Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 4

ENGLISH
Da jeg vokste opp i Frelsesarmeen (FA) i Norge, følte jeg ofte på en mindreverdighet i forhold til andre kristne. Bakgrunnen var at medlemmer både av statskirken (frem til 2012) og av andre evangeliske forsamlinger, gjentatte ganger anklaget meg for ikke å være bibeltro fordi FA ikke brukte sakramentene i sine møter. 

Da jeg ble født for mer enn 60 år siden, ble over 90% av barna bragt til kirken for døpes. Også barn av salvasjonister gikk gjennom det samme ritualet. Det ble ansett som viktig, og noe alle gode borgere i Norge burde gjøre. Mine foreldre som også tilhørte Frelsesarmeen fulgte tradisjonen. Jeg tok ingen skade av det og jeg har et godt forhold til Den norske kirke!

Den sommeren jeg fylte 14 år, overga jeg livet mitt til Jesus. For meg var det en radikal bestemmelse som jeg hadde utsatt i mange år allerede. Da sommerferien var slutt og skolen startet opp igjen, ble klassen min fortalt av klassestyrer og inspektør at vi måtte starte på konfirmasjonsundervisning den påfølgende uka. Hele klassen fulgte kommandoen og gjennomførte det vi ble pålagt. Fire måneder senere var vi klare for konfirmasjon. Da vi knelte ved alteret og presten bad for oss, prøvde jeg å be, men kunne ikke unngå å observere hva som foregikk rundt meg - kun svært få av klassekameratene virket å være engasjerte i det høytidelige øyeblikket de var en del av. For meg virket det som om det kun ble oppfattet som et ritual.

Jeg tror det var første gang jeg fikk et glimt av bakgrunnen for, og teologien bak, FAs standpunkt på sakramentene. I ettertid er det litt pussig at det skjedde i et ritual i statskirken. Likevel tror jeg at det sterkt bidro til at jeg, 47 år senere, tenker at

4) Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet. (1)

Det er viktig å presisere at FA har aldri vært imot ritualene eller kommer til argumentere mot dem. Vi vet veldig godt at de kan hjelpe folk til å forstå det mirakelet de symboliserer. På en vakker måte visualiserer dåpen det å dø med Kristus og stå opp sammen med Ham og bli en ny skapning i Ham. På samme måte symboliserer agape måltidet alle troendes enhet i Ham. Vi er en del av det samme brødet fra himmelen (2), frelst ved Jesu blod som ble utøst på korset (3)!

Men ingen ritualer kan frelse. Deres funksjon er å minne oss om den tilgjengelige frelsen og enheten i Kristus. Det er bare i Jesus Kristus at det finnes frelse:

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Apg 4:12

Den beste måten å formidle denne frelsen og kjærligheten for våre medmennesker, er å gjøre våre liv til levende sakramenter i denne verdenen (4). Jeg tror det var en av grunnene til at Gud valgte å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

'Manna' for i dag:

Levende i ham for å dele hans liv i og med verden!

--------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Joh 6:35-40
(3) 1 Joh 1:7
(4) Albert Orsborns sang beskriver dette på en vakker måte:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann.

(oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust)

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 3

ENGLISH
Jeg tror at Gud valgte Frelsesarmen fordi han trengte både den profetiske stemmen til dem som helhjertet holdt seg til ham, men også at ordene ble omsatt i handling. Jeg antar at mange som leser det jeg nettopp skrev, tenker på Frelsesarmeens sosiale engasjement. Et slikt engasjement er selvsagt veldig viktig, men på dette feltet har frelsessoldatene aldri vært ensomme aktører. Gjennom hele kirkehistorien har mange kristne fra forskjellige tradisjoner hatt fokus på den diakonale siden av kristenlivet, og dermed bidratt til å gjøre troen troverdig.

Jeg tror at Gud valgte å styrke og velsigne William og Catherine Booth, fordi han så potensialet til Catherines profetiske stemme og vilje til å leve som hun lærte, og Han så også at William ville være klar til å støtte henne. Derfor mener jeg at det tredje svaret på spørsmålet er:

3) Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (1)

Dette synspunktet er nært knyttet til hellighet, fordi det ikke er noen hellighet ‘utenfor’ Kristus. Paulus beskriver vår status i Kristus Jesus slik:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Gal 3:28

Vi kommer i konflikt med hellighet og kjernen av hva Jesus står for dersom mennesker i Guds rike blir begrenset på grunn av rase, sosial status eller kjønn. I vår bevegelse skal en som er frelst og har bakgrunn fra rennestein eller fengsel være verdig samme tillit som en frelst kollega med rent rulleblad og flotte eksamenspapir. Faktisk, har det noen ganger tatt lengre tid for representanter fra sistnevnte gruppe å bli akseptert. Det opplevde blant andre Samuel Logan Brengle.

Den samme holdningen til likestilling er knyttet til etnisitet og kjønn. Når jeg leser kirkehistorien, er det lett å legge merke til at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdige med menn når det gjelder rett til rett til tjeneste og posisjoner i menigheten. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å holde kvinnene nede det på denne måten, og at det var derfor valgte Gud å velsigne Frelsesarmeen:  Gud ønsker å mobilisere kvinner. 

Men selv i vår egen bevegelse, er det en tendens til å gi de ledende stillingene til mennene framfor kvinnene. Denne praksisen er spesielt tydelig når Frelsesarmeen beordrer ektepar. Dersom vi ønsker å beholde Guds velsignelse over vår bevegelse, må vi sørge for at våre regler og praksis er i tråd med reglene og praksisen som er i Kristus.

'Manna' for i dag:

Det som er riktig i Kristus, er riktig i menigheten

------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Den viktige siste leksen – en tid for alt *

ENGLISH
De fleste Bibellesere vet at Lukas skrev både et evangelium og Apostlenes gjerninger (1). Evangeliet slutter med at Jesus ble tatt opp til himmelen, mens Apostelgjerningene begynner med den hendelsen. Det er fullt samsvar mellom de to versjonene ettersom veien mellom Jerusalem og Betania gikk over Oljeberget. Beskrivelsen av hendelsen i Lukas er mye kortere, men jeg synes den er veldig vakker:

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
Lukas 24:50-51

Det siste minnet disiplene har av Jesus er at han med løftede hender velsigner dem, og så blir han tatt opp til himmelen mens han velsigner. Jeg tror at det ligger en siste lekse i den handlingen. 
«Dere er aldri nærmere himmelen enn når dere velsigner hverandre!»

Det er klart at det siste minnet festet seg som noe viktig. Og det har fulgt alle disipler ned gjennom historien. Vi velsigner fordi Jesus gjorde det og vi vet hvorfor. Det er fordi Guds velsignelse, Guds gode ord over oss, er det beste vi kan gi og ta imot. Kanskje Jesus brukte ordene alle jøder kjente, men kanskje han sa: «Jeg velsigner deg og bevarer deg, jeg løfter ansiktet mitt mot deg og er deg nådig, jeg løfter åsynet mitt mot deg og gir deg fred!» (2). Ja, kanskje det var akkurat slik.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil løfte hendene mine og velsigne!

------------------------------------
(1) Begge bøkene er skrevet til Teofilus som sannsynligvis var en som hadde kommet til tro i menigheten i Rom.
(2) 4 Mos 6:24
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Tilfluktsstedet

*

De siste 18 årene har jeg hatt et tilfluktssted – et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake, senke skuldrene og hvor de eneste forventningene er de jeg har til meg selv. Det er mye som tyder på at Jesus hadde et slikt sted i Betania, men etter det som skjedde med Lasarus, ble det også gjenstand for masse oppmerksomhet. Så hvor dro Jesus da planene om å drepe ham ble stadig mer konkrete?

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.

Joh 11:53-54

Hvorfor valgte han Efraim i denne situasjonen?

Neppe tilfeldig det heller. Byen har sitt navn etter Josefs andre sønn som han fikk sammen med Asenat, sin egyptiske kone. Efraim betyr «dobbel fruktbarhet» og Josef ga ham navnet med denne begrunnelsen: «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg ble plaget.» (1 Mos 41:52).

Kanskje det var akkurat det som var Jesu egen opplevelse – på tross av «plager» så han fruktene av sitt liv og at det begynte å nærme seg et klimaks.

Men den «doble fruktbarheten» er også interessant. For Efraim og hans bror Manasse hørte ikke automatisk til Guds folk pga sin egyptiske mor, men deres bestefar Israel (Jakob) velsignet dem slik at de ble inkludert i Guds-folket og ble regnet som to av de tolv stamfedrene**.

Jesu gjerning var en dobbel velsignelse en dobbel fruktbarhet. Den gjaldt ikke bare «folket» men også samlingen av de Guds barn som er spredt omkring. Med et slikt universelt fokus må Efraim vært et naturlig «tilfluktssted».

Dagens ‘manna’:

Jesus er mitt tilfluktssted hvor alle forventninger kan hvile – også mine egne.

------------------------------------

* NB - Dette innlegget publisertes første gang 26. sept. 2014. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile. Her befinner Magna og jeg oss akkurat nå - sammen med Filip!

** Selv om Josef og Levi hører til Israels tolv sønner, er det altså Efraim og Manasse som tar deres plasser som stamfedre. Levis plass pga den spesielle funksjonen hans stamme fikk i Gudsdyrkelsen og derfor ikke fikk tildelt land, men tienderettigheter, Josefs plass pga den doble velsignelsen.

Det er alltid noe å være glad for!

I morgen setter vi oss på flyet. Jeg må hjem for å gjøre et lite inngrep i kneet igjen, og det er alltid noe å være glad for:

1. Det er en helt naturlig forklaring på de siste ukene med smerter - en av metallpinnene som skulle satt fast der, har funnet det beleilig å ta en liten avstikker helt uten å spørre. En relativt enkel affære å fikse sier kirurgen!
2. Det hindret meg ikke i å få et treffpunkt med gruppen av offiserer som er på hovedkvarteret på et kurs i ledelse, og det var et deilig møte i Guds nærhet i går kveld!
3. Jeg har hørt at det er kongress i Oslo, og det er ikke usannsynlig at jeg blir i stand til å få med meg noe av det som foregår der.
4. Vi får anledning til å treffe noen av dere og mange medlemmer av familien.

Når valget står mellom å illustrere med en røntgenbilde og en link til diakonhjemmets sykehus, og et bilde fra Kongressen  med temaet "Forvandlet!" og en link til programmet. Velger jeg det som er mest oppbyggelig, selv om jeg som sagt er takknemlig for begge deler. 

Link til kongress-programmet  - Velsignet kongress!

Mye mer enn «bare» beskyttelse

«Behovet for beskyttelse» er det viktigste kriteriet for å få asyl i Norge. «Asyl» betyr et fristed mot forfølgelse. I går skrev jeg om fordømmelsen som vi kan kjenne på når vi ikke lever opp til gitte standarder eller forventninger. Det kan nesten oppleves som om man blir forfulgt av sine egne destruktive tanker. Da er det godt å finne «asyl» i Kristus Jesus.

Men dette «fristedet» er mer enn bare beskyttelse. Når jeg har funnet mitt sted i Ham, oppdager jeg også alt det som kommer i tillegg. Mange bøker er blitt skrevet om hva det vil si å være i Ham, og jeg kan bare skrape litt i overflaten med et kort bibelstudium.

2011-oversettelsen av Bibelen har valgt den talende overskriften «Alt i Kristus» på prologen i Efeserbrevet 1:3-14. Flere ganger har jeg kopiert opp dette avsnittet og delt det ut til deltakere på bibelgrupper og bedt dem sette ring rundt preposisjonen «i». Deltakerne blir ofte overrasket hvor ofte det kommer igjen, og makter ikke å fordøye alt på en gang.

Her på bloggen kommer jeg bare til å nevne den første, resten kan du lese selv, og så kan du eventuelt lese det i boka når den kommer.

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.
Ef 1:3

Paulus hadde sett noe som fikk ham til å velsigne Gud (1). Han hadde sett hva han hadde i Kristus og starter med at vi er «velsignet med all Åndens velsignelse i himmelen».

Hva betyr det?

Velsignelse er substantivet for «å si noen vel» (2). Når jeg ber om Guds velsignelse, ber jeg om at han må si gode ord over meg. I Kristus vet jeg at det har han allerede gjort, og at det pågår i himmelrommet (3). Dette er ifølge Paulus arenaen for åndskampen. Jeg har altså allerede der Ånden som en aktiv velsigner av meg på det feltet. Men at han er der er bare en del av velsignelsen, all velsignelse betyr også at blant annet at Åndens gaver står til min disposisjon. De må hentes ned ved bønn.

Forleden sa jeg til Magna (kona mi): «Troen min blir enklere og enklere, nå er det snart bare Jesus igjen». Vi konkluderte med at det egentlig er nok. Anna Ölander konkluderte med samme i

Om jeg eier Jesus, bare Jesus, og i hele verden intet mer,
Å, så eier jeg da alt i Jesus, han som nok, ja, mer enn nok meg er.

Dagen ‘manna’:

Alt i Jesus

-------------------------------------
(1) Jeg liker at 2011 oversettelsen har valgt å bruke velsignet som er direkte fra gresk. Tidligere stod det «lovet være» - de teologiske argumentene mot å velsigne Vårherre, er at det er Gud som velsigner mennesker og ikke motsatt. Gud hører nok mange som forbanner ham, jeg tror han liker at det er noen av oss som velsigner ham også.
(2) det greske eulogía (εὐλογία) betyr gode ord.
(3) Paulus bruker det samme ordet som i 1:3 oversettes himmelen,  om åndskampen som foregår i det som i 6:12 oversettes med "himmelrommet". 
(4) Link til FAs flyktningearbeid på Raufoss

