HVOR UTKJEMPES KAMPEN?

Sitatet er nok av nyere dato enn bildet av kadetten. 

De store slagene, slagene som avgjør vår skjebne og skjebnen til generasjoner som ennå ikke er født, utkjempes ikke på offentlige plattformer, men i nattens ensomme timer og i øyeblikk med smerte.

Dagens Brengle-sitat dukker opp på mange ‘plattformer’ (bl.a. A-Z quotes), men jeg har ikke klart å spore hvor det kommer fra. Bruken av ordet ‘plattform’ kan nesten se ut som en profeti over alle de plattformer vi finner i dagens samfunn. Akkurat nå befinner du deg på Facebook som bare er én i en stor mengde plattformer.

Jeg så internettets mulighet som plattform allerede på 90-tallet, og jeg lærte meg å lage min egen hjemmeside med data-verdenens html-språk. Jeg så nettet som en mulighet for å spre det gode budskap. 

Men jeg lever ikke livet mitt på Facebook, snapchat, instagram, ‘X’ osv. eller noen av de andre data-plattformene. Det er ikke der de store slagene utkjempes – men på 'Bønneplattformen', ofte i smerte over verdens grusomheter.

Det er viktig å være lys og salt også i den virtuelle verden og fylle den med gode historier og håp – for det skjer mye godt i verden også!

«La ikke det onde overvinne deg,

men overvinn det onde med det gode!»

Romerne 12:21

Postet på FACEBOOK

Både Booth og Marx så den sosiale nøden

Jeg har akkurat bikket 70 og fordi jeg ble født i Norge, ble jeg ønsket velkommen som en kjærkommen borger på en offisiell flaggdag. Det samme året fikk jesuittene adgang til ‘det norske riket’ for første gang. 
 
For 40 år siden kom filmen ‘The Mission’ og den åpnet øynene mine for hvorfor de var så ‘farlige’. De var ikke farlige for mennesker generelt, men for de rike som mistet verdifull arbeidskraft. På mange måter representerte de en form for ‘marxisme’ – som inkluderte Gud som skapte og eier jorden.

William Booth flyttet til London i 1849 – det samme året som Karl Marx kom til London. Begge så de den sosiale nøden og at noe måtte gjøres for å bedre forholdene. I 2001 skrev Ann M. Woodall en doktoravhandling med tittelen: De fattiges armé: William Booth, Karl Marx og innflytelsen møtet med Londons ‘bunnfall’ (Residuum) fikk på deres tanker. I avhandlingen sammenligner hun deres konklusjoner i møtet med fattigdommen i Øst-London i et sosiologisk perspektiv. Marx med sin filosofiske og økonomiske bakgrunn, og Booth med sitt kall som han oppsummerte i sin siste tale 9. mai 1912:

 

«Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe, Så lenge små barn går sultne som

de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil

jeg kjempe, så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så

lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt.»

 
Det kristne menneskesynet er at alle mennesker har samme verdi fordi de er skapt i Guds bilde.
Det marxistiske fordi den grunnleggende humanistiske tanken er at alle mennesker er like.
Utfordringen der er at de forskjellige ‘ismene’ har det med å ende opp i at noen er «likere enn andre» jfr. George Orwells «Kamerat Napoleon». Vi ser det tydelig i ‘Trumpismen’ og ‘Putinismen’ – der begge lederne lener seg på den religiøse støtten de kan få, så lenge de får beholde makten.

Det er ingen overraskelse at Mímir og Sofie finner mye støtte for sosialistisk politikk i Bibelen – den er sterkt nærværende også i måten de første kristne delte alt med hverandre og med mennesker som trengte hjelp. Da blir det motivet bak som teller, og det er den gudommelig kjærligheten.

På trykk i Dagen 11. juli 2026. 

Postet på Facebook

 

TRE SNES ÅR PLUSS TI . . .

