Viktig for ‘dannelse’

ENGLISH
Jeg har vært involvert i folkehøgskolen i mange år. Derfor sitter ordet «dannelse» i ryggmargen. Vi finner ordet igjen i 'ut'dannelse, men utdannelse er noe man blir ferdig med og derfor foretrekker jeg å stryke ‘ut’. Dannelse er noe som pågår hele livet. Svenskene snakker om «bildning» i likhet med tyskernes «Bildung». Det er altså et bilde som skal dannes. 

I en kristen sammenheng handler det om dannelsen av Gudsbildet i meg. De mange trosbekjennelsene har en sentral plass i den dannelsen. Paulus siterer flere av dem i brevene til Timoteus, og jeg har vært innom noen allerede (1). 

I dag leser jeg:

Dette er et troverdig ord:
Døde vi med ham,
skal vi også leve med ham.
Holder vi ut,
skal vi også herske med ham.
Fornekter vi,
skal han fornekte oss.
Er vi troløse,
så er han trofast,
for han kan ikke fornekte seg selv.
2 Tim 2:11-13

Veldig mye tyder på at dette som Timoteus ble minnet om, var bekjennelser han kjente fra før. Paulus bekreftet dem for ham igjen som troverdige ord – altså ord som var og som er verd å tro på. 

En del av min dannelse både på barneskolen og søndagsskolen var å lære bibelvers og salmevers utenat. Det var troverdig ord å ta med seg gjennom ungdomsårene og videre gjennom livet som voksen. Dannelsen, eller ‘bildningen’ pågår fortsatt for at hans bilde skal bli synlig.

Dagens ‘manna’:

Dannelsen pågår også mens jeg leser og skriver!

--------------------------------
(1) Se f. eks. "En julebekjennelse"

Identitetsbygging

I Frelsesarmeen har vi i den senere tiden vært opptatte av å definere DNAet vårt. Jeg har hatt flere innlegg om dette på en rekke kurs i løpet av de siste seks-sju årene. For å nå ut med oppdraget vårt må vi vite hvem vi er. Det handler om identitetbygging. 

Den viktigste delen av identiteten til en soldat i Frelsesarmeen, er identiteten som en Jesu disippel.  Frelsesarme-biten handler mest om identifikasjon med oppdraget. Jeg finner det veldig interessant at Paulus definerte den siste rollen i forhold til evangeliet som «Lærer» (1):

MENTOREN VAR EN LÆRER FOR EVANGELIET
Lærerens innfallsvinkel er identitsbygging. Hvor viktig dette er, viser Lukas når han oppsummerte hva som var viktig for de første kristne og hvordan de bygde identitet:

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
Apg 2:42

I går skrev jeg at rollen som apostel ga autoritet til rollen som lærer. Det er fordi en som skal bygge identitet, må vite hvem han representerer og kjenne ham. Videre må han vite at han er utsendt. Når representasjonstanken og utsendelsestanken sitter i «ryggmargen» er identiten på plass, og læren man presenterer blir troverdig fordi den er en del av mentorens liv. Da blir han også en identitetsbygger.

Dagens ‘manna’:

For å bygge indentitet hos andre, må jeg selv ha den.

-------------------------------
(1) For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer.
2 Tim 1:11

Det handler om å kjenne, som i… #1

De neste dagene vil jeg leke litt med ordet «kjenne». Koret jeg siterte i går inneholder verbet, og det har minst tre betydninger. Alle er viktig når jeg vil tilegne meg innsikt i emnet «hellighet», og verselinjen jeg refererer til er: «Fall til ro og kjenn at jeg er Herre!»

I dag vil jeg ta for meg oppfordringen til å kjenne i betydning av å lære, altså i det å tilegne seg kunnskap. Dersom jeg ønsker å være «hellig», er det nødvendig å vite så mye som mulig om Herren, han som er begynnelsen til hellighet. Det er flere måter å gjøre det på. En god måte er å starte tidlig, slik tilfellet var for Timoteus:

Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:14-17

Jeg var så heldig at jeg fikk en liknende oppdragelse, og takker Gud og mine foreldre for den. Om du ikke har vært like heldig, er brønnen jeg drakk fra – «de hellige skriftene» = Bibelen – fremdeles tilgjengelig som den viktigste kilde til kunnskap om Gud og hans hellighet.

Prosessen «å kjenne» må likevel aldri stoppe med kunnskap om Gud – derfor må alle aspekter av ordet utforskes, uten dermed å glemme viktigheten av å lære:

Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel.
Ordsp. 22:6

Dagens ‘manna’:

Læring er en viktig del av å kjenne!

Si meg hvem du er sammen med…

...så skal jeg si deg hvem du er. (1)

Jeg er helt overbevist om at Gud ønsker å være sammen med oss som tror. For et par dager siden nevnte jeg at Henok vandret med Gud og at han derfor var «til glede for Gud» (2). At Gud gleder seg over samvær med mennesker bekreftes også av Jesu reaksjon på det motsatte. Han gråt over Jerusalem (3) etter mislykte forsøk på å samle Jerusalems barn «som en høne samler kyllingene under vingene sine». Og grunnen til at det ikke lyktes var regel rett: «dere ville ikke» (4).

Det å komme sammen er altså et spørsmål om vilje. Sprengkraften som ligger i et åndelig «samvirke» er enorm. Jesus visste det, og derfor brukte han tiden før finalen på sitt eget oppdrag effektivt:

Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
Joh 11:53-54

Jesus ønsket å bruke mer tid sammen med disiplene. Han visste at de skulle gjøre «større gjerninger enn dem han selv gjorde» (5), og at de derfor trengte å lære av hverandre i Jesu nærvær. Det behovet har ikke forandret seg på 2000 år. Derfor kommer troende sammen for å dele fellesskap og liv. Guds tid kommer når disiplene har vært en tid sammen med Jesus – og da er vekkelsen et faktum.

Når Gud og mennesker virker sammen blir det et lærefellesskap. Vi som tror, lærer av hverandre, og resultatet blir lagt merke til:

Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus.
Apg 4:13

Men Jesus brukte også tid sammen med dem som falt utenfor. Det er viktig å huske når jeg tar med meg:

Dagens ‘manna’:

De jeg bruker tid sammen med, viser hvem jeg er.

-------------------------------------------
(1) Uttrykket forekommer i flere varianter «Si meg hvem du omgås…», «Si meg hvem dine venner er…» osv.
(2) Se: «Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg»
(3) Luk 19:41
(4) Matt 23:37
(5) Joh 14:12
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Oppsummeringens hemmelighet

Da jeg var student skrev jeg vanligvis en oppsummering av forelesningene jeg overvar og bøkene jeg leste. Det var veldig nyttig for innlæring av stoffet. 

Da det nærmet seg eksamen leste jeg alle oppsummeringene inn på bånd, og tok med meg en «walkman» (1) på fisketur med oppsummeringene på «øret». Poenget er at oppsummeringer og repetisjoner er veldig viktige for læring. I Johannesevangeliet ble det viktigste gjentatt flere ganger. Slik er det også i Johannesbrevet:

Ja, barn, jeg har skrevet til dere
fordi dere kjenner Far.
Dere fedre, jeg har skrevet til dere
fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av.
Dere unge, jeg har skrevet til dere
fordi dere er sterke:
Guds ord blir værende i dere,
og dere har seiret over den onde.
1 Joh 2:14

Dette er en interessant oppsummering av flere grunner. Brevskriveren holder fokus, men han endrer formen av verbet. Innledningsvis brukte han: «jeg skriver til dere», men før avsnittet er avsluttet, sier oppsummeringen: «jeg har skrevet til dere». Dette er også typisk for Johannes. For ham er «nået» er det viktige. Det som «har vært skrevet» kan i et åndelig perspektiv leses som jeg skriver dette til deg nå. For det er alltid «nået» som gjelder.

I går fikk jeg en sms fra Janne som hun sendte for to uker siden (til og med sms’er kan bli forsinket her i Moldova) men jeg skulle sikkert ha den i går:  
«I dialogen mellom Jesus og Peter (Joh 21) står det Jesus "sier" hele tiden, mens Peter svarte. Altså ikke Jesus sa (fortid), men sier (presens). Jeg har kjent på dette før, når jeg har lest teksten, men nå stod det plutselig tydelig fram». 
Og jeg kan bare kommentere «Akkurat»! Det tidløse er alltid presens, vår respons blir fort fortid dersom vi ikke til enhver tid lever med og i Ham i «nået».

Det blir mer oppsummering i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg leser det "jeg er" skriver!

-------------------------------
(1) For dem som ikke er så fryktelig gamle, var en walkman en «liten» enhet som spilte av «kassetter» som inneholdt «lydbånd» - d.v.s. et bånd som hadde registrert analoge lydspor. Det vil si at lyden egentlig satt fast på dette båndet og måtte leses av et «lydhode» som ble klemt mot båndet da jeg skrudde på min «lille» walkman. Lyden var med andre ord ikke digital eller signaler som kan sveve i lufta og  fanges opp av en «bluetooth»-enhet eller andre duppeditter som du sikkert ler av om tretti år. Men det går fortsatt an å fiske!
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Det er lov å stille spørsmål!

Jeg har aldri forstått religiøse samfunn som ikke tåler at det stilles spørsmål. Det er bevisst at jeg skriver «religiøse» samfunn og ikke «kristne», fordi jeg tror at kristendommens styrke nettopp er samtalen. Samtalen hører livet til – mens den truer religionens makt.

Jo mer jeg leser Bibelen, dess tydeligere ser jeg samtalens viktighet i livsformidlingen. Det er ikke religionen som er gitt all makt på himmel og jord, det er Jesus. Jesus formidles gjennom dem som lever ut  Bibelens ord og ham i hverdagen og som våger å samtale om tro og tvil. 

Til og med den innerste kretsen av lærlinger benyttet seg av det:

Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
Joh 16:17-18

Her snakker lærlingene seg imellom, men jeg tror de er vel vitende om at Jesus lytter i bakgrunnen. Hans åpenhet for spørsmål har kommet tydelig til uttrykk tidligere, så det var neppe frykt for å spørre som var årsaken til at de samtalte med hverandre og ikke direkte med Jesus. Jeg tror den enkelte hadde behov for å finne svar på spørsmålet «Er jeg den eneste som ikke begriper dette?».

Det må ha vært en trøst å oppdage at andre opplevde det på samme måten, slik at de kunne søke råd hos Jesus sammen. Å søke dypere innsikt sammen gjennom bibellesning, samtale om livet og bønn, burde være en naturlig del av alle levende fellesskap av lærlinger. Det er en kombinasjon som fører til vekst.

Dagens ‘manna’:

Spørsmål om liv og tro fører til vekst!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Terping, terping og atter terping

Da jeg var på Jeløya for noen år siden, var jeg så heldig å få jobbe sammen med flotte medarbeidere. En av dem, Thor Erik Fjellvang, er en fantastisk musiker og spilte sammen med en rekke store artister. 

Jeg husker han fortalte om hvordan noen av dem han akkompagnerte terpet det de skulle framføre igjen og igjen før konsertene. De kunne det ut og inn fra før, likevel terpet de på nytt foran hver eneste konsert. Det skulle sitte når det virkelig gjaldt. De kunne alltid bli bedre.

Jo nærmere Jesus kommer livets klimaks, dess viktigere blir det for ham å terpe det han har trent lærlingene i gjennom tre år. De skulle være maksimalt forberedt når det virkelig gjaldt:

«Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Joh 16:16 

Jesus har berørt temaet flere ganger. Nå tar han det opp igjen. Han må gi lærlingene en sjanse til å stille de vanskelige spørsmålene, slik at temaet kan terpes enda en gang. Den store prøven står foran både Jesus selv – og lærlingene. 
Når jeg kjenner resten av historien, er det nærliggende å si at Jesus besto mesterprøven, mens lærlingene strøk på svenneprøven. Kanskje det ligger lærdom i det også? 

Handler det om at de, slik som jeg, er lærlinger hele livet nettopp for å bevare avhengigheten av Mesteren?

Eller er det for at vi skal ha den samme erkjennelsen som Thor Erik og vennene hans: «Jeg kan alltid bli bedre, derfor terper jeg!»?

Dagens ‘manna’:

Jeg kan alltid bli bedre derfor terper jeg!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvor langt er det «herfra»?

I en kristen sammenheng kan en oppfordring som den Jesu kom med i sin avskjedstale fort bli både misforstått og misbrukt:

Stå opp, la oss gå herfra.
Joh 14:31b

Det er de som bryter opp og drar ut i heltidstjeneste som ofte blir sett på som de «virkelige» etterfølgerne. Det blir helt feil. For det første skulle ikke Jesus og lærlingene veldig langt geografisk. For det andre er det å være «lærling» en heltidstjeneste uavhengig av om man har et ansettelsesforhold til en kristen organisasjon eller ikke. Det kan være like vanskelige (eller lett?) på Jesu tilskyndelse å gå over veien for å prate med naboen, som å følge tilskyndelsen om å dra til Afrika. 

Det blir også helt feil dersom oppfordringen «Stå opp, la oss gå herfra» bare dreier seg om de viktige valgene i livet. For meg er det viktig å lytte til denne typen signal hver dag. Da kan det føles veldig langt selv om det bare dreier seg om å strekke seg ut etter telefonen og ta den viktige samtalen. Det kan være lettere å reise for å undervise og tale på offisersmøter i Nederland slik vi skal i morgen. Men jeg vet at han helt sikkert kommer til å utfordre der også: «Jostein, stå opp la oss gå herfra» når jeg må bevege meg ut av komfortsonen og samtale og be med mennesker som deler oppdraget vårt. Det er en trøst at

Dagens ‘manna’ da blir:

«La oss» - Jeg er aldri alene!

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kan du se noe «herlig» i et forræderi?

I og med at det ble mye flytting i barndommen, har jeg også vært elev av en rekke lærere. Lærere kommer i alle varianter og noen burde kanskje aldri vært lærere. Men jeg har også vært velsignet med mange dyktige og gode lærere som var flinke til å formidle kunnskap. 

Lærer Bø (illustrasjonsbildet) var en mester til å formidle både Snorres sagaer og «Bibelsoga», og han gjorde begge deler med like stor innlevelse. Derfor kunne det nesten være vanskelig å skille hva som var «saga» og hva som var «soge». Hans beskrivelse av hvordan trellen Kark drepte Håkon jarl under grisebingen, og utbroderingen av det forkastelige i å forråde en som hadde gitt og vist tillit, har nok bidratt sterkt til at jeg sliter med å se noe «herlig» i et forræderi.

Derfor blir det en kontrast når jeg beveger meg fra sagaen til soga og leser:

Da han (Judas) var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget ved ham».
Joh 13:31

Hva i all verden mener Jesus med dette?

Jeg tror det handler om å fraskrive seg sin egen vilje og overgi seg til Guds vilje. Dette er i seg selv en form for død. I det Judas forlater «lyset» og går ut i natten er prosessen kommet til «the point of no return»**. Derfor kunne Jesus si «Nå» ble Menneskesønnen forherliget.

Jeg tror det samme skjer hver gang et menneske gir slipp på sin vilje og overgir seg til Guds vilje. Om det så betyr martyrium kan også det framstå i forherligelsens lys. Kanskje det er nettopp derfor at man i kirkeåret har valgt å legge feiringen av martyrenes dag til inkarnasjonens høytid?*** Johannes-prologens klimaks er: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet (Joh 1:14). Forherligelsen begynner med inkarnasjonen og fullbyrdes gjennom å la Guds vilje skje.

Dagens ‘manna’:

Forherligelse skjer ved at Guds vilje skjer

-----------------------------------------------
* Lærer Bø bak elevene i 1. og 3. klasse ved "Opstad skule" i 1965. Vi var to i tredje klasse - Arnstein (t.h. for Bø) og jeg som står ytterst til høyre. Det var ingen elever i 2. klasse, men syv i første, bl.a. min søster, Torunn, som er nr 3 f.v. i første rekke. Bildet er fra eget album, men det er mye informasjon om det å være "Oppvokst på tvangsarbeidshus" i den nylig utkomne boka.
** Begrepet kommer fra fortellingene om de japanske kamikaze-pilotene under 2. verdenskrig. Se refleksjonen: «Blant de alle vanskeligste».
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
*** 2. juledag blir gjerne kalt Stefanusdagen eller martyrenes dag

Virkningsfull avbrytelse

Jeg har et ambivalent forhold til avbrytelser. Generelt ønsker jeg å være tilgjengelig, og når jeg er det, ber jeg på en måte om å bli avbrutt i det jeg måtte holde på med selv om jeg sitter og jobber med noe. Samtidig innser jeg at det å miste konsentrasjonen gjennom en avbrytelse fører til mer tapt tid enn den tiden som går med til å møte den konkrete henvendelsen.

Når jeg underviser ber jeg om innspill og spørsmål underveis, og er glad for avbrytelsene som jeg opplever som stimulerende på læringen. Jesus hadde neppe bedt om å bli avbrutt i sin undervisning på Tempelplassen, og det står ingenting om at avbrytelsen var relatert til det han underviste om:

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd.
Joh 8:3

De skriftlærde og fariseerne hadde nok et ganske mangfoldig motiv for sin handling. Det kommer jeg tilbake til senere, men det å få folkemengdens oppmerksomhet bort fra Jesus var nok et av dem. Det hadde helt sikkert en umiddelbar virkning – og jeg kan godt forestille meg at de fikk ekstra mot da de så oppmerksomheten opptoget tiltrakk seg. 

Men så var det slutt på ”moroa” for deres del. Det som videre skjedde, var et vitnesbyrd om løftet vi finner i Paulus-utsagnet: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje» (Rom 8:28). Jesus vendte en veldig vanskelig situasjon til det gode, ikke bare for kvinnen, men for folkemengden den gang og alle som ned gjennom århundrene har tatt imot budskapet at Jesus gir mennesker en ny sjanse når ting har gått galt. Derfor skylder jeg vel egentlig de skriftlærde en ”takk”. Hadde de ikke bestemt seg for å avbryte Jesus, hadde jeg kanskje gått glipp av en viktig fortelling om gjenopprettelse.

Dagens ’manna’:

Alt tjener til det gode for dem som elsker Gud

------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Autodidakt

Det er noen områder som jeg vet litt om selv om jeg aldri har fått noen opplæring. Noe av kunnskapen skyldes observasjon, erfaring eller selvstudium – eller en kombinasjon av disse metodene. På disse områdene kaller jeg med selvlært, eller autodidakt som er ”fagtermen”. Interessen for snekring er et godt eksempel.

Men hvordan var det med Jesus?

Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»
Joh 7:15

De andre evangelistene noterte seg også folkets undring, og da særlig over autoriteten han underviste med:

Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
Mark 1:22

Men var Jesus ”autodidakt”?

Johannes vektlegger at Jesus hadde kunnskapen fra Faderen. Han hadde gått i Guds skole og om jeg skal bruke et navn på det, må det være ”theodidakt”. Men ettersom han også er Gud, blir det kanskje rett å kalle ham ”autodidakt” likevel.

Jesu egne uttalelser om temaet, kommer jeg tilbake til i de neste refleksjonene. Det er spennende tanker, men for meg er det enkelt å finne

dagens ’manna’:

Jeg er elev i Guds skole!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bratt læringskurve

Jeg visste at det å være besteforelder er en viktig status i Øst-Europa. Ved ankomst hadde jeg på tross av svært begrenset russisk lært meg noen setninger. Jeg kunne si at jeg var glad for å treffe dem jeg møtte, fortelle hva jeg het og at jeg var bestefar. Problemet var bare det at ”bestefar” – 'djedusjka', er veldig likt et annet ord jeg hadde lært: 'djevusjka' som betyr ”jente” – og jeg valgte selvfølgelig feil. Da en eldre soldat protesterte trodde jeg det var en kompliment fordi jeg var en relativt ung bestefar, og gjentok med overbevisning at ”jo, jeg er jente!”

Da har det vært mer imponerende å følge barnebarna og se hvor raskt de lærer og tar etter de voksnes sjargong og talemåte. Læringskurven er bratt!

Den var også bratt for de første disiplene, og de lærte fort. Da Natanael trakk Filips vitnesbyrd om Jesus i tvil, ble han møtt med utfordringen:

«Kom og se!»
Joh 1:46b

Har du hørt det før? Det er sannsynlig at Filip hadde hørt ”sambygdingen” Andreas fortelle om sitt første møte med Jesus, og at også Jesu første utfordring var: ”Kom og se!”. Kallet til etterfølgelse, er også et kall til å følge hans eksempel. Filip lærte fort. Det er akkurat det det handler om.

Dagens ’manna’:

Fortsatt lærling!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

”Puggeskolen”

...har fått mye kritikk både i prosa og faglitteratur. Søndagsskolens pedagogikk og menighetenes øvrige trosopplæring har ofte gjenspeilt de metodene som har vært rådende ellers i samfunnet. Opprinnelig var det nok slik at sekulær opplæring hentet sine metoder fra ”katedralen”, men etter hvert som det offentlige utdanningssystemet utviklet seg, adopterte menigheten også metoder derfra. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det – pedagogisk metodikk (didaktikk) er som regel verdinøytral i forhold til de eksistensielle spørsmål.

Men etter hvert som ”puggeskolen” forsvant – fulgte menigheten etter. Da mistet vi noe utrolig viktig i trosopplæringen som har røtter helt tilbake til tidlig jødedom. Helt fra ”småklassen” måtte jeg lære ”minnevers” i trygge omgivelser. Det var ikke noe truende spanskrør, men raus utdeling av små klistremerker, bibelkort etc til dem som forsøkte å gjengi minneverset uka etter. Fortsatt sitter noen av versene fra den gang «spikret» i min hukommelse. Dagens vers er et typisk minnevers som har vært en del av "hjernebagasjen" siden barndommen:

Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
Joh 1:12

Verset er starten på oppsummeringen av prologen og understreker at Gud ble menneske for å frelse alle som tok imot ham. Jeg er så glad for at Frelsesarmeen så sterkt vektlegger dette aspektet i den sjette trosartikkelen med setningen: «alle som vil kan bli frelst»*.

Jeg er veldig klar over at min innsikt er begrenset og at kristne som kommer til andre konklusjoner i teologiske spørsmål kan ha sett noe som jeg ikke har sett og derfor kan ha rett mens jeg har feil. Lesning av Johannes kan gi næring til mange synspunkter – bl.a. til synet som Frelsesarmeen har på sakramentene, men det er likevel ingenting i evangeliet som taler imot bruken av ritualene. Når det kommer til frelse som en mulighet for alle som tror, er dette så sterkt understreket i evangeliet, at enkeltstående vers i andre bøker av Bibelen som antyder noe annet, må tolkes i lys av Johannes - og ikke motsatt. 

Dagens ‘manna’

Barnekår er en rett for alle som tar imot ham i tro!

-----------------------------
* 6. Vi tror Herren Jesus Kristus, ved sin lidelse og død, har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.



Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes

Mesterklasse

Kravet til dokumentasjon blir stadig skjerpet. Når jeg har ”sensor-rollen”, er jeg opptatt av at studentene er nøye med kildereferansene. Jeg ønsker å vite hvor innsikten kommer fra. Dersom det er lagt opp til personlig refleksjon, er det selvfølgelig helt greit å skrive ’jeg mener/tenker’ osv, men en påstand eller et sitat må ha en referanse.

”Mesterklasse” heter et nytt program på NrK. Der får to unge talenter tre dager sammen med f. eks. Leif Ole Andsnes eller Tine Thing Helseth. Det de lærer er kanskje ikke konkrete ferdigheter, men snarere å få ”kontakt” med det som ligger ”bak” musikken.

Det er ikke lett å overføre dokumentasjonskrav når innsikten blir abstrakt. Det er ikke sikkert de håpefulle talentene kan si hvordan de ”lærte det”, eller hvordan de ”knakk koden”, men de vet at de har gått i klassen til en mester.

Når en ateist krever dokumentasjon fra meg som troende, kan det være vanskelig å si hvordan jeg har kommet fram til innsikten. Jeg vet bare at jeg har gått i klassen til en mester:

Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus.
Ef 4:21

Det er interessant at Paulus skriver dette til mennesker som høyst sannsynlig ikke hadde møtt Jesus fysisk. Likevel har de ”hørt ham” og ”fått opplæring” – men nøkkelen er igjen den lille bokstaven ”i” ham. Det er derfra jeg har min innsikt også, og den har jeg fått fordi kroppen blir holdt sammen av en masse ”støttende bånd” = mennesker som har gått inn i en tjeneste.

Dagens ’manna’:

Jeg er så heldig at jeg får være med i Mesterklassen.

Lærling

Da jeg skulle ha mitt første møte med juniorsoldatene i Vik i Sogn høsten 1977, spurte jeg om de kunne si meg navnet på en av Jesu disipler. Det ble helt tyst. Jeg forsøkte å hjelpe: ”Har dere ikke hørt om Peter?” Responsen kom kjapt: ”Jou, han he mi hoyrt om, han e ein av Jesus sine læresveinar!” 

Jeg følte meg litt dum – og nå 35 år senere er det heller ikke en selvfølge at disippel sier noe som helst i bokmålsland. Da jeg lyttet til Jannes forkynnelse på ungdomsfestivalen for en måned siden, snakket hun om å være Jesu lærling. Det er en betegnelse alle unge har et forhold til – ja, vi eldre med:

Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus.
Ef 4:20

Jeg er nå gjennom lista over negative karakteristika på å ”leve som hedning”. Det som virker preventivt på en slik livsstil, er å gå i lære hos Kristus. Min status som hans lærling tar aldri slutt. Det er to grunner til det:

1) Det er alltid mer jeg har behov for å lære
2) Mesteren er alltid med meg. Vi jobber sammen!

I dag tenker jeg på de unge læresveinane i Vik og håper at de fortsatt går i lære hos Mesteren. Og jeg, jeg fortsetter mitt oppdrag som er å gjøre folk til lærlinger. I bedriften jeg jobber er det aldri et problem å få lærlingeplass. Kontrakten er allerede signert med et kryss!
 
Dagens ’manna’:

Gå ut og gjør folk til lærlinger!

Variasjon over ”tema”

I refleksjonene ”Gehør” og ”Hva er Herrens stemme” hentet jeg bilder fra musikken. ”Variasjon over tema” er ikke bare knyttet til musikkens verden, og passer utmerket inn i det som har stått i fokus den siste uka.

Den hellige ånds nærvær vil være gjenkjennelig i et profetisk tema. En av Åndens funksjoner er å bekrefte Guds ord - det Jesus har lært oss, se f. eks. Joh 14:26. Det betyr ikke at en profetisk hilsen nødvendigvis er et direkte sitat, men vi vil gjenkjenne tematikken fra Guds eget ord. Dersom det som formidles taler mot noe i Guds ord, er det all grunn til å være skeptisk.

Bekreftelse er en nøkkel i det profetiske. Dersom det kommer et profetisk budskap i et møte, og Den hellige ånd allerede har vært til stede både i sang, vitnesbyrd og Ordets forkynnelse, vil det som bæres fram ofte være bekreftelse av det som Han har formidlet tidligere. Det blir en ”variasjon over tema”. 

Bekreftelse er ofte et element også i møtet med individet. Det profetiske berører da et tema som mottakeren bevisst eller ubevisst vet at er sant i deres liv. Som oftest vil det være informasjon som også er ukjent for den som formidler det profetiske.

Om jeg begrenser meg til ovenfor nevnte vers: ”Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere”, ser vi at variasjoner over temaet læring vil være en del av det profetiske. Læring kan være formidling av ny innsikt eller repetisjon av en kunnskap jeg har som enda ikke er blitt en åndelig innsikt.

Når jeg tenker etter alle de gangene det har vært profetert inn i mitt liv, har ”bekreftelse” og ”læring” ofte vært helt sentrale tema. Måten det har vært formidlet på har variert, men: 

Ånden er den samme.

_______________________

Fortsettelse følger

Lærestedet

Dette burde kanskje være et innlegg om Jeløya, men jeg lar det ligge i dag. Den eneste koblingen er at det handler om et lærested, men "metoden" er ikke vanlig hos oss ;-)

Tankene mine kretser i dag rundt det å sitte ved en Mesters føtter for å lære. Det er legitimt når det er eleven som gjør valget – mens Jakob advarer mot å henvise noen til denne plassen¹,.

Paulus vitnet om at han har fått opplæring ved Gamaliels føtter², og jeg tenker at han var heldig. Om jeg kunne fått velge å sitte ved føttene til en av de skriftlærde fariseerne ville jeg valgt Gamaliel. Han representerte raushet i stedet for dømmesyke. Litt underlig at en av elevene hans skulle blir en kristendomsforfølger. Gamaliel ville sagt: ”Vent og se om det er fra Gud!” Men Saulus måtte gjøre erfaringen av å stampe mot brodden på egen hånd.

I dagens tekst³, velger Maria også plassen ved Mesterens føtter. Når de lærde underviste, var det vanlig at de satt. De stod mens de leste fra Skriften, og når de satte seg etterpå, ventet folk at de skulle undervise fra det de hadde lest. Det var derfor alle stirret spent på Jesus da han satte seg etter at han hadde han hadde lest sin ”programerklæring” for sitt kall⁴. Der skulle jeg også gjerne ha vært, men i stedet finner jeg meg en slik plass i et stille hjørne denne dagen også, for jeg sitter allerede med ham i himmelen. ⁵

Jeg har mye å lære!

¹ Jak 2:3
² Apg 22:3
³ Luk 10:38-42
⁴ Luk 4:20
⁵ Ef 2:6