For et par måneder siden hadde jeg følgende overskrift i «I FOKUS» spalten i avisa Dagen: «Jeg er barn, ikke slave» som var en kommentar til at Bibelselskapet i 2024 utgaven har byttet ut ‘tjener’ med ‘slave’.
I dagens ‘Brengle-sitat’, er det privilegiet å få være barn når vi kommer til Far i bønn som står «i fokus»:
Bønn er en gåte for de vantro, men et kjært privilegium for oss. En fremmed vil nøle med å nærme seg en konge, men kongens barn kan klatre opp på kongens kne, hviske ham i øret og be om all slags tjenester – og få dem innvilget, nettopp fordi barnet er hans eget. Dette er selve hemmeligheten ved bønn.
Når vi har angret våre synder, overgitt oss til Gud og blitt
født på ny, er vi hans kjære barn, og vi har rett til å komme til ham i bønn.
Djevelen vil forsøke å hindre oss, og hvis troen vår er svak, kan vi bli grepet
av tvil og nøling; men Gud inviterer oss. Han ønsker at vi skal komme – komme
med alle våre ønsker, bekymringer, byrder, sorger, når vi trenger råd – ja, med
alt.
Ingenting som opptar oss, er for ubetydelig til å
interessere ham. Mange tror ikke på dette, men det er sant. De tror at Gud bare
bryr seg om de store tingene; men den samme Gud som skapte brennende soler og
mektige verdener, skapte også det vesle insektet, formet linsene i de små øynene
og malte de fine vingene med de klareste farger. Han er like opptatt av de små tingene som av de store; derfor kan vi komme til ham med alt i bønn.
(fra boka: "Hellighetens vei")
Postet på FACEBOOK