Forundring i tyranniet

Forundring er noe annet enn undring. Undringen er en positiv drivkraft, mens forundringen eller forbauselsen er en reaksjon på en overraskelse. Jeg skriver dette som en kort innledning til dagens vers:

Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken.
1 Joh 3:13

Nei, jeg er ikke forundret, men jeg tillater meg å undres, og Johannes gir næring til undringen. Forgjengelighet hører med til grunnkreftene i verden. Kjærligheten er en livskraft som gjør opprør mot dødskraften og forgjengeligheten. Det destruktive vil alltid være det konstruktives motpol. I spenningsfeltet lever menneskene – ikke som viljeløse, forutbestemte marionetter, men som selvstendige individer med en fri vilje til å kunne gjøre et valg.

Jeg 'undres' hvorfor vi ikke velger mer av det gode, mens jeg 'forundres' over at godhet fra politisk hold blir oppfattet som tyranni, og at en slik innstilling kan danne grunnlag for landets framtidige integreringspolitikk. «Tyranniet» er faktisk initiert av Jesus selv:

«Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.»
Matt 5:44

Jeg undres når jeg ser kristne leve etter disse prinsippene, men jeg er ikke overrasket, for de er preget av at de er i ham og han i dem.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet skaper undring!

-----------------------------
(1) Bildet av Moder Teresa er tatt med slik at jeg ikke skal glemme hvordan en tyrann ser ut.
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Fram og tilbake er ikke alltid like langt!!!

Et ordtak behøver ikke være like relevant i alle situasjoner. Av og til sukker vi oppgitt når ting går trått og vi må tilbake til utgangspunktet. Da kan det være passende å si at «Fram og tilbake er like langt». 

Men det behøver ikke være slik. Å komme tilbake til utgangspunktet kan være nødvendig for å få en ny start:

Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Joh 21:13

De siste dagene har jeg reflektert over både brød og fisk, og i dag stanser jeg ved siste del av verset: «det samme gjorde han med fisken». Dersom dette var den fisken disiplene selv hadde kommet med, kan tanken «fram og tilbake» fort dukke opp. Men – det er ikke «like langt». Fisken har nemlig blitt overlatt til Jesus, som så gir den tilbake igjen.

Dersom hele denne fortellingen handler om «menneskefiske», er dette et veldig viktig vers. Menneskefiskerne fisker ikke mennesker til seg selv, men til Jesus. Jesus tar imot og gir fangsten tilbake for at «fangsten» skal forvaltes slik at det blir til nye disipler. Det er en stor fare at enkelte disipler har en tendens til å samle egne etterfølgere som blir avhengige av dem. En ekte «menneskefisker» har som mål: At de som kommer med blir avhengige av Jesus og disipler av ham alene.

Men handlet ikke dette om å «komme og få mat»?

Jo, nettopp det!

I kapittel 4 i Johannesevangeliet sendte Jesus disiplene til den nærmeste byen for å kjøpe mat. Da de kom tilbake, sa de: «Rabbi, kom og spis!» Jesu respons var: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om». Disiplene ble forundret over dette, og Jesus forklarte: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk» (1). Det Jesus hadde gjort var å «fiske» en samaritansk kvinne. Det er også «mat» for dem han har sendt 2000 år senere (2). 

Dagens bilde er General Eva Burrows. Nå er hun hjemme hos Herren, men da hun var General holdt hun et enormt tempo og et høyt engasjement. En journalist spurte henne: «Hvordan makter du dette kjøret?» Responsen kom umiddelbart: «I feed of the people!»(3) Så enkelt og så bibelsk!

Dagens ‘manna’:

Det som kommer tilbake fra Jesus, er alltid et skritt i riktig retning!

-------------------------------
(1) Joh 4:31-34
(2) «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21
(3) Jeg næres av folket. Se refleksjonen: "I feed of the people!"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Salvelse – hva er det?

Ordet brukes ofte i kristen sammenheng, og dette er en oppfølger av gårsdagens refleksjon: «Olje – et bilde på Den hellige ånd». Siden Jesus brukte det om seg selv, og vi skal være som ham i verden i dag, er det ikke så rart at mange troende er opptatt av dette spørsmålet. Jesus bruker det til og med i sin programerklæring:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.
Luk 4:18-19

For 40 år siden leste jeg boken: «Hvorfor vekkelsen uteblir!»(1) av av Leonard Ravenhill. Allerede i det første kapittelet slår han fast at hovedårsaken til at vekkelse uteblir er «Mangel på salvelse». Jeg tror han har rett. Vi kan drive kristen virksomhet og ha alle ingrediensene på plass, men dersom salvelsen ikke er der, skapes det ikke nytt liv. Kristen virksomhet uten salvelse vil i beste fall bare ivareta interessene til dem som allerede er troende og sosialisere mennesker til fortsatt tro.

