... men Gud ga vekst

Dessverre fikk jeg aldri møte Halldor. Herren hadde hentet ham hjem mange år før Magna og jeg kom til hjembyen hans, Akureyri på Island, for nøyaktig 40 år siden, men bildet jeg deler er av ham.
Jeg har tatt vare på det fordi jeg tror at vi fikk være med på å høste det han sådde. Halldor var salmaker, soldat i Frelsesarmeen og en bønnens mann.

 
Hver deg, i all slags vær (og all slags vær er det mye av på Island!) tok Halldor turen ut i ‘Torp’ for å be ved bønnesteinen sin.

 
Det var flere både soldater og offiserer som hadde vært der før oss som også kunne se resultat av Halldors bønneliv. Da vi var der fikk vi be med mange som kom gjennom til nytt liv i Jesus. «Jeg ble frelst sammen med femti andre!» skrev en 15 åring til en slektning som studerte i Norge.

 
Vi står aldri alene. I Guds rike er det alltid «NÅ» og i det nået samles bønner bedt gjennom århundrer.
Det vi høster i vår samtid kan være et resultat av noe som ble sådd for lenge siden. Paulus sier det på sin måte:

"Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst."

1 Korinterbrev 3:5-7

«Bare Gud er noe» - utsagnet må ikke tolkes slik at et menneske er verdiløst eller ikke er noe. Hadde det vært slik, ville Gud aldri sendt Jesus for å frelse oss. Men selv om vi er frelste av nåde, er det fortsatt bare Gud som gir vekst. Halldor visste, jeg vet det. Derfor fortsetter jeg å be:

– for Gud kan!

____________________

Innlegget ble også publisert på Facebook

Akkurat «NÅ» er vi alle like!

English version
Av og til sier vi at livet blir satt på vent. Selv om jeg må innrømme at jeg to ganger tidligere i livet har hatt opplevelser som fikk meg til å tenke at ‘livet ble satt på vent’, så stemmer det ikke at livet ble satt på vent - jeg levde, og jeg levde intenst. Begge gangene ble ‘det vanlige livet’ satt på vent i ca tre måneder. Første gang var etter en bilulykke i 1978 andre gang etter møtet med en selvmordsbomber i 2016.

De to gangene livet mitt ble ‘satt på vent’ var det primært min egen og familiens situasjon som ble berørt, selv om hendelsen i 2016 fikk hele verdens oppmerksomhet i noen korte minutter.

Når jeg nå opplever unntakstilstanden som hele verden befinner seg i – ligner den veldig på de to erfaringene jeg har fra før. Det er faktisk ganske mange gode sider ved en slik situasjon:

Hele livet har jeg følt at det mest dyrebare for meg er tiden min. Jeg er veldig klar over at den eneste tiden jeg virkelig rår over er øyeblikket. Uansett den private situasjonen eller verdenssituasjonen er det eneste sikre punktet «NÅ». Det er det veldig viktig å bli minnet på både for meg og resten av verden.

For mitt vedkommende er alt det som var planlagt de tre neste månedene enten allerede avlyst eller satt på ‘vent’. Da ligger det en enorm ressurs i alle de «NÅ» som kanskje kommer, men som ikke lenger styres av avtaler eller reiser. Fra tidligere erfaring vet jeg at de kan benyttes til å bygge relasjoner med mennesker som jeg kommer i kontakt med nettopp på grunn av situasjonen. En kjemperessurs av ledige øyeblikk står til min disposisjon, og jeg ønsker å leve dem i Ham som er «Den evige 'Jeg er'» - «Den evige NÅ» i møte med mennesker – sannsynligvis via sosiale media eller telefon ettersom de fysiske møtene for en periode bør begrenses i størst mulig grad. 

Men i går fikk jeg en anledning til en god åndelig prat med en av renholderne våre på kontoret. Jeg begynte med spørsmålet: 
- «Hvordan har DU det i denne situasjonen?» 

- «Nå er vi alle like!» svarte hun, 

«Et virus eller en atombombe gjør ikke forskjell på en president eller en hjemløs!» 

- det ble en veldig god samtale. Akkurat «NÅ» er vi alle like. Slik er vi også innfor Gud - NÅ og alltid.

Dersom du følger Bibelselskapets leseplan har du kanskje lest dette verset allerede i dag:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2. Korinterbrev 6:2

Det er ikke unntak fra dette i en unntakstilstand. Derfor lever jeg intenst! 

Håp i helvete!

Det er mange år siden jeg møtte Willy for første gang. Han evangeliserte på gata om dagen, og om kvelden gikk han rundt med matpakker til dem sov ute.
Vitnesbyrdet hans var enkelt, men ekte: Fordi jeg kjente ondskapen og livet mitt var et helvete, trodde jeg at det også måtte være en himmel med en god Gud. Jeg søkte ham og fant Ham i Jesus"

Noen mennesker opplever helvete her på jorda. Det ble jeg minnet om da jeg igjen fikk møte noen av fangene som soner livstids-dommer i Moldova. En av dem, Vlad, ble tilhørig i Frelsesarmeen, og han ga meg et maleri som fikk meg til å tenke på Willys vitnesbyrd.

Vlads maleri

Vlad søkte Gud, og gjennom Jesus fant han Ham mens han var i 'helvete'. Mange av de andre innsatte har gjort det samme. 

Vlad under seremonien i fengselet

Det var noen som viste omsorg, og det er forsatt noen som bryr seg. Forrige uke skrev jeg at omsorg påvirker Guds 'NÅ'. Vlad vet hvor han lever, og det er ikke i 'helvete' selv om omgivelsene ikke har endret seg.

Vlad lever i Kristus! 

For ordens skyld, han har gitt meg tillatelse til å dele dette med dere. Fengselsmyndighetene har også gitt oss tillatelse til å ta bilder. Mange gode mennesker, også i fengselssystemet arbeider for bedre forholdene for fanger i landet. 

Det er til og med håp om at det vil bli lovendringer slik at de som soner livstids-dommer kan løslates før Gud tar der dem hjem til seg. Jeg og mange med meg ber og håper sammen med dem.  

Når jeg legger ut denne historien, håper jeg at du som går jeg en vanskelig tid, kanskje du til og med kaller det 'helvete', skal vite at det er alltid håp i Jesus Kristus: 

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.Romerne 8:24-26

Dagans 'manna':

Det er håp!

Påvirket omsorg Guds 'NÅ'?

Da jeg var kadett i sesjonen 'Overvinnerne' i 1974-1976 i London, preget kampanjen 'For Guds skyld, vis omsorg!' fra slutten av 60-tallet fortsatt Frelsesarmeen i Storbrittania.

I 2019, nesten 45 år senere, feirer Armata Salvarii i Romania 20 års arbeid i landet. De har valgt  ordene 'Kjærlighet og omsorg' for å beskrive hva oppdraget vårt handler om.

Jeg tror at kjærlighet og omsorg vil påvirke Guds 'Nå', og enda en gang finner jeg støtte i Johannesevangeliet.

På grunn av sin kjærlighet og omsorg for Jesus, var det fem mennesker som ikke forlot ham i hans  mørkeste time. Blant de fem var Maria og Johannes. Den lille gruppen viste omsorg hele veien til foten av korset. Da Jesus så dem stå der, er jeg overbevist om at han brydde seg om alle fem, slik han har omsorg for hele menneskeheten. Men i den siste kampen i livet sitt, viste han hva omsorg handler om da han vendte seg til sin mor og til Johannes og ba dem om å ta vare på hverandre som mor og sønn.

Jeg er overbevist om  at gjensidig kjærlighet og omsorg påvirket det aller viktigste Guds 'Nå' i hele evigheten, nemlig Jesu rop:

"Det er fullbrakt"
John 19:30

Jeg er så glad i det norske ordet 'fullbrakt' - det sier så mye mer enn det engelske finished (ferdig). For meg er fullbrakt noe som er blitt helt, blitt oppfylt, blitt fullkomment. 

Gjensidig kjærlighet og omsorg gjorde at oppdraget Jesus skulle utføre ble fullkomment. Livet kan ikke eksistere uten kjærlighet og omsorg. 

Jeg kan ikke bry meg om andre, om jeg ikke kan motta omsorg, og jeg kan ikke elske om jeg ikke er i stand til å motta kjærlighet. Der kjærlighet og omsorg blir utløst, ser vi at Guds "Nå" går i oppfyllelse, og da kommer også oppfyllelsen av det totale oppdraget nærmere. Mer om dette neste uke.

