lørdag 1. oktober 2022

Når Gud «gjester sitt folk»

Bibelleseplanens tekster denne uka peker fram mot morgendagens tema. Det er sterke beretninger om hvordan Guds nærvær fører til liv. Da Jesus vekket opp den døde sønnen til en fattig enke i Nain, var folkets reaksjon: «Gud har gjestet sitt folk» (1).

Det er ikke overraskende at det skapes undring og tro når det som er dødt får nytt liv. Selv om jeg har sett «Gud gjeste sitt folk» i min levetid og også sett en rekke fysiske undre, har jeg ikke sett et menneske stå opp fra de døde slik vi leser om både i denne beretningen og i flere andre beretninger i Bibelen - som f.eks. oppvekkelsen av datteren til Jairus, og Lasarus broren til Marta og Maria.

Men jeg vet, og har mange ganger sett, at der Gud slipper til med sin ånd blir det nytt liv. Menneskeliv blir forvandlet når Gud gjester sitt folk. Når gjør han det da?

Han kommer der han ser nød – og da tenker jeg ikke først og fremst på personlig nød, men på ‘kollektiv’ nød. Dersom jeg ikke lenger kjenner på medfølelse eller ‘medynk’ når jeg ser mennesker som lever i nød både fysisk, psykisk og åndelig da håper jeg at det er varsel-lamper som blinker rødt.


Det var ‘kollektiv’ nød knyttet til alle de tre nevnte beretningene. Når du og jeg ser at Jesus kan gjøre en forskjell der du og jeg oppholder oss, da kommer også ‘nøden’ for at det radikale livet som han bringer skal skje.

Da tror jeg at han vil gjeste oss i vår tid også!
_______________________________
(1) Lukas 7:16
(2) Markus 5:35-43
(3) Johannes 
_______________________________

lørdag 17. september 2022

En enkel tro

Troen min blir stadig enklere. Det er betyr ikke at jeg har mistet interessen for teologiske spørsmål og samtaler, men troens kjerne kan oppsummeres i et halvt vers av søndagens evangelietekst:
 
     «Bli i min kjærlighet!»
     Johannes 15:9b

Å bli er nesten synonymt med å være. Å bli i Gud – som er kjærlighet, handler ikke om å gjøre, men om å være i ham som er kjærlighet. 

Det kan godt være at det kommer noen handlinger som er resultat av å leve der, men de blir i så fall et resultat av hvor jeg lever.
 
Til og med profeten Mika, som ikke fikk oppleve å se Gud åpenbart i Jesus, ante noe av konturene da han i en av tekstene som leder opp til denne helga skriver om hva Herren krever av oss:

Og hva krever Herren av deg?
Bare at du gjør rett,
viser trofast kjærlighet
og vandrer ydmykt med din Gud.
Mika 6:8

Det var sikkert krevende nok i den gamle pakt, men når vi blir i Jesus og hans kjærlighet – da blir alt mulig.
________________
Innlegget ble også publisert på Facebook

lørdag 10. september 2022

What's in it for me?

"What's in it for me?"(1)

sier de i engelsktalende land. 

Hadde Peter vært engelsk ville det kanskje vært de ordene han hadde brukt, da han stilte spørsmålet:

 «Hva med oss? … Hva skal vi få?»
 Matteus 19:27

Peter begrunnet det med at de hadde forlatt alt for å følge Jesus. Jeg vet at dette sannsynligvis ble uttalt relativt tidlig i disiplenes vandring med Jesus (de fortsatte jo å vandre med ham etter oppstandelsen og himmelfarten også). Dersom vi vandrer tett sammen med ham, tror jeg det skjer noe med relasjonen. Første gang jeg som tenåring leste utsagnet om at Jesus har tre typer etterfølgere, havnet det i utklippsboka mi:
  1. Trellen som gjør det av frykt for straff
  2. Tjeneren som gjør det for lønn
  3. Barnet som gjør det av kjærlighet
Jeg møter stadig mennesker på alle tre stadiene, og det første er trist når vi har en Gud som er for oss - ikke imot oss.
 
I dagens bibeltekst befinner Peter seg på «Tjener-stadiet» - det er lønnen som er viktig for ham. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at han kom til det punktet hvor han kunne hvile som et barn som følger ham i kjærlighet.
 
Der vil jeg også være, leve og hvile. Det er viktig for meg. Hva er viktig for deg?
Det skal vi tenke mer på under møtet på søndag kveld, men kanskje det er viktig å tenke på det ganske ofte. Hva er viktig for meg og for deg, akkurat nå?

