Tilgivelsens kraft

Denne uka har «tilgivelse» stått i fokus i de daglige bibellesningene.

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri.

Jeg har hatt samtaler med mennesker som har vært utsatt for så mye vondt og så mange overgrep, at et ‘krav’ om å tilgi kan bli et nytt ‘overgrep’.

Personlig har jeg opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten en sterk del av Guds DNA.

Morgendagens tekster handler alle om tilgivelse og ‘fortellerteksten’ er Peters spørsmål om vi skal tilgi så mange ganger som syv. Syv er fullkommenhetens tall og det mente Peter at måtte være nok. Jesus ganger det med 70. Han kunne like gjerne brukt symbolet ‘lemniskat’ – det liggende åtte-tallet som beskriver det som er uendelig, for hvem orker å føre regnskap til man kommer opp i 490?

(Matteus 18:21-35)

Gud viser sin raushet gjennom sin nåde.

Jesus sa: 

«Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, 

så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.» 

Markus 11:25

Det ligger en grenseløs frihet i tilgivelse – og den friheten vil jeg leve i - all evighet!

Ingen blir vist bort!

Dagens Gowans-vers er et av diktene hans som ble en virkelig utfordring å kle i en norsk språkdrakt. Derfor måtte det hvile noen dager mellom hver gang jeg tok det fram. 

Da jeg endelig kom i mål en sen kveld i begynnelsen av denne uka, bestemte jeg at det skulle være helgens vers. Det ble bekreftet da jeg i morges leste dagens bibelord i leseplanen hvor dette står:

   Dere skal søke meg, og dere skal finne meg.
   Når dere søker meg av et helt hjerte,
   lar jeg dere finne meg, sier Herren.
   Jeremia 29:13-14a

Det kjærlighetsunder som Guds grenseløse nåde er, favner så bredt at ingen som oppriktig søker det blir vist bort! Alle er inkludert – også jeg.

Jeg har ofte samtaler med mennesker som i det ene øyeblikket tror det er sant – i hvert fall for alle andre, ettersom de i neste øyeblikk ikke klarer å tro det for seg selv. Guds «STORsinnethet» er nettopp så STOR at den favner deg også! Gi deg selv og Guds nåde en sjanse.

Orden i «regnskapet»?

Jeg har forholdt meg til mange regnskap gjennom livet.

 
Det mest krevende var sannsynligvis i Øst-Europa, hvor vi måtte forholde oss til regnskap i seks forskjellige «land» med like mange valutaer og like mange lovverk – i tillegg måtte disse regnskapene også forholde seg til euro, dollar (noen ganger også kanadiske og australske) og til Brittiske pund, samt norske kroner i det private regnskapet.

 
Men jeg har også andre regnskap å forholde meg til, som for eksempel hvordan jeg forvalter min tid, min helse, klimaet og ansvaret for min neste.

 
I en av helgens bibeltekster står dette:

 

Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.

Romerne 14:12

Dette står i en sammenheng med en rekke tekster som handler om at jeg ikke skal dømme andre, og at dersom jeg gjør det, vil Gud bruke det samme målet som jeg bruker, til å dømme meg.

 
Jeg vet at Gud er grenseløs i sin nåde, og jeg ber om at jeg må være like raus som han er. Da blir det ikke en trussel å avlegge regnskap for Gud, men en forventning. Ved hans nåde går regnskapet i pluss.

Kanskje det til og med blir litt ros? *.

Velsignet helg!
__________________________

Relatert refleksjon:

• Årsoppgjør

________________________________

* 1 Korinterbrev 4:5

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

Innlegget ble også publisert på Facebook 

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 

‘The winner takes it all!’ 

til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11

Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!

-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

(1) Matteus 16:25
(2) Lukas 23:46

Å vite hva raushet er – et skritt på reisen

ENGLISH
Raushet er å vise storsinn, å gjøre det ekstra som man i prinsippet ikke trenger å gjøre bare fordi det er til glede eller hjelp for andre. Peter lærte det på reisen opp til Jerusalem. Skatteoppkreverne fra Templet spurte Peter om «Mesteren deres» betalte skatt til templet. Peter svarte bekreftende på det, og da han møtte Jesus, kom han Peter i forkjøpet med et spørmål:

«Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?» «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri!»
Matt 17:25-26

Konklusjonen er altså at både Jesus og disiplene er fri til å la være å betale denne skatten. Men Jesus ønsket likevel å betale tempelskatten med begrunnelsen «for at vi ikke skal støte dem» v 27a (1).

Det å vise raushet og ikke være til anstøt, er dyder som har vært holdt i hevd blant de kristne ned gjennom århundrene. Jeg tror raushet er en del av Guds DNA. I brevet til Romerne har Paulus brukt to kapitler på denne utfordringen (1).

