ER DEN HELLIGE ÅNDS DÅP EN TREDJE VELSIGNELSE?

 

Samuel Logan Brengle vier et kapittel i boka «Den hellige ånd» til dette spørsmålet. Jeg har laget et lite sammendrag av det svaret ham kommer med. 

Bakgrunnen er at det er mange som tror at en fullstendig renselse av hjertet kommer etter frelsen, spør om ikke åndsdåpen kommer etter renselsen og derfor må kalles en tredje velsignelse.

Det er minst fire forskjellige konklusjoner som kan trekkes i forhold til en slik ‘problem-stilling’, men kanskje det er et poeng, slik jeg tolker Brengle, at faktorenes orden ikke er likegyldig, selv om det kan skje i en og samme utgytelse av Den hellige ånd. 

Jeg vil plassere Brengle i den fjerde kategorien som han beskriver slik:

«Endelig er det dem som lærer foreningen av de to velsignelser, og selv om de setter renselse først, kan de likevel ikke adskilles i tid, for det er jo åndsdåpen som renser – på samme måten som mørket forsvinner når elektrisk lys blir skrudd på! - - - 

Det er tre skriftsteder som forteller oss at renselsen og åndsdåpen ikke tilhører forskjellige tidsperioder:

Davids bønn viser det:

‘Gud, skap i meg et rent hjerte,

gi meg en ny og stødig ånd!’

Salme 51:12 

Først renselse, deretter Åndsfylden som holder oss stødige; slik som åndedrettet mitt opprettholder kroppen min, slik opprettholder Guds ånd sjelen min.

Herren sier dette til Esekiel:

‘Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.’

Esekiel 36:25-27 

Her nevnes renselsen først deretter fylden.

Jesus bønn for disiplene viser det samme:

‘Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. - - - Hellige dem - - - for at de skal være ett, slik vi er ett:  jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. - - - for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.’

Johannes 17:15-26

Her ser vi også først helliggjørelse (full renselse), deretter fylden, en guddommelig forening med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.»

Så langt Brengles forklaring som ender opp med frelsen som den første velsignelsen og åndsdåpen som den andre velsignelsen hvor renselsen skjer i forkant av fylden.

Jeg kommer tilbake til «Den andre velsignelsen» i neste lørdags innlegg.

Velsignet helg!

Postet på FACEBOOK

PINSEDÅPENS VELSIGNELSE

‘Den hellige ånd gis bare til dem som tar imot Kristus og følger ham, og er forberedt på å motta ham. Pinsedåpen er for en indre krets. Det er et familie-anliggende. Den er for barn som har blitt Guds sønner og døtre gjennom angrende, lydig tro’.

Samuel Logan Brengle skriver dette i ‘The Guest of the Soul’ 1934 s. 48 og han knytter det til Jesu løfte:

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. 

Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.»

Johannes 14:16f

Det passer godt å stanse for dette i forbindelse med pinse-helgen og i morgen har Magna og jeg gleden av å feire pinse i min fødeby Stavanger. Dere som fulgte refleksjonene mine gjennom fastetiden, husker muligens fokuset jeg hadde på Jerusalem og at Jesus måtte opp dit for å dø for å oppfylle det som står i Salme 87:5

For om Sion (Jerusalem) heter det:

«Hver og en er født her.»

Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Det blir ekstra stas å fokusere på dette i pinsen ettersom det som skjer i pinsen er den nye fødsel for alle  som tar imot Den hellige ånd. 

Velsignet pinsehelg! 

Postet på FACEBOOK

Å vite at 'langfredagen' er god - et steg på veien

Dagen da Jesus døde har mange forskjellige navn. I Norden bruker vi Langfredag, spanjolene kaller den Helligfredag, rumenerne Høyfredag, russerne Lidelsesfredag (eller Pasjonsfredag), mens på engelsk heter den Good Friday. 

Tegneserieskaperen Johnny Hart gjorde sin fantastiske refleksjon rundt «Good Friday»:

Men i Norge er det fortsatt «Langfredag» som gjelder. Navnet vekker assosiasjoner både til den lange dagen med lidelser som Jesus måtte gjennom, men navnet kan sikkert også beskrive opplevelsen til dem som holdt fast på strenge riter som gjerne pågikk gjennom hele dagen. Jesus sa:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys»

Johannes 9:5

I katolsk tradisjon bruktes det fram til 1971 en rekke tidebønner på skjærtorsdag, langfredag og påskeaften som uoffisielt bar det latinske navnet «Tenebrae» som betyr mørke. Navnet kommer sannsynligvis av at det eneste lys i kirken under disse tidebønnene var 15 lys som stod foran alteret. Etter hver Davidsalme som ble sunget, ble ett lys slukket (1).

