Viser innlegg med etiketten Tid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tid. Vis alle innlegg

fredag 4. mars 2022

Tiden som er gitt oss i 2022

Da pandemien kom for to år siden skrev jeg dette: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte det med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!» Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene?

Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og her er et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:

«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.
«Det gjør jeg også» sa Gandalf, «og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det. Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den. De norske jentene beskrev den som kaotisk. Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at: 

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»
1 Mosebok 1:31a

Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (Johannes 20:21).

Så til dagen i dag: 
Fortsatt blir mange syke av Covid19 og når jeg poster dette er jeg blant dem, jeg testet positivt i går. Men i likhet med de fleste som blir syke nå, er det en helt annen historie enn det som kjennetegnet de første bølgene av pandemien – vi gleder oss over å se lys i tunnelen. 
Samtidig er det vanskelig å se lys når verden igjen er kastet inn i et kaos med full krig i Ukraina som de fleste trodde verden var for sivilisert til å havne i. 
Jeg kan si som Frodo: «Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid» - selvfølgelig har jeg ikke ansvar for Frelsesarmeen i Ukraina lenger, men møtene med enkeltmennesker som var blant de drøyt en million interne flyktningene som vi møtte da vi kom dit 2015, gjorde inntrykk, og nå skjer det igjen – med mye høyere tall og i alle retninger.

Igjen føler vi oss maktesløse, men hva gjør vi med tiden som er gitt oss?

Jeg kjenner han som har all makt i himmel og på jord, han som ikke lar seg imponere av kjepphøye statsledere som hersker gjennom å bruke frykten som våpen. Korona-tiden ga rom for bønn, og mange gode krefter er blitt brukt til å få bukt med pandemien.

La oss ikke bli trette av å be for alle mennesker som nå er berørt av krigen i Ukraina, og la oss be ham som ikke bare har all makt, men også er fullkommen kjærlighet om å velsigne både Ukraina og Russland. Og - vi kan også be om at Guds godhet driver dem som trenger det, til omvendelse! (Romerne 2:4).

mandag 23. mars 2020

Tiden som er gitt oss

Denne hilsenen ble skrevet som en oppmuntring til medarbeiderne i Øst-Europa og du finner den engelske versjonen på youtube.

Kjære offiserer, soldater og venner!
Jeg hilser dere i Jesu navn, og jeg takker Gud for dere og for den tjenesten dere gjør i Guds rike også i tider som disse.
For halvannen uke siden skrev jeg at: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte bloggen med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!»

Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene? Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og jeg vil dele med deg et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:


«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.

«Det gjør jeg også» 
sa Gandalf,

«Og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det.
Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den.

De norske jentene beskrev den som kaotisk. 

Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at:
«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»
1 Mosebok 1:31a
Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (1).

På grunn av viruset kan det hende at vi ikke kan ta vare på hverandre på samme måte som vi vanligvis gjør. Regjeringene våre har gitt oss retningslinjer for hvordan vi skal håndtere utfordringene. Vi vil følge direktivene, og ta vare både på vår egen helse og helsen til mennesker som vi møter i Jesu navn. 

Før jeg begynte med denne korte refleksjonen, hørte du Mahalia Jackson synge: «Han holder hele verden i sin hånd», og du så noen bilder fra territoriet vårt. Det er mange måter å vise omsorg på, selv når fysisk kontakt er begrenset. Vi kan gjøre det gjennom sosiale medier, med en telefonsamtale, med matpakker brakt på døra, vi har til og med korps som lager munnbind for mennesker som er ekstra sårbare fordi apotekenes lagre er tomme. Vi gjør dette, og mye mer, fordi vi er skapt i Skaperens bilde, Guds kreativitet ble utløst nettopp i møte med kaos. Derfor bestemmer vi oss for å være kreative i den kaotiske tiden som er gitt oss, og det er en god ting vi kan lære av, akkurat nå.

Samtidig ydmyker vi oss selv foran Gud og sier til ham: «Uten deg kan vi ingen ting gjøre!» (2) Derfor er bønn en prioritet, og vi går inn i Guds nærvær mange ganger i løpet av dagen for å høre Ånden si til oss «Ro ned, ro ned, og kjenn at jeg er Herren!»(3) Sissel Kyrkjebø fra Norge skal synge denne sangen før Magna avslutter refleksjonen med bønn.



Magnas bønn: 
Kjære himmelske Far,
vi kommer til deg i denne tiden med usikkerhet og kaos.
Du kjenner oss så godt.
Du kjenner vårt ønske om å ha kontroll og å kunne planlegge for fremtiden.
Hjelp oss Herre, å overgi oss til deg som alltid har full kontroll.
Du har gitt dine løfter om fremtid og håp for de som stoler på deg.
Vi stoler på deg vår Herre og frelser.
Gi styrke og inspirasjon til å finne nye måter å tjene deg i våre samfunn i vanskelige tider.
Kom med din Hellige Ånd og kraft til dem som kjemper mot sykdommen og går en ekstra mil.
Kom med full fred til de som er syke.
Kom med din trøst til de som har mistet kjære.
Vi trenger deg Herre!
Beskytt våre folk. Helbred våre nasjoner.
Selv om vi ikke kan være fysisk nær hverandre, vet vi at du er nær oss, og vi står sammen i bønn til deg som holder hele verden i din hånd.
Bare i deg kan mitt hjerte være stille.
Allmektige, evige, kjærlige far!
---------------------------------------------
(1) «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 
Johannes 20:21
(2) Johannes 15:5b
(3) Salme 46:11

lørdag 23. februar 2019

Påvirket noen grekere Guds ‘NÅ’?