Jeg henter et vers fra disse kapitlene til å beskrive rausheten, og det blir også

Dagens ‘manna’:

«Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven» (2)

----------------------------------------------------
(1) Se gårsdagens refleksjon
(2) Kapittel 13 Om forholdet til styresmaktene og kapittel 14 Om samhold i menigheten
(3) Rom 13:10

Det er viktig å være tydelig

"Hvordan ønsker du at andre skal oppfatte deg?"
 
Jeg fikk spørsmålet i et ansettelsesintervju for mange år siden. Jeg hadde forberedt meg på hvilke spørsmål som ville komme, men det spørsmålet kom overraskende. Det var noe jeg aldri hadde tenkt særlig mye over, og jeg ble derfor enda mer overrasket over at jeg umiddelbart svarte: «Tydelig og raus». 

Siden har jeg spurt meg selv mange ganger om det er slik jeg ønsker å framstå, men har aldri følt behov for å endre det jeg svarte første gang. Etter hvert har det også gått opp for meg at dette er sentrale verdier hos Jesus. Han kom full av nåde og sannhet (1), og kom med følgende oppfordring til sine tilhørere under Bergprekenen:

La et ja være ja og et nei være nei!
Matt 5:37a

Det er en oppfordring til tydelighet (2). De første etterfølgerne hans fulgte Jesu eksempel. Jakob gjentok Jesu oppfordring i sitt brev (3), og Paulus kom med følgende forsvar for sin tjeneste overfor menigheten i Korint:

Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Legger jeg planer slik mennesker kan gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme tid? Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.
2 Kor 1:17-20

Det kan knapt være bedre eksempler på tydelighet enn de to bevarte brevene korinterne mottok fra Paulus (4), men i dag tar jeg med meg påminnelsen hans om at 'alle Guds løfter har fått sitt ja i Jesus' Kristus. Jesus er altså den endelige bekreftelsen på alle Guds løfter. Det sier jeg «Ja» til, ved å si «Ja» til Ham, livet og kjærligheten, og «Nei» til verden og ondskapens ødeleggende krefter. De to svarordene hører til ordklassen interjeksjoner, og i troens grammatikk utgjør de forskjellen mellom velsignelse og forbannelse, liv og død (5). Tydeligere kan det ikke være, og et «Ja» er et «Ja» til Guds raushet.

Dagens ‘manna’:

Ja til livet!

PS - det blir om "frie valg" i morgen
------------------------------
(1) Joh 1:14
(2) Jeg er klar over at dette står i en sammenheng der fokuset er at vi ikke skal sverge, og Jesus fortsetter med å si «Alt som er mer enn det, er av det onde». Likevel er budskapet at et tydelig «ja» eller «nei» i de fleste tilfeller kan være nok.
(3) Jak 5:12
(4) Det er sannsynlig at Paulus skrev flere brev til menigheten. Flere forskere antyder fire brev, blant annet på grunn av referansen til «Tårebrevet» - 2 Kor 2:4
(5) 5 Mos 30:19
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Mer enn nok å leve av i 2016…

Ja, det har jeg i alle betydninger av ordet. Jeg har mat på bordet, tak over hodet, et meningsfylt arbeid, mennesker som jeg er glad i og som er glad i meg, og det viktigste av alt er at den evige Gud har sagt at han vil være med meg helt til verdens ende.

Jeg vet at det vil komme mange utfordringer i året som ligger foran. Noen av dem tar jeg med meg fra året som ligger bak (1), men jeg vet også at det vil komme utfordringer som jeg i dag ikke har noen anelse om. Det gjør meg ikke utrygg, for jeg vet at Gud som gir ‘manna’ hver dag, også gir styrke for hver dag og «makter å gi meg all sin gave i rikt mål, så jeg alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning» (2).

Og når jeg har mer enn nok å leve av i alle betydninger av ordet, ber jeg også om visdom til å dele av overfloden:

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?
1 Joh 3:17

For mer enn alt ønsker jeg å ha det som blir dagens ‘manna’:

Guds kjærlighet i meg!

--------------------------------------------
(1) se f. eks.: «Om drømmer som fortsetter å være drømmer»
(2) Jfr 2 Kor 9:8 - se også "Gud blir aldri noen noe skyldig"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Tilbake til «fattighuset»

Det er tidlig fredag morgen, og jeg er tilbake med blogginnlegg. Vanligvis skriver jeg bloggen en dag i forkant, men i dag kommer den direkte. Det er siste dag i ferien, og de «gamle» (hvem nå de måtte være) ville sannsynligvis brukt uttrykket «Nå er det striskjorte og havrelefse igjen». Det betyr vel egentlig tilbake til nøysomhet og hverdagens utfordringer, tilbake til rutinen, og det er mye positivt med det.

Jeg skal også tilbake til dypdykket i Johannesevangeliet og regner med at det tar et år før jeg begynner på en annen av Bibelens bøker. Og jeg starter med å dra tilbake til «fattighuset» - et sted Jesus ofte vendte tilbake til.

De fleste som leser Bibelen er klare over at forstavelsen «Bet» betyr «hus» og at Betlehem betyr «Brødhuset»*. Forstavelsen «Bet» finnes i flere stedsnavn – også i det som sannsynligvis betyr «fattighuset». Jeg skal til Betania:

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.
Joh 11:1

Det er litt usikkerhet om betydningen av «ania», men mange mener at roten henviser til fattig eller elendig, blant annet for at det skal ha vært et almisse-hus i landsbyen som lå rett utenfor Jerusalem. Ikke så rart at det var dit Jesus også tok tilflukt. Han assosierte seg alltid med de aller svakeste – ikke bare for å gi dem noe, men ved å bli som dem – altså ved å være en mottaker.

Dersom jeg skal kunne gi med et helt hjerte, må jeg også kunne ta imot med et helt hjerte. Jeg må til Betania for å gi. Jeg må til Betania for å ta imot. Jeg må tilbake til «fattighuset». Det er godt at det er «striskjorte og havrelefse» igjen.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at jeg er der hvor jeg både kan få og gi!

-------------------------------------
* Se "Fra Nasaret til Betlehem"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å gi rom for…

Dersom jeg gir rom for noe, viser jeg raushet. Generelt er det begrenset med rom, særlig hvis det for eksempel er tiden som skal romme flere engasjement. Men tid er bare en av flere faktorer som blir berørt av intensjonen om å gi rom. Enten jeg vil eller ikke, har jeg (som alle andre?) fordommer av en eller annen art, og det kan være vanskelig å rydde i dem slik at det kan gi rom for justeringer.

I sitt ordskifte med jødene kom Jesus med følgende utsagn:

Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere.
Joh 8:37

På tross av at de var Guds utvalgte folk var det ikke rom for Guds Ord. Det kan godt være at det skyldtes at fordommene tok for stor plass. Gud kunne umulig både være Gud og menneske. En slik tanke var det derfor ikke plass for. Ja, den var så truende at den som ytret den måtte ryddes av veien.

Tanken om å gi ordet rom er vakker – og veldig typisk for Johannes-evangeliet. Som Ordet ble menneske, skal vært menneske gi rom for Ordet. Når jeg gir rom for Ordet, tar hans ord bolig i meg – og det åpner for uante muligheter. Når jeg er romslig, er Gud romslig – ja, så romslig at han senere i evangeliet slår han fast: «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det» (Joh 15:7).

Dagens ‘manna’:

Gud, la det alltid være rom for ditt ord i meg!

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
 

Raushet

Jeg blir alltid skeptisk når mennesker jeg ikke kjenner påberoper seg Vårherres autoritet. Om en drøy måned feirer jeg 40 år som forkynner. Det er mange som vil si noe til en ”predikant”. 

Ned gjennom årene har jeg har møtt ekte ”hverdagsprofeter” (sist onsdagskveld talte Gud til meg gjennom en ganske fersk løytnant i Riga), men jeg har også møtt mennesker som hadde form av å være profeter, men hvor innholdet ikke sto i forhold til proklamasjonen. Jeg vil ikke kalle dem ”falske”, men kanskje det kommer inn under overskriften ”overdreven iver på Vårherres vegne”? Det var med andre ord vel mye sjel og lite ånd/Ånd.

Jeg ønsker likevel å være raus og gi folk en sjanse. Er det en slik raushet Jesus savner hos de skriftlærde?

Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.
Joh 5:43

Jesus ønsket åpenhet og raushet. Hadde de skriftlærde virkelig hørt etter, hadde de kanskje forstått. Men Jesus var annerledes. Skriften hadde vitnet om at han som skulle komme, ville være annerledes. Derfor burde de ikke ha laget seg egne forestillinger om hvordan han ville være, men vært åpne overfor ”ukjente” som hadde autoritet både i form av kraftige gjerninger og tydelige budskap. Med sin umiddelbare avvisning ødela de muligheten for å kjenne ham gjennom sine hjerter.

Jeg har mine forestillinger om Jesus, og det er ikke alltid at de passer med ”min neste”. Men han kommer til meg i min neste. Det vil si i romfolket, i forbryteren, i den nakne, i den sultne, i den svake, i den fattige – ja, egentlig i alle dem som det er vanskelig å være rause overfor. Og jeg har meninger om hvordan vi best kan hjelpe, og mens vi diskuterer, sitter Jesus fortsatt der med koppen. Kanskje det ikke bare er de skriftlærde som han ikke kjenner fordi de ikke har Guds kjærlighet i seg (Joh 5:42)?

Dagens ’manna’:

Jesus, hjelp meg å vise deg raushet uansett hvordan du kommer!

--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes