Det er lov å stille spørsmål!

Jeg har aldri forstått religiøse samfunn som ikke tåler at det stilles spørsmål. Det er bevisst at jeg skriver «religiøse» samfunn og ikke «kristne», fordi jeg tror at kristendommens styrke nettopp er samtalen. Samtalen hører livet til – mens den truer religionens makt.

Jo mer jeg leser Bibelen, dess tydeligere ser jeg samtalens viktighet i livsformidlingen. Det er ikke religionen som er gitt all makt på himmel og jord, det er Jesus. Jesus formidles gjennom dem som lever ut  Bibelens ord og ham i hverdagen og som våger å samtale om tro og tvil. 

Til og med den innerste kretsen av lærlinger benyttet seg av det:

Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
Joh 16:17-18

Her snakker lærlingene seg imellom, men jeg tror de er vel vitende om at Jesus lytter i bakgrunnen. Hans åpenhet for spørsmål har kommet tydelig til uttrykk tidligere, så det var neppe frykt for å spørre som var årsaken til at de samtalte med hverandre og ikke direkte med Jesus. Jeg tror den enkelte hadde behov for å finne svar på spørsmålet «Er jeg den eneste som ikke begriper dette?».

Det må ha vært en trøst å oppdage at andre opplevde det på samme måten, slik at de kunne søke råd hos Jesus sammen. Å søke dypere innsikt sammen gjennom bibellesning, samtale om livet og bønn, burde være en naturlig del av alle levende fellesskap av lærlinger. Det er en kombinasjon som fører til vekst.

Dagens ‘manna’:

Spørsmål om liv og tro fører til vekst!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes