? Jeg vet ikke. Forsto de det de så? Jeg vet ikke det heller, men jeg tror ikke at de gjorde det. Men likevel delte de det mål av åpenbaring de hadde fått. Gud har gitt oss alle et mål av åpenbaring. La oss bruke det vi har fått.

Dagens ‘manna’:

La oss bruke det vi har fått – så ordner Gud resten!

---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å se det før det blir synlig

Det handler fortsatt om profetier, og det er spennende at Johannes indirekte gir et eksempel på hvordan en profeti kan oppstå:

Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.
Joh 12:41

Verset fra Jesaja som Johannes akkurat har sitert, er hentet fra kallsopplevelsen Jesaja hadde da han så Herrens herlighet i templet som er beskrevet i Jes 6. 
Dett kapittelet sier veldig mye om herlighet, om renselse og om villigheten til etterfølgelse. Jesaja er villig til å ta konsekvensen av det han ser og hører. Og Johannes ser at han så det som enda ikke var synlig. Oppsummert er det ganske enkelt et fantastisk bilde på kristenlivet i praksis – det handler om å leve i tro og gjøre det Gud ber om.

Dagens ‘manna’:

Tro er visshet om det som ikke sees

……………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bærekraftige visjoner

Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene!» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!»
Apg 12:8

Hvorfor i all verden måtte en engel be en voksen mann om å kle på seg?
Ganske enkelt fordi Peter trodde at det som skjedde da han ble frigjort fra fengselet var en visjon (v 9).

Kan jeg trekke en lærdom fra dette?

Dersom Den hellige ånd kan få virkeligheten til å fortone seg som en visjon, må det også være han som får Gudgitte visjoner til å bli virkelighet. Dette hører sikkert til under kategorien: ”enkel teologi”. Likevel er det en viktig påminnelse at en visjon er kun en motivasjon – den blir ikke en virkelighet i kraft av seg selv.

Dagens ’manna’:

Når en visjon skal bli virkelighet i Guds rike, må Den hellige ånd alltid være bærekraften.

-----------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Se, han ber!

Det kunne ha vært skrevet når som helst og hvor som helst, for det går nesten ikke en dag uten at jeg ser og hører noen som ber, og det er nesten alltid oppløftende å være vitne til.   
At én mann ba, førte til at en annen mann fikk et syn. Det står mye om syner i Apostlenes gjerninger. Selvfølgelig. Det er jo et av tegnene på at Den hellige ånd kom over alle mennesker (Se: Syner). 

Mange blir litt bekymret når folk begynner å se syner – i en kristen kontekst bør det heller være motsatt. Jeg bør bekymre meg hvis det ikke er syner – for det er en klar sammenheng mellom syner og bønn.

Jeg dukker ikke ned i den dramatiske Damaskusreisen til Saulus og hans møte med Jesus,  men på tross av sin bakgrunn gjenkjenner Paulus ham straks som Herre (Se: Finn ”feilen”). Jeg skynder meg videre til Ananias. Det er han som får et syn:

«Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber.»
Apg 9:11

Jeg forventer at Gud skal tale til oss når vi samles i konsentrert bønn, blant annet gjennom syner. Noen syner er som små glimt, noen er tydelige. Noen kommer som et spontant bilde, andre formes gjennom bønn og samtale.

Dagens ’manna’:

Jeg ser mennesker be – og det gjør Gud også!

------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

PS Boka på bildet er oversatt i forbindelse med bønneaksjonen i 2013. Du kan bestille den HER

Diakonal virksomhet

Det er viktig å ha en vid forståelse av begrepet ”diakonal virksomhet”. Som ung soldat var jeg litt overrasket over at Frelsesarmeen hele tiden snakket og skrev om sitt sosiale arbeid. Med et sterkt administrativt skille mellom ”felt” og ”sosial”, ble det fort snakk om ”evangelisk-” og ”sosialt-” arbeid. Det ble egentlig feil for begge arbeidsgrenene. Feltet mente at de også drev sosialt arbeid, mens sosialtjenesten følte seg såret over at feltet tok monopol på å være evangelisk.

Det er spennende å legge merke til at alle typiske kjennetegn* på det jeg forbinder med det kristne oppdraget er tilstede i tjenesten til diakonen Filip:

Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde.
Apg 8:5-6

Filip hadde forlatt Jerusalem på grunn av forfølgelse, men han fortsatte sin diakonale virksomhet i Samaria. Den inkluderte både forkynnelse og betjening av mennesker med tegn og under. Dette er en veldig viktig bekreftelse på at selv om det er forskjell på tjenester finnes det bare ett oppdrag. Vi kan ikke velge å være "bare" et gudstjenestefellesskap eller "bare" et sosialt tiltak. Frelsesarmeen har et sterkt fokus på at det dreier seg om 'ETT oppdrag' - og det er et integrert oppdrag - som gjelder frelse for begge verdener.

Dagens ’manna’:

Ett oppdrag!

------------------------------
* Jeg kommer tilbake til et mulig unntak i morgen.

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Å se det usette - en effekt av Den hellige ånd?

Jeg synes det er rørende og utfordrende å lese talen til Stefanus og den virkningen den hadde på tilhørerne:

Da de hørte dette, ble de så rasende at de skar tenner mot ham. 
Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»
Apg 7:54-56

Med ordene: "Men Stefanus", understreker Lukas den store kontrasten mellom Stefanus og tilhørerne. Igjen vektlegger han at Stefanus var "fylt av Den hellige ånd". Det er det som utgjør forskjellen: 

• Åndsfylte mennesker retter blikket mot himmelen. 
• De ser Guds herlighet. 
• De ser Jesus. 
• De løfter blikket og ser det store bildet. 
• De ser det usette, det usynlige. 

Kanskje tilhørerne ønsket å se det Stefanus så? Kanskje det var erkjennelsen av at de ikke så som gjorde vitnesbyrdet hans så provoserende? Og hvorfor så de ikke? Jeg tror utfordringen for tilhørerne var at de ville ha kontrollen og at de selv hadde satt betingelsene for å se. Med en slik innstilling er det umulig å se noe som helst av det som hører til livet med Den hellige ånd. 

Et liv overgitt til Den hellige ånd, er et liv der Han setter betingelsene. Der ønsker jeg å være i dag, og alle dager. 

Dagens 'manna':

Den hellige ånd åpenbarer det usette!

--------------------------
NB Refleksjonen er skrevet til 16. juni 2016, men er datert for å gå inn som en del av "En reise gjennom Apostlenes gjerninger" 

Syner

Et av tegnene på Den hellige ånds nærvær er at mennesker får syner*. Da jeg var ung syntes jeg dette hørtes veldig dramatisk ut. Johannes Åpenbaring svirret i bakhodet, og jeg tenkte: ”Aldri i livet!”. Etter hvert har jeg forstått at ikke er særlig dramatisk. Det kan handle om å se bilder som ikke nødvendigvis gir mening for meg, men som kan bety noe viktig for den eller dem jeg er sammen med. Jeremia fikk spørsmålet ”Hva ser du?” - og det han så var langt fra dramatisk. Han så et mandeltre, som også kalles våketre. Synet var en hilsen fra Herren om at han våker over sitt ord (Jer 1:11). 

Apostelgjerningene er full av beretninger om syner. Peter må ha hatt så mange av dem at da en engel virkelig kom og ledet ham ut av fengselet, ja, da trodde han at det var et syn. ”Klyp meg i armen!” Da han kom til bønnemøtet hvor de ba for ham, trodde Rode at hun så et syn og lukket døra for ham. Resten av forbederne trodde at Rode hadde sett Peters skytsengel (Apg 12:9ff) Det var et syn som drev Saulus til omvendelse – et syn han fulgte resten av sitt liv: jeg har ikke vært ulydig mot det himmelske synet (Apg 26:19).

I mange taler har jeg sitert: I de dager kom det sjelden ord fra Herren og av syner var det få (1 Sam 3:1). Jeg tror ikke at utfordringen var at Herren ikke ville sende syner eller ikke hadde noe å si, men at det var få som hadde åpnet seg for hans Ånd slik at de kunne ta imot.

Jeg tror at mange kristne ser syner, men de er ikke klar over at det er syner. På sett og vis tenker de motsatt av Peter som var så vant til å se syner at han trodde virkeligheten var et syn. Det er leit å gå glipp av et syn fordi jeg tror det jeg ser er en del av virkeligheten eller et produkt av min egen fantasi.

Dagens ’manna’:

Fordi jeg tror på Den hellige ånd, forventer jeg å se syner.

_______________________
* ”de unge skal se syn” (Apg 2:17) 


Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Den hellige ånd og tegn

Peter var rask til å koble det som skjedde med det som var forutsagt av profetene. Som vi så i går, er profetien fra Joel den første han siterer. Denne profetien slår fast at utøsing av Den hellige ånd er et endetidstegn. Noen vil hevde at det allerede er en evighet siden pinsedagen, men i et evighetsperspektiv er det bare et par dager siden. Paulus omtaler Ånden som ”den første frukt av den høsten som kommer” (Rom 8:23).

Men Joel beskriver også andre tegn som kommer med Den hellige ånd:  

Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.
Apg 2:17-18

I antikkens tradisjon var det stor respekt knyttet til alder, kjønn, sosial status og etnisk tilhørighet. Jeg merker meg at det Den hellige ånd ikke tar hensyn til slike forskjeller. Et tegn på Den hellige ånds nærvær er at menneskenes likeverd blir ivaretatt. Dette skulle vært et av kristendommens mest revolusjonerende kjennetegn (Jfr Gal 3:28). Alt som setter begrensninger knyttet til de nevnte forskjellene, er også en begrensning av Den hellige ånd.
Videre er det eksplisitt uttrykt at Den hellige ånd vil utløse:

1) Profetier
2) Syner
3) Drømmer

Jeg har allerede skrevet mye om profetier her på bloggen (se merkelappen: Profetier).  De neste dagene blir det et gjensyn med noen få viktige aspekter av profetier etterfulgt av tanker om syner og drømmer.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd er Gud og Gud gjør ikke forskjell på folk. (1)

----------------------------------------------------------------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.
(1) Rom 2:11

Jeg er gravid!

For to dager siden var jeg med Magna til Torp. Der var vi drøyt 20 mennesker som delte fellesskap med hverandre og med Vårherre. Magna snakket om FAs internasjonale engasjement og jeg delte noen tanker rundt ”graviditet”.

Fysisk sett har jeg naturlig nok ikke personlig erfaring med å være gravid. Men for ca 25 år siden hørte jeg Aril Edvardsen på et offiserskurs på Jeløy. Han åpnet forelesningen med: ”Jeg er gravid” tok en kunstpause og lot fingrene rulle over magen og fortsatte: Jeg er gravid med en visjon!
Så delte han visjonen om å nå muslimene med evangeliet om Jesus. Han fikk oppleve å se noe av visjonen bli virkelighet, men jeg tror at han bare fikk se begynnelsen.

Disiplene var engstelige fordi de ante at de sto foran noe skremmende. Hva skulle skje med Jesus?

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. sa Jesus, Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Joh 16:21-24

Det er en livslov at det både er engstelse, forventning og smerte knyttet til en graviditet i den fysiske så vel som den åndelige verden.

Mye truer rundt oss i verden i dag, kanskje det er skaperverkets ”fødselsrier” i en lengsel etter at Gud skal komme med sitt rike*. Det er på Gud og hans rike vi må ha blikket festet. Det kan virke skremmende, men når det nye fødes fram blir gleden fullkommen. Det er sant enten det er glede over en muslim som finner Jesus, eller en seier i eget liv. Jeg er gravid!

* Rom 8:22

Krystallklart

Noe av det som fascinerte meg da vi flyttet til Island for snart 30 år siden, var hvor ”klart” det var der. På dager med ”klarvær” virket det som om sikten var ubegrenset – ja, jeg syntes at jeg så klart helt inn i horisonten.

Årsakene kan ha vært flere. Det var godt med ”trekk” i lufta, og med lite trafikk og fornybar energi i jordvarmen, var det minimalt med forurensing.

Guds vilje er krystallklar:

”…det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.”
Joh 6:37-40

Klarere kan det ikke sies, men med lite ”trekk” i lufta, travel ”trafikk” og forurensing fra ”fossile” brennstoffer i stedet for fra en fornybar kilde, kan det være vanskelig å få øye på.

Se også: Gave med tapsgaranti

Folkefest

Folkefest er ”in”.

Skjønt slik har det alltid vært:
”Gi folk brød og sirkus* så holder de seg i ro” hevdet Roms keisere.

Kommunistene forsto dette og utnyttet det.

Det gjorde også Kim Jong-il da han feiret sin 70-årsdag for ei drøy uke siden. Nord-koreanerne fikk i hvert fall en fest selv om det som vanlig var smått med brød.

I Norge har vi brød i overflod og vi folkefester som aldri før. Folk ”i gata” virker nesten ekstatiske over et i global målestokk beskjedent arrangement som finner sted her i nærheten mens dette skrives. Men det skulle bare mangle. Festen koster 1,8 milliarder kroner.

Dette er ikke et innlegg mot folkefester. Men hva om alt slikt bare ”døyver” lengselen etter Gud (?). Festen i Guds nærhet er så fullstendig annerledes:

Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans
Åp 1:12–20

Folkefest forbindes med liv. Det gjør Gudsfesten også. Men i og med at den festen har en tidløs dimensjon + at festen innebærer et møte med den hellige, er reaksjonen å falle ned som død faktisk forståelig. Det skjedde med Paulus, med Peter, Jakob og Johannes, med Josva og Daniel og mange flere.

Jeg har opplevd det selv. Ingen folkefester kommer opp imot disse opplevelsene. Wirkolas hopp, Brås stav, Dæhli som går baklengs over mål eller Bjørgen som innfrir – jo det er greit nok, og jeg er sikker på at Vårherre smiler med. Men jeg vil ha med meg Gudsfesten også. Den koster ikke 1,8 milliarder – den koster alt og gir alt!

* lat. panem et circenses - egentlig brød og folkeforlystelser

Fødselsveer

Jeg liker å skrive om det jeg har personlig erfaring med – men jeg har (naturlig nok) aldri hatt fødselsveer. I hvert fall ikke fysisk. Jeg undrer meg ofte over Maria, Jesu mor. Kan hun ha hatt fødselsveer i relasjon til Jesus mer enn en gang?

Selv om det glansbilde som ofte formes når vi leser juleevangeliet utelater antydninger både til veer og andre ukomfortabelheter ved å føde et barn i en stall, tar jeg det som en selvfølge at Maria opplevde det fysisk tøft som de fleste fødende kvinner.

Jeg tror hun også hadde det tøft da hun kjente ”veene” for det som skulle fødes fram gjennom Jesu vandring mot Jerusalem. Under bryllupet i Kana, som ble ”fødestuen” for Jesu jordiske virke, ble hun avvist, men visste hun at timen likevel var kommet? Jeg har understreket ordet som antyder det:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Joh 2:1–11

Bidro Maria som fødselshjelper for Jesu tjeneste? Det kan se slik ut, og det fører alltid med seg smerte når noe nytt skal fødes fram i Guds rike. Det gjaldt den gang og det gjelder i dag. Utfordringen er om det noen som er villige til å ta på seg smerten når Den hellige ånd befrukter oss med en visjon.

Du finner flere refleksjon om bryllupet i Kana HER

Kaleb – en soldat med en annen ånd!

Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det.
4 Mos. 14:24

Innledning:
Kaleb og Josva sammen med ti andre speidere utforsket det lovede land. (Jfr. 4.M.13:30; 14:7). De så Foat landet var godt. Men bare Kaleb og Josva trodde at landet kunne tas!

La oss se litt nærmere på Kaleb:

1. UTSENDING
Han representerte seg selv.
Hvorfor seg selv?
Han hadde selv et ønske om å nå det lovede land.
Du representerer deg selv i dag - dine egne interesser.
Han var utsending for et folk.
Representerer du et folk?

Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
2 Kor 5:20 

2. VISJONÆR
Han så landet, han så mulighetene. Han presenterte mulighetene i Gud.
Du har også sett noe!
Hva gjør du med det du har sett?

Maria Magdalena:

Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Joh. 20:18

William Booth:

"I´ve found my destiny!"

3. ETTERFØLGER

"Han har fulgt meg!"
4 Mos. 14:24

Han visste at Gud ikke ville lede verken ham eller folket ut i noe de ikke kunne mestre.
Etterfølger = gå nye veier sammen med Herren!

En visjon kan virke konserverende hvis man ikke er åpen for nye visjoner.
Paulus en visjon om misjon - tenkte seg til Bitynia - det ble Makedonia:

Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
Apg 16:10 

4. TROFAST
Han sto på sitt også da han var i mindretall.
Det vil alltid være små mennesker med små tanker som vil ødelegge de store visjoner.
Tenk stort likevel!

Utfordring:

• Du er en utsending, hva har du sett? 
• Hva har du tenkt å gjøre med det du har sett? 
• Hvor går veien videre for deg? 
• Vil du være en trofast etterfølger? 

I have a dream

Da jeg kom til Templet korps for snart fire måneder siden – ga jeg meg selv tiden fram til jul for å finne fram til hva jeg ser som en drøm og en mulighet for menigheten vår. "Julen er kommet!"

Først bør jeg kanskje be om unnskyldning for at jeg bruker overskriften til en av det forrige århundrets største personligheter, og gjør den til min. Martin Luther King jr. bar på en drøm – han så deler av den oppfylt, men noen få dager før han døde, bar han fremdeles på en drøm. Jeg tror det er riktig slik – fattig er den som ikke lenger drømmer eller bærer på en visjon.

I troskapittelet framfor noe – Hebreerne 11 står det om "heltene" i det gamle testamentet:

"Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovt…."
Heb. 11:39

De var m.a.o. trofaste mot et løfte selv om de ikke så det oppfylt. Var det fordi løftet eller drømmen var falsk? Nei – mener forfatteren av Hebreerbrevet – det var fordi Gud også ville ha med oss, og vi har sett det oppfylt!

Derfor tillater jeg meg å drømme, og oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Alt Guds folk
Jeg drømmer om et frigjort folk. Et folk som er seg bevisste at de er nye skapninger i Kristus, og at de derfor ikke er under fordømmelse. Dersom denne sannheten går opp for Guds folk med full tyngde, vil de frigjøres i tilbedelse og lovsang.

Når dette skjer vil de bli utrustet til å gå inn i tjenesten med sine talenter og de nådegaver Herren stiller til disposisjon.

Friheten den enkelte har i Kristus + Den Hellige Ånds nærvær som frigjør når Guds folk kommer sammen, vil gjøre at hver disippel får mot og tro til å prøve ut sine gaver.

En slik Åndsutgytelse og frigjøring av gaver og tjenester vil føre bort fra lunkenhet. Noen vil nok ta avstand, men de som gripes av Ånden/Vinden vil bli med i fullføringen av det oppdrag Jesus ga oss i misjonsbefalingen. Da kan vi snakke om visjon:

...for vekkelse
Jeg tror på en innhøstning, fordi det er Guds vilje at mennesker skal bli frelst. Vi skal ikke "bare" holde stillingen. Det er krig. Satan har lenge nok bundet både dem som regner seg som Guds barn og dem som søker og lengter etter en mening med livet. Det har vært profetert på tvers av konfesjonsgrenser om en verdensvid vekkelse. Jeg tror ikke dette er fra mennesker/profeter som utelukkende vil gi "det som klør i øret", for det bekreftes igjen og igjen, ofte sammen med profetier om den pris vi må betale. Profetiene går også på at Frelsesarmeen skal være en del av det hele – ja, noen sier til og med at vi skal ha "en sentral rolle".

