I ord, gjerning og sannhet . . .

«Skal du slutte nå?» 

spør venner når de hører at jeg er blitt pensjonist.

 
Min tro og mitt kall er først og fremst en reaksjon på Guds grenseløse kjærlighet vist til alle mennesker gjennom Jesus.

Så lenge det er reaksjonsevne åndelig og mentalt, vil det kun være fysikken som eventuelt begrenser aktiviteten. 

Det er herlig å vite at identiteten i Kristus er holdbar i all evighet også når det kognitive og fysiske svikter.

Ukas Gowans-vers er en takk og en kjærlighets-erklæring til kallet. I gjendiktningen har jeg valgt tittelen «Evig din!». 

I Jesus har Gud utvalgt alle til å få del i denne kjærligheten. Det er opp til meg og alle mennesker om vi vil takke «ja» til invitasjonen. I det øyeblikket et menneske takker «ja» - er det utvalgt i ham – og evig hans!

Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.

1 Johannes 3:18 

____________________________

Publisert på FACEBOOK

English version of the poem is found in this link

Vår tids største utfordring?

I Frelsesarmeens internasjonale erklæring står det at oppdraget er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering (1). I generalens kall til å inkludere alle, blir vi igjen minnet om denne viktige delen av erklæringen (2). Inkludering stod definitivt sentralt i Jesu forståelse av sitt eget oppdrag:

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.
Johannes 6:37

Jesus sier at han ikke vil støte bort den som kommer til ham. Likevel er det noen som går bedrøvet bort. Det skjedde med den rike unge mannen som kom til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å få evig liv. Han bekreftet at han hadde holdt budene, men noe manglet. Jesus kommer så med en utfordring: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (3).

Den utfordringen ble for stor for den unge mannen for ‘han eide mye’. Jesus tar imot alle. Det var ikke Jesus som støtte den unge mannen bort. Det var hans eget valg. Noen vil si at den unge mannen ble diskriminert fordi han var rik siden han ikke kunne følge Jesus slik som disiplene gjorde. Men jeg er overbevist om at han visste at han var elsket og akseptert. Utfordringen for ham var at et valg også innebærer å velge bort noe. Det har ikke endret seg på 2000 år:
Når jeg gjør et valg, velger jeg også bort noe annet. Når alle aller helst vil ha alt, blir det vanskelig å velge. Er det vår tids største utfordring?

Dagens ’manna’:

Jesus vil aldri støte noen bort!

------------------------------------------------
(1) Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen. Tjenesten er motivert av Guds kjærlighet. Oppdraget er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.
(2) Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.
(3) Matteus 19:21

Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?

«Mantra» er en lyd som brukes innenfor hinduisme og buddhisme. Lyden skal realisere en tanke eller hensikt. Selve ordet har flere betydninger, som f. eks. bønn, hymne eller trylleformel. Det er gjentakelsen av lyden eller ordet som er ment å skulle utløse virkningen.

Det er interessant at Jesus gjentatte ganger snakket om bønn i hans navn. 

Her er et eksempel: 

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Johannes 14:14

Det er veldig tydelig at de første kristne hadde tatt til seg denne undervisningen og praktiserte den. De trodde at Jesus var blant dem når de var samlet i hans navn (1). De forkynte at undre skjedde ved troen på Jesu navn (2). De døpte i Jesu navn (3), og de forkynte at det ikke var frelse i noe annet navn (4).

Likevel er det ingenting som tyder på at de brukte navnet som en form for mantra. Navnet hadde kraft utelukkende når det ble brukt i troen på ham som bærer navnet. Dersom det blir brukt utenfor en slik sammenheng, kan det fungere mot sin hensikt, som for eksempel i fortellingen om åndemanerne som eksperimenterte med navnet (5).

Jeg sier ofte «Jesus», men ikke som en hellig lyd eller en magisk formel som skal få meg i kontakt med en guddom som befinner seg utenfor meg, eller i meg. Jeg bruker navnet fordi det symboliserer alt det Gud står for. Det er ved det navnet Far blir herliggjort. Det bekrefter at jeg tror på ham og alt han har gjort for meg – og det gir meg trygghet for at troen er knyttet til hans navn og ikke til mitt. 