_______________________________________
* Hva har jeg igjen for dette?
Innlegget ble også publisert på Facebook

lørdag 3. september 2022

Den innviklede kjærligheten


Etter at full krig brøt ut i Ukraina den 24. februar i år, har flere soldater i den ukrainske hæren lagt ut bilder av seg selv på Facebook med dette verset:

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
Johannes 15:13

En jeg kjenner har også gjort det. Det gjør meg rørt. Vi må kjempe mot det onde. 
Jeg har mine våpen.

Sitatet er også det første verset i denne helgens prekentekst.
Det er lett å konkludere med at Jesus tenker på det han selv skal gjøre for vennene sine, men det han sa rett etter den første annonseringen av oppdraget han var kommet for utføre åpner opp et videre perspektiv:

Deretter sa Jesus til disiplene:
«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg….» 
(Matteus 16:24).
 
Her er det tre sentrale ord:
  1. Selvfornektelse
  2. Korsbæring
  3. Etterfølgelse
Jeg er enig med dem som hevder at vi lenge har gjort det for vanskelig å komme inn i en menighet og for lettvint å være disippel. I dag tror jeg det er blitt lettere å komme inn i mange av menighetene. Jeg snakker og skriver mye om kjærlighet, og kommer til å fortsette med det. Men det er ingenting som er lettvint med kjærlighet.
 
Motsatsen til "lettvint" kjærlighet antar jeg vil være innviklet. Det blir feil dersom innviklet forstås som vanskelig, men det blir helt riktig dersom det forstås som at mitt liv som disippel er viklet sammen med Jesu liv. Å være «innvidd» betyr da det samme som å være «innviklet» i ham. Der ligger også selvfornektelsens, korsbæringens og etterfølgelsens velsignelse. Jeg er "innviklet" i den guddommelige kjærligheten som er i Jesus. Det er ikke lettvint, men det er et evig liv.
_____________________

lørdag 27. august 2022

Nysgjerrighetens velsignelse

I voksen alder har jeg alltid betraktet nysgjerrigheten min som en velsignelse. 

Den gir meg appetitt på å lære nye ting og søke dypere innsikt. Nysgjerrighet kan misbrukes, og «sladderpressen» benytter seg av vår tilbøyelighet til å ville vite også det som er ikke er viktig å vite.

Samtidig er nysgjerrighet en forutsetning for den enorme utviklingen av kunnskap som har ført til at vår verden er slik den er i dag.

At du kan lese dette akkurat nå, kanskje bare noen minutter etter at jeg har skrevet det, er et resultat av en lang kjede av utvikling som har hatt nysgjerrighet som drivkraft.
Da den samaritanske kvinnen gikk inn i byen hvor hun bodde og sa: 

«Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»
Johannes 4:29

– ble folket så nysgjerrige at de dro dit umiddelbart.

Folkets nysgjerrighet var en forutsetning for at de også kom til samme konklusjon: 

«Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» 
Johannes 4:42

Nysgjerrighetens motstykke er likegyldigheten. Den største hindringen for Gudsrikets utbredelse er ikke motstand, men likegyldighet. Når likegyldigheten sprer seg, smitter det fort over på troens folk. Heldigvis er det slik at også nysgjerrighet er smittsomt. Derfor er det viktig at jeg formidler det jeg opplever sammen med Jesus i livet mitt her jeg er, og at du gjør det samme der du er. Det skaper nysgjerrighet.
_____________________
Innlegget ble også publisert på Facebook

lørdag 20. august 2022

Er du renset i Gudslammets blod?

Fra begravelsen 29. aug. 1912
På denne dagen, 20. august 2022, er det 110 år siden William Booth ble forfremmet til herligheten – eller «dreg inn i himmelen» som er uttrykket Sigmund Skard bruker i sin oversettelse av Vancel Lindsays dikt “General William Booth enters into heaven”.

«Er du renset i Gudslammets blod?»(1)

Da William Booth ved en anledning ble spurt om hva som er Frelsesarmeens teologi er, svarte han kort og godt «Jesu blod». Det preget forkynnelsen helt til han døde, og 110 år etter hans død ber jeg om at frelsesbudskapet fortsatt må prege bevegelsen han startet.  

Spørsmålet «Er du renset i Gudslammets blod?» er vanskelig å forstå dersom du ikke har forkunnskap om hva det innebærer, men det handler om at du er så høyt elsket at Jesus gikk i døden for deg. Det handler om at:

Du er elsket!

Det er skrevet et musikkstykke til det nevnte diktet, og dette video-klippet fra 1999 er det den nylig valgte general John Gowans som deklamerer diktet, og jeg tør påstå at han gjør det med den samme overbevisning som William Booth selv. Om du ikke forstår alle ordene – vil du gjenkjenne spørsmålet "Are you washed in the blood of the Lamb?" – og  her er link til diktet på norsk

_________________________
(1) 1 Johannes 1:7

Innlegget ble også postet på FB i anledning "jubileet".