Salvelse smitter. I går leste jeg at hver den som rører ved det som er salvet blir hellige (2). Jeg husker den første lille duken jeg kjøpte da jeg kom til Vik i Sogn og plutselig hadde en hel leilighet for meg selv. Jeg var så imponert da jeg sølte vann og oppdaget at vannet fløt oppå slik at jeg bare kunne ta duken til vasken og helle dråpene av. Da jeg derimot sølte olje på duken gikk det rett igjennom. Oljen hadde "smittet" duken. Et salvet vitnesbyrd trenger igjennom beskyttelseslagene til dem som hører. Det er lett å oppdage.

Alle vet hva som skjer med en motor som går tom for olje – den skjærer seg. En menighet er som en motor. Når salvelsen uteblir skjærer det seg. Vi gnisser på hverandre og irriteres over bagateller. Når salvelsen flyter i en menighet tåler vi mye av hverandre fordi Ånden skaper enhet. Derfor er det lett å kjenne om det er salvelse i en menighet. Det er enhet og fred innad.

Med salvelsen følger det også mye legedom. Med det mener jeg ikke at dersom det sykdom, så er det ingen salvelse, men det er lindring å få være i et fellesskap der vi bryr oss om hverandre, ber for hverandre og bygger hverandre opp. Og – ja – jeg tror også at det skjer flere undre i slike fellesskap.
Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!

Det er som den fine oljen på hodet
når den renner ned i skjegget, Arons skjegg,
ned over linningen på kjortelen.
Det er som dugg fra Hermon
Når den faller på Sions fjell.
For der gir Herren velsignelse,
liv til evig tid.
Salme 133

Dagens ‘manna’:

Han har salvet meg – Herre, hjelp meg å la det renne videre!

-----------------------------------------------
(1) «Why revival tarries» er en klassiker og fortsatt tilgjengelig på engelsk. Du finner den på nettet.
(2) 2 Mos 30:29b

Så nå vet dere!

Når vi mennesker oppfatter noe som logisk (jfr gårsdagens refleksjon), blir det fort akseptert som kunnskap = noe vi vet. Det er veldig interessant at Jesus er bevisst på at han faktisk har henvendt seg til disiplenes evne til å tenke logisk, og slår fast:

«Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.»
Joh 13:17

Jeg oppdager ting i denne fortellingen som jeg ikke har tenkt over tidligere. Den fokus Jesus har på den logiske konsekvensen av det forbildet han har gitt, er veldig spennende. 

Og hvorfor er det spennende?

Fordi Jesus sier at de som «kopierer» hans handling er salige eller velsignet. Det engelske ordet som oftest brukes til oversette det greske «makarios» (norsk: salig) er blessed som vi vanligvis oversetter med velsignet. Det er klart at det også ligger velsignelse i å utforske «dybdene i Gud» eller å knekke «åndelige koder». Men det er en stor trøst at det å gjøre enkle ting som Jesus ber meg om å gjøre, også kan gi meg velsignelse – og enda bedre – ikke bare meg, men også dem som nyter godt av at jeg følger Jesu eksempel fordi jeg vet at det er riktig. Det blir en dobbel velsignelse det. Det er altså mye jeg kan gjøre fordi jeg bestemmer meg for å gjøre det - ikke fordi jeg "må" av frykt for en konsekvens, men fordi jeg "vil" følge Jesu eksempel å være en velsignelse. Når jeg sprer velsignelse blir jeg velsignet selv også.

Dagens ‘manna’:

Salige er dere så sant dere også gjør det!

--------------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Mer herlighet…

Da jeg skrev om herlighet i går, skrapte jeg bare litt i overflaten på et veldig stort tema. Da jeg kommenterte røsten fra himmelen som sa:

«Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Joh 12:28b

...skrev jeg at uttalelsen «Jeg har herliggjort det» var en bekreftelse av at Jesus hadde gjort det gjennom sitt liv. Resten, «og skal herliggjøre det igjen», kan peke fram mot korset og oppstandelsen, men det kan også peke enda noen uker lenger fram – til pinsen da Jesus får en ny kropp - og videre fram til i dag.

Da Salomo profeterte på denne måten: «velsignet er hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles med hans herlighet. Amen! Ja, amen!» (Salme 72:19) kan det selvfølgelig gå i oppfyllelse på flere måter. Men da Gud selv valgte å bli menneske, er det en strategi han velger å ta helt ut. Derfor er det ingen tilfeldighet at når en disippel døpes til Jesu navn – det vil si dør med ham og oppstår med ham, så bærer han/hun navnet «kristen». Navnet gir identitet. Det er heller ikke tilfeldig at når en disippel døpes i Den hellige ånd, så fylles han/hun med «språk»*. Språket gir identitet. Målet er å få Jesu identitet; Jesus-likhet.

Dersom det skjer blant de 2 milliarder menneskene rundt om på jorden som bærer navnet i dag. Da blir Fars navn herliggjort igjen og igjen og igjen. Hele jorden fylles med hans herlighet. Vi er Jesus i vår tid, der vi bor. Når det skjer, er det på sin plass å slå fast: «Er det ikke herlig dere!» Den herligheten er synlig ved at Jesu kropp i dag gjør de kjærlighetshandlingene som gjorde at Far ble herliggjort da Jesus selv vandret på jorden**. Herrens herlighet – er noe mer enn lovsang - det er når Jesu kropp sprer kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Herrens herlighet blir synlig når Jesu kropp gjør det Jesus gjorde

...og i dag minnes vi dem som er "forfremmet til herligheten" - jeg skal gjøre det i Haugesund og på Stord!
-------------------------------------
* Se artikkelen «Pinse = jul!»
** Litt av denne herligheten snakker Erling Borgen om i gårsdagens «God helg» - dersom du ikke fikk det med deg, er det interessant å lytte til HER. For oss er det mer enn en kirkepolitisk kamp – det er et liv i Jesu kropp – men målet er det samme.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gud velsigne Vårherre

Hver gang jeg leser om folkemengden som ropte:

Hosianna
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Joh 12:13

Assosierer det med to følelser:

• Den gode følelsen som Kjell Aukrust har fanget inn i Ludvigs undring over det grenseløse universet som får ham til å utbryte «Gud velsigne Vårherre». 
• Den ubehagelige følelsen jeg fikk da jeg spurte Gud hvorfor vi som hans menighet fikk så få barn. Da førte han meg til fortellingen om David som førte paktens Ark til Jerusalem og ble fylt av glede og danset naken i Herrens nærvær. Kona hans, Mikal, foraktet sin mann på grunn av hans oppførsel, og Gud straffet henne med at hun ble barnløs*. Jeg opplevde at Gud sa: «Jostein, gang på gang har jeg besøkt byene med mitt nærvær, men jeg er blitt foraktet av dem som burde gjenkjent meg!»

For at det skal bli «nye barn» i menigheten er det viktig at det er intimt forhold mellom «brud og brudgom» - det er naturens lov, og det er en åndelig lov. Det blir lite fruktbart når bruden forakter brudgommen.

Dagens ‘manna’:

Jeg må velsigne ham når han kommer til byen

------------------------------
* 2 Sam 6:20-23

Tilfluktssted

De siste 16 årene har jeg hatt et tilfluktssted – et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake, senke skuldrene og hvor de eneste forventningene er de jeg har til meg selv. Det er mye som tyder på at Jesus hadde et slikt sted i Betania, men etter det som skjedde med Lasarus, ble det også gjenstand for masse oppmerksomhet. Så hvor dro Jesus da planene om å drepe ham ble stadig mer konkrete?

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
Joh 11:53-54

Hvorfor valgte han Efraim i denne situasjonen?

Neppe tilfeldig det heller. Byen har sitt navn etter Josefs andre sønn som han fikk sammen med Asenat, sin egyptiske kone. Efraim betyr «dobbel fruktbarhet» og Josef ga ham navnet med denne begrunnelsen: «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg ble plaget.» (1 Mos 41:52).

Kanskje det var akkurat det som var Jesu egen opplevelse – på tross av «plager» så han fruktene av sitt liv og at det begynte å nærme seg et klimaks.

Men den «doble fruktbarheten» er også interessant. For Efraim og hans bror Manasse hørte ikke automatisk til Guds folk pga sin egyptiske mor, men deres bestefar Israel (Jakob) velsignet dem slik at de ble inkludert i Guds-folket og ble regnet som to av de tolv stamfedrene*.

Jesu gjerning var en dobbel velsignelse en dobbel fruktbarhet. Den gjaldt ikke bare «folket» men også samlingen av de Guds barn som er spredt omkring. Med et slikt universelt fokus må Efraim vært et naturlig «tilfluktssted».

Dagens ‘manna’:

Jesus er mitt tilfluktssted hvor alle forventninger kan hvile – også mine egne.

------------------------------------
* Selv om Josef og Levi hører til Israels tolv sønner, er det altså Efraim og Manasse som tar deres plasser som stamfedre. Levis plass pga den spesielle funksjonen hans stamme fikk i Gudsdyrkelsen og derfor ikke fikk tildelt land, men tienderettigheter, Josefs plass pga den doble velsignelsen.

Åndelig valuta

Gårsdagens refleksjon «Gyldig der, men ikke her?» surret i bakhodet hele dagen på grunn av illustrasjonen med å ha masse penger i en ikke brukelig valuta. Det er diskusjonen mellom fariseerne og Jesus om hva som er gyldig eller ikke* som satt i gang den tankeprosessen.

Det er ikke tvil om at «Gud … i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen» (Ef 1:3). Masse «rikdom» med andre ord – utvilsomt gyldig i himmelen, men kan den veksles inn her?

Det viktigste er å vite at jeg er «rik» der – i himmelen, men jeg vet at det går an å veksle inn velsignelser her i tiden også. For eksempel hører den endelige frelsen evigheten til, men en forsmak på det nye livet kan «veksles» inn her i tiden. Slik er det også med den fullkomne fysiske helbredelsen – i likhet med frelsen hører den evigheten til, men Gud åpner for at det er mulig å veksle inn helbredelse her i tiden. Jeg har opplevd det, både i eget liv og andres, men også når helbredelsen «bare» er «åndelig valuta i lomma», vet jeg at den er min.

Selv om den aller største velsignelse er frelsen, leste jeg allerede i prologen i Johannes om det han beskriver som «nåde over nåde» og det er at vi alle har fått av hans «fylde» (Joh 1:16).

Jeg ønsker å veksle inn mer av velsignelsen av hans fylde her i tiden. Både for min egen del personlig og fordi verden trenger å se mer av Jesus i vår tid (Jfr mottoet for årets kongress). I forbindelse med Dawn-konferansen «Sendt for noe større»** har jeg ansvaret for bønneteamet. I den forbindelse har det blitt bekreftet gang på gang at «Dette er Guds tid» - jeg tror jeg går inn i en åndelig «vekslingstid».

Dagens ‘manna’:

Det er tid for å veksle åndelig valuta!

------------------------------------
* Joh 8:12-14
** Mer info HER!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å gråte over spilt velsignelse!

Ordtaket ”Det nytter ikke å gråte over spilt melk” er sant fordi det stort sett er umulig å øse melken opp igjen – da blir også gråten spilt energi. Jesus velsignet fiskene og byggbrødene og ba disiplene om å  

«Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
Joh 6:12 

Det er all grunn til å gråte dersom det som Jesus har velsignet ikke blir samlet inn. Det som han har velsignet må ikke gå til spille. 

I går var jeg sammen med noen av dem som skal utgjøre forbønnsteamet i den store menighetsplantingskonferansen ”SENDT for noe større” som skal være i mars 2014. Det var en sterk opplevelse av at dette er noe som kommer til å få store ringvirkninger både i Norge og utover i Europa.

Igjen ble jeg minnet om at ”det som Jesus har velsignet må ikke gå til spille”. Det er mange mennesker rundt oss som han har velsignet, men de står utenfor et åndelig fellesskap. De må samles for at ingen skal gå til spille.

Jeg har hørt noen si at de er like forundret over hvor de tolv tomme kurvene kom fra som at de fem brødene og de to fiskene ble til mat for så mange. Kanskje den enkleste forklaringen var at disiplene flettet kurver av det materialet de hadde for hånden? Hvordan menighetene våre blir seende ut er avhengig av det materialet vi har for hånden, det viktige er at dem Jesus har velsignet blir samlet.

Dagens ’manna’:

Jeg vil samle det Jesus har velsignet.

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

”Hva kan det bety?”

Jeg avsluttet med dette spørsmålet i går. Det refererte til at jeg i Kristus har blitt velsignet 

med all Åndens velsignelse

i himmelen. Ef 1:3

Det er en liten utfordring å vite hva Paulus mener når han skriver om himmelen. Det ordet han bruker i dette verset forekommer fire ganger til Efeserbrevet – og alle gangene i samme form. To ganger til blir det oversatt med ”himmelen” (1:20 og 2:6) som her, men i de to siste oversettes det med ”himmelrommet” (3:10 og 6:12). Det er ikke usannsynlig det kan oversettes med ”de (stedene?) som hører til det himmelske”.

Av erfaring vet jeg at jeg vil få rikelig anledning til å presentere en skisse som viser hvordan Paulus sannsynligvis oppfattet himmelen (eller himlene), og jeg kommer til å benytte den, men ikke i dag. For kanskje poenget er nettopp at ”hvor” skal være et mysterium slik at livet blir en spennende skattejakt?

Var det akkurat det Jesaja så?

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,

og rikdommer gjemt på hemmelige steder,

for at du skal kjenne at jeg er Herren,

som kaller deg ved navn,

Israels Gud. Jes 45:3

Dagens ’manna’:

Å velsigne er som en skattejakt – den gis og finnes på hemmelige steder.   

Gjort er gjort

Da jeg på slutten av 70-tallet ble korpsleder på Rodeløkka hadde vi en effektiv sekretær som ofte sa: ”Det er godt med alt som er unnagjort sa kjerringa og spiste frokost om kvelden”. 

Jeg liker også å være i forkant – i det minste er det viktig for meg å vite hva som er gjort og hva som gjenstår. Derfor er det interessant å legge merke til hvilken tid verbet står i når jeg leser Bibelen. Allerede i de innledende versene i Efeserbrevet blir dette viktig, for det er naturlig å ta det med i den videre lesningen. Noe er allerede skjedd, gjort er gjort: 

i Kristus har Gud velsignet oss

med all Åndens velsignelse

i himmelen.

Ef 1:3

I tillegg til at jeg allerede er velsignet, blir det sagt noe om hvor. Jeg har tidligere skrevet om preposisjonen ”i” mange ganger. ”I” er i mine øyne både ”favorittord” og bibelens viktigste bokstav. Det er ”i Ham” jeg allerede er velsignet med Åndens velsignelse – og den er i himmelen. Hva kan det bety?

Dagens ’manna’:

I dag er jeg velsignet!     

Knallstart

Det er viktig med en god start. Etter en svært kort åpningshilsen der Paulus velsigner de hellige i Efesos, fortsetter han med å velsigne Gud:

Velsignet er Gud,

vår Herre Jesu Kristi Far,

Ef 1:3

Det virker litt fremmed på norsk å velsigne Gud. Oversettere av bibelselskapets tidligere versjoner har valgt å bruke ”lovet være Gud”. Når 2011-utgaven har valgt ”Velsignet er Gud”, ligger de nærmere grunnteksten, men det har likevel forårsaket teologiske debatt: Går det an for et menneske å velsigne Gud?

I andre språk virker det ikke fremmed. Åpningsfrasen av Salme 103 som nå lyder: "Velsign Herren, min sjel!" - har i alle år vært ”Bless the Lord all my soul” på engelsk, og  “Blagoslovi dushe moya gospoda” på russisk. Det har glidd inn som “normal” ikke bare for bibellesere, men for musikkelskere over hele verden ettersom Händel og Rakhmaninov er blant mange komponister som har valgt nettopp disse ordene i sine komposisjoner. Samtidig trakk vi i Norge på smilebåndet av Kjell Aukrust som gjennom Ludvig skapte uttrykket ”Gud velsigne Vårherre!”.

Jeg er helt klar over Gud er Gud og jeg er bare et menneske, men velsignelse er å si godt om. Derfor er det naturlig for meg også å velsigne Gud. At Han vil si gode ord over meg, er et fantastisk mysterium, men det trigger lysten til å være raus med min velsignelse av Ham. Han har tross alt sagt at med det samme mål som jeg måler skal det måles opp for meg.

Dagens ’manna’

Å begynne med å velsigne Gud gir en knallstart!

Bless you!

Engelsktalende bruker dette når noen nyser. Det skal visst nok gå tilbake til middelalderens pestbefengte Europa. Et nys var et tegn på et nytt offer, derfor: ”Velsigne deg!”.

Et møte mellom islandsktalende begynner med velsignelsesønsker: ”Sæll og blessadur!” – Salig og velsignet!

Det er flotte hilsener, men i likhet med rumenerens velsignelse når hun får noen slanter i pappkruset, er det vel en fare for at velsignelsene kan bli et munnhell.

Slik som troen må være virksom i kjærlighet, må velsignelsen drives av troen. De gamle patriarkene hadde forstått det:

I tro var det Isak velsignet
Hebr 11:20

Jeg mener det er veldig viktig å velsigne – både i ord og i handling, men med mindre det er drevet fram av tro virksom i kjærlighet er virkningen svært begrenset.

Dagens ’manna’:

Jeg vil tro det og mene det når jeg sier ”Gud velsigne deg!”

Glemsomhet

Det er noe som kalles selektiv hukommelse. Jeg vet ikke om det går an å velge hva jeg vil huske eller hva jeg vil glemme. Men det finnes ting jeg ønsker å huske, og andre ting som jeg skulle ønske jeg hadde glemt.

David kommer med viktig oppfordring til seg selv:

Min sjel, lov Herren,
glem ikke alle hans velgjerninger!
Salme 103:1-6

Herrens velgjerninger hører utvilsomt til det som jeg ønsker å huske. Det vil hjelpe når det stormer som verst. Når jeg glemmer det han har gjort og løftene han har gitt, blir troen påvirket av stormen – og ikke motsatt.