Hvis du har lest bloggene mine de siste ukene, vet du at svaret mitt er 'JA'. Jeg er overbevist om at alt Johannes tok med i beretningen sin, ble valgt med en klar hensikt:
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Johannes 20:30-31
Jeg tror ingenting havnet der ved en tilfeldighet. Selv om noe kan se ut som uvesentlig informasjon, har Johannes en så tydelig regi i fortellingen sin, at en tilsynelatende ubetydelig informasjon kan være avgjørende for forståelsen av hvem Jesus er, og hva hans frelse betyr.

Da Johannes tok med at Filip og Andreas fortalte Jesus om noen grekere som hadde sagt: «Vi vil gjerne se Jesus», virker det som om dette var et signal Jesus ventet på, for responsen hans var:
 «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.»
Johannes 12:23
Johannes forteller ingenting om at det ble et personlig møte mellom Jesus og grekerne, men jeg antar at de var i mengden av vitner til Jesu utrop og de påfølgende hendelsene.
Så hvorfor påvirket utsagnet «Vi ønsker å se Jesus» Guds ‘NÅ’?
Hensikten til Johannes var å formidle at evangeliet er for alle, ikke bare for Guds utvalgte folk. Grekere var synonymt med hedningefolkene (1). Når representanter fra disse folkegruppene uttrykte en lengsel etter å se 'Jesus' - tror jeg det var ledetråden Jesus trengte for å si «oppdrag utført!» = «timen er kommet!». Dette ble bekreftet av at jødene = Filip og Andreas fortalte Jesus om grekernes ønske. 

Ingenting er en sterkere hindring for å oppleve Guds 'Nå' enn rasisme. I dag påvirker denne ‘pesten’ til og med samfunn som bærer navnet ‘kristne’. Kombinasjonen er umulig fordi «i Kristus Jesus er ikke jøde eller greker» (2).

'Manna' for i dag:
Enhet i Kristus påvirker Guds 'NÅ'!
----------------------------------------
(1) Paulus delte denne troen: «evangeliet … er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker». Romerne1:16
(2) Galaterne 3:28a Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

lørdag 16. februar 2019

Påvirket nysgjerrighet Guds ‘NÅ’?

I serien av refleksjoner om Guds ‘NÅ’, har jeg kommet til den andre gangen Jesus sa: «Min tid er ennå ikke inne». Det sa han til brødrene sine som svar på oppfordringen om å reise til Judea til Løvhyttefesten (1). Jesus sa også til brødrene at de trygt kunne reise. De dro til Løvhyttefesten mens Jesus ble igjen i Galilea, og historien fortsetter:
«Men etter at brødrene hans var dratt opp til høytiden, dro han også selv av sted, ikke åpenlyst, men i hemmelighet.»
Johannes 7:10 
Hva i all verden var det som fikk Jesus til å forandre mening? Hva påvirket Guds ‘NÅ’ denne gangen?

Jeg tror svaret er finnes i det neste verset: Jødene lette etter ham under festen og spurte:

«Hvor er han?»
Det er sannsynlig at flere av jødene lette etter ham med feil motiv, men andre på festivalen ‘søkte’ ham fordi «Han er et godt menneske» (v 12).

Da Jeremia delte Guds budskap om fremtid og håp med folket i eksil, ga han dem også dette løftet:

«Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.» 
Jeremia 29:13-14a
Når mennesker er helhjertet og oppriktige når de søker etter Gud, tror jeg at de påvirker Guds NÅ. Jeg tror også at Han allerede er der, ‘men i hemmelighet’!

Dagens ‘manna’:

Gud er allerede der du er - i hemmelighet
-------------------------------------------
(1) Johannes 7:1-13
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

lørdag 2. februar 2019

Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4
Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.
Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 
(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

lørdag 5. januar 2019

Tiden er ‘nå’!

Vi er allerede noen dager inne i 2019. Et nytt år får meg alltid til å tenke på tiden. Et avsnitt fra Bibelen som jeg vender tilbake til igjen og igjen, er Jesu personlige programerklæring (1). Jeg er glad i dette avsnittet fordi hans oppdrag blir også min misjon (2). I erklæringen som Jesus hentet hos profeten Jesaja, leste han blant annet:
«Herrens Ånd er over meg, for …
å rope ut et nådens år fra Herren»
.
Lukas 4:18-19
Det høres ut som dette er noen som ligger foran oss, men kanskje det viktigste med dette budskapet er hva Jesus sa etter at han hadde gitt synagogetjeneren bokrullen og satt seg:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på».
For Gud og hans rike, handler det alltid om ‘nå’. Gud er den store ‘jeg er’ som betyr at Gud er den ‘evige nå’. 


