Majestet, Konge i evighet . . .

Da jeg var korpsleder i Bergen for 30 år siden, var det en av de eldre soldatene som kom til meg etter et møte og sa: «Det er ikke all den nye lovsangen som jeg forstår meg på, men når vi synger ‘Majestet, Konge i evighet’ gjør det noe med meg!» 

Det gjorde noe med folk i alle aldre da Jesus oppfylte profetien på ‘palmesøndag’:

«Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av glede, datter Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg,
rettferdig og rik på seier,
fattig er han og rir på et esel,
på en eselfole.»
Sakarja 9:9

Det gjør noe med meg når jeg inviterer Kongen inn i livet mitt i dag også. Velkommen skal han være. Jeg vet det gjør noe med meg.
__________________________

Publisert på FACEBOOK

English version of the poem in this LINK

Hva var det de så?

Det hender at jeg kan få bilder eller liknende når jeg ber for mennesker, og ikke sjelden deler jeg dem også. Det hender også at dette blir til hjelp for den som får det presentert. Egentlig tror jeg at Gud sender ulike former for signaler, bilder, tanker, drømmer osv. til alle sine barn, men nøkkelen er å være våken for at det faktisk skjer. 

Når jeg nå er tilbake i Øst-Europa og må bruke mye konsentrasjon for å forstå og bli forstått, merker jeg at det er en utfordring å bruke oppmerksomheten til å lytte til Den hellige ånd samtidig. Men jeg forsøker likevel å finne tid til å kunne lytte – også i en travel arbeidsdag.

Kanskje det er det som gjør meg nysgjerrig på hva profetene så?

For noe må de ha sett, hørt, drømt eller på annen måte tatt imot for å kunne profetere. Johannes var veldig opptatt av det som skjedde, eller ikke skjedde, med Jesus på korset er forutsagt av profeten:

Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham.
Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
Joh 19:36-37

Den første profetien er fra Salme 34:21 og den andre fra Sakarja som jeg personlig oppfatter som en av de sterkeste Messias-profetiene i Det gamle testamentet:

Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
Sak 12:10

Dette verset gjør like sterkt inntrykk på meg hver gang jeg leser det. At Sønnen ble gjennomboret er oppfylt, og det er mye mulig at utøsingen av nådens og bønnens ånd er en profeti om pinsen. Samtidig er det en bønn om at nådens og bønnens ånd utøses over Europa igjen. Vi trenger mer enn noen gang å se Jesus midt i vår hverdag blant dem som trenger ham mest. I dag er det sannsynligvis syriske flyktninger, men rett ved siden av meg, er det kanskje én som trenger å se Jesus.

Hva var det David og Sakarja så? Jeg vet ikke. Forsto de det de så? Jeg vet ikke det heller, men jeg tror ikke at de gjorde det. Men likevel delte de det mål av åpenbaring de hadde fått. Gud har gitt oss alle et mål av åpenbaring. La oss bruke det vi har fått.

Dagens ‘manna’:

La oss bruke det vi har fått – så ordner Gud resten!

---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kanaler igjen

Kanaler brukes til kommunikasjon i vid mening. Det kan f. eks . være snakk om alt fra media til trafikk, noe som gjør at det er store forskjeller på ’typen’ av kanaler.

Uansett hva slags kanal det er snakk om, vil det stå kamp om den på grunn av at den som har makt over den også kan kontrollere hva som får gå ’gjennom’ kanalen. Suezkrisen, Kievsenderen og Nordkoreanske TV-sendinger er tydelige eksempler på det.

Da jeg i forrige uke presenterte ’Formidlingspreposisjonen’ framstilte jeg den troende som en ’kanal’. Fordi det er slik, står det kamp om den troende også.

Med referanse til om jeg er åpen for det Gud ønsker å formidle gjennom meg av ord, kraft og gjerninger er jeg nødt til å stille spørsmålet:
Hvem kontrollerer ’kanalen’?

Når resultatene uteblir, kan det hende at jeg lurer på om jeg har stengt for noe. Det er selvfølgelig en mulighet for det, men selv om ’kanalene’ er åpne både hos meg og mine søsken i troen, er det ikke sikkert at det som formidles når fram. Det forteller dagens bibelord:

Hjertet gjorde de hardt som flint, så de lot være å høre på loven og de ordene som Herren, Allhærs Gud, hadde sendt ved sin Ånd ’gjennom’ de tidligere profeter.
Sak 7:8–12

Det er trist, men også en liten trøst dersom jeg ærlig kan si at ’kanalen’ fra min side har stått åpen.

Håpets preposisjon

Vi kan oppleve at det er perioder i livet hvor vi er helt ute av stand til å gjøre noe med vår egen (eller andres) situasjon. Finnes det er preposisjon i troens språk for den ”håpløse situasjonen”?

I går skrev jeg litt om de døde bein i dalen. Jeg var litt i tvil om jeg skulle starte med preposisjonen ’til’ eller om jeg skulle velge ”håpets preposisjon”.

Da Esekiel så dalen med de døde beina kunne han ikke begynne med å tale profetisk ’til’ det han så, han fikk beskjed om å tale profetisk ’over’ det som var dødt. De døde beina kunne ikke respondere dersom det ble talt ’til’ dem for de var bokstavelig talt døde. Det var helt håpløst. Da må håpets budskap tales ’over’ dem. Nå kan vi også tale det motsatte av håp over det håpløse, og det kan få konsekvenser:

Som gutt leste jeg flere artikler i ”Det Beste”. Jeg husker en artikkel om ei jente som fikk leukemi og måtte gjennom en tøff behandling med cellegift. På vei hjem etter en behandling trodde foreldrene at jenta sov. Da falt følgende kommentar: ”Huff, hun ser allerede ut som en gammel dame!”
Jenta sov ikke og hørte hva som ble talt ’over’ henne. Selv om hun ble frisk av leukemien, tok det år med psykiatrisk behandling for å komme ut av autismen den uforsiktige bemerkningen hadde framkalt.

Det er situasjoner når vi trenger at noe godt kommer ’over’ oss. Noen ganger kan vi velge å stille oss ’under’ en slik innflytelse, mens andre ganger er det godt at det bare skjer. Her er noen eksempler:

• Herren la sitt ansikt lyse ’over’ deg og være deg nådig!¹
• «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer ’over’ dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» ²
• Men ’over’ Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. ³
• da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd ’over’ dem, akkurat som ’over’ oss i begynnelsen.⁴

Her er jeg, Herre, gjør det igjen!

¹ 4 Mos 6:25
² Apg 1:8
³ Sak 12:10
⁴ Apg 11:15

Tanker om esler

Mitt første møte med esler fant sted den sommeren jeg gjette svin i et land langt borte. Ja, det er faktisk sant. Sommeren 1973 hadde jeg sommerjobb på ”Jugendkolonie der Heilsarmee” i Plön sammen med kameratene mine Geir og Bo. Der gjorde vi rent i villsvinbingen og i eselstallen. Så gikk det mange år før det igjen ble ”vanlig” å se esler:


I Moldova støtte vi på dem ofte. En gang helt bokstavelig. Sjåføren vår krasjet med et esel i stummende mørke. Det gikk verre med bilen enn med eselet. Så jeg lærte i hvert fall at et esel må være temmelig hardført.

I morgen er det Palmesøndag, og på tross av at eselet bare er å regne som en rekvisitt i hendelsen, får det mye oppmerksomhet. Jesus brukte en eselfole for å oppfylle en profeti i Sakarja:

Rop høyt av glede, Sions datter,
bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg.
Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel,
på den unge eselfolen.
Sak 9:9-10

Det er spennende at profetien fortsetter med ”jeg vil utrydde … hestene…”
Hestene representerte krigsmakten. Dersom ”Fredsfyrsten” skulle ri til Jerusalem hadde han ikke noe annet valg enn å ankomme på et esel.

Moteløven

Denne vinteren har jeg vært nærmere å være ”trendy” enn jeg noen gang kommer til å være. Kulda har gjort at skinnlua jeg kjøpte i Leningrad i 1989 har kommet til heder og verdighet igjen. Til min store undring har jeg oppdaget at jeg ikke lenger er alene – og det har falt mange kommentarer.

Kommentarer falt også da jeg for 15 år siden kjøpte en Boss-frakk på Fretex. Da min bror, som er atskillig mer motebevisst, så meg, utbrøt han: ”Det kaller jeg å kaste perler for svin!”
Med den muntre sjargongen som finnes i vår familie tok jeg det som et komplement. Og – det er jo godt å vite at om jeg noen gang skulle finne på å robbe en motebutikk, så ville min bror kunne prosedere på at jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket ettersom jeg på moteområdet har ”varig svekkede sjelsevner”.

Det er kanskje ikke fullt så ille, men så lenge jeg er noenlunde anstendig kledd er det bare på ett område hvor riktig klesdrakt har første prioritet for meg. Det er illustrert i denne lille beretningen:

Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!» Da sa jeg: «Sett en ren turban på hans hode!» Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der.
Sak 3:1–5

Nye klær er et av bildene bibelen bruker på frelsen, og Paulus sier: ”For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.” (2 Kor 5:4). For Herren vil jeg stå kledd i ”det nye livet” – jeg kan ikke tenke meg en vakrere klesdrakt.