MESTERENS SINNELAG . . .

 

Før Paulus i brevet til menigheten i Filippi skrev (eventuelt siterte) det som vi i dag omtaler som Kristus-hymnen, var verset i forkant av denne hymnen:

«La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!»
Filipperne 2:5

Hymnen presenterer hva dette sinnelaget innebærer, og den fortjener å bli lest igjen og igjen. Her er den i sin helhet:

«Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg slaveskikkelse
og ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske,
fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.

I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!»

Filipperne 2:6-11

Bønn: Herre, la ditt sinnelag styre mine valg slik at de følger din etikk!

__________________________

Postet på FACEBOOK

Både Booth og Marx så den sosiale nøden

Jeg har akkurat bikket 70 og fordi jeg ble født i Norge, ble jeg ønsket velkommen som en kjærkommen borger på en offisiell flaggdag. Det samme året fikk jesuittene adgang til ‘det norske riket’ for første gang. 
 
For 40 år siden kom filmen ‘The Mission’ og den åpnet øynene mine for hvorfor de var så ‘farlige’. De var ikke farlige for mennesker generelt, men for de rike som mistet verdifull arbeidskraft. På mange måter representerte de en form for ‘marxisme’ – som inkluderte Gud som skapte og eier jorden.

William Booth flyttet til London i 1849 – det samme året som Karl Marx kom til London. Begge så de den sosiale nøden og at noe måtte gjøres for å bedre forholdene. I 2001 skrev Ann M. Woodall en doktoravhandling med tittelen: De fattiges armé: William Booth, Karl Marx og innflytelsen møtet med Londons ‘bunnfall’ (Residuum) fikk på deres tanker. I avhandlingen sammenligner hun deres konklusjoner i møtet med fattigdommen i Øst-London i et sosiologisk perspektiv. Marx med sin filosofiske og økonomiske bakgrunn, og Booth med sitt kall som han oppsummerte i sin siste tale 9. mai 1912:

 

«Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe, Så lenge små barn går sultne som

de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil

jeg kjempe, så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så

lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt.»

 
Det kristne menneskesynet er at alle mennesker har samme verdi fordi de er skapt i Guds bilde.
Det marxistiske fordi den grunnleggende humanistiske tanken er at alle mennesker er like.
Utfordringen der er at de forskjellige ‘ismene’ har det med å ende opp i at noen er «likere enn andre» jfr. George Orwells «Kamerat Napoleon». Vi ser det tydelig i ‘Trumpismen’ og ‘Putinismen’ – der begge lederne lener seg på den religiøse støtten de kan få, så lenge de får beholde makten.

Det er ingen overraskelse at Mímir og Sofie finner mye støtte for sosialistisk politikk i Bibelen – den er sterkt nærværende også i måten de første kristne delte alt med hverandre og med mennesker som trengte hjelp. Da blir det motivet bak som teller, og det er den gudommelig kjærligheten.

På trykk i Dagen 11. juli 2026. 

Postet på Facebook

 

I GUDS SKOLE . . .

 «I Guds skole lærer vi gjennom hjertet heller enn gjennom hodet, og med tro heller enn med logikk.»

Samuel Logan Brengle (1) 

Dette er et viktig utsagn som det har tatt meg litt tid å fordøye. Min første reaksjon var: «Ja takk, begge deler!» Det handler fram for alt om at oppdagelsen og opplevelsen av den fullkomne kjærligheten som en livsforvandlende opplevelse, ikke handler om et menneskes evne til å elske Gud, men om Guds evne til å elske gjennom oss.

Når det har gått fra å være teori til erfaring, blir troen en logisk konsekvens av opplevelsen. Innenfor fagfeltet apologetikk (= trosforsvar) er også den personlige erfaringen eller bekreftelsen kun en brøkdel av de argumentene som kan brukes i møtet med tvilere eller overbeviste ateister.

Noen av de største genier som har levd hadde en sterk Gudstro. Albert Einstein definerte seg ikke som ‘kristen’ i tradisjonell forstand, men han trodde på noe som er større enn oss, og er kjent for flere utsagn og disse to velger jeg å ta med:

• "Min religion består av en ydmyk beundring for den ubegrensede, overlegne ånden som åpenbarer seg i de små detaljene vi er i stand til å oppfatte med vårt skrøpelige og svake sinn."

• "Vitenskap uten religion er lammet, religion uten vitenskap er blind."

Det viktigste er å være i Guds skole hele livet. Det er et lærested hvor hele spekteret av sanser og følelser åpner seg for hans kjærlighet og at følgene av den kjærligheten finner sin trygge støtte i Guds eget ord – derfor "ja, takk til både hodet og hjertet!"

