Å vite hva salving betyr - et steg på veien

Da Jesus besøkte Simon den spedalske i Betania, leser vi at:

«Det kom en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.
Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.»
Matteus 26:7

Disiplene reagerte på sløsingen, men denne kvinnen forsto i hvert fall  hva som skulle skje i Jerusalem.  Disiplene skjønte det i hvert fall ikke, og Jesus sa:

«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Matteus 26:12-13

Jeg er disippel. Jeg har levd med Jesus i mange år. Kunnskapen og kjennskapen har vokst, men samtidig vokser også mysteriet, og det er ikke falsk ydmykhet når jeg sier at mennesker uten den samme kunnskapen og erfaringen kan ha sett mye mer av mysteriet enn jeg. Akkurat det er en del av mysteriet, fordi det er noe som kun kan åpenbares ved hjelp av Den hellige ånd.

Kvinnen forberedte Jesus på det han skulle gjennomgå i påsken. Derfor blir hun, anonym som hun er, et forbilde når evangeliet forkynnes. Jeg tror disiplene forsto det etter hvert – ellers hadde det ikke kommet med i evangeliet. Som jeg har skrevet tidligere, øker det at de innrømte sine feil Bibelens troverdighet. Det er frigjørende å få lov til å bekjenne sine feil både for Gud og mennesker – og frigjøring var det som skjedde på Golgata. 

Dagens ‘manna’:

Jeg ser nok til å gripe den frigjørende frelsen!

__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 42 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!