Å vite hva salving betyr - et steg på veien

Da Jesus besøkte Simon den spedalske i Betania, leser vi at:

«Det kom en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.
Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.»
Matteus 26:7

Disiplene reagerte på sløsingen, men denne kvinnen forsto i hvert fall  hva som skulle skje i Jerusalem.  Disiplene skjønte det i hvert fall ikke, og Jesus sa:

«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Matteus 26:12-13

Jeg er disippel. Jeg har levd med Jesus i mange år. Kunnskapen og kjennskapen har vokst, men samtidig vokser også mysteriet, og det er ikke falsk ydmykhet når jeg sier at mennesker uten den samme kunnskapen og erfaringen kan ha sett mye mer av mysteriet enn jeg. Akkurat det er en del av mysteriet, fordi det er noe som kun kan åpenbares ved hjelp av Den hellige ånd.

Kvinnen forberedte Jesus på det han skulle gjennomgå i påsken. Derfor blir hun, anonym som hun er, et forbilde når evangeliet forkynnes. Jeg tror disiplene forsto det etter hvert – ellers hadde det ikke kommet med i evangeliet. Som jeg har skrevet tidligere, øker det at de innrømte sine feil Bibelens troverdighet. Det er frigjørende å få lov til å bekjenne sine feil både for Gud og mennesker – og frigjøring var det som skjedde på Golgata. 

Dagens ‘manna’:

Jeg ser nok til å gripe den frigjørende frelsen!

__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 42 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Det handler om en viktig del av pakken

Jeg har ganske ofte hørt kristne si at de er ukomfortable når det snakkes om salvelse. Vanligvis handler det om at de ikke har satt seg inn i hva det egentlig dreier seg. Mange tror det er en spesiell «følelse» eller «opplevelse». 

Salvelse er en av egenskapene til Den hellige ånd, og derfor avhenger salvelsen av at jeg slipper ham til. Mennesket Jesus hadde fri vilje og måtte slippe Den hellige ånd til i sitt liv. Det kom klart fram i programerklæringen han ga da begynte sin gjerning:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Luk 4:18-19

Siden Jesus var avhengig av Åndens salvelse over sitt liv, betrakter jeg det som helt nødvendig for meg. Salvelse er ikke noe jeg kan putte i «ikke-tema» boksen, det er noe som er helt nødvendig. 

Åndelig vekst handler om «…i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» (1). Det er ikke tvil om at mange av Davids salmer peker fram mot Messias. I går siterte jeg salme 133, og nevnte oljen på hodet til Aron som renner gjennom skjegget og fortsetter nedover.

Jeg tror at Jesus er vår øversteprest (2). Jeg tror at Jesus er salvet. Jeg tror at Jesus er hodet vi i ett og alt skal vokse opp til. Derfor tror jeg at den naturlige konsekvensen er at salvelsen som renner fra hodet til øverstepresten også renner over på meg.

Når jeg leser om vekkelser, finner jeg igjen de samme kjennetegnene og kvalitetene som oljen har, og som jeg har fokusert på de siste dagene. Derfor er salvelsen helt nødvendig dersom jeg mener alvor med bønnen «La ditt rike komme» (3). 

Kristen virksomhet uten salvelse vil i beste fall bare ivareta interessene til dem som allerede er troende og sosialisere mennesker til fortsatt tro, men det kan bli temmelig tørt i lengden. Salvelse er en del av helligheten. Den kan ikke velges bort, for da velger jeg bort hele «pakken».

Dagens ‘manna’:

Salvelse er en del av helligheten

------------------------------------------
(1) Ef 4:16
(2) Hebr 4:14-16
(3) Matt 6:10a

Det handler om smøring

Jeg har ikke funnet vers i Bibelen som direkte sier noe om at den hellige salvingsoljen ble brukt til å smøre, men: Det er en av oljens generelle egenskaper – og derfor også Åndens. 

Det er likevel mulig å se en tydelig forbindelsen til salvingsoljen som symbol på «hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!», for salmisten fortsetter med følgende illustrasjon for å beskrive dette harmoniske fellesskapet:

Det er som den fine oljen på hodet
når den renner ned i skjegget, Arons skjegg,
ned over linningen på kjortelen.
Det er som dugg fra Hermon
Når den faller på Sions fjell.
For der gir Herren velsignelse,
liv til evig tid. Salme 133

Jeg kommer til å reflektere videre over dette i morgen, men det er interessant at Samuel Logan Brengle var kjent som «reisende i hellighet», men over alt hvor det oppsto konflikter i Frelsesarmeen, sendte Generalen ham som en «reisende i konflikt» (1). Brengles metode var enkel: Så lite oppmerksomhet som mulig på konflikten – så mye oppmerksomhet som mulig på Ånden, helligheten og den guddommelige helligheten. Det utrettet mirakler. Den hellige ånd smører «menighetens maskineri».

Med salvesen følger også smøring som en Åndens egenskap. Som en disippel klarer jeg meg ikke uten den, og som et samfunn av troende kan vi ikke leve uten.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om smøring

---------------------------------------
(1) Clarence Hall:
«Han (Brengle) følte at det var noe vesentlig med dette. Indirekte var det en splittelse som hadde ført til hans ordre som en nasjonal vekkelsesevangelist. Og nå, var hans første engasjement som internasjonal åndelig utsending, i et land med liknende utfordringer. Heller enn å konfrontere konflikten som delte offisersrekkene direkte og truet enheten i organisasjonen, fokuserte Brengle på det grunnleggende behovet for hellighet i hjerte og liv, og uttalte: 'Jeg skal holde meg til mitt åndelige arbeid og bare her og der komme med ord av råd, håp og oppmuntring i forhold til det som er vanskelig'».
I “Samuel Logan Brengle – Portrait of a Prophet” 1933 s 217-218

Det handler om 'smitte'

Jeg vet at hellighet er smittsomt. Det er absolutt bibelsk belegg for det. I avsnittet om den hellige salvingsoljen leser jeg at alt og alle som var involvert i Gudsdyrkelsen i Tabernaklet ble hellige gjennom salvingen, og videre at:

Hver den som rører ved dem, blir hellig.
2 Mos 30:29b

Det er også belegg for å hevde at mennesker som blir fylt av Den hellige ånd også blir ‘smittesomme’. Det som skjedde med de 120 på pinsedagen spredde seg med epidemisk hastighet. Allerede første dagen var det 3000 mennesker som stilte det viktige spørsmålet, som kommer ved en hver epidemi:

«Hva skal vi gjøre, brødre?»
Apg 2:37b

De fikk oppskriften – hellighet handler om dåp, om å dø med Jesus og å oppstå med ham. Og siden den dagen er det ingen makt verken i himmelrommet eller her på jorden som har klart å stoppe ‘epidemien’. Mange krefter har forsøkt, men nettopp under forfølgelse og trusler om utryddelse har ‘det smittsomme livet’ vist ny spirekraft.

Dagens ‘manna’:

Hellighet smitter!

-----------------------------

Det handler om stadfestelse av blodet

Som ung bibelleser var det forfriskende å lese Bibelen fra side 1, men jeg må innrømme at det var et slit da jeg første gang ga meg i kast med den tredje boka. 3 Mosebok er full av regler og forskrifter for det som skal foregå i Gudsdyrkelsen og livet for øvrig. Men – boka gir også ganske mange biter av interessant informasjon som kan kast lys over åndelige prinsipper.

I går skrev jeg at jeg komme tilbake til mer informasjon om salvingens funksjon i tilknytning til helbredelse. Historien om blodofferet og oljen knyttet til renselsen av spedalske, byr på mye interessant tankeføde. Den finnes i

3 Mosebok 14:12-18

Forskriften sier at presten skal røre ved den spedalske først med blodet, og deretter med oljen i denne rekkefølgen: høyre øreflipp, tommel og storetå. Valget av disse tre kroppsdelene, kan ha dypere mening, men jeg lar det ligge til en annen gang.

I dag handler det om blod og olje. Blodet assosierer med Jesus og hans offer. Oljen med Den hellig ånd. Den hellige ånd vil alltid stadfeste Jesus, korset og oppstandelsen. Jesus og Ånden er gjensidige i sin stadfestelse av hverandre:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26

Dette er også en nøkkel i helliggjørelsen. Det er ingen hellighet uten Jesu offer og Den hellige ånds stadfestelse.

Det samme gjelder helbredelse. Dersom jeg tror at jeg har helbredelse «i hans sår» (1), vil Den hellige ånd stadfeste det. Ikke nødvendigvis gjennom en umiddelbar helbredelse, men med en forvissning om at mine bønner er hørt og at jeg finner i hvile i det faktum at det vil skje i Hans tid. Jeg har erfart både den umiddelbare helbredelsen og hvilen i forvissningen om at jeg i ham er helbredet selv om den fysiske forandringen enda ikke har funnet sted.

Dagens ‘manna’:

I hans tid!

---------------------------
(1) Jes 53:5

Det handler om helbredelse

Når jeg nevner den hellige salvingsoljen, er det mange som umiddelbart tenker på helbredelse. Det er ikke feil, for, som jeg også skal komme inn på i morgen, hadde den hellige salvingsoljen også en funksjon i behandlingen av, og renselsen av syke i den gamle pakt. I tillegg ble den videreført i den kristne tradisjonen:

«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.» Jak 5:14-15

Da yngste jenta vår var ganske liten var hun sterkt plaget av astma. Ved et par anledninger hadde hun så sterke anfall at vi var redde for at hun ikke ville klare påkjenningen. Vi ble godt kjent med sykehus og det norske helsevesenet. Min mor jobbet på den tiden som administrasjonssjef i helseetaten i en stor kommune. Der jobbet hun med flere leger, og en dag da det sto på som verst, spurte hun en av dem som ikke bekjente seg som kristen:  
«Er det noe vi kan gjøre?» 

Legen bare så på henne og svarte: «Jakob 5:14-15»

Det viser at det kan være like mye tro blant dem som ikke bekjenner tro, som blant dem som bekjenner. Dersom oljen er et symbol på Den hellige ånd, kommer han også med lindring og legedom. 


Jeg har ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger. Det er viktig å være lydig når jeg blir minnet om å gjøre det. Ved flere anledninger har det skjedd sterke helbredelser der det har vært brukt salveolje, men jeg tror ikke at Gud har gjort seg avhengig av noe fysisk virkemiddel, for han ser alltid til hjertet (1). I noen helt isolerte tilfeller tror jeg det har vært viktig og kanskje til og med avgjørende for den som ble betjent, fordi salvingen har fungert som et trostyrkende middel – men det viktige er at troen ikke har gått til middelet, men til troens opphavsmann og fullender (2). 
 
Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om lindring

----------------------------------------
(1) Se f. eks. 2 Krøn 16:9a og 1 Sam 16:7
(2) Hebr 12:2

Det handler om gjennombrudd

Den første kvaliteten ved olje jeg vil fokusere på, er dens evne til å trenger igjennom. Hebreerbrevets forfatter skriver at «Guds ord er levende og virkekraftig», og slår fast at: «det trenger igjennom» (1). Det burde ikke være en overraskelse for en bibelleser som vet at «Skriften er innblåst av Gud» (2), og igjen ser jeg den tydelige forbindelsen mellom Ånden og bildet av den hellige salveoljen.

Jeg husker den første lille duken jeg kjøpte da jeg kom til Vik i Sogn og skulle etablere meg i en hel leilighet for første gang. Jeg var så imponert da jeg sølte vann og oppdaget at vannet fløt oppå slik at jeg bare kunne ta duken til vasken og helle dråpene av. Da jeg derimot sølte olje på duken gikk det rett igjennom. 

Tanken går umiddelbart til salvelse. Et salvet vitnesbyrd trenger igjennom beskyttelseslagene til dem som hører. Det vil derfor ofte være lett å oppdage salvelse ved å se etter «gjennombrudd» for evangeliet.

Samuel Logan Brengle refererte ofte til sin hellighetsopplevelse som en «Kjærlighetens dåp». 

Den samme Brengle er kjent for sitatet: «I Guds skole lærer vi med hjertet heller enn hjernen, og med tro heller enn logikk». 
For at Den hellige ånd skal bryte igjennom, må det gå fra hjerte til hjerte.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er kjærlighetens gjennombrudd.

------------------------------
(1) Hebr 4:12
(2) 2 Tim 3:16

Det handler om salvelse

Det er interessant at også i forhold til begrepet salvelse, er det nyttig å gå til Det gamle testamentet for å få en bedre forståelse. Salvelse er en viktig del av forberedelsen både av gjenstander og mennesker som er involverte i hellige ritualer.

Av dette (1) skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. En hellig salvingsolje skal det være. Med den skal du salve telthelligdommen, kisten med vitnesbyrdet, bordet med alt som hører til, lysestaken med det som hører til, røkelsesalteret, brennofferalteret med alt som hører til det, og fatet med understell. Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig.
2 Mos 30:25-29

Når jeg underviser om salvelse og bruken av olje, understreker jeg alltid at det ikke er noen ‘magi’ i noen form for fysiske elementer. Det er kombinasjonen av Den hellige ånds ledelse og en troshandling som frigjør den spesielle salvelsen.

Den hellige salvingsoljen er enda et bilde på Den hellige ånd, og i løpet av de neste dagene, vil jeg se på oljens forskjellige kvaliteter. Disse kvalitetene er også kvaliteter av Åndens salvelse, som igjen hører til blant kjennetegnene på hellighet. Så dersom du er interessert i temaet ‘salvelse’, er det bare å følge med på fortsettelsen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om salvelse!

-----------------------------------
(1) Ingrediensene i salvingsoljen: krydret balsam av beste slag: 500 sjekel flytende myrra, halvparten så mye eller 250 sjekel velluktende kanel, 250 sjekel velluktende sukkerrør og 500 sjekel kassia, alt etter helligdommens vekt, og dessuten en hin olivenolje.

Chrisma

…nei – det er ikke en skrivefeil!

De fleste av oss begynner å komme i julemodus nå, og dersom du i tillegg er i engelsk modus, ligger Christmas høyt oppe i bevisstheten. Men hvis overskriften ikke er skrivefeil for Christmas, hva er det da?

Chrisma (1) er det greske ordet for salve eller salvelse. Det er med andre ord ikke så langt unna jul likevel, for Kristus er den salvede, og verset i dag handler om chrisma:

Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
1 Joh 2:27

Kristus har gitt sin salvelse til dem som har tatt imot ham. Den salvelsen er i dem som tror, og den salvelsen er det som åpner de åndelige sannhetene. Det er ikke nødvendigvis konflikt mellom å gripe sannheten med intellektet og det å gripe den med ånden (2). Andre ganger kan jeg bli bombardert med noe som presenteres som vedtatt «sannhet», det kan til og med virke både logisk og riktig i «hodet», men det gir ikke gjenklang i hjertet (2). Jeg tror det er det Johannes skriver om i dag. Det er også en klar parallell til Jesu forklaring av hva som er Den hellige ånds oppgave (3).

Enda litt tankelek med ordet «salve». På rumensk heter Frelsesarmeen

«Armata Salvarii». Salvare på rumensk betyr redning. Rumensk er et latinsk språk, og på latin betyr salvare å lagre/bevare. På engelsk betyr ordet «save» både redde og lagre.

Tilbake til dagens vers: 
Når jeg har fått Jesu salve(lse), inkluderer den både redning og bevaring. Her blir det mange bilder, men de henger tett sammen. På svensk heter det «smörjelse», og veien er kort til igjen å tenke olje. For å stå for sannheten midt i verdens løgner, er det viktig at det åndelige maskineriet holdes velsmurt. Det er bare en måte å gjøre det på. Hver dag må bli en Kristus messe – en Christmas.

Dagens ‘manna’:

I dag feirer jeg Christmas

------------------------------
(1) χρῖσμα - definert som en salve eller en smørelse - i bibelsk sammenheng overføringen av Den hellige ånd - salvelsen. Se: Salvelse og sannheten

(2) I Bibelen blir menneskets ånd og hjerte ofte brukt som synonymer.

(3) Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14:26  

 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Salvelse og sannheten

Det er en sterk sammenheng mellom salvelse og det å se sannheten. 
Johannes bekrefter dette:

Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten.
1 Joh 2:20

At Jesus også var avhengig av salvelse kommer tydelig fram i hans programerklæring (1). Den erklæringen kom han med etter å ha gjennomlevd et møte med Satan i ødemarken og seiret, og jeg tror at han opplevde at det var nettopp i en slik situasjon at Den hellige ånd beskyttet ham, gav ham styrke og innsikt til å se sannheten.

Hva salvelse er, skrev jeg om i disse tre betraktningene for drøye tre måneder siden:

• Olje – et bilde på Den hellige ånd
• Salvelse – hva er det?
• Salvelse og legedom?

I dag konstaterer jeg at jeg trenger Den hellige ånds salvelse for å kjenne sannheten. Den tydelige sammenhengen kommer ikke som en overraskelse, men det er godt å bli minnet om den.

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger salvelsen – alltid!

--------------------------------
(1) Luk 4:18-19

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.  

Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Salvelse – hva er det?

Ordet brukes ofte i kristen sammenheng, og dette er en oppfølger av gårsdagens refleksjon: «Olje – et bilde på Den hellige ånd». Siden Jesus brukte det om seg selv, og vi skal være som ham i verden i dag, er det ikke så rart at mange troende er opptatt av dette spørsmålet. Jesus bruker det til og med i sin programerklæring:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.
Luk 4:18-19

For 40 år siden leste jeg boken: «Hvorfor vekkelsen uteblir!»(1) av av Leonard Ravenhill. Allerede i det første kapittelet slår han fast at hovedårsaken til at vekkelse uteblir er «Mangel på salvelse». Jeg tror han har rett. Vi kan drive kristen virksomhet og ha alle ingrediensene på plass, men dersom salvelsen ikke er der, skapes det ikke nytt liv. Kristen virksomhet uten salvelse vil i beste fall bare ivareta interessene til dem som allerede er troende og sosialisere mennesker til fortsatt tro.

Salvelse smitter. I går leste jeg at hver den som rører ved det som er salvet blir hellige (2). Jeg husker den første lille duken jeg kjøpte da jeg kom til Vik i Sogn og plutselig hadde en hel leilighet for meg selv. Jeg var så imponert da jeg sølte vann og oppdaget at vannet fløt oppå slik at jeg bare kunne ta duken til vasken og helle dråpene av. Da jeg derimot sølte olje på duken gikk det rett igjennom. Oljen hadde "smittet" duken. Et salvet vitnesbyrd trenger igjennom beskyttelseslagene til dem som hører. Det er lett å oppdage.

Alle vet hva som skjer med en motor som går tom for olje – den skjærer seg. En menighet er som en motor. Når salvelsen uteblir skjærer det seg. Vi gnisser på hverandre og irriteres over bagateller. Når salvelsen flyter i en menighet tåler vi mye av hverandre fordi Ånden skaper enhet. Derfor er det lett å kjenne om det er salvelse i en menighet. Det er enhet og fred innad.

Med salvelsen følger det også mye legedom. Med det mener jeg ikke at dersom det sykdom, så er det ingen salvelse, men det er lindring å få være i et fellesskap der vi bryr oss om hverandre, ber for hverandre og bygger hverandre opp. Og – ja – jeg tror også at det skjer flere undre i slike fellesskap.
Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!

Det er som den fine oljen på hodet
når den renner ned i skjegget, Arons skjegg,
ned over linningen på kjortelen.
Det er som dugg fra Hermon
Når den faller på Sions fjell.
For der gir Herren velsignelse,
liv til evig tid.
Salme 133

Dagens ‘manna’:

Han har salvet meg – Herre, hjelp meg å la det renne videre!

-----------------------------------------------
(1) «Why revival tarries» er en klassiker og fortsatt tilgjengelig på engelsk. Du finner den på nettet.
(2) 2 Mos 30:29b

Olje – et bilde på Den hellige ånd

Jeg skal snart forlate tematikken «bilder på Den hellige ånd», men jeg må ta med meg symbolikken som er knyttet til den hellige salvingsoljen. Jeg har flere ganger kommet inn på dette bildet fordi jeg rett som det er får spørsmålene: «Hva betyr det å være salvet?» og «Hvordan vet jeg at jeg flyter i salvelse?»
Jeg kommer tilbake til disse spørsmålene i morgen, men i dag leser jeg om bakgrunnen for den hellige salvingsoljen og hvordan Moses skulle bruke den:

Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig. Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg.
2 Mos 30:29-30

I avsnittet hvor dette står (2 Mos 30:22-33), finner jeg også oppskriften – men med en sterk advarsel: Denne må ikke tas ut av sin sammenheng. Det er altså ikke kombinasjonen av ingredienser som gjør oljen hellige, men han som har gitt oppskriften. Jeg kunne laget en slik olje og brukt den som en slags magisk væske, men det er ingen kraft i selve oljen.

For eksempel har jeg ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger, men dersom jeg har mistanke om at dette er noe som er viktigere enn troen på han som er troens opphavsmann og fullender, lar jeg det heller være.

Kombinasjonen blod og olje er også interessant, og vi ser det tydelig i forskriftene for renselse av hudsykdom i 3 Mos 14:10-20. Der skal presten først stryke blodet fra offerlammet på den som blir renset – deretter skal olje strykes nøyaktig på de samme stedene. Også dette er en sterk symbolikk. Jesus (offerlammet) og Den hellige ånd (oljen) stadfester hverandre. Blodet renser, oljen stadfester. Den hellige ånd vil alltid stadfeste og herliggjøre det Jesus har gjort.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve i Åndens salvelse og herliggjøre Jesus

------------------------------------