«I dag begynner resten av ditt liv» sang vi da jeg var ung. Det er jeg definitivt ikke lenger, men jeg er takknemlig til Vårherre for at jeg i dag begynner på et nytt tiår i livet. 

Jeg kjenner også ydmykhet og takknemlighet i forhold til de mange gode oppmuntringene som jeg har mottatt Facebook. Noen har sitert:

Vår levetid er sytti år,

åtti når det er styrke til det.

Salme 90:10 

For noen år siden gjendiktet jeg alle John Gowans publiserte dikt, og siden jeg i dag 'feirer' den første dagen i et nytt tiår – minner jeg meg selv om det diktet som handler om livslengden og om hvor viktig det er å ‘gripe dagen’.

 
Det er tross alt bare øyeblikket ‘NÅ’ vi har, så jeg tar imot Guds velsignelse og ønsker deg den samme velsignelsen. Guds fred!

ENGLISH VERSION OF THE POEM

Postet på FACEBOOK

ET VITNESBYRD OM 'HJERTETS FULLE RENSELSE'

Forrige lørdag skrev jeg at jeg ville komme tilbake til opplevelsen av «hjertets fulle renselse» som var svært viktig i Brengles formidling av sin opplevelse av helliggjørelsen. Da mine foreldre reiste til Krigskolen i 1960 var de allerede ‘vel etablerte’. Pappa (Hans Johnny) var offiser i flyvåpenet og jobbet som telegrafist på anlegget i Jåttånuten, mens mamma (Anne Karin) var opptatt som husmor med to små barn. Jeg var fire, mens Torunn enda ikke hadde fylt to år.

Da pappa skulle sende inn søknadskjemaet til Krigsskolen et av spørsmålene «Eier du erfaringen av hjertets fulle renselse?» som hadde følgende oppfølgingsspørsmål: «Hvis ikke, søker du denne opplevelse?» Han kunne ikke svare «Ja» på det første spørsmålet og derfor svarte han «Ja» på det neste. 

I løpet av de første ukene på skolen, kvernet dette spørsmålet i tankene hele tiden: «Hva er det jeg mangler?» En morgen mens han vasket gulvet sa han høyt til Vårherre: «Hvilken er faring er ‘hjertets fulle renselse’?» Svaret kom tydelig: «Det er når din vilje, Hans, går opp i min!» Nærmest oppgitt svarte pappa: «Ja, men jeg er jo HER fordi du vil det!»

Den indre bekreftelsen som kom i det øyeblikket, beskrev pappa på en så sterk og overbevisende at jeg aldri har tvilt hans påstand om kallet hans som: «Jeg er et vitne!».

Og slik beskrev han som et vitne opplevelsen:

«Guds nærvær var så sterkt at vaskebøtta ble hellig, og hadde jeg åpnet munnen for å si noe, er jeg overbevist om at jeg hadde talt i tunger» 

På en måte bekrefter det Brengles tanker om at renselsen og åndsdåpen kan skje samtidig og at det blir forvirrende å tenke på dem som to forskjellige opplevelser. Det handler om hva Den hellige ånd kan og vil gjøre i våre liv - og han jobber med oss til vi møter Jesus ansikt til ansikt!

Innlegget er postet på FACEBOOK

LIK SAMSON MED LOKKENE KLIPPET AV . . .

«Det er denne helligheten – denne læren, opplevelsen og handlingen – som vi salvasjonister(1) må ivareta, hvis ikke forråder vi det vi er blitt betrodd; og dermed mister vår fødselsrett; da slutter vi også å utgjøre en åndelig kraft i verden; vi kommer til å ha navn av å leve, men være døde; vår herlighet vil forsvinne; og vi, lik Samson med lokkene klippet av(2), blir som andre mennesker.» 

Samuel Logan Brengle sitert i Robert Street “Called to be God’s People” IHQ London 1999 s 64

Dette Brengle-sitatet starter jeg ofte med når jeg skal undervise om hellighet. Det er også det første sitatet jeg bruker i boka jeg har skrevet om hellighet 'Våg å være annerledes, vær den du er!'