Sannsynligvis skulle dette symbolisere at «verdens lys» ikke lenger kunne arbeide fordi det var natt fram til oppstandelsen.

Det er interessant at Johannes ikke nevner det mørket som falt over landet i den sjette time den dagen Jesus døde (Markus 15:33). Det ville passet godt inn i hans fokus på kontrasten mellom mørke og lys, men for ham var det viktigere å fokusere på lys og seier.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting kan overvinne verdens lys

_______________________________________________

(1) Kilde: Store norske leksikon 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 45 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Grådighet - den andre dødssynd . . . *

Illustrasjonen til dagens sitat er 'klippet' fra avisen Vårt Land, men stod i en lederartikkel jeg skrev i Krigsropet # 12 2013. Overskriften var: 

"Idealisme i grådighetens samfunn".

Det er snart 13 år siden jeg skrev artikkelen, og det er lite som tyder på at verdens nasjoner er blitt mindre grådige med årene.

Store land vil ha mer land og selv om de er rike nok til å kunne ta imot både flyktninger og mennesker på jakt etter arbeid, velger de å stenge dem ute.

Da er det godt at det finnes idealisme og jeg tror den fortsatt overlever, for jeg ser fortsatt mye godt både i Norge og rundt om i verden.

Da bevegelsen jeg er en del av valgte å ta navnet "Frelsesarmeen" i 1878, var det første forslaget "Frivillighetsarmeen". William Booth strøk over frivillighet og skrev 'frelse' - likevel preges veldig mye av det som skjer i Frelsesarmeen av frivillighet.

Jesus selv er forbildet, han sa:

"Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig"

Johannes 10:18a.

Det er der hele troen og oppdraget hviler.

________________________________

* I følge katolsk tradisjon er dette listen over de syv dødssyndene:

 

Hovmod (på latin superbia)
Grådighet (avaritia)
Begjær (luxuria)
Misunnelse (invidia)
Fråtseri (gula)
Vrede (ira)
Latskap (acedia)

Postet på FACEBOOK

«Hvor bor du?»

Det er adventstid og julekonserter. Jeg har deltatt som andaktsholder ved slike anledninger gjennom mange år. Fra tid til annen har jeg sagt at det er en sang jeg alltid savner på en julekonsert, og det skaper alltid latter når jeg sier at det er «Jeg gikk meg over sjø og land!» 

Likevel er det et element av sannhet i den påstanden, for den stiller et spørsmål ingen av de andre julesangene gjør: «Hvor hører du vel hjemme?»

Julens budskap er at Jesus kom for at vi skulle finne hjem til Gud. Det er rart at de to disiplene til døperen Johannes som fulgte etter Jesus da Johannes hadde pekt ham ut, sine første ord til Jesus var: «Hvor bor du?»

Det er mange år siden jeg klarte å hvile i at uansett hvor jeg er i verden, er jeg hjemme i Gud. Derfor passer sitatet som er hentet fra et intervju Krigsropet hadde med pinsepastoren, retreatlederen og forfatteren Peter Halldorf: 

Jeg vet at han alltid er nærværende, for jeg lever mitt liv i ham. Ikke på grunn av hvem jeg er, men på grunn av hvem han er. Du er elsket. Ta imot det julen, påsken og pinsen har gitt oss av bare nåde, og da er du hjemme i ham uansett hvor du er.

 I 2019 skrev jeg sangen «Hos deg vil jeg bo» - den er et forsøk på å fange opp essensen i det jeg deler i denne refleksjonen. 

Postet på FACEBOOK

Å ønske lyset velkommen . . .

I dag skal jeg være med å tenne julegrana på Torget i Kragerø. Det er godt å få lov til å minne alle om hvorfor vi ‘ønsker lyset velkommen’. Prologen i Johannes-evangeliet er på mange måter Johannes sin versjon av julens budskap og hvordan det skal forstås i et evighetsperspektiv. Lyset står helt sentralt i dette 'juleevangeliet':

«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» 

Johannes 1:9

I tillegg til at det er mørketid på den nordlige halvkule, er det mye ‘mørke’ i verden i dag. Da er det godt å kunne sitere Brengle: 

Jeg vil også ønske lyset velkommen og heie på det som er godt, for som Martin Luther King Jr. sa: 

«Mørke kan ikke drive ut mørke – det er det bare lyset som kan.
 Hatet kan ikke drive ut hatet, det er det bare kjærligheten som kan.»

 Postet på FACEBOOK

De som venter . . .