Dagens 'manna':

For Guds skyld, vis omsorg!

Påvirket noen grekere Guds ‘NÅ’?

Hvis du har lest bloggene mine de siste ukene, vet du at svaret mitt er 'JA'. Jeg er overbevist om at alt Johannes tok med i beretningen sin, ble valgt med en klar hensikt:

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Johannes 20:30-31

Jeg tror ingenting havnet der ved en tilfeldighet. Selv om noe kan se ut som uvesentlig informasjon, har Johannes en så tydelig regi i fortellingen sin, at en tilsynelatende ubetydelig informasjon kan være avgjørende for forståelsen av hvem Jesus er, og hva hans frelse betyr.

Da Johannes tok med at Filip og Andreas fortalte Jesus om noen grekere som hadde sagt: «Vi vil gjerne se Jesus», virker det som om dette var et signal Jesus ventet på, for responsen hans var:

 «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.»
Johannes 12:23

Johannes forteller ingenting om at det ble et personlig møte mellom Jesus og grekerne, men jeg antar at de var i mengden av vitner til Jesu utrop og de påfølgende hendelsene.

Så hvorfor påvirket utsagnet «Vi ønsker å se Jesus» Guds ‘NÅ’?

Hensikten til Johannes var å formidle at evangeliet er for alle, ikke bare for Guds utvalgte folk. Grekere var synonymt med hedningefolkene (1). Når representanter fra disse folkegruppene uttrykte en lengsel etter å se 'Jesus' - tror jeg det var ledetråden Jesus trengte for å si «oppdrag utført!» = «timen er kommet!». Dette ble bekreftet av at jødene = Filip og Andreas fortalte Jesus om grekernes ønske. 

Ingenting er en sterkere hindring for å oppleve Guds 'Nå' enn rasisme. I dag påvirker denne ‘pesten’ til og med samfunn som bærer navnet ‘kristne’. Kombinasjonen er umulig fordi «i Kristus Jesus er ikke jøde eller greker» (2).

'Manna' for i dag:

Enhet i Kristus påvirker Guds 'NÅ'!

----------------------------------------

(1) Paulus delte denne troen: «evangeliet … er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker». Romerne1:16

(2) Galaterne 3:28a Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Påvirket nysgjerrighet Guds ‘NÅ’?

I serien av refleksjoner om Guds ‘NÅ’, har jeg kommet til den andre gangen Jesus sa: «Min tid er ennå ikke inne». Det sa han til brødrene sine som svar på oppfordringen om å reise til Judea til Løvhyttefesten (1). Jesus sa også til brødrene at de trygt kunne reise. De dro til Løvhyttefesten mens Jesus ble igjen i Galilea, og historien fortsetter:

«Men etter at brødrene hans var dratt opp til høytiden, dro han også selv av sted, ikke åpenlyst, men i hemmelighet.»
Johannes 7:10 

Hva i all verden var det som fikk Jesus til å forandre mening? Hva påvirket Guds ‘NÅ’ denne gangen?

Jeg tror svaret er finnes i det neste verset: Jødene lette etter ham under festen og spurte:

«Hvor er han?»

Det er sannsynlig at flere av jødene lette etter ham med feil motiv, men andre på festivalen ‘søkte’ ham fordi «Han er et godt menneske» (v 12).

Da Jeremia delte Guds budskap om fremtid og håp med folket i eksil, ga han dem også dette løftet:

«Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.» 
Jeremia 29:13-14a

Når mennesker er helhjertet og oppriktige når de søker etter Gud, tror jeg at de påvirker Guds NÅ. Jeg tror også at Han allerede er der, ‘men i hemmelighet’!

Dagens ‘manna’:

Gud er allerede der du er - i hemmelighet

-------------------------------------------
(1) Johannes 7:1-13
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Påvirket den samaritanske kvinnen Guds ‘NÅ’?

I forrige uke spurte jeg om Maria påvirket Guds nå. I dag drar jeg til Jakobs brønn i nærheten av Sykar i Samaria og følger samtalen mellom Jesus og en samaritansk kvinne. For Bibel-lesere er denne historien fra Johannes 4 velkjent, og som resten av Johannes evangelium har den så mange lag av sannheter, både åpenbare og skjulte, at den fortjener å bli lest igjen og igjen.

I et øyeblikk kan det virke som om Johannes latterliggjør kvinnens uvitenhet om det Jesus prøvde å fortelle henne. I neste øyeblikk antyder han at kvinnen faktisk skjønte åndelige sannheter som for den skriftlærde Nikodemus virket som utilgjengelige mysterier. Det er derfor jeg elsker Johannesevangeliet og ser det som et mesterverk både i Bibelen og litteraturen generelt.

Da Jesus snakket om vannet han kan gi, svarte kvinnen: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.» I mange år både tenkte og underviste jeg at hun ikke forsto hva Jesus snakket om. Men hva om hun faktisk forsto?

Det er sannsynlig at Jakobs brønn hadde en religiøs betydning. Kan det være en del av kvinnens ‘religiøse tørst’ gjorde at hun kom helt til denne spesielle brønnen? Når jeg ser hele samtalen under ett, tror jeg det er slik det henger sammen. I så fall hadde hun faktisk forstått, og jeg skylder henne en unnskyldning.

Da kvinnen senere spurte hva som er rett sted å tilbe Gud, tror jeg at Jesus visste at hun var i ferd med å forstå hva tilbedelse egentlig handler om, og han svarte:

«Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:23

Så, ja, jeg tror at kvinnen har påvirket Guds nå. Jesus sa «Men den time kommer» - som peker på framtiden. Men fordi kvinnen hadde ‘sett’ noe mer enn det religiøse, og trodde det var sant, kunne Jesus fortsette med å si: «ja, den er nå».

Dagens ‘manna’:

Min tro på hva Gud har vist meg, påvirker hans ‘NÅ’!

----------------------------------------------
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4

Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.

Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 

(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

‘Kunsten å vente’ – en viktig strategi

En del av det å være ‘kamp-klar’* er å respondere på Ånden. Jesus begynte å undervise om Den Hellige Ånd tidlig under opplæringen av disiplene. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som Faren hans kan gi:

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»
Lukas 11:13

Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset et av mine favoritt vers. Da jeg noen år senere ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre. Det førte til at verset opplevdes enda sterkere.

Utfordringen er at Gud aldri griper inn privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det akkurat det Jesus lærte disiplene sine. Derfor kan det virke rart at han like før han for opp til himmelen, sa:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…»
Apostelgjerningene 1:4-5

Men dette er bare rart hvis jeg tenker at "kunsten å vente" som en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. Venting kan i Bibelen ofte knyttes til forventning, det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. Da ligger det en kraft også i selve ventingen. Til og med Jesaja hadde oppdaget det: ”Den som venter på Herren, får ny kraft”(1).

Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’ - tross alt ble Gud allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.

'Manna' for i dag:

Jeg forventer at Den hellige ånd skal tale og lede - NÅ!

--------------------------------------

General Brian Peddle: 

«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 

(1) Jesaja 40:31
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Prayer is more than 'just' asking

Last week I shared some thoughts about prayer and I included the message from General Brian Peddle with a call to prayer (1). If you read last week’s entry, you are likely to remember that I asked you to reflect on this verse during the week:

Ask and it will be given to you; seek and you will find; knock and the door will be opened to you. For everyone who asks receives; the one who seeks finds; and to the one who knocks, the door will be opened.
Luke 11:9-10

Bible-readers will be familiar with these verses, but many think that they are three expressions of the same matter - a so-called 'pleonasm'. I think this presumption is a fallacy. Already in the first teaching about prayer, Jesus gave a clear message that prayer is much more than plain asking. Unfortunately, our prayers are very often limited to asking God for something. However, prayer is also about

Seeking

I really dislike seeking for things I cannot find, but I love to discover new things. Therefore, it becomes much more interesting to think that: Prayer is to be on a journey of discovery, and on this journey, I will all the time find discover new things that are important for my development. I learn more about God and more about myself. Moreover, prayer is about

Knocking

Jesus was very concerned about perseverance - also in prayer. The parable of the persistent widow is a typical example (2). I have often used the illustration of a game I sometimes played together with other kids when I was a boy – the name of the game was a rhyme in Norwegian, and I suppose the translation "knocking and mocking" will work in English. We simply knocked on a random door, ran, hid and imitated the look on the person's face when he understood that he had been tricked. Not very nice, but fun for kids…

Prayer is knocking on the God’s door and remaining by the door until it opens. In many ways, knocking takes place on both sides of the door (3). It is also part of praying that the Lord will enter the door of my heart. Fortunately, he too is persistent!