Når jeg underviser pleier jeg å ta med et bilde av meg selv fra den gang jeg selv hadde fine lokker: 

Og da ser det slik ut: «Jeg kunne aldri stole på mine egne ‘lokker’, så jeg valgte heller et liv på jakt etter hellighet».

Det ligger en enorm frihet i å leve sitt liv i ham som er min Frelser, Frigjører og hans hellighet er min så lenge jeg blir i ham.  

______________________________

(1)  Salvasjonister er mennesker som identifiserer seg med Frelsesarmeens lære og liv.

(2) Du finner historien om Samson i Dommerne kap. 12 til 16.

PUBLISERT PÅ FACEBOOK 

ER DEN HELLIGE ÅNDS DÅP EN TREDJE VELSIGNELSE?

 

Samuel Logan Brengle vier et kapittel i boka «Den hellige ånd» til dette spørsmålet. Jeg har laget et lite sammendrag av det svaret ham kommer med. 

Bakgrunnen er at det er mange som tror at en fullstendig renselse av hjertet kommer etter frelsen, spør om ikke åndsdåpen kommer etter renselsen og derfor må kalles en tredje velsignelse.

Det er minst fire forskjellige konklusjoner som kan trekkes i forhold til en slik ‘problem-stilling’, men kanskje det er et poeng, slik jeg tolker Brengle, at faktorenes orden ikke er likegyldig, selv om det kan skje i en og samme utgytelse av Den hellige ånd. 

Jeg vil plassere Brengle i den fjerde kategorien som han beskriver slik:

«Endelig er det dem som lærer foreningen av de to velsignelser, og selv om de setter renselse først, kan de likevel ikke adskilles i tid, for det er jo åndsdåpen som renser – på samme måten som mørket forsvinner når elektrisk lys blir skrudd på! - - - 

Det er tre skriftsteder som forteller oss at renselsen og åndsdåpen ikke tilhører forskjellige tidsperioder:

Davids bønn viser det:

‘Gud, skap i meg et rent hjerte,

gi meg en ny og stødig ånd!’

Salme 51:12 

Først renselse, deretter Åndsfylden som holder oss stødige; slik som åndedrettet mitt opprettholder kroppen min, slik opprettholder Guds ånd sjelen min.

Herren sier dette til Esekiel:

‘Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.’

Esekiel 36:25-27 

Her nevnes renselsen først deretter fylden.

Jesus bønn for disiplene viser det samme:

‘Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. - - - Hellige dem - - - for at de skal være ett, slik vi er ett:  jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. - - - for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.’

Johannes 17:15-26

Her ser vi også først helliggjørelse (full renselse), deretter fylden, en guddommelig forening med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.»

Så langt Brengles forklaring som ender opp med frelsen som den første velsignelsen og åndsdåpen som den andre velsignelsen hvor renselsen skjer i forkant av fylden.

Jeg kommer tilbake til «Den andre velsignelsen» i neste lørdags innlegg.

Velsignet helg!

Postet på FACEBOOK

HELLIGGJORT FORNUFT

I pinsen for et par uker siden, skrev min fetter Jan Risan at han og jeg har en ganske lik oppfatning av «Bibelens og troens språk, matematikk og logikk». 

Det ER fornuftig å tro. Da R. David Rightmire ga ut biografien om Samuel Logan Brengle, ga han den tittelen «Helliggjort fornuft».

Det området i Brengles liv som ble mest påvirket av hans hellighetserfaring, var forkynnelsen hans. Mange år senere skrev han: «Da han i sin herlighet helliggjorde meg, ble min kunnskap og skarpe oppfatning av sannheten sterkt utvidet og forsterket, og forkynnelsen min ble langt mer granskende og effektiv.» 