En av kirkeårets lesetekster i dag – Salme 38:10-16, går de seks første versene i moll, nærmest som en klagesang før vers 16 kommer med et glimt av tro, håp og visshet:

«Men det er deg, Herre, jeg venter på.
Du vil svare meg, Herre, min Gud.»

Det er David som fører pennen i denne salmen, og Jesaja følger samme tankerekke når han åpner kapittel 40 med ordene:

«Trøst,
trøst mitt folk,
sier deres Gud.»
v 1

… og avslutter med:

 

«Men de som venter på Herren,
får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette.»
v 31

Et av de viktigste øyeblikk i min vandring med Herren, var da jeg innså at 

«Hvis Herren ikke bygger huset, 

arbeider bygningsmennene forgjeves.»

Salme 127:1a

Guds rike handler ikke først og fremst om å komme sammen og bli underholdt av god sang og musikk og en OK tale. Det handler om å gå sammen med ham i hverdagen og la ham få lov til å leve sitt liv gjennom oss. Det er det som gi resultater, for uten ham kan vi ikke gjøre noe som blir til liv. Jesus minnet disiplene om dette rett før han døde: 

«For uten meg kan dere ingen ting gjøre» 

Johannes 15:5b.

____________________________

Postet på FACEBOOK





Ha en velsignet dag i din vandring sammen med Herren!

Et viktig spørsmål . . .

. . . som alle troende bør stille seg:

 
Hvilke prinsipper skal styre livet mitt som hans etterfølger?

Igjen opplever jeg at Generalen treffer spikeren på hodet med sine tre:

  • I HANS NÆRVÆR,

"For uten meg kan dere ingen ting gjøre." Johannes 15:5

  • TIL HANS ÆRE,
"For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler." Johannes 15:8

  • TIL HANS DISPOSISJON

«Hvem skal jeg sende,

og hvem vil gå for oss?»

Jeg sa: «Jeg! Send meg!»

Jesaja 6:8

Velsignet helg!

Postet på FACEBOOK

Fredsfyrsten er der du er . . .

Jeg er ikke alene om å lengte etter fred i verden, etter fravær av terror og forakt for menneskeverdet. Midt i alt dette er det godt at det finnes en fred som ikke er avhengig av det som skjer rundt oss eller med oss.

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» 

Johannes 14:27

Jeg har opplevd den freden midt i terroren og vet at den holder uansett hva som skjer.

Da jeg var kadett på offisersskolen for 50 år siden, fikk vi besøk av en beskjeden pensjonert General. 

Frederick Coutts gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg har senere lest mange av hans bøker, og i dag deler jeg et sitat fra ham.

Fredsfyrsten er her hvor jeg er - og han er der du er!

Postet på FACEBOOK

Abrahams barn

 «Abrahams barn» har stått sentralt i bibelleseplanen denne uka. Mange kan vise til ‘slektskap’ gjennom fysisk DNA, og samtidig er både Jesus og Paulus tydelige på at de som har samme tro på Gud som Abraham hadde også er en del av hans barn.

Da Jesus talte til jødene som hadde kommet til tro på ham, sa han: 

«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. a skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»  

De som hørte det protesterte fordi de hadde aldri vært slaver og derfor var de frie. 

Jesu svar var krystallklart: 

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»  (Johannes 8:34-36)

Det er godt å ha en Far som har satt oss fri og gitt oss rett til å bli og være hans barn. Det er nåde og den skal også kjennetegne hele familien. 

– «Ta vare på flokken din!» sa Per Fugeli – og Paulus sa det samme 2000 år tidligere*: 

«Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for!» 

Apostelgjerningen 20:28.

La oss gjøre det! 

Postet på Facebook

* Se: Det som betyr mest 

Gjør det!

«Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv» 

sa Jesus (Johannes 7:17).

«Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke» 

sa Paulus (Romerne 7:18b).

Problemstillingen tror jeg de fleste kjenner igjen i sine egne liv. Uansett kjenner jeg meg igjen. 

Det å gå fra ønsket om å leve i Guds vilje til faktisk å leve i den, er en stadig utfordring, men da er det utrolig godt å vite at vi kan gjøre det i fellesskap og samliv med Jesus – han som er full av nåde og sannhet - han har til og med erfaring med å bære sitt eget kors!

Også dette har Gowans formulert med noen få ord.

Kanskje inspirert av William Booths ord til sønnen som informerte ham om at fattige sov under broene i London: "Gjør noe!" (?)

___________________________________

Postet på FACEBOOK

Vi nærmer oss feiringen av en av de viktigste hendelsene i vår historie – noe som fortsetter å skje. Gud ble menneske og ga seg selv til oss i Jesus.

 
Prologen i Johannes-evangeliet sier det slik:

«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.» 

Johannes 1:11-13

Jesus sier om seg selv: 

«Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.» 

Johannes 13:15

Og da han utbrøt:

«Det er fullbrakt!» 

Johannes 19:30

hadde han gitt absolutt alt

Ned gjennom historien har hans etterfølgere gjort og gitt mye, men det aller viktigste for oss som følger ham, er å gi oss selv. Det er den beste gaven. Nok en gang berører Gowans kjernen i evangeliet.

Velsignet julehøytid!

Postet på FACEBOOK

Bundet fast, men fri . . .

«Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sa Jesus (Johannes 8:36)

Det er et paradoks at den friheten handler om å være «bundet» til ham.

Jeg har vokst opp med sangen: 

‘Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk’ og dette underfulle uttrykkes slik i første linje av det andre verset: 

‘Jeg er bundet fast til Jesus, bundet fast med evig bånd’.

Gowans var også opptatt av dette paradokset og som vanlig gir tankene hans gjenklang hos meg.

_____________________________

Publisert på FACEBOOK

English version of the POEM in this link

Den frie viljes paradoks . . .

Da jeg vokste opp presenterte ateister seg ofte som «fritenkere». Jeg fant fort ut at dette er en selvmotsigelse. Hvordan kan et menneske tenke fritt dersom det har utelukket at det eksisterer en gud?

Når det er skrevet, er jeg den første til å innrømme at mange kristne miljø har skapt trange rammer for å beskytte sine medlemmer og sine barn. 

Frelsesarmeen er dessverre ikke noe unntak. Intensjonene var sikkert gode, og det samfunnet Jesus vokste opp i, var også slik. Jødene mente de var frie og ble rasende da han sa:

«Får Sønnen frigjort dere, 

da blir dere virkelig fri.»
Johannes 8:36

Det er et paradoks at den fullkomne frihet ligger i å binde seg til Jesus – til den fullkomne kjærligheten. Det jeg gjør for ham, gjør jeg fordi jeg elsker ham. Å gjøre noe av kjærlighet blir aldri tvang – viljen er fortsatt fri!

___________________________________

Publisert på FACEBOOK

English version of the poem in this link

«Trekkplasteret» . . .

Selv om det er interessant med teologi og frelsesteorier bygd på soningsritualene i den gamle pakt, blir troen min stadig enklere. Den handler kun om Jesus. Det er mye som kan skjule for ham.

Kirkesamfunnene – selvfølgelig inkludert Frelsesarmeen, kan bli så opptatte av sin egen overlevelse, at det motivet kan skjule for Jesus.

Kritikerne av trosforsvar (på fagspråket apologetikk – et fag jeg også er begeistret for) hevder, med en viss rett, at trosforsvar er som å stå foran et løvebur og forsvare løven. De foreslår at det er bedre å slippe løs løven. 

(og de med terminologien i behold, vil henvise til «Løven av Juda» altså Jesus).

Troen min er blitt så enkel at den handler bare om Jesus – og å løfte ham opp:

 
«... når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
Johannes 12:32

Mye tyder på at det var slik for Gowans også. Dersom mennesker ser og møter Jesus, vil de vandre sammen med ham og andre som følger ham. Da er utgangspunktet av vi er «sammen» «i» HAM.

_______________________________

Postet på FACEBOOK

English version in this link

Retten til å være Guds barn . . .

Norsk akademisk ordbok beskriver «barnekår» som å være privilegert når det gjelder kår, vilkår, stilling som man som barn har (i forholdet til foreldre, foresatte e.l.). Det handler altså om barns rettigheter i kraft av å være barn.

Jeg er privilegert som har ‘rett’ til å kalle meg Guds barn: 

«Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» 

Johannes 1:12

Jeg er bestefar med voksne barnebarn og enda et barnebarn er underveis. Kanskje jeg til og med en gang får lov til å oppleve å bli oldefar? – og så skriver Johannes at jeg fortsatt er et GUDS BARN. 

Hvilken nåde og glede det er å få lov til å være barn hele livet. 

Jeg er glad i kjærlighetskapittelet til Paulus, hvor han skriver at han la av det «barnslige» da han ble voksen. 

Jeg håper at det er forskjell på å være barnSlig og å være barnlig. For barnlig i min tillit og kjærlighet til min Far ønsker jeg å være til jeg møter ham ansikt til ansikt.

___________________________

Postet på FACEBOOK 

English version of: Son's of God

 

...så også de skal helliges

Hvordan er det mulig å fatte det som er ufattelig? Spørsmålet kommer som en naturlig konsekvens av bønnen som Paulus i dagens bibellesning ber for menigheten i Efesos:

«Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap…» 

Efeserne 3:18-19a

Jeg velger å knytte det til Jesu egen bønn for sine etterfølgere, som også inkluderer meg og alle som tror:

Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.

Johannes 17:18-19

Hellighet er umulig uten at Jesus gjør det for oss. Det er han som er sannheten, og vi som tror er en del av hans kropp. 

Vi er sendt til verden med et grenseløst oppdrag. Når jeg ser på behovene, kjenner jeg hvor maktesløs jeg er, men i Kristus er alt mulig. Det menneskelige kan bli guddommelig når det er gjort i ham som helliger seg for oss. Ufattelig? Ja, men når det skjer, merkes det. 

---------------------------------

English version in this link

Postet på FACEBOOK

Kvalitetssikring

 Vi er i den ‘spennende’ tiden mellom påske og Kristi himmelfartsdag. 

Gud valgte å bruke 40 dager der Jesus åpenbarte seg for sine etterfølgere og repeterte for dem undervisningen han hadde gitt dem før han ble korsfestet. 

Jeg tror det var for å «kvalitetssikre» at de hadde forstått det aller viktigste nemlig at: 

Gud elsket verden så høyt at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

Johannes 3:16 

Han måtte også repetere at dersom de påtok seg dette oppdraget ville være avhengige av å ta imot dåpen i Den hellige ånd. Kristentroen handler først og fremst om å videreformidle Guds kjærlighet og hans liv. Jeg blir aldri lei av å sitere Billy Graham: 

«Guds oppgave er å dømme, 

Den hellige ånds oppgave er å overbevise om synd rettferdighet og dom, min oppgave er å elske» 

- og det gjør vi med Jesu kjærlighet!

___________________

English version of the poem in this link

Posted on FACEBOOK

Spenningen mellom hva vi er - og - hva vi gjør

«Sannelig, jeg sier dere: 

Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Matteus 25:40

Dette verset er hentet fra Jesu undervisning om dommen, slik den kommer fram i Matteus-evangeliet.

Jeg er veldig fascinert av at verken de som hadde gjort eller de som hadde latt være å gjøre det gode mot «Jesus» da han var sulten, tørst, fremmed, naken, syk og i fengsel – var klar over sine handlinger.

Da Jesus underviste Nikodemus sa han:
«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»
Johannes 3:18

Det er troen som beskriver statusen vår – i teologien kalles det indikativ – altså dersom vi tror, blir vi ikke dømt. Utfordringen er at en status som Guds barn vil få en konsekvens for det livet jeg lever.

Det kalles for imperativ i teologien, og mellom indikativ og imperativ er det alltid en form for spenning. For det er så fort å tenke at jeg må gjøre noe før jeg fortjener en status. Det blir feil.

Vi blir frelst ved troen alene, men troen deles også gjennom måten vi lever våre liv på.

HERE you will find an ENGLISH version of the poem 

Postet på FACEBOOK

Det handler om framtidens venner . . .

Jeg har støtt på ordtaket «En fremmed er en venn du enda ikke har møtt» i flere av de landene jeg har bodd i – men det skal stamme fra Irland. Det landet har jeg enda ikke besøkt, men jeg har venner som kommer fra Irland og de var engang fremmede for meg.

Jeg liker å reise med offentlig transport – og T-banen i London er intet unntak. Der kan man få gode samtaler med mennesker som ikke nødvendigvis fører til vennskap, men som blir minner for livet.

I januar 1997 var alle fem i familien på tur i London. Magna kjøpte seg en lue og på T-banen oppdaget vi, og kommenterte med stor munterhet på norsk, at hun lignet på bjørnen Paddington. 

En distingvert og svært høflig engelskmann kom med følgende opplysning: ‘Yes, this is Paddington!’ – som ikke skapte mindre munterhet hos våre barn, mens jeg takket den hyggelige herren for informasjonen. Vi passerte akkurat T-banestasjonen Paddington.

Det er en fantastisk tanke at selv om vi ikke blir kjent med alle på en måte som gjør dem til venner, er ingen ukjente for Gud. For Vårherre er ingen fremmede, og hans vilje er at vi skal gjøre det kjent for dem som ikke kjenner ham, slik at de kan bli kjent med ham som Far, og bli Guds barn i kraft av det Jesus gjorde for oss alle på korset. Vi er inkluderte i historiens største kjærlighetsunder.

Og det er vel det underet Gowans undrer seg over i dagens vers . . .

_________________________

Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

Johannes 15:14-17

________________________

ENGLISH VERSION OF POEM

Postet på FACEBOOK