‘Manna’ for today:

I will keep knocking!

-----------------------------------------
(1) 'I believe we need to be ready for what God wants to do with us and through us. This is a call to prayer, a call to holiness and a call to be "battle-ready" now. There is an urgency to this call that cannot be ignored. Men, women and children need Jesus.'
(2) Luke 18:1-8
(3) Revelation 3:20 Here I am! I stand at the door and knock. If anyone hears my voice and opens the door, I will come in and eat with that person, and they with me.
NB - this reflection is linked to General Brian Peddle's "Call to Mission - NOW"

Vet du hva bønn er?

* «Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjør med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå (1). At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.»

General Brian Peddle

Da du så overskriften, tenkte du muligens:

‘alle vet vel hva bønn er’?

Dersom du spør om jeg vet hva bønn er, er svaret: ‘Ja, jeg vet litt!’. Det er fordi bønn er så uendelig mye, og jeg har mye å lære av bønn og kontemplasjon gjennom å leve nær Jesus, men også gjennom kontakt andre troende fra ulike kirkesamfunn. Min erfaring med bønn har vært en lang reise, og denne oppdagelsesvandringen er slett ikke ferdig.

«… dette slaget drives bare ut ved bønn ...»
Matteus 17:21

Dette sa Jesus som en del av forklaringen på hvorfor disiplene «ikke kunne drive ut» en demon av en gutt. Da disiplene ved en tidligere anledning hadde vært sammen med Jesus mens han ba, var det en av dem som sa: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (2)

Da lærte han dem først 'Herrens bønn'. Jeg delte nylig tre refleksjoner knyttet til denne bønnen i adventstiden (3), og jeg kommer tilbake til flere elementer i denne bønnen senere. Men etter «Fadervår» fortsatte Jesus med denne oppfordringen:

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.»
Luk 11:9-10 (4)

Fint om du reflekter over disse to versene i dagene framover, så kommer jeg tilbake til dem neste lørdag.

Dagens ‘manna’:

Jeg har alltid mer å lære om bønn

-----------------------------

(1) Se: Tiden er 'nå'!
(2) Lukas 11:1

(3) Hva venter jeg på?  / Advent - mer å vente på / Advent - på jorden og i himmelen

(4) Også gjengitt i Matteus 7:7-8
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Tiden er ‘nå’!

Vi er allerede noen dager inne i 2019. Et nytt år får meg alltid til å tenke på tiden. Et avsnitt fra Bibelen som jeg vender tilbake til igjen og igjen, er Jesu personlige programerklæring (1). Jeg er glad i dette avsnittet fordi hans oppdrag blir også min misjon (2). I erklæringen som Jesus hentet hos profeten Jesaja, leste han blant annet:

«Herrens Ånd er over meg, for …
å rope ut et nådens år fra Herren».
Lukas 4:18-19

Det høres ut som dette er noen som ligger foran oss, men kanskje det viktigste med dette budskapet er hva Jesus sa etter at han hadde gitt synagogetjeneren bokrullen og satt seg:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på».
For Gud og hans rike, handler det alltid om ‘nå’. Gud er den store ‘jeg er’ som betyr at Gud er den ‘evige nå’. 

Paulus hadde oppdaget dette og skrev:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Korinterbrev 6:2b

Det er på grunn av dette jeg kan be: «Her er jeg, Gud, og jeg vet at du er her også; takk for at ‘nå’ er den rette tiden for nåde!

Dagens ‘manna’:

Nåden er at 'nå' - du kan nå den!

--------------------------------------
(1) Den norske versjonen av ‘Mission-statement’.
(2) Alle disipler deler dette oppdraget, for som Gud sendte Jesus inn i verden, sender Jesus oss inn i verden - se Johannes 20:21
* Kilde
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"