Han søkte ikke lenger anerkjennelse for sine evner som taler, men søkte å forherlige Kristus. «For han hadde forlatt forkynnelsen som yrke ... og tatt den på nytt som et kall, en livslidenskap, som eneste mål var å frelse menn og kvinner fra den laveste syndighet til den høye statusen som hellig.»

(Rightmire s. 11)

Publisert på FACEBOOK

HELLIGGJØRELSEN BERØRER ALLE DELER AV LIVET

 «Mange mennesker tror at helliggjørelse, eller hellighet, bare handler om sjelen. Men sannheten er, at den handler om alle delene av vår natur, og alt det vi eier og har. Kroppen skal helliggjøres på samme måte som sjelen» skrev Samuel Logan Brengle i den lille boka ‘The Way of Holiness’ s 43, som jeg har sitert fra tidligere (1).

Han henter full støtte hos Paulus som skriver:

«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?»

1 Korinterne 3:16

 
og Paulus gjentar:
 

«Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.»

1 Korinterne 6:19

 

«Derfor formaner jeg dere ved «Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.»

Romerne 12:1

 
Brengle ga også mange praktiske råd til offiserer om hvordan de skulle ta vare på kroppen og nå, drøye 100 år senere, er det morsomt å lese fra offiserenes hverdag den gang:
 

«Mosjon er meget nødvendig for helsen. En offiser som går på husbesøk det foreskrevne antall timer, selger Krigsropet og holder friluftsmøter, behøver ikke særlig mosjon utover dette, om han trekker skuldrene tilbake og ånder dypt. Men liksom et kjede ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd, så er menneskekroppen ikke sterkere enn sitt svakeste punkt. Det er derfor nyttig med litt alminnelig, systematisk gymnastikk for å holde alle kroppens organer sunne og sterke.»

Fra boka «Sjelevinnerens hemmelighet.»

 
Jeg brukte dette sitatet i et av de første innleggene jeg fikk på trykk i bladet «Frelsesoffiseren» som du finner link til i kommentarene dersom det er av interesse. Der finner du også link dette innlegget på bloggen min – det er litt mer leservennlig enn her på FB.

Publisert på FACEBOOK

_____________________________

(1) Hva er hellighet?

PINSEDÅPENS VELSIGNELSE

‘Den hellige ånd gis bare til dem som tar imot Kristus og følger ham, og er forberedt på å motta ham. Pinsedåpen er for en indre krets. Det er et familie-anliggende. Den er for barn som har blitt Guds sønner og døtre gjennom angrende, lydig tro’.

Samuel Logan Brengle skriver dette i ‘The Guest of the Soul’ 1934 s. 48 og han knytter det til Jesu løfte:

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. 

Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.»

Johannes 14:16f

Det passer godt å stanse for dette i forbindelse med pinse-helgen og i morgen har Magna og jeg gleden av å feire pinse i min fødeby Stavanger. Dere som fulgte refleksjonene mine gjennom fastetiden, husker muligens fokuset jeg hadde på Jerusalem og at Jesus måtte opp dit for å dø for å oppfylle det som står i Salme 87:5

For om Sion (Jerusalem) heter det:

«Hver og en er født her.»

Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Det blir ekstra stas å fokusere på dette i pinsen ettersom det som skjer i pinsen er den nye fødsel for alle  som tar imot Den hellige ånd. 

Velsignet pinsehelg! 

Postet på FACEBOOK

SJELENS GJEST

Sist mandag reiste Magna og jeg til London for å være med om en samling av «Overvinnerne» som ble utnevnt til offiserer i mai 1976. Det ble noen flotte dager der vi gledet oss over å få være sammen om å mimre og dele erfaringer fra 50 år som Jesu etterfølgere. Vi hadde også en minnestund der vi leste navnene på de av ‘kadett-kameratene’ som allerede hadde fullført løpet. Over halvparten har nådd målet!

Det ble også samtaler om åndelige spørsmål, og Samuel Logan Brengles navn dukket opp i flere av samtalene. Han var og er viktig når vi begynner å snakke om hellighet.

For noen få år siden fikk jeg tak i en av de få bøkene av Brengle som jeg manglet i samlingen min. Jeg har den bare på engelsk og jeg tror ikke at den er oversatt til norsk. Tittelen er spennende: ‘

The Guest of the soul’.

Utgangspunktet for tittelen var at venn hadde sagt til Brengle: “I like the term ‘The Holy Ghost’, for the name of Ghost in the old saxon was the same as the word for guest” – på gammel saksisk er ordet for ånd og gjest det samme.

Brengles poeng er ganske enkelt at den Hellige ånd tar bolig i var ånd når vi blir frelst, men han ønsker også å prege vår sjel, men da må vi også invitere ham inn som gjest i vår sjel slik at han til slutt preger både våre tanker og handlinger. 

Til det sier jeg: 

"Hjertelig velkommen Herre!"

"Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det."

1. Korinterbrev  5:23-24

____________________________

Postet på FACEBOOK

EN VIRKSOM TRO . . .

Dagens sitat kunne vært utgangspunkt for en hel Bibel-helg. Paulus var ofte inne på den samme tanken, som her:

«For i Kristus Jesus ... gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.» 
Galaterne 5:6

Troen og kjærligheten kommer fra den samme kilden og frigjøres gjennom bønn og fellesskap med Den hellige ånd! Jeg vet at den kombinasjonen er livsforvandlende!
________________________________

Postet på FACEBOOK

Å vite at det gjelder alle – målet er nådd

...og det blir det siste steg på veien i denne refleksjons-serien. Påskeuka bekrefter at Jesus inkluderer alle.

Noen stusset kanskje da jeg i går skrev at vi trenger de rike. Det var ikke for å ekskludere de som ikke er rike, snarere ble det spesifisert for å inkludere dem også. Når jeg i dag leser oppstandelses-budskapet, er det kvinnene som blir betrodd det fantastiske oppdraget å formidle at Jesus er oppstått. Engelen sa til dem:

«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
Matteus 28:6-7

Jeg har aldri forstått dem som våger å utfordre Guds utvelgelse av kvinnene som formidlere av den aller viktigste bekreftelsen av at livet har seiret over døden. Derfor må jeg være veldig tydelig på dette i kulturer hvor gamle kjønnsrollemønstre preger kvinners rett til likeverdige tjenester med menn i menighetslivet.

Men det er ikke bare kvinner og rike som blir inkluderte i påskeevangeliet. Da Jesus kom til Jerusalem gikk han direkte til Templet og jeg leser at barna ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!». De skriftlærde ble forarget og spurte om Jesus hørte hva de ropte, og Jesus svarte:

«Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» 

Matteus 21:15-16

Barna ble inkludert, de syke ble det, røveren ble det, de romerske soldatene som korsfestet Jesus ble det, Maria og disiplene ble det. Alle er inkludert! Jeg også, men det er mitt valg om jeg vil være inkludert.

Dagens ‘manna’:

Jeg er inkludert i det nye livet. Det er et veldig godt valg!

______________________________________________________________________

(1) Salme 8:3

.Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 47 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite at vi trenger de rike – et steg på veien

Da disiplene spurte Jesus «Hvem kan da blir frelst?», var det etter at Jesus hadde forklart hvor vanskelig det var for de rike å bli frelst (1). Jesu konklusjon er at det er umulig for alle, men at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Påskefortellingen gjør det klart at Gud kan røre ved hjertene til de rike også:

«Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.»