For Templet – nød!
Vi har en menighet som er enormt ressursrik – på alle områder. Vi har flotte lokaler, trygg økonomi, folk i alle aldersgrupper, dyktige musikere, mennesker som ber, frivillige som ønsker å ofre tid på Guds rike…

Når du om noen øyeblikk leser om hva vi rent praktisk kan gjøre/bli – er det tanker/drømmer som utelukkende forblir "ord på et papir" hvis ikke Den Hellige Ånd åpenbarer for oss at dette er en veg å gå. Det kan ligge en utfordring i noe jeg hørte for et par dager siden: "Desperation precedes revelation" – nød kommer før åpenbaring. Derfor drømmer jeg om at Gud må gi oss nød som driver oss til bønn slik vi kan få åpenbaring om hans vilje og begynne å jobbe konkret.

Hvordan kan drømmen bli virkelighet?
Da jeg for et par år siden ansatte en lærer som kom fra en menighetssammenheng som var noe "uvant" for de fleste i skolemiljøet vårt, spurte jeg: "Hvorfor valgte du akkurat den menigheten?"
Svaret kom raskt: "Fordi det var den menigheten med klarest mål – de visste hva de ville!"

Hvis vi skal vinne mennesker for Kristus og vokse som menighet, må vi ut der folket er. "Halleluja" – er det noen som sier – "vi skal ha flere friluftsmøter."
Det er sikkert mange som brenner for friluftsmøter, og jeg tror at vi skal ha et friluftsmøte nå og da for å vise at vi fremdeles er her, men et friluftsmøte bygger ikke relasjoner. Når ca. 90% av de som blir frelst blir vunnet gjennom venner, betyr det at vi må satse på en relasjonsbyggende virksomhet.

"De fleste avgjørelser for Jesus skjer i private omgivelser"
sier Leo Bigger som er pastor i "Zürich Internasjonale Kristne Fellesskap" – den hurtigst voksende menighet i Europa akkurat nå. (kilde: "Visjon" nr. 11 – 2000)

Templet korps har ikke et "nærmiljø" som korps, men 450 soldater pluss familier og venner har det. Her er ligger menighetens og Guds rikes muligheter for vekst. Herren må tenne mennesker og gi dem "nød" så vil han åpenbare oppgaver. Det begynner med bønn, deretter blir hvert salvasjonisthjem et bønnefyrtårn (det skal jeg skrive mer om i neste nummer av Tempelnytt).

For å muliggjøre dette må "moderkorpset" få en del støttefunksjoner. Vi har allerede en del slike funksjoner i form av gode arrangement. Vi må arbeide for at disse skal bli enda bedre og mer attraktive – her må vi bruke alle midler – vår menneskelige fantasi og Den Hellige Ånds ledelse og nærvær.

Tenk når "satellittene" på Godlia, på Sinsen, på Grorud, Nordstrand osv samles til ukens stormøte i Templet for å komme sammen med stormenigheten til feiring av fellesskapet med Den Hellige Ånd og hverandre – "hører" jeg et halleluja fra godstolen…..(?)

Videre har korpset menneskelige ressurser, og til en viss grad også økonomiske som kan kanaliseres og brukes i en etableringsfase. Vi har en organisasjon som har ressurser – kan vi bruke den nye "suppebussen" i evangelisering?

Kanskje ser vi konturene allerede – men kan vi se for oss at de unge driver en ungdomsmenighet som også planter i bydelene? Kan Templet ha ansvaret for et team av ett-åringer som fostres, utrustes og vokser selv samtidig som de blir en ressurs for korpset og Guds rike? Hvorfor skulle ikke vi kunne tilby en fostring på lik linje med andre organisasjoner? Kanskje vi skal samarbeide slik som i Tromsø?

Forslaget til strukturering av korpset tar høyde for denne typen tenkning. Templet kan bli arenaen der det skjer – der det er lov å forsøke - der Guds rike vokser, og hvor mennesker henter inspirasjon og utrustning. Be, kamerater, be!

Publisert i Tempelnytt 12 - 2000