Viser innlegg med etiketten Grådighet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grådighet. Vis alle innlegg

lørdag 17. januar 2026

Grådighet - den andre dødssynd . . . *

Illustrasjonen til dagens sitat er 'klippet' fra avisen Vårt Land, men stod i en lederartikkel jeg skrev i Krigsropet # 12 2013. Overskriften var: 

"Idealisme i grådighetens samfunn".

Det er snart 13 år siden jeg skrev artikkelen, og det er lite som tyder på at verdens nasjoner er blitt mindre grådige med årene.

Store land vil ha mer land og selv om de er rike nok til å kunne ta imot både flyktninger og mennesker på jakt etter arbeid, velger de å stenge dem ute.

Da er det godt at det finnes idealisme og jeg tror den fortsatt overlever, for jeg ser fortsatt mye godt både i Norge og rundt om i verden.

Da bevegelsen jeg er en del av valgte å ta navnet "Frelsesarmeen" i 1878, var det første forslaget "Frivillighetsarmeen". William Booth strøk over frivillighet og skrev 'frelse' - likevel preges veldig mye av det som skjer i Frelsesarmeen av frivillighet.

Jesus selv er forbildet, han sa:

"Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig"
Johannes 10:18a.

Det er der hele troen og oppdraget hviler.
________________________________
* I følge katolsk tradisjon er dette listen over de syv dødssyndene:
 
Hovmod (på latin superbia)
Grådighet (avaritia)
Begjær (luxuria)
Misunnelse (invidia)
Fråtseri (gula)
Vrede (ira)
Latskap (acedia)

Postet på FACEBOOK

lørdag 27. april 2019

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 
‘The winner takes it all!’ 
til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11
Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!
-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

torsdag 30. mars 2017

Å vite verdien av min sjel – et skritt på reisen

ENGLISH
Dersom min sjel er mer verd enn hele verden, må det også gjelde for alle mennesker. Det betyr at den er uerstattelig, og Jesus setter det hele i perspektiv:
Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?
Matt 16:26
Jeg vet ikke om Ole Paus tenkte på dette verset da han for flere år siden sa: «Vi har alt, men det er også alt vi har», men det hører i hvert fall hjemme i samme skuff. Temaet er kjent og det går igjen i eldre evangeliske sanger, som f. eks. Om jeg hadde alt, men ikke Jesus, Å hva vinning var det for mitt vel? Hva er hele verden mot å eie Fred med Gud og frelse for min sjel!

Jesus hadde selv motstått den fristelsen (1), og bevarte sin sjel gjennom å tilbe og tjene Herren Gud. Materialismen har en enorm innflytelse på oss mennesker, og dessverre er ikke en kristen bekjennelse ensbetydende med innstillingen «gudsfrykt med nøysomhet». Da Paulus skrev om dette emnet til Timoteus, så advarte han til og med mot dem som ‘mener gudsfrykten er en vei til vinning’(2).

Av hele mitt hjerte ønsker jeg å si:

Dagens ‘manna’:

Sjelen min er ikke til salgs!
----------------------------------------
(1) Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Matt 4:8-9
(2) se refleksjonen: «...og så var det dette med pengene da»

onsdag 26. september 2012

Avgudsdyrkelse

For et par år siden hadde jeg en refleksjon i Krigsropet om måtehold med referanse til Henrik Syses bok. Litt underlig å befinne seg som kursleder på et spa-hotell i Jurmala når tekstene i Efeserbrevet kommer inn på temaet grådighet. At stedet er et ”billig” alternativ til å arrangere et tilsvarende kurs i Skandinavia + at det kommer deltakere også fra Latvia, tar ikke bort den stadige påminnelsen om at mennesker lett lar seg tilpasse overflod.
 

Når dagens vers skriver om hor, urenhet og grådighet – er det en gjentakelse av gårsdagens lille ”laste”-katalog. Dommen er krass:
For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.
Ef 5:5
I går stod det at det ikke sømmer seg – i dag blir det koblet med avgudsdyrkelse. Bakgrunnen er at ”lastene” ble forbundet med de hedenske kultene både i konkret og abstrakt betydning. Konkret var det slik at de religionene som gjennom historien hadde påvirket jødene, var utpregede ”fruktbarhetskulter”. Dette gjenspeilte seg i deres religiøse fester som var preget av urenhet, grådighet og utsvevende seksuell atferd.

I abstrakt betydning kommer dette tydelig fram hos Hosea. Han fikk følgende beskjed: «Gå og få deg en horkvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren.» (Hos 1:2). Jeg er ikke tvil om Paulus har både den konkrete og abstrakte betydningen i tanken. Det konkrete er usømmelig for hellige – det abstrakte er kirken, Jesu ”brud”, som ”horer” med verden. Ingen kan beskylde Paulus for å være utydelig.

Dagens ’manna’

Gud, gjør meg våken slik at mine valg ikke leder til avgudsdyrkelse.
* Eh - poenget er at jeg 'øver' på avgudsdyrkelse, ikke at jeg er 'utøvende' avgudsdyrker

tirsdag 25. september 2012

Det som alltid sømmer seg!

De fleste har meninger om hva som sømmer seg eller ikke. Det kan være forskjellig fra kultur til kultur. Innenfor den kristne tradisjon har det ofte vært uskrevne regler om hva som ikke sømmer seg for en kristen. 

Da jeg vokste opp var det gjerne ytre og uvesentlige ting som makeup, øredobber, skjørtelengde, sport på søndager, kino osv – listas lengde varierte fra landsdel til landsdel, og fra konservative til liberale forsamlinger.

Selv om ting er i endring vil det være noe som alltid ville høre til det som er usømmelig:

Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!
Ef 5:3-4
Det er veldig tydelig hva som alltid sømmer seg: Si heller takk til Gud! Jeg er overbevist om at et menneske som med et oppriktig hjerte sier takk til Gud vil bygge en terskel som gjør at det blir unaturlig å krysse over i det usømmelige. Da blir det hellige naturlig og det naturlige hellig – og Jesus som menneske blir synlig i verden gjennom oss.

Dagens ’manna’:

Et takknemlig hjerte vil si takk med mer enn ord.

søndag 6. juni 2010

Henrik, Cornelis & Paulus

De kommer fra hvert sitt land. Det er 2000 år mellom dem. Bare en av dem lever i dag. De er veldig forskjellige av utseende. Henrik høy, slank og pertentlig. Cornelis stor, kraftig og bohemaktig. Navnet til Paulus røper at han var lav av vekst og i perioder var han avskyelig å se til. Men disse tre samler seg i ett budskap:

I boka ”Måtehold i grådighetens tid” hevder Henrik Syse at et samfunn som øver seg opp i måtehold og moderasjon, vil kunne møte framtiden med større trygghet enn et samfunn som overgir seg til overdreven nytelse.

Dersom du har noen år bak deg, har du sikkert nynnet med i Cornelis Vreeswijks sang:

Du kan ingenting ta med dig dit du går,
nej, du kan ingenting ta med dig dit du går.
Du behöver inga penningar
när du vid porten står
och du kan ingenting ta med dig dit går.


...og dersom de hadde levd samtidig, tror jeg Paulus hadde blitt med Cornelis i en duett: ”Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den.” (1)

I det siste har vi sett hvordan den globale finanskrisen har rammet Hellas. Andre land er fortsatt i faresonen. Årsaken til finanskrisen kan summeres opp i ordet ”grådighet” og som med synden generelt, rammes de uskyldige ofte hardest.

Finnes det en medisin?
Paulus gir et alternativ til skadelig begjær og kjærlighet til penger: ”Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.”

Hadde Paulus og Cornelis levd da Kjell Magne Bondevik oppnevnte Verdikommisjonen den 30. januar 1998 tror jeg de hadde vært med, men Henrik Syse ”representerte dem” i sekretariatet. Verdikommisjonens største verdi var at den utfordret. Vi blir utfordret når det fokuseres på verdier som ikke lar seg definere med et kronebeløp. Henrik, Cornelis og Paulus utfordrer fortsatt i 2010. Det trengs!
---------------------------------
(1) 1 Timoteusbrev 6:6-12
Publisert i Krigsropet #23 - 2010 

fredag 4. juni 2010

Streik?

Jeg er glad for streikeretten og for det gode samfunnet jeg er en del av, og jeg vil jobbe for at arbeidsfolks påvirkningsmuligheter i saker som angår dem opprettholdes.

Samtidig tviler jeg på at det finnes noen i vårt land som ikke er klar over at det er en global finanskrise, men likevel streiker vi.

I dag er bibelordet beretningen om den rike mannen og Lasarus. Når den rike mannen ser at det må en holdningsendring til, er det for sent for ham selv, men han ønsker å advare sine ”likesinnede”. Forslaget er at Lasarus vender tilbake til livet for å advare dem. Abraham svarer ham:
    'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'
    Luk 16,19–31
På grunn av den globale krise og på grunn av den skjeve fordelingen mellom fattige og rike land burde vi skjønne at alle må vise moderasjon. Med så mye kunnskap lurer jeg på hva som skal til for å overbevise. Kanskje den menneskelige grådighet aldri lar seg overbevise av noe som helst?

Se også: ”Gud, Tommy & Tiger’n”