Matteus 27:57-58

Jeg tror Gud er like glad i alle mennesker, uavhengig av sosial status. Til noen oppdrag trenger han mennesker som er rike, og til Jesu gravferd var det nettopp det han trengte. En av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død finner vi i Jesaja 53. Kanskje Jesaja hadde hatt noen sterke syn? Jeg vet ikke hvordan han opplevde det, men han hadde også lagt merke til at:

«De gav ham en grav blant ugudelige,

hos en rik mann, da han var død»

Jesaja 53:9a

Heldigvis hadde Gud trengt Josef med på laget selv om han hadde vært lut-fattig, men han trengte det som Josef kunne bidra med, og i denne situasjonen var det «en rik manns grav» han trengte. Alle har noe å bidra med, og det hender han trenger noe vi aldri har tenkt at han trenger.

I Frelsesarmeen er det mange som ikke er rike på ‘gods og gull’, men som er uendelig rike på mange andre verdier. Da er det godt at vi kan jobbe sammen med de som er rike på midler både i Frelsesarmeen og utenfor for å kunne bygge Guds rike. Jeg takker Gud for at også i vår tid trenger Gud mennesker fra alle sosiale lag med i den store disippelflokken som skal fullføre misjonsoppdraget.

Fellesbetegnelsen for disse disiplene er at Gud har rørt ved deres hjerte slik at de gjør det han vil, for vi har alle rike på noe vi kan bidra med.

Dagens ‘manna’:

Takk Herre, for at jeg får bidra!

_______________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 46 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite at 'langfredagen' er god - et steg på veien

Dagen da Jesus døde har mange forskjellige navn. I Norden bruker vi Langfredag, spanjolene kaller den Helligfredag, rumenerne Høyfredag, russerne Lidelsesfredag (eller Pasjonsfredag), mens på engelsk heter den Good Friday. 

Tegneserieskaperen Johnny Hart gjorde sin fantastiske refleksjon rundt «Good Friday»:

Men i Norge er det fortsatt «Langfredag» som gjelder. Navnet vekker assosiasjoner både til den lange dagen med lidelser som Jesus måtte gjennom, men navnet kan sikkert også beskrive opplevelsen til dem som holdt fast på strenge riter som gjerne pågikk gjennom hele dagen. Jesus sa:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys»

Johannes 9:5

I katolsk tradisjon bruktes det fram til 1971 en rekke tidebønner på skjærtorsdag, langfredag og påskeaften som uoffisielt bar det latinske navnet «Tenebrae» som betyr mørke. Navnet kommer sannsynligvis av at det eneste lys i kirken under disse tidebønnene var 15 lys som stod foran alteret. Etter hver Davidsalme som ble sunget, ble ett lys slukket (1).

Sannsynligvis skulle dette symbolisere at «verdens lys» ikke lenger kunne arbeide fordi det var natt fram til oppstandelsen.

Det er interessant at Johannes ikke nevner det mørket som falt over landet i den sjette time den dagen Jesus døde (Markus 15:33). Det ville passet godt inn i hans fokus på kontrasten mellom mørke og lys, men for ham var det viktigere å fokusere på lys og seier.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting kan overvinne verdens lys

_______________________________________________

(1) Kilde: Store norske leksikon 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 45 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva et vaskefat kan bety - et steg på veien

De fleste vet nok hva et vaskefat kan brukes til, og i Frelsesarmeen står det som et symbol på 'tjenende ledelse'. Robert Street skrev en liten bok om dette. Da jeg hadde ham på besøk på et kurs for nordiske offiserer i 2011 spurte jeg ham om det var Frelsesarmeens offisielle syn på hva ledelse er. 

Han nølte med å svare, men Kommandør Alex Hughes satt i salen og kom ham i forkjøpet: "Det er den beste beskrivelsen av hva som er Frelsesarmeens ledelsesfilosofi".  

Når jeg deler dette i dag, er det fordi Jesus i påskeuken vasket disiplenes føtter. Da han var ferdig sa han: 

«Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.»

Johannes 13:12b-15

Det er en ekstrem kontrast til det Pilatus gjorde da folket ropte at de vil at han skal slippe fri Barabas og ikke Jesus. Han brukte vaskevannsfatet for å fraskrive seg ansvaret for den avgjørelsen. Jesu vasket disiplenes føtter som et forbilde på å involvere seg i andres liv. Pilatus som hadde alle rettigheter til å kunne redde Jesus på tross av folkets ønske valgte å 'toe sine hender' som et tegn på at han ikke ville involvere seg. 

Det er selvransakende å stille seg selv spørsmålet: 'Hvilket vaskefat bruker jeg mest - fatet som viser nærhet eller fatet som viser avstand?' 

Dagens manna: 

Herre, hjelp meg til å bruke rett 'vaskefat'

________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 44 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start! 

__________________________________________

Å vite at det går an å spørre ham – et steg på veien

en av våre mange krukker - rommer noen liter

Disiplene viste at de hadde lært en del da de kom fram til Jerusalem. De var opptatt av å vite hva Jesus ville, og de var klare til å stå til tjeneste. Begge deler kommer fram i de enkle spørsmålet:

«Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»

Markus 14:12

Å spørre hva Herren vil er en viktig forutsetning for å leve disippel-livet, og da er det også viktig å lytte. Hvis jeg ikke gjør det, ender jeg fort opp med å gjøre noe annet enn det som er viktig for ham. Direktivene som han ga for det som skulle bli hans siste måltid som vi markerer i morgen, var veldig konkrete:

«Gå inn i byen! Der vil en mann(1) som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.»

Markus 14:13-15

Dette er nok et herlig bevis på at Herren har full oversikt. Det en herlig tanke å ta med seg inn i denne dagen. Han vet alt. Velsignet påske!

Dagens ‘manna’:

Herre, hva vil du jeg skal gjøre for deg? 

____________________________________________

(1) Han var sikkert lett å finne fordi det var kvinner som vanligvis bar vannkrukker. Vårherre er praktisk!

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 43 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva salving betyr - et steg på veien

Da Jesus besøkte Simon den spedalske i Betania, leser vi at:

«Det kom en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.
Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.»
Matteus 26:7

Disiplene reagerte på sløsingen, men denne kvinnen forsto i hvert fall  hva som skulle skje i Jerusalem.  Disiplene skjønte det i hvert fall ikke, og Jesus sa:

«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Matteus 26:12-13

Jeg er disippel. Jeg har levd med Jesus i mange år. Kunnskapen og kjennskapen har vokst, men samtidig vokser også mysteriet, og det er ikke falsk ydmykhet når jeg sier at mennesker uten den samme kunnskapen og erfaringen kan ha sett mye mer av mysteriet enn jeg. Akkurat det er en del av mysteriet, fordi det er noe som kun kan åpenbares ved hjelp av Den hellige ånd.

Kvinnen forberedte Jesus på det han skulle gjennomgå i påsken. Derfor blir hun, anonym som hun er, et forbilde når evangeliet forkynnes. Jeg tror disiplene forsto det etter hvert – ellers hadde det ikke kommet med i evangeliet. Som jeg har skrevet tidligere, øker det at de innrømte sine feil Bibelens troverdighet. Det er frigjørende å få lov til å bekjenne sine feil både for Gud og mennesker – og frigjøring var det som skjedde på Golgata. 

Dagens ‘manna’:

Jeg ser nok til å gripe den frigjørende frelsen!

__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 42 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva Guds hus er - et steg på veien

 I perioden mellom Palmesøndag og den jødiske påskefeiringen, leser vi at: 

«Jesus gikk inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 

Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. 

Men dere har gjort det til en røverhule.»

Lukas 19:44-45

Jeg har innrømmet at jeg har vært skeptisk til kommersielle filmer om Jesus, og har unnlatt å se de fleste av dem inkludert The passion of Christ. Jeg var nølende da jeg ble anbefalt 'The Chosen', men fra jeg så første episode av første sesong, var jeg 'hekta' - særlig var jeg imponert over hvordan de hadde løst fortellingene der de åpner for tolkninger - "ja slik kunne det ha vært!" var en setning som ofte kom mens vi så dem. En av de sterkeste, og mest skremmende scenene var da Jesus renset Templet, og jeg tenkte igjen, 'Ja, dette var også en troverdig tolkning' - derfor låner jeg et bilde fra den episoden og gleder meg til sesong 6 kommer til høsten. 