Salomo bekrefter dette:

Hør etter, barn, når far formaner,

lytt, så dere vinner forstand!

Ordspråkene 4:1 

 

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,

for livet går ut fra det.

Ordspråkene 4:23 

NB - hele kapittelet er verd å lese.

__________________________________

(1) ‘Heart talks on holiness’ s. 68

Postet på FACEBOOK

TRE SNES ÅR PLUSS TI . . .

«I dag begynner resten av ditt liv» sang vi da jeg var ung. Det er jeg definitivt ikke lenger, men jeg er takknemlig til Vårherre for at jeg i dag begynner på et nytt tiår i livet. 

Jeg kjenner også ydmykhet og takknemlighet i forhold til de mange gode oppmuntringene som jeg har mottatt Facebook. Noen har sitert:

Vår levetid er sytti år,

åtti når det er styrke til det.

Salme 90:10 

For noen år siden gjendiktet jeg alle John Gowans publiserte dikt, og siden jeg i dag 'feirer' den første dagen i et nytt tiår – minner jeg meg selv om det diktet som handler om livslengden og om hvor viktig det er å ‘gripe dagen’.

 
Det er tross alt bare øyeblikket ‘NÅ’ vi har, så jeg tar imot Guds velsignelse og ønsker deg den samme velsignelsen. Guds fred!

ENGLISH VERSION OF THE POEM

Postet på FACEBOOK

ET VITNESBYRD OM 'HJERTETS FULLE RENSELSE'

Forrige lørdag skrev jeg at jeg ville komme tilbake til opplevelsen av «hjertets fulle renselse» som var svært viktig i Brengles formidling av sin opplevelse av helliggjørelsen. Da mine foreldre reiste til Krigskolen i 1960 var de allerede ‘vel etablerte’. Pappa (Hans Johnny) var offiser i flyvåpenet og jobbet som telegrafist på anlegget i Jåttånuten, mens mamma (Anne Karin) var opptatt som husmor med to små barn. Jeg var fire, mens Torunn enda ikke hadde fylt to år.

Da pappa skulle sende inn søknadskjemaet til Krigsskolen et av spørsmålene «Eier du erfaringen av hjertets fulle renselse?» som hadde følgende oppfølgingsspørsmål: «Hvis ikke, søker du denne opplevelse?» Han kunne ikke svare «Ja» på det første spørsmålet og derfor svarte han «Ja» på det neste. 

I løpet av de første ukene på skolen, kvernet dette spørsmålet i tankene hele tiden: «Hva er det jeg mangler?» En morgen mens han vasket gulvet sa han høyt til Vårherre: «Hvilken er faring er ‘hjertets fulle renselse’?» Svaret kom tydelig: «Det er når din vilje, Hans, går opp i min!» Nærmest oppgitt svarte pappa: «Ja, men jeg er jo HER fordi du vil det!»

Den indre bekreftelsen som kom i det øyeblikket, beskrev pappa på en så sterk og overbevisende at jeg aldri har tvilt hans påstand om kallet hans som: «Jeg er et vitne!».

Og slik beskrev han som et vitne opplevelsen:

«Guds nærvær var så sterkt at vaskebøtta ble hellig, og hadde jeg åpnet munnen for å si noe, er jeg overbevist om at jeg hadde talt i tunger» 

På en måte bekrefter det Brengles tanker om at renselsen og åndsdåpen kan skje samtidig og at det blir forvirrende å tenke på dem som to forskjellige opplevelser. Det handler om hva Den hellige ånd kan og vil gjøre i våre liv - og han jobber med oss til vi møter Jesus ansikt til ansikt!

Innlegget er postet på FACEBOOK

LIK SAMSON MED LOKKENE KLIPPET AV . . .

«Det er denne helligheten – denne læren, opplevelsen og handlingen – som vi salvasjonister(1) må ivareta, hvis ikke forråder vi det vi er blitt betrodd; og dermed mister vår fødselsrett; da slutter vi også å utgjøre en åndelig kraft i verden; vi kommer til å ha navn av å leve, men være døde; vår herlighet vil forsvinne; og vi, lik Samson med lokkene klippet av(2), blir som andre mennesker.» 

Samuel Logan Brengle sitert i Robert Street “Called to be God’s People” IHQ London 1999 s 64

Dette Brengle-sitatet starter jeg ofte med når jeg skal undervise om hellighet. Det er også det første sitatet jeg bruker i boka jeg har skrevet om hellighet 'Våg å være annerledes, vær den du er!'

Når jeg underviser pleier jeg å ta med et bilde av meg selv fra den gang jeg selv hadde fine lokker: 

Og da ser det slik ut: «Jeg kunne aldri stole på