Når General Peddle minner oss om at oppdraget vårt er 'å møte menneskelige behov i Jesu navn' (6) - er det noe helt annet enn å tilføye en 'hellig lyd' - oppfordringen går rett til hjertet av det oppdraget Gud har gitt oss. Når fokuset er på dette oppdraget, verken kan eller skal noe gjøres uten ved hans navn.

Dagens 'manna':

I Jesu navn alene!

--------------------------------

(1) Matteus 18:20

(2) Apostelgjerningene 3:16

(3) Apostelgjerningene 2:38

(4) Apostelgjerningene 4:12

(5) Apostelgjerningene 19:13-16

(6) General Peddle: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i Jesu navn uten diskriminering.

Hva betyr ‘respekt’?

Jeg trenger ikke å bruke mange minutter på sosiale medier og lese meldinger og kommentarer før jeg begynner å lure på om vi helt har glemt hva respekt betyr. 

Men i dag vil jeg dele noen tanker om hva ordet betyr, knyttet til kallet vi har til å vise respekt. (1). Ordet kommer fra det latinske respicere, som betyr "se tilbake på" eller "se igjen". 

For meg har dette minst to betydninger:

1. Å se en person og la ham føle seg ‘sett’ igjen og igjen.
2. Å behandle en person på en slik måte at jeg kan møte ham igjen uten å skamme meg.

Når Magna, kona mi, for mange år siden skulle finne et navn på aktivitetsskole-prosjektet vi har i Øst-Europa, valgte hun navnet "See me!". Når barn blir sett og anerkjent, vokser de og modnes fordi de føler seg respektert. Hvis de ikke blir sett, vil de forsøke å tiltrekke seg oppmerksomhet, ofte på måter som ikke nødvendigvis er gode. Svært ofte vet de at det de gjør ikke er bra, men ingenting er verre enn å føle seg ignorert og utestengt.

Voksne er i virkeligheten bare barn som har vokst opp. Vi trenger fortsatt å bli sett, og mekanismene vi bruker når vi føler oss ignorerte, ligner ofte på de vi brukte som barn.

Jeg vet at Herren er min hyrde (2) og at han ser på meg. Jesus kalte seg den gode hyrde (3), og som Gud sendte ham inn i verden, sender Jesus oss (4). Dette betyr at en av rollene som hører til disippeloppdraget, er å være hyrder = folk som ser andre, og ved å se viser vi respekt og inkluderer.

Herren skuer ned fra himmelen,
han ser alle mennesker.
Salme 33:13

'Manna' for i dag:

... og vi er hans øyne her på jorden

----------------------------------
(1) General Peddles kall: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.
(2) Salme 23
(3) Johannes 10:11
(4) Johannes 20:21

Jeg er inkludert

Jeg skal hjem til kongress og gleder meg til det. Spesielt ser jeg fram til ‘langbordet’ som skal dekkes på Youngstorget. Et bord som er åpent for alle. Et bord hvor alle som vil kan få lov til å sette seg ned, dele maten og fellesskapet. Det er noe guddommelig med bordfellesskapet. Trygve Skaug fanget det på en vakker måte i sin korte refleksjon på skjærtorsdag (1):

Så tok han hjertet mitt
like etter måltidet
takket
velsignet hjertet og sa
dette er mitt hjerte
som skal banke og brenne
for alle dem som ikke trodde
at det var plass for dem
rundt bordet her
kom for alt er ferdig
kom det er her du hører hjemme

På en flott måte illustrerer dette enkle verset innholdet i General Peddles ‘Kall til å inkludere!’ (2). Å inkludere mennesker er en hjertesak. Vi kan ha det som slagord, vi kan forkynne det fra prekestolene våre, vi kan dekke et bord i hovedgata, men folk som føler at de er på "utsiden", gjennomskuer med en gang om det kommer fra hjertet eller ikke. I likhet med omsorgen jeg skrev om i forrige uke, har også inkludering en pris - Jesus definerte denne 'prisen' i det "nye" budet sitt:

Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Johannes 13:34b

Dagens 'Manna':  

Som Jesus har inkludert meg, skal jeg inkludere andre

------------------------------------------
(1) Jesu siste måltid: Lukas 22:7-20
(2) Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.