Likevel - det viktige er ikke selve 'rensingen', men sammenblanding av tro, penger og makt. Det er en farlig kombinasjon. Vi ser det i nyhetsbilde i 2026 også. Som troende er jeg også et Herrens tempel, og jeg må ransake meg selv. 

David ba:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,

prøv meg og kjenn mine tanker!

Se om jeg følger avguders vei,

og led meg på evighetens vei!

Salme 139:23-24 

Dagens 'manna':

Herre, hjelp meg til å være en god forvalter av alt jeg er og har! 

 _________________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 41 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

 

Å vite hvem som kan bli frelst og hvordan – et steg på veien

Jeg har oppdaget at det faktisk er mange som går rundt og ønsker at de kunne si: «Jeg er frelst!». Det kan til og med være at noen av dem har prøvd å få det til. Men det er like umulig å få til som å tre en trosse gjennom et nåløye – eller en kamel gjennom nåløyet dersom du vil prøve det (1). 

Da Jesus underviste disiplene om dette, «ble de helt forskrekket og spurte: ‘Hvem kan da bli frelst?’» 

- en helt menneskelig og forståelig reaksjon, og jeg tror det var akkurat det Jesus ønsket, for Jesus så på dem og sa:

 

«For mennesker er dette umulig, 

men for Gud er alt mulig.»

Matteus 19:25-26 

Det er frelsens store utfordring: Jeg kan ikke komme til ham med min 'frelsesløsning', men jeg må overgi meg fullstendig til hans frelse. Å bekjenne at jeg er frelst er derfor ikke «skryt» på grunn av noe jeg har gjort, men en takknemlighet til at jeg er inkludert i det Jesus gjorde da han kom til Jerusalem for å dø på korset.

Derfor vet jeg også at på tross av at det er umulig for dem som vil frelse seg selv, kan hvem som helst bli frelst på grunn av at Gud har gjort det mulig. Mitt eneste bidrag til min egen frelse var å akseptere at det han gjorde, det gjorde han også for meg, og så fortelle ham og andre at det har jeg gjort. 

Det er ingen hemmelighet, men et stort mysterium (2). 

Dagens ‘manna’: 

Det Jesus gjorde er nok!

____________________________

(1) På originalspråket er ordet for trosse og kamel nesten identiske – men det spiller egentlig liten rolle hvilken oversettelse vi velger ettersom begge deler er umulig.

(2) Takk til Bibelselskapet for at de sluttet å oversette det greske mysterion med 'Hemmelighet' og tok i bruk 'Mysteriet' - det er et hav av forskjell i forståelse. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #39 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva 490 betyr – et steg på veien

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. I lys av det som skulle skje i påsken, er jeg overbevist om at det var viktig for Jesus å få sagt noe om tilgivelse før alt det onde skjedde. Igjen var det Peter som ga ham en gylden anledning da han stilte spørsmålet: 

«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? 

Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!»

Matt 18:21-22

Egentlig kunne Jesus ha gått opp til tallet 8 og lagt det ned slik at det ble tegnet for ‘uendelig’. For når det gjelder tilgivelse er 490 uendelig mange ganger. Dersom jeg tilgir tilstrekkelig mange ganger blir det en helt naturlig reaksjon.

Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri. Jeg har opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten er som tidligere nevnt en sterk del av Guds DNA. 

Det var viktig for disiplene å lære dette før påsken slik at de ikke falt i fristelsen å søke hevn for det som skulle skje med Jesus.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil tilgi for å være fri.

___________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 38 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!