lørdag 16. mars 2024

Å være en 'bro' til BROEN . . .

Jeg har en nesten desperat lengsel etter å se flere mennesker komme til tro og ta imot frelsen i Jesus Kristus slik at de kan oppleve Guds grenseløse nåde og kjærlighet.

De drøye to årene jeg bodde i Tromsø før jeg dro på offisersskolen i 1974 (ja det er 50 år siden), var jeg veldig ofte på gata og evangeliserte.

Jeg brukte materiell som var inspirert av Billy Grahams forkynnelse, og en av favorittene var bro-illustrasjonen – der korset er tegnet inn som en bro over synden som skiller menneskene fra Gud.

Korset viser at det er Jesus og det han gjorde, som er broen.
Jeg siterer ofte verset: 
«slik Kristus er, er vi i denne verden» 
1 Johannes 4:17b

Jesus sa tydelig: 

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» Matteus 16:24

Kombinasjonen av disse versene gjør at jeg kan identifisere meg med Gowans’ tanke om at jeg som en disippel kan være en bro til Jesus Kristus. Han alene er broen som er sterk nok til å bære vekten av alle mennesker. 

Det inkluderer meg og deg som tror, og alle som vil.
Dersom du vil, er det bare å fortelle ham at du tar imot det han har gjort for deg og at du får det uforskyldt av bare nåde – så høyt er du elsket!
__________________________________
Postet på FACEBOOK

lørdag 9. mars 2024

Ordene fra hjertet . . .

Pub-booming kalte de det da jeg gikk på offisersskolen. Ordet booming kan i en slik setting best oversettes med å gå ‘kraftig inn’ – en person med en kraftig stemme har en ‘booming voice’.¨

Det var nifst den første gangen jeg gikk på en Pub med Krigsropet, men jeg ble fort varm i trøya.

Ikke sjelden ville de også synge før vi gikk videre til neste Pub, og det er ikke få pub-pianoer jeg har spilt på – som oftest ville de synge ‘The old rugged cross’ – «Det gamle ærverdige kors».

I noen av pubene var det kvinner som bar preg av et liv på skyggesiden, og som kunne komme med morsomme kommentarer til en ung nordmann som så enda yngre ut enn det passet fortalte: «Har du rømt fra mamma, gutten min?» kunne jeg høre.
 
Det var helt greit, men det hente både på puber og andre steder at jeg kom i situasjoner der jeg skulle ønske at jeg hadde funnet bedre ord enn dem brukte - ord som kom fra hjertet og nådde fram til hjertet.
 
Paulus ga gode råd:
 
Gå fram med visdom blant dem som står utenfor,
og bruk den dyrebare tiden godt.
La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft,
så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Kolosserbrevet 4:5-6

Gowans har vært på pub-booming han også, og noen minner fester seg – kanskje det til og med skjedde da han var kadett?

Det er utrolig hva vi husker når vi eldes – både av gode og såre minner.
____________________________________
Postet på FACEBOOK

lørdag 2. mars 2024

Spenningen mellom hva vi er - og - hva vi gjør

«Sannelig, jeg sier dere: 
Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»
Matteus 25:40

Dette verset er hentet fra Jesu undervisning om dommen, slik den kommer fram i Matteus-evangeliet.

Jeg er veldig fascinert av at verken de som hadde gjort eller de som hadde latt være å gjøre det gode mot «Jesus» da han var sulten, tørst, fremmed, naken, syk og i fengsel – var klar over sine handlinger.

Da Jesus underviste Nikodemus sa han:
«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»
Johannes 3:18

Det er troen som beskriver statusen vår – i teologien kalles det indikativ – altså dersom vi tror, blir vi ikke dømt. Utfordringen er at en status som Guds barn vil få en konsekvens for det livet jeg lever.

Det kalles for imperativ i teologien, og mellom indikativ og imperativ er det alltid en form for spenning. For det er så fort å tenke at jeg må gjøre noe før jeg fortjener en status. Det blir feil.

Vi blir frelst ved troen alene, men troen deles også gjennom måten vi lever våre liv på.


Postet på FACEBOOK

lørdag 24. februar 2024

Det handler om framtidens venner . . .

Jeg har støtt på ordtaket «En fremmed er en venn du enda ikke har møtt» i flere av de landene jeg har bodd i – men det skal stamme fra Irland. Det landet har jeg enda ikke besøkt, men jeg har venner som kommer fra Irland og de var engang fremmede for meg.

Jeg liker å reise med offentlig transport – og T-banen i London er intet unntak. Der kan man få gode samtaler med mennesker som ikke nødvendigvis fører til vennskap, men som blir minner for livet.

I januar 1997 var alle fem i familien på tur i London. Magna kjøpte seg en lue og på T-banen oppdaget vi, og kommenterte med stor munterhet på norsk, at hun lignet på bjørnen Paddington. 

En distingvert og svært høflig engelskmann kom med følgende opplysning: ‘Yes, this is Paddington!’ – som ikke skapte mindre munterhet hos våre barn, mens jeg takket den hyggelige herren for informasjonen. Vi passerte akkurat T-banestasjonen Paddington.

Det er en fantastisk tanke at selv om vi ikke blir kjent med alle på en måte som gjør dem til venner, er ingen ukjente for Gud. For Vårherre er ingen fremmede, og hans vilje er at vi skal gjøre det kjent for dem som ikke kjenner ham, slik at de kan bli kjent med ham som Far, og bli Guds barn i kraft av det Jesus gjorde for oss alle på korset. Vi er inkluderte i historiens største kjærlighetsunder.

Og det er vel det underet Gowans undrer seg over i dagens vers . . .
_________________________

Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
Johannes 15:14-17
________________________

Postet på FACEBOOK

lørdag 17. februar 2024

Jesu skjønnhet i oss . . .

Med blandede følelser er jeg i Krigsropet igjen denne uka. Jeg har en stor Frelser som også virker i og gjennom mennesker i vår tid. Da liker jeg ikke å se et stort bilde av meg selv. Ja, jeg opplever at Jesus leder meg inn i gjerninger som han har lagt ferdige for at jeg skal vandre i dem - slik han gjør for alle som tror.

Jeg liker å høre om andres vandring med Jesus i hverdagen – og jeg deler mine historier som vitnesbyrd om at han kan virke gjennom skrøpelige kar også i 2024.
Verden har forandret seg. Det har ikke han!

Albert Orsborn har gitt oss mange vakre sanger. En av dem har et refreng vi fremdeles bruker:

La din skjønnhet, å, Jesus, bli sett i meg,
all den renhet og godhet som er i deg.
Kom, å, Hellige Ånd, bryt hvert hindrende bånd,
så din skjønnhet, å, Jesus, blir sett i meg.
(# 4 i FAs sangbok)

Gowans var også veldig opptatt av å bli lik Jesus – i den engelske originalen av koret som brukes over hele verden sier han at han er «besatt» av håpet om å bli lik Jesus.

Det håpet kommer også fram i denne ukas vers. Dette verset er en av de virkelige «nøttene» å formidle i norsk språkdrakt. Selv om jeg har tatt det fram med jevne mellomrom, er jeg fortsatt ikke helt fornøyd.

Likevel legger jeg det ut i dag, fordi jeg trenger å minne meg selv og alle andre om at det kun er Guds nåde som gjør at han kan bruke oss som sine representanter i en verden hvor der skjer mye ondt. Om vi noen gang trenger nåden selv, er det i møte med mennesker som gjør onde gjerninger, og det ser vi mye av i dag. Vi kan fordømme gjerningene, men ikke menneskene. Der er det en hårfin balanse.

------------------------
* Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, 
vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, 
og dette skjer ved Herrens Ånd.
2 Korinterbrev 3:18

men han svarte:
«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak,
blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst.
For når jeg er svak, da er jeg sterk.
2 Korinterbrev 12:9-10
---------------------------
Postet på FACEBOOK 

lørdag 10. februar 2024

Skaperens signatur . . .

De siste par årene har jeg ‘filosofert’ ganske mye over musikkens guddommelighet. Jeg har delt tankene både med musikere og brukt noe av det som illustrasjon i små og store forsamlinger. 

Jeg tror f.eks. ikke at det er tilfeldig at det er 12 toner i en kromatisk skala, og at det er septimen (Guds tall er 7) som skaper bevegelse i musikken. Det blir alltid mange kommentarer i etterkant.

I en kort helgerefleksjon kan jeg ikke gå i dybden, men dette er noe som fortsatt jobber i meg, og jeg kommer nok til å skrive mer utfyllende om det i en eller annen form.

Egentlig får man sagt mye om det også i et lite vers, og som så ofte før synes jeg at Gowans klarer å uttrykke det jeg tenker på sin unike måte.

I dag har jeg fri, og da setter jeg meg nok til pianoet og lar de guddommelige tonene skape bevegelse i en lovprisning av ham som ga oss musikken: 

Verdig er du, vår Herre og Gud,
til å få pris og ære og makt.
For du har skapt alt,
ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Åpenbaringen 4:11
 
– kanskje han kommer til å signere mysteriet med «vel’signelse’»?

Måtte du oppleve hans velsignelse der du er akkurat nå!