* Illustrasjonsfoto - gatebord i Fredrikstad 

Det svakeste laget!

«Hvilket lag er det beste?» spurte pappaen min et av barnebarna. Selvfølgelig svarte tiåringen at det var hjemmelaget «Viking» - og fortsatte med en lang forklaring på hvorfor de var så mye bedre enn gjestene. «Da kan du heie på Viking, så kan jeg heie på gjestene» sa farfar på vei til kampen. «Hvorfor det?» spurte sønnesønnen som begynte å bli bekymret. «Fordi det svakeste laget trenger noen som heier på dem også!» svarte farfar.

Det var sikkert sagt med et glimt i øyet, men det beskriver også grunnholdningen som pappa hadde: Alltid vær på lag med de svakeste!

Da Jesus døde på korset, døde han ‘på’ det svakeste laget med en røver på hver side. Men han døde også ‘for’ det svakeste laget:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matteus 9:12-13

Uttalelsen er Jesu respons til fariseerne som kritiserte ham for å spise sammen med tollere og syndere. Dersom Frelsesarmeen ikke lenger er til stede for de svake, har vi mistet synet av en viktig del av kallet vårt. Det er derfor General Peddle minner oss om å ta ansvar. Det innebærer en empatisk medfølelse med de svake som koster engasjement. Det betyr å forsvare de forsvarsløse, jobbe for rettferdighet, vise raushet og utføre handlinger som setter mennesker fri (1). Når vi gjør dette, begynner vi å lære hva ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’(2) betyr. Da heier vi ikke bare på det svakeste laget – vi er på det svakeste laget – sårbare som Jesus selv, men vinnere av livet!

Dagens ‘manna’:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (3) 

Velsignet påske!
-----------------------------------------
(1) Et kall til aktiv omsorg: Vi forsvare andre, jobbe for rettferdighet, vise raushet og aktivt bidra til å sette mennesker fri. NB Dette er den andre utfordringen i General Peddles kall til å "Ta ansvar"

(2) Jesus siterte Hosea 6:6
(3) 2 Korinterbrev 12:9

Hvor er alle de ‘store’ blitt av?

Jeg kalte ikke Hjørdis for ‘tante’ fordi vi var i slekt. Men for meg, som for alle barna i småbarn-klassen på søndagsskolen i Stavanger på slutten av 1950-tallet, var hun ‘tante Hjørdis’. Jeg vet ikke hvor mange år hun hadde hatt dette ansvaret, men jeg tror det må ha vært for størsteparten av livet. For meg var hun alltid en "gammel", men veldig viktig person. 

Fordi mamma og pappa reiste på ‘Krigsskolen’ for å bli offiserer, var jeg bare fire år gammel da vi flyttet fra byen. Likevel visste jeg at tante Hjørdis husket meg, ba for meg og hver gang vi kom til Stavanger på ferie, snakket hun med meg. Jeg vet at jeg var en av mange som nøt denne omsorgen. Jeg følte meg sett, elsket og bekreftet selv etter at jeg ble voksen og hadde blitt offiser selv. Tante Hjørdis ante sannsynligvis ikke at hun var en av de store i Guds rike, men når jeg leser det som Jesus sa, tror jeg at det var nettopp det hun var:

Jesus sa til dem:
«Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg.
Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
Lukas 9:48

Minnet om henne ble utløst av General Peddle's: ‘Kall til å nære og lære opp hver generasjon’ som er det første punktet under utfordringen om å ta ansvar (1). Takk og lov, det finnes fremdeles mennesker som er klare til å være engasjerte og forberedte på å ta ansvar for arbeid med barn i kristne forsamlinger. Utfordringen er at de allerede er på den røde lista over 'truede arter' – særlig når vi snakker om en langsiktig «tante Hjørdis-forpliktelse».

Det er ikke så vanskelig å få folk til å engasjere seg i en engangs-dugnad. Men i et ‘øyeblikk-samfunn’ (2), hvor fordelen med å ha en rekke valgmuligheter å velge mellom ser ut til å være den viktigste verdien å streve etter, trenger vi fortsatt mennesker som er villige til å si «Jeg er klar til å ta imot barn i Jesu navn!»

Dagens ‘manna’:

'Velkommen Jesus, velkommen hit!'

------------------------------------------
(1) Et kall til å nære og lære opp hver generasjon: Vi må påta oss ansvar for barn, unge voksne og kommende ledere - utruste, forberede, styrke og disippel-gjøre vår nåværende og framtidige Frelsesarme.

(2) På engelsk: "Instant society" - når engelsktalende sier "Instant coffee" sier vi "pulver-kaffe" - kanskje det forteller litt om øyeblikk-samfunnets evne til å pulverisere langvarig engasjement. 

Formidling av liv

Når General Brian Peddle kaller Frelsesarmeen til ‘tillit til evangeliet’ (1), er det like mye et kall til alle som bekjenner den kristne troen. Paulus’ trosbekjennelse bekrefter evangeliets kraft:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Romerne 1:16

Det er viktig å forstå at troen opererer på mange stadier.

I historien om kvinnen som hadde vært syk i tolv år (2), er det lett å oppdage flere av disse stadiene. Først leser vi at ‘hun hadde fått høre om Jesus’. Igjen bekrefter Paulus at «troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (3). Videre leser vi at ‘hun tenkte’. Dette er et viktig stadium, fordi det betyr at det du hører, må implementeres i livet ditt, og kvinnen tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

Men hvis det stopper der, forblir det bare en fin og trøstende tanke. Heldigvis tok kvinnen det neste skrittet: ‘hun handlet på det hun trodde’, hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen til Jesus. Hun opplevde øyeblikkelig helbredelse, men enda en gang: Hvis det hadde stoppet der, ville det bare blitt med denne helbredelsen.

Jesus visste dette, og derfor tror jeg at han ville at kvinnen skulle stå fram offentlig. Jeg tror at Jesus visste hvem som hadde rørt ved kappen, men han ville høre at hun sa det selv. Et veldig viktig stadium av tro er å bekjenne troen og det som har skjedd. Selv om kvinnen ‘skalv av redsel’, var hun klar til å ta dette skrittet og ‘hun fortalte alt som det var’. Jesus bekreftet henne med stadfestelsen: «Din tro har frelst deg!»

‘Tillit til evangeliet’ - betyr å gå gjennom trosstadiene som er nevnt ovenfor. Det handler om frelse; det handler om å formidle liv.

Dagens ‘manna’

Evangeliet formidler liv!

-----------------------------------------
(1) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(2) Markus 5:25-34
(3) Romerne 10:17

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 

... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 
... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:

Frelst for å frelse & Frelst for å tjene

---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4

Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.

Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 

(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

‘Kunsten å vente’ – en viktig strategi

En del av det å være ‘kamp-klar’* er å respondere på Ånden. Jesus begynte å undervise om Den Hellige Ånd tidlig under opplæringen av disiplene. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som Faren hans kan gi:

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»
Lukas 11:13

Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset et av mine favoritt vers. Da jeg noen år senere ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre. Det førte til at verset opplevdes enda sterkere.

Utfordringen er at Gud aldri griper inn privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det akkurat det Jesus lærte disiplene sine. Derfor kan det virke rart at han like før han for opp til himmelen, sa:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…»
Apostelgjerningene 1:4-5

Men dette er bare rart hvis jeg tenker at "kunsten å vente" som en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. Venting kan i Bibelen ofte knyttes til forventning, det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. Da ligger det en kraft også i selve ventingen. Til og med Jesaja hadde oppdaget det: ”Den som venter på Herren, får ny kraft”(1).

Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’ - tross alt ble Gud allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.

'Manna' for i dag:

Jeg forventer at Den hellige ånd skal tale og lede - NÅ!

--------------------------------------

General Brian Peddle: 

«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 

(1) Jesaja 40:31
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Vet du hva bønn er?

* «Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjør med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå (1). At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.»

General Brian Peddle

Da du så overskriften, tenkte du muligens:

‘alle vet vel hva bønn er’?

Dersom du spør om jeg vet hva bønn er, er svaret: ‘Ja, jeg vet litt!’. Det er fordi bønn er så uendelig mye, og jeg har mye å lære av bønn og kontemplasjon gjennom å leve nær Jesus, men også gjennom kontakt andre troende fra ulike kirkesamfunn. Min erfaring med bønn har vært en lang reise, og denne oppdagelsesvandringen er slett ikke ferdig.

«… dette slaget drives bare ut ved bønn ...»
Matteus 17:21

Dette sa Jesus som en del av forklaringen på hvorfor disiplene «ikke kunne drive ut» en demon av en gutt. Da disiplene ved en tidligere anledning hadde vært sammen med Jesus mens han ba, var det en av dem som sa: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (2)

Da lærte han dem først 'Herrens bønn'. Jeg delte nylig tre refleksjoner knyttet til denne bønnen i adventstiden (3), og jeg kommer tilbake til flere elementer i denne bønnen senere. Men etter «Fadervår» fortsatte Jesus med denne oppfordringen:

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.»
Luk 11:9-10 (4)

Fint om du reflekter over disse to versene i dagene framover, så kommer jeg tilbake til dem neste lørdag.

Dagens ‘manna’:

Jeg har alltid mer å lære om bønn

-----------------------------

(1) Se: Tiden er 'nå'!
(2) Lukas 11:1

(3) Hva venter jeg på?  / Advent - mer å vente på / Advent - på jorden og i himmelen

(4) Også gjengitt i Matteus 7:7-8
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Hva kan jeg lære av fingrene mine ...

... når jeg vil lære mer om frukten av å vandre i og med fred?

Spørsmålet kan virke irrelevant, men det er viktig!

Når Paulus underviser om å leve «verdig det kallet vi har fått», er den første frukten av å vandre i og med fred at vi blir ‘en’ kropp:  

Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt
Ef 4:3-4

Logikken er tydelig. Hvis vi er kalt til det ene og samme håpet, hører vi også til den ene og samme kroppen, fylt med den ene og samme Ånden.

Så hva kan jeg lære av fingrene mine?

Jeg vet at selv om lillefingrene mine ikke ser like ut, og ikke alltid fungerer like bra, er de en del av den samme kroppen. Det er nytteløst for Herr Høyfing å være stolt fordi han ser litt bedre ut eller fungerer bedre enn Herr Venfing. Heldigvis vet jeg at Herr Høyfing ikke tenker på den måten. Det vet jeg fordi det er jeg som er hodet og det er ånden min som regjerer i kroppen.

Jeg kunne også ha brukt knærne mine som eksempel, men de er langt fra så fotogene som fingrene. Dessuten er det i dag vanskelig å skille dem fra hverandre på utseendet. For 40 år siden ble det høyre kneet skadet i en bilulykke. Det påvirket hele kroppen, men Herr Venkne klandret ikke Herr Høykne.

Tvert imot tok Herr Venkne på seg mye av byrden og hjalp Herr Høykne med å gjenvinne mye av funksjonene han hadde før ulykken. For to år siden var det motsatt. Da ble Herr Venkne skadet i et terrorangrep. Hvis det ikke hadde vært på grunn av Herr Høykne, tror jeg ikke jeg ville vært i stand til å gå i dag. Han bar byrden, og hjelper fortsatt Herr Venkne til å strekke ut når han er i dårlig form og i en lune som gjør det utrivelig for kroppen.

Du kan lære mye om frukten av å vandre ‘i og med fred’ ved å lytte til din egen kropp. Du har bare én, så ta godt vare på den! Som en Jesu etterfølger tilhører du én kropp, så ta godt vare på den!

Vi trenger hverandre både i svakhet og styrke. Å vite dette og å leve i samsvar med denne innsikten, er en del av å vandre verdig det kallet vi har fått.

Dagens ‘manna’:

Kalt til ett håp, i én kropp fylt med én Ånd.

----------------------------------
NB Det blir en pause med blogging på seks språk i tre måneder framover. Neste innlegg i denne serien blir publisert den 6. oktober 18. Ha en velsignet sommer og ta godt vare på kroppen!

Paulus skrev mer om kroppen i 1 Kor 12:12-26

Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

ENGLISH
Spørsmålet er en oppfølging av den lille serien jeg publiserte på bloggen for et par uker siden. Det kan ligge et svar i dette bibelverset:

For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.
Rom 11:29

Paulus skrev dette om jødene. Det er skrevet i en sammenheng hvor han også bruker bildet med to typer oljegreiner – jøder og hedninger som føyes sammen i tro. Han forklarer at noen av de opprinnelige greinene ble brukket av på grunn av vantro og at det er din tro som gjør at du blir stående (1).

Dermed koker alt ned til det å tro og være trofast fordi det ikke handler om  kirkelige institusjoner eller organisasjoner, det handler om mennesker.

Når det gjelder spørsmålet om Gud fortsatt vil velge Frelsesarmeen, kommer det altså an på meg og deg. Hvis vi har tro og er trofaste mot oppdraget og fokuset som gjorde at han valgte pionerene (2), vet vi at Gud ikke angrer på sin utvelgelse, men vil fortsette å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham. Det handler om momentum, om å bevare framdriften!

Dagens ‘manna’:

Gud angrer ikke sin utvelgelse

------------------------------
(1) Rom 11:20
(2) Grunnene er:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 5

ENGLISH
I dag vil jeg dele den siste av fem grunner som kan brukes som svar spørsmålet i overskriften:

5) Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste. (1)

Svært ofte kommer folk til meg og sier: "Frelsesarmeen gjør så mye godt!"
 - og ofte forteller de også hvorfor de har kommet til denne konklusjonen. Selv om jeg er inhabil, og selv om jeg ønsker at vi kunne ha gjort enda mer, håper jeg at de har rett. Jeg har vært med i denne bevegelsen siden jeg ble født, og oppdratt til å tenke at dette er en naturlig del av det vi gjør.

Senere i livet har jeg innsett at det er en viktig del av vårt DNA og vårt menneskesyn. Det var en viktig del av oppdraget helt fra begynnelsen, men det ble veldig klart da William Booth mange år senere skrev en artikkel og definerte vår misjon som en «Frelse for begge verdener» (2). En av de første William Booth sitatene jeg lærte som en juniorsoldat var: "Du kan ikke forkynne evangeliet til en person med tom mage!".

Dette er også viktig del av forståelsen av hellighet, og påminnelsen fra Paulus er også inkludert i vår læresetning om hellighet:

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
1Tess 5:23

Som resten av menneskeheten er jeg skapt med ånd, sjel og kropp. Derfor må omsorg for andre inkludere alle aspekter av mennesket. Da Gud så dette skjedde de FA startet, valgte han å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

Dagens 'Manna':

Frelsen er for begge verdener

------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Se «Frelse for begge verdener»

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 4

ENGLISH
Da jeg vokste opp i Frelsesarmeen (FA) i Norge, følte jeg ofte på en mindreverdighet i forhold til andre kristne. Bakgrunnen var at medlemmer både av statskirken (frem til 2012) og av andre evangeliske forsamlinger, gjentatte ganger anklaget meg for ikke å være bibeltro fordi FA ikke brukte sakramentene i sine møter. 

Da jeg ble født for mer enn 60 år siden, ble over 90% av barna bragt til kirken for døpes. Også barn av salvasjonister gikk gjennom det samme ritualet. Det ble ansett som viktig, og noe alle gode borgere i Norge burde gjøre. Mine foreldre som også tilhørte Frelsesarmeen fulgte tradisjonen. Jeg tok ingen skade av det og jeg har et godt forhold til Den norske kirke!

Den sommeren jeg fylte 14 år, overga jeg livet mitt til Jesus. For meg var det en radikal bestemmelse som jeg hadde utsatt i mange år allerede. Da sommerferien var slutt og skolen startet opp igjen, ble klassen min fortalt av klassestyrer og inspektør at vi måtte starte på konfirmasjonsundervisning den påfølgende uka. Hele klassen fulgte kommandoen og gjennomførte det vi ble pålagt. Fire måneder senere var vi klare for konfirmasjon. Da vi knelte ved alteret og presten bad for oss, prøvde jeg å be, men kunne ikke unngå å observere hva som foregikk rundt meg - kun svært få av klassekameratene virket å være engasjerte i det høytidelige øyeblikket de var en del av. For meg virket det som om det kun ble oppfattet som et ritual.

Jeg tror det var første gang jeg fikk et glimt av bakgrunnen for, og teologien bak, FAs standpunkt på sakramentene. I ettertid er det litt pussig at det skjedde i et ritual i statskirken. Likevel tror jeg at det sterkt bidro til at jeg, 47 år senere, tenker at

4) Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet. (1)

Det er viktig å presisere at FA har aldri vært imot ritualene eller kommer til argumentere mot dem. Vi vet veldig godt at de kan hjelpe folk til å forstå det mirakelet de symboliserer. På en vakker måte visualiserer dåpen det å dø med Kristus og stå opp sammen med Ham og bli en ny skapning i Ham. På samme måte symboliserer agape måltidet alle troendes enhet i Ham. Vi er en del av det samme brødet fra himmelen (2), frelst ved Jesu blod som ble utøst på korset (3)!

Men ingen ritualer kan frelse. Deres funksjon er å minne oss om den tilgjengelige frelsen og enheten i Kristus. Det er bare i Jesus Kristus at det finnes frelse:

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Apg 4:12

Den beste måten å formidle denne frelsen og kjærligheten for våre medmennesker, er å gjøre våre liv til levende sakramenter i denne verdenen (4). Jeg tror det var en av grunnene til at Gud valgte å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

'Manna' for i dag:

Levende i ham for å dele hans liv i og med verden!

--------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Joh 6:35-40
(3) 1 Joh 1:7
(4) Albert Orsborns sang beskriver dette på en vakker måte:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann.

(oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust)

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 3

ENGLISH
Jeg tror at Gud valgte Frelsesarmen fordi han trengte både den profetiske stemmen til dem som helhjertet holdt seg til ham, men også at ordene ble omsatt i handling. Jeg antar at mange som leser det jeg nettopp skrev, tenker på Frelsesarmeens sosiale engasjement. Et slikt engasjement er selvsagt veldig viktig, men på dette feltet har frelsessoldatene aldri vært ensomme aktører. Gjennom hele kirkehistorien har mange kristne fra forskjellige tradisjoner hatt fokus på den diakonale siden av kristenlivet, og dermed bidratt til å gjøre troen troverdig.

Jeg tror at Gud valgte å styrke og velsigne William og Catherine Booth, fordi han så potensialet til Catherines profetiske stemme og vilje til å leve som hun lærte, og Han så også at William ville være klar til å støtte henne. Derfor mener jeg at det tredje svaret på spørsmålet er:

3) Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (1)

Dette synspunktet er nært knyttet til hellighet, fordi det ikke er noen hellighet ‘utenfor’ Kristus. Paulus beskriver vår status i Kristus Jesus slik:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Gal 3:28

Vi kommer i konflikt med hellighet og kjernen av hva Jesus står for dersom mennesker i Guds rike blir begrenset på grunn av rase, sosial status eller kjønn. I vår bevegelse skal en som er frelst og har bakgrunn fra rennestein eller fengsel være verdig samme tillit som en frelst kollega med rent rulleblad og flotte eksamenspapir. Faktisk, har det noen ganger tatt lengre tid for representanter fra sistnevnte gruppe å bli akseptert. Det opplevde blant andre Samuel Logan Brengle.

Den samme holdningen til likestilling er knyttet til etnisitet og kjønn. Når jeg leser kirkehistorien, er det lett å legge merke til at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdige med menn når det gjelder rett til rett til tjeneste og posisjoner i menigheten. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å holde kvinnene nede det på denne måten, og at det var derfor valgte Gud å velsigne Frelsesarmeen:  Gud ønsker å mobilisere kvinner. 

Men selv i vår egen bevegelse, er det en tendens til å gi de ledende stillingene til mennene framfor kvinnene. Denne praksisen er spesielt tydelig når Frelsesarmeen beordrer ektepar. Dersom vi ønsker å beholde Guds velsignelse over vår bevegelse, må vi sørge for at våre regler og praksis er i tråd med reglene og praksisen som er i Kristus.

'Manna' for i dag:

Det som er riktig i Kristus, er riktig i menigheten

------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 2

ENGLISH
I dag deler jeg den andre grunnen (1) til at jeg tror at Gud valgte å velsigne William og Catherine Booth og deretter bevegelsen som er en frukt av deres liv og tjeneste:

2) Fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!

Jo mer jeg leser Bibelen, dess klarere blir det for meg at ingen er utelukket fra Guds kall:

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Joh 1:12

Jeg er klar over at Jesus sa:

«For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Matt 22:14

Da jeg var ung syntes jeg det var litt rart at Jesus ikke sa: ‘For alle er kalt’ (2), men etter hver lærte jeg hvor viktig det er å lese sammenhengen et vers står i. Jesus sa dette i forbindelse med invitasjonen som ble gitt i lignelsen om Kongesønnens bryllup. Kongens tjenere nådde mange, men ikke alle. De utvalgte var de som tok imot invitasjonen og «skiftet til bryllupsklær» - å ta imot invitasjonen fører til et skifte - en forvandling.

Dagens ‘Konge’-tjenere er sendt ut for å invitere alle. Dette er selve ryggraden i Frelsesarmeens tro, slik den kommer til uttrykk i den sjette trosartikkelen: Vi tror at Herren Jesus Kristus, gjennom sine anklager og død, gjorde en renselse for hele verden, slik at enhver som vil bli frelst.

Gud velsigner og styrker mennesker med et evangelium som favner hele verden, for det er det Gud selv gjør (3)

Dagens ‘manna’:

Gud favner hele verden

Neste blogg i denne serien kommer lørdag!
-------------------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Flere oversettelser bruker «For mange er ‘invitert’»
(3) For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Johannes 3:16

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 1

ENGLISH
For noen dager siden delte jeg informasjon om EMMA-programmet på Facebook, og skrev: «- vær på utkikk etter en blogg neste uke!». Bakgrunnen var at Magna og jeg i planleggingen av det siste møtet under seminaret ville at de frivillige vitnesbyrdene skulle besvare spørsmålet: "Hvorfor valgte du Frelsesarmeen?". På spøk sa jeg til Magna: «Så kan jeg forkynne fra spørsmålet: ‘Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?’»

Jeg må innrømme at jeg noen ganger har lurt på hvorfor, men jeg har aldri prøvd å svare på spørsmålet før jeg ga meg selv denne utfordringen. Jeg endte med fem punkter som jeg delte med delegatene. Hvert punkt fortjener et dypt bibelstudium støttet med korte biografiske eksempler fra Frelsesarmeens historie fram til vår samtid. Tankene jeg deler nå er imidlertid bare små glimt:

# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!

Siden Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, har han skannet jorden for å finne mennesker som kan gjøre ham kjent:

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9a

For mer enn 150 år siden fant Gud to personer med en helhjertet kallsbevissthet, og han styrket dem på en slik måte at Catherine og William Booth i Den Hellige Ånds kraft kunne berøre andres liv med evangeliet. På den måten vokste antallet kalte mennesker med en brennende lidenskap for evangeliet slik at bevegelsen raskt ble til en mobilisert hær. Gud lot dem til og med få lov til å organisere seg som armé fordi han så at menneskene var grepet og holdt seg helhjertet til ham.

Uten en helhjertet kallsbevissthet og lidenskapen for misjon, ville Gud aldri ha valgt Frelsesarmeen, ganske enkelt fordi Gud ikke velger organisasjoner, han velger mennesker.

Dagens ‘manna’:

Gud velger mennesker!

-------------------------------------------
Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Hva er en disippels kall? – en tid for alt *

ENGLISH
Samtalen som Jesus hadde med Peter ved Tiberiassjøen gir et klart svar på hva en disippel er kalt til. 

Jesu spørsmål til Peter er utgangspunktet for kallet: 
«Elsker du meg?» (1). Dersom svaret er «Ja», er Johannes tydelig på at det får konsekvenser:

Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 1 Joh 4:20

Kjærligheten til Gud og nesten er selve grunnvollen for kallet. Dersom ikke den er tilstede, blir det jeg gjør uten frukt selv om handlingene jeg utfører er helt i samsvar med Bibelen. Dersom kjærligheten er tilstede, koker kallet ned til Jesu oppfordring til Peter. En viktig påminnelse å gi til lederen før Jesus for opp til himmelen:

«Følg du meg!»
Joh 21:22b

Dagens ‘manna’:

I kjærlighet vil jeg følge Jesus

----------------------------------
(1) Joh 21:15
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.