Paulus hadde oppdaget dette og skrev:
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Korinterbrev 6:2b
Det er på grunn av dette jeg kan be: «Her er jeg, Gud, og jeg vet at du er her også; takk for at ‘nå’ er den rette tiden for nåde!

Dagens ‘manna’:

Nåden er at 'nå' - du kan nå den!
--------------------------------------
(1) Den norske versjonen av ‘Mission-statement’.
(2) Alle disipler deler dette oppdraget, for som Gud sendte Jesus inn i verden, sender Jesus oss inn i verden - se Johannes 20:21
* Kilde
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

tirsdag 30. mai 2017

Hva er ‘verdens ende’? – en tid for alt *

ENGLISH
I går skrev jeg om ‘jordens ende’, og når jeg i dag bruker ‘verdens ende’, er det fordi det nå handler om endetid og ikke geografi. Misjonsbefalingen, som er Matteus sin versjon av Jesu avskjed med disiplene, ivaretar nemlig tidsperspektivet :
«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Matt 28:18b-20
Endetiden var veldig viktig for meg da jeg var ung. Jeg tror fortsatt på Jesu gjenkomst og at det kommer en ny himmel og en ny jord og det er viktig at vi ikke slutter å forkynne det Bibelen skriver om dette. 

Samtidig blir jeg stadig mer opptatt av at øyeblikket er «verdens ende». Det er faktisk også en tydelig del av Bibelens lære. Johannes har mange Jesus sitater som ivaretar dette aspektet. Her er et par eksempler:
«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»
Joh 3:18

«Men den time kommer, ja, den er nå…»
Joh 4:23a
Derfor er det slik at også endetidsperspektivet peker på det stedet jeg er akkurat nå. Jeg lever hele tiden ved verdens ende. Der er han med meg, og det er der misjonsoppdraget både har sin begynnelse, og til slutt sin ende.

Dagens ‘manna’:

NÅ gjelder det, for det gjelder NÅ.
--------------------------------
(1) I Norge har vi både «Himmelriket» og «Helvete» som stedsnavn, og da er det kanskje ikke så rart at vi også har «Verdens ende».
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

fredag 12. mai 2017

En tid for alt * - men når da?

ENGLISH
Dette spørsmålet er ett av minst to spørsmål som dukker opp hver gang jeg leser dette verset:
Dette har jeg sagt dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale i bilder, men åpent og rett fram fortelle dere om Far.
Joh 16:25
Når Jesus sier «Det kommer en tid» - er det alltid vanskelig å tolke, særlig i Johannesevangeliet. Det handler om spenningen mellom tidskronologiens «det skal komme en tid» og troens «allerede nå». Disiplenes respons i dette avsnittet tyder på at de oppfattet dette som et troens «allerede nå». Med andre ord det er Jesus taler åpent og rett fram (1)

Det er nok noe riktig i det, for de neste setningene er tydelige, men igjen tror jeg at Jesus tenker på de 40 døgnene han jevnlig kommer til å være  synlig og fysisk tilstede mellom oppstandelsen og himmelfarten - det jeg refererer til som reparasjons- og stadfestelsesperioden.

Det andre spørsmålet er et mysterium både her i Johannesevangeliet og i de andre evangeliene: Hvorfor ble det å tale i lignelser og bilder oppfattet som en forvanskning av sannheten framfor å gjøre den mer tilgjengelig? (2)

I min oppvekst har bibelfortellingene vært et naturlig innslag både i hjem, skole og menighet. Der har bildene og lignelsene blitt formidlet av mennesker som har grepet innholdet i dem i tro. De er blitt forklart samtidig som de ble utlagt. Jeg tror det er den enkle forklaringen på at det er vanskelig for meg å forstå at bildene tåkelegger i stedet for å klargjøre. Kretsen rundt Jesus hadde det annerledes. Det var bare noen få av dem som hadde grepet trosinnholdet i bildene, så med mindre Jesus selv utla dem, som i lignelsen med Såmannen, forble de bilder, som Den hellige ånd senere kastet lys over.

Dagens ‘manna’:

Den hellige ånd skal lære dere alt og minne dere om alt (3)
 --------------------------------------------------
(1) Se vers 30: «Nå taler du rett fram og ikke i bilder.»
(2) «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.» Mark 4:11-12
(3) Joh 14:26
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

torsdag 9. mars 2017

Vinter og vår – idag er alt jeg har

ENGLISH
Det hender at jeg av og til lengter til Brødsjø. Det gjorde jeg ikke i går. Under frokosten lyttet jeg som vanlig på NRK Telemark. Da de leste morgentemperaturene var det -18 grader i Kroken som vanligvis vil bety at det var under –20 på Brødsjø. 

Samtidig hadde vi våknet til en vakker og varm vårdag her i Chisinau hvor maksimums temperaturen nådde +17 grader i løpet av dagen. Det er forskjell på vinter og vår, og det er lett å forstå oppfordringen fra Paulus til Timoteus:
Skynd deg å komme før vinteren!
2 Tim 4:21a
Selv om det er fristende å legge flere tolkninger av “vinter” inn i denne oppfordringen, tror jeg Paulus utelukkende tenkte rent praktisk. Hadde det derimot vært Johannes som hadde skrevet dette, ville jeg med en gang stilt spørsmålet «Hvor mye kan det ligge i et slikt utsagn?» 

Poenget for Paulus var å få Timoteus på besøk så fort som mulig. Paulus hadde selv dårlig erfaring med å reise på vinteren. Han hadde advart mot seile etter 1. oktober (2), men da det ikke ble lyttet til denne advarselen, endte det opp med havari. Det er lettere å reise om sommeren, så enkelt er det.

Det jeg tar med meg fra dette verset er hvor viktig det er å bruke de gode dagene på en god måte, og da kommer jeg tilbake til en annen av Paulus’ oppfordringer som er veldig viktig uansett vinkling:

...bruk den dyrebare tiden godt.
Kol 4:5b
Dagens ‘manna’:
I dag er alt jeg har!
---------------------------------------
(1) Termometeret på Brødsjø med -18 i romjula 2009. -35 er det kaldeste vi har målt. Da tror jeg at jeg hadde droppet å besøke Paulus.
(2) Jfr Apg 27:9-12

mandag 2. januar 2017

Et nådens år fra Herren

2017 er allerede inne i sin andre dag. Overskriften er den siste strofen i Jesu programerklæring som fant sted i synagogen i hjembyen Nasaret. Der ble han gitt bokrullen med profetiene til Jesaja, og han leste det som best beskriver ham selv og oppdraget han hadde kommet for å utføre. Han var sendt for:
«å rope ut et nådens år fra Herren.»
Luk 4:19
Fordi Jesus også sa: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (1), vet jeg at det er også en del av mitt oppdrag. Det er nåden som gjør hver dag til en nyttårsdag, og fordi jorden fortsatt eksisterer, vil jeg være med å rope ut at dette er et nådens år fra Herren. Videre vil jeg si at det er «NÅ» det gjelder, for
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Kor 6:2b
Dagens ‘manna’:
Nåden er at nå er den rette tid
------------------------------------
(1) Joh 20:21

fredag 4. november 2016

Det handler om frukt i rett tid

I et åndelig perspektiv er det forventet at fruktbæringen er konstant, med andre ord at det alltid er mulig å finne frukt på ‘livets tre’. Derfor er det interessant å lese om den som har sin glede i Guds ord og grunner på det dag og natt i Salme 1. Der står det
Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke.
Salme 1:3 
Jeg ser ingen motsetning i det å alltid bære frukt, og det å gjøre det i «rett tid».  Jeg tror «rett tid» handler om at det kan oppstå en situasjon hvor det er behov for en moden frukt med en helt spesiell egenart eller kvalitet. Ånden har allerede forberedt frukt med nettopp en slik kvalitet som situasjonen krever.

Mange ganger har jeg stått i situasjoner hvor jeg har spurt meg selv:
Vil jeg være i stand til å vise kjærlighet? Vil jeg takle denne utfordringen? 

 
Svaret er kort og greit: «Nei!»

Likevel har jeg ofte opplevd at Den hellige ånd har gitt akkurat det jeg trenger i rett tid. Paulus siterte Jesaja i flere av sine brev, og til korinterne skrev han denne påminnelsen: «Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag» (1). Men Paulus stoppet ikke med det, han fortsatte:
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Kor 6:2
Det forteller meg at det alltid vil være en tid som er rett for en av kvalitetene ved Åndens frukt. Forutsetningen er at jeg er lik et tre plantet ved rennende vann.
 

Dagens ‘manna’:
Også i dag er det rett tid for Åndens frukt
PS - Jesus sa: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid».(2)  
----------------------------------------
(1) Jes 49:8
(2) Se refleksjonen over dette verset: "Hva er rett tid?" 

onsdag 6. april 2016

Er det noe jeg alltid er?

Som speider responderte jeg som forventet: «Alltid beredt» på speiderlederens kommando: «Speidere: ‘Vær beredt!’». Jeg kan ikke huske at jeg reflektere noe særlig over hva det betydde, men det kan ha vært nyttig uansett (2). 

Derimot har det nok knyttet seg flere tanker om alltid å være beredt til noen av formaningene  Paulus kommer med:
Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
2 Tim 4:2
og
Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold!
1 Tess 5:16-18
Dette kan virke som strevsomme formaninger dersom jeg ikke visste at det faren sa til den hjemmeværende sønnen i liknelsen om den fortapte sønnen, også gjelder meg:
Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
Luk 15:31
Forventningene tidsadverbet «alltid» stiller til meg, forutsetter at jeg alltid er hos Gud og forvalter hans gaver. Når det er utgangspunktet, blir forventningene til meg en velsignelse – ikke en byrde. Asaf hadde grepet hva det handler om:
Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd… for meg er det godt å være nær Gud...Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
Salme 73:23 + 28 (- les gjerne hele avsnittet)

Dagens ‘manna’:
Jeg blir alltid hos deg!(3) 
-------------------------------------
(1) En stolt, men ikke alltid like beredt ulvunge - Sandvika høsten 1964.
(2) "Alltid beredt" er speidernes valgspråk: "Å være beredt i dagliglivet kan nok mange ganger være vanskelig nok, men å være beredt i situasjoner hvor det virkelig blir krevet noe av en, hvor manges liv og fremtid kanskje avhenger av nettopp en selv, er noe ganske annet. Men gjennom den daglige innstilling til oppgavene som en speidergutt, med valgspråket lysende foran seg, har fått, gis det en verdifull trening nettopp til det øyeblikk man plutselig står overfor større situasjoner."
Oluf Reed Olsen i boken "Femti år for norske speidergutter".
(3) Dermed blir jeg også alltid den jeg er i Kristus Jesus!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

tirsdag 5. april 2016

Grip «NÅ»

Carpe diem er en av de latinske frasene som de senere årene har blitt «allemannseie»(1) - men noen ganger er det ikke nok å gripe dagen. Dagen består av timer, timene består av minutter som igjen består av «øyeblikk». 
Akkurat «NÅ» fins det noe som er verd å engasjere seg i, eller hvile i. «NÅ» er det eneste jeg har, og hele livet har jeg forsøkt å leve «NÅ» – noen ganger med godt resultat – andre ganger til karakteren stryk!

«Bruk den dyrebare tiden godt», skrev Paulus (2). En dansk oversettelse sier det slik: «Utnytt de kostbare øyeblikk!»(3).

Jeg tror at en av Den hellige ånds egenskaper er at han hjelper meg til å gripe øyeblikket.  

«Trust God and show up for work» var stikkordene jeg fikk av Jim Knaggs før jeg tolket hans tale på offisersmøtet under kongressen i Oslo i 2014. I utgangspunktet var ikke dette en tale som «krevde» mer arbeidsinnsats, men en oppfordring til å være lydhør overfor det Gud ber oss om gjøre «NÅ». Når han minner meg om å snakke med ham som sitter ved siden av meg på bussen, møter jeg da «på jobb»?

Gjenkjenner jeg Guds «NÅ»?

Oppfordringen gjelder alle disipler, ikke bare offiserer i Frelsesarmeen. En disippel kommer når Mesteren ber ham komme.

Da Maria fikk høre at Mesteren spurte etter henne, var reaksjonen spontan:

Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.
Joh 11:29 
Mannen som hadde vært lam siden fødselen, skapte veldig mye oppstyr. Hans smittende glede over å ha blitt hel førte til en sammenstimling i Salomos søylegang. Det var et kostbart øyeblikk:
Da Peter så det, begynte han å tale
Apg 3:12a
Det var sensasjon på gang. Menneskemengden var oppmerksom og Peter grep øyeblikket. 
Jeg siterer ofte William Booths utsagn: «Å skape sensasjon er min metode!» – jeg tror han hadde lært det av Den hellige ånd(4). Men målet er ikke sensasjon, men oppmerksomhet. Dersom Peter ikke hadde grepet øyeblikket ville en fantastisk mulighet gått tapt.

Dagens ’manna’:

Hva gjør jeg med Guds «NÅ»?
--------------------------------
(1) Uttrykket "Carpe diem" (Grip dagen) ble godt kjent gjennom filmen "Dagen er din" ('Dead Poets Society')
(2) Kol 4:5
(3) Anna Sophie Seidelins versjon av Det nye testamentet (1974 ).
(4)  Se "Sensasjon som metode" inkl. filmsnutt
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"


fredag 1. april 2016

Et lite under med en ‘konfekteske’ - tid for en liten avstikker!

Det er 1. april og da er det tid for litt mimring, for jeg har lyst til å skrive litt om Guds «timing». I går skrev at jeg det kommer mer om «samvirke», og det vil skje, men i morgen. Det handler for så vidt om ting som virker «sammen» i dag også, men avstikkeren handler om et annet adverb: Tidsadverbet «NÅ».

For nøyaktig ett år siden kl. 14:00 ble det offentliggjort at vi ble beordret til nye oppgaver i Øst-Europa. Mange trodde at det dreide seg om aprilsnarr, men som kjent er det ramme alvor. 

På slaget kl. 14:00 for et år siden ankom Magna og jeg Knaben, og på nøyaktig samme tid sto «tilfeldigvis» Dag Finn Eilertsen på parkeringsplassen og møtte oss. Han visste selvfølgelig ikke om «nyheten», men det første han sa var: «Jeg har varme hilsener til dere fra Moldova, og jeg har også med en konfekteske til dere fra Elena og Slava Cotruta

For oss ble dette et av de mange morsomme øyeblikkene som bekrefter at Gud ser oss akkurat «NÅ!». I likhet med de aller fleste, visste Slava og Elena ingenting om vår framtid før ordren ble offentlig. Selv hadde vi bare visst det i fire dager. Likevel skjedde altså dette helt spesielle øyeblikket på en parkeringsplass i fjellheimen. Gud virket sammen med Frelsesarmeens ledelse, venner i Moldova, og en venn fra Norge, og gjorde kl 14:00 den 1. april 2015 til et lite under. For det er egentlig Guds «timing» som gjør en hendelse til et under.

Det er ikke et under at en mann går ut i skogen og synger salmevers fordi han blir minnet om det. Det kan være godt å synge en salme i skogen. Men når det skjer samtidig med at en annen mann, som er totalt skjult for sangeren, begynner å lytte i stedet for å benytte repet som han hadde kastet over en gren for å gjøre slutt på livet sitt, da kan det skje et under. Det gikk mange år før «sangeren» Einar Lundby fikk høre historien fra mannens egen munn. Salmen (1) hadde blitt vendepunktet. Det var Guds «timing», Guds «NÅ» .

Jeg kommer tilbake til mer «NÅ», men før det, blir det mer «sammen»

I dag tar jeg med meg verset:
Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag.
Se, er den rette tid, er frelsens dag!

2 Kor 6:2
Dagens ‘manna’:
er den rette tid
--------------------------------------
(1) «Velt alle dine veier»
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

tirsdag 8. mars 2016

I morgen er også nå

For meg er det en frigjørende tanke at Gud alltid er presens. Tanken gir meg hvile. Uansett hva som skjer er jeg i den evige «jeg er» og den evige «jeg er» er i meg. Derfor er det alltid ‘nå’ som gjelder. Det er derfor ingen overraskelse at Johannes tolker Jesus slik at til og med dommen flyttes til ‘nå’: 
«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»
Joh 3:18
Tanken er interessant av mange grunner. Ta for eksempel spørsmålet: 
«Når ‘ble’, ‘er’ eller ‘blir’ jeg frelst?». 
Det er et teologisk faktum at jeg ‘ble’ frelst da Jesus døde. Videre kan jeg vitne om at jeg ‘er’ frelst fordi jeg i tro ‘har’ tatt imot Jesus og alt det han har gjort for meg og alle mennesker. Likevel er ikke reisen ferdig før jeg endelig kommer hjem. Men fordi Jesus ‘er’ på korset, ‘er’ jeg frelst her og nå, og jeg ‘er’ allerede i evigheten. 

Paulus er like tydelig på dette som Johannes:
«I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham»
Ef 2:6
I frelsesperspektivet har det allerede skjedd. Jeg er allerede oppreist fra døden, og plassert i himmelen med ham. Derfor kan jeg også eie den samme visshet som Paulus har: 
«Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.»
Rom 14:8 
Hvis ikke det er frihet, trenger jeg en ny definisjon. Men jeg tror ikke det vil ta fra meg erfaringen av at det er slik det henger sammen.

Dagens ‘manna’:

I morgen er også nå!
----------------------------------------------------------
NB fikk du med deg denne: Mysteriet «allerede nå» - og bønnesvar?

Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

mandag 7. mars 2016

Gud – et evig presens

Jeg tror Gud eksisterer både i og utenfor tiden, og at han alltid er «presens». 

I Åpenbaringen presenterer Johannes Herren Gud «som er og som var og som kommer» (Åp 1:8) altså som fortid og framtid i tillegg til nåtid. Det er greit å se det slik, men også da Gud var i fortiden min, «er han». På samme måte kommer han i framtiden min: Han vil alltid være «Jeg er».

Jesus var tydelig på dette, og brukte presens på en måte som ikke var til å misforstå.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg
Joh 8:58
Jødenes reaksjon er et tydelig tegn på at de forsto. I deres ører var det blasfemi, og det skulle straffes med døden ved steining.

Det er spennende hvordan han er bevisst i tidsbruken også når han underviser disiplene:

«Nå sier jeg dette til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at Jeg er
Joh 13:19
Det er faktisk ganske mye logikk i det han sier i denne setningen. For disiplene er det helt åpenbart at Jesus «er» i det øyeblikket uttalelsen faller. I og med at Jesus akkurat har forutsagt noe, «er» han også i framtiden. Når det går i oppfyllelse, vil de tro at han ikke bare er en profet, men den evige «Jeg er». Gud er «Jeg er» både i fortid, nåtid og framtid. Foranledningen for dette utsagnet er at Jesus hadde sagt at Judas skulle vende seg bort fra ham mens de spiste sammen. Med andre ord skulle disiplene være trygge for at Gud «er» også når det ubehagelige skjer. 

Det gjelder ikke bare disiplene i Jesu samtid, men disiplene til alle tider. Det har vært min erfaring gjennom hele livet, og den har blitt bekreftet de siste månedene. 

Dagens 'manna':

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.       (Hebr 13:8)
------------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

onsdag 2. desember 2015

Advent og tidsperspektiv

Den 4. september 1993 var jeg på en jubileumskonsert i Grieg-hallen. Kenneth Sivertsen, bidro med humor og sang, men leste også et dikt av vennen Ingvar Moe som hadde gått bort et par dager før konserten. Diktet heter «Perspektiv» og handler om å gripe livet. 
Hvert vers avslutter med den samme strofen: «Me ska leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje» (1). Ingvar Moe var bare 56 da han døde, mens Kenneths liv ble enda kortere; han var bare 45 da han gikk bort i 2006(2).

Det er ikke tilfeldig at jeg begynte å tenke på disse to kulturpersonlighetene i dag, for verset handler om perspektiv:

Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid.
1 Joh 2:18
Når livet her på jorden er så kort, sårbart og uforutsigbart, lever vi alle, til alle tider, i den siste tid. Derfor var det sant da Johannes skrev dette for snart 2000 år siden, og det er sant i dag. Det er også interessant at Johannes slår fast at det alltid har vært «antikrister». Når jeg leser Åpenbaringen er det fort gjort å få inntrykk av at det er «den ene Antikrist».

Når vi opplever det jeg vil kalle «kors-hysteri» til og med i tider med flyktninge-kriser, vel, da er det ikke så vanskelig å tenke at også dette er den siste tid. Jeg har siden lenge før debatten rundt korset startet hevdet at det er ikke folks holdning til Jesus som er utfordringen, men deres forhold til korset. Jesus er OK, men korset blir for drøyt. Vår tids «antikrist» er egentlig «antikors»-bølgen.

Og advent er en passende tid for å tenke litt på perspektivene, på ham som kom, kommer og skal komme. Jeg vet ikke om Ingvar Moe hadde et perspektiv utover dette livet, men jeg vet at «eg ska leva så kort her på jordå, men så ska eg leva skrekkjele lengje!»
Dagens ’manna’:

Tid handler om perspektiv!
----------------------------------
(1) For readers using google-translate, this is dialect and translates: "We will live so short and be dead so very long"
(2) Jeg tror Kenneth levde med himmelhåpet. Han hadde bakgrunn fra bedehuset, ga ut platen «Melk og honning» med sanger fra det miljøet, og han hadde mange forbedere.
(3) My version: "I will live so short here on earth, but then be alive so very long" - that's the perspective!

fredag 27. november 2015

Oppsummeringens hemmelighet

Da jeg var student skrev jeg vanligvis en oppsummering av forelesningene jeg overvar og bøkene jeg leste. Det var veldig nyttig for innlæring av stoffet. 

Da det nærmet seg eksamen leste jeg alle oppsummeringene inn på bånd, og tok med meg en «walkman» (1) på fisketur med oppsummeringene på «øret». Poenget er at oppsummeringer og repetisjoner er veldig viktige for læring. I Johannesevangeliet ble det viktigste gjentatt flere ganger. Slik er det også i Johannesbrevet:
Ja, barn, jeg har skrevet til dere
fordi dere kjenner Far.
Dere fedre, jeg har skrevet til dere
fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
Dere unge, jeg har skrevet til dere
fordi dere er sterke:
Guds ord blir værende i dere,
og dere har seiret over den onde.
1 Joh 2:14
Dette er en interessant oppsummering av flere grunner. Brevskriveren holder fokus, men han endrer formen av verbet. Innledningsvis brukte han: «jeg skriver til dere», men før avsnittet er avsluttet, sier oppsummeringen: «jeg har skrevet til dere». Dette er også typisk for Johannes. For ham er «nået» er det viktige. Det som «har vært skrevet» kan i et åndelig perspektiv leses som jeg skriver dette til deg nå. For det er alltid «nået» som gjelder.

I går fikk jeg en sms fra Janne som hun sendte for to uker siden (til og med sms’er kan bli forsinket her i Moldova) men jeg skulle sikkert ha den i går:  

«I dialogen mellom Jesus og Peter (Joh 21) står det Jesus "sier" hele tiden, mens Peter svarte. Altså ikke Jesus sa (fortid), men sier (presens). Jeg har kjent på dette før, når jeg har lest teksten, men nå stod det plutselig tydelig fram». 
Og jeg kan bare kommentere «Akkurat»! Det tidløse er alltid presens, vår respons blir fort fortid dersom vi ikke til enhver tid lever med og i Ham i «nået».

Det blir mer oppsummering i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg leser det "jeg er" skriver!
-------------------------------
(1) For dem som ikke er så fryktelig gamle, var en walkman en «liten» enhet som spilte av «kassetter» som inneholdt «lydbånd» - d.v.s. et bånd som hadde registrert analoge lydspor. Det vil si at lyden egentlig satt fast på dette båndet og måtte leses av et «lydhode» som ble klemt mot båndet da jeg skrudde på min «lille» walkman. Lyden var med andre ord ikke digital eller signaler som kan sveve i lufta og  fanges opp av en «bluetooth»-enhet eller andre duppeditter som du sikkert ler av om tretti år. Men det går fortsatt an å fiske!
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

mandag 12. oktober 2015

De ansvarsfulle seks

Siden jeg leker med tall for tiden(1), er det et morsomt poeng at Peter forlater de seks andre disiplene for å være sammen med Jesus, for:
De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Joh 21:8
Jeg vet ikke om det var viktig for Johannes, eller om han hadde det i tanken i det hele tatt, men det er interessant at det var syv disipler i båten. Hva om dette også er et bilde på ukas syv dager? 

I så fall er dette et ganske interessant bilde på de kristnes feiring av oppstandelsesdagen. Peter kastet seg i sjøen for å feire Jesus, de andre kom etter med fangsten. Søndag - den første dag i uka, feirer vi Jesus, på hverdagene drar vi inn «fangsten». Dette burde ha vært utgangspunktet for disiplene da de bestemte seg for å dra ut å fiske, men de hadde ikke vært hos Jesus først – derfor ble det ingen fangst.

Gjennom kirkehistorien har vi snudd det litt på hodet. Vi må ha mennesker med oss på møtet på søndag for at de skal bli frelst. Det blir helt feil. På søndag feirer vi Jesus – selvfølgelig kan mennesker bli frelst på en søndag under en Jesus-feiring, men fangsten skjer gjennom uka (2). Det var ikke ansvarsløst det Peter gjorde, han tok ansvar (3). Både han og de seks andre står samlet som viktige rollemodeller, eller enda mer korrekt som én modell. De seks andre var ansvarsfulle «fiskere» og de visste at det ikke var langt til land (ca 90 meter). Jesus-feiringen var ikke langt unna for dem heller, men nå måtte de berge fangsten og bringe den til Jesus.

Det blir mer «lek» med tall om noen dager. 

Dagens manna:
En Jesus-feiring er aldri langt unna!
PS Velsignet mandag!
------------------------------------
(1) NB – jeg tenker her på bloggen. Budsjettarbeid i Øst-Europa er ingen «lek» - send gjerne en bønn!
(2) Se refleksjonen: «Hovedrollen»
(3) Jfr Ingebjørg M Lysters vakre sang (FA-sang 103):
En dag er gitt oss for å hvile,
en dag er gitt oss for å be.
En dag er gitt oss for å feire
han som kom fra Gud med håp og fred.
Det er søndag, og vi skal dele gleden,
samle tankene, vende blikket opp.
Det er søndag og vi skal søke freden,
hente styrke til ånd og sjel og kropp.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

onsdag 9. september 2015

Воскресенье

Ja – jeg vet at det er russisk. Det ser mindre "farlig" ut dersom det skrives med latinske bokstaver. Ordet uttales slik: "Vaskresjenje". Det betyr «søndag», men det er bare en lite nyanseforskjell til "Vaskreshenje" – jeg vet ikke engang om russerne hører forskjell. 
 Den andre utgaven betyr «oppstandelse». Det er i prinsippet ingen forskjell, og det skal heller ikke være det. Søndagen er oppstandelsesdagen!

Det 20. kapittelet i Johannesevangeliet begynner slik:

Tidlig om morgenen den første dagen i uken…
Joh 20:1a
Jeg vet ikke hvorfor det var viktig for nordmenn å forandre kalenderen slik at søndagen kommer som siste dag i stedet for å være den første. Kanskje det var for å gjøre den til hviledagen – den syvende da Gud hvilte? Jeg husker at adventistene protesterte på omlegging av kalenderen, og jo eldre jeg blir, jo mer enig er jeg med dem. Ikke slik at vi trenger å bruke sabbaten som hviledag, men at det er faktisk den første dag i uka som er oppstandelsesdagen, og at det er den vi helligholder og feirer.

For hva er vel flottere enn å feire begynnelsen av en ny uke med å feire livet, feire oppstandelsen, feire troen på det evige livet. Jeg liker det russiske språket selv om det gir meg mange utfordringer, og det er deilig at det er ord i dagligtale som minner om tros- og verdigrunnlaget. 


Nå er det likevel ikke sikkert at russisktalende tenker på det når de bruker Воскресенье – For hvor mange nordmenn tenker egentlig over at søndag er Sønnens dag? Kanskje ikke så rart om de ikke gjør det, for jeg ofrer ikke Odin så mye som en tanke på onsdag, og det nærmeste jeg kommer Tor på torsdag er at jeg bruker hammer på torsdager når jeg har ferie på Brødsjø. 

Men søndagen er Sønnens dag, og jeg feirer ham og livet, og det gir en god start på uka.

"Because He lives, I can face tomorrow!" ble til «Min Jesus lever, derfor vil jeg leve!» på norsk. Ikke helt det samme som Bill og Gloria Gaithers original, men veldig nære. Det forteller
 

dagens ‘manna’:
Feiringen av ham som lever, gir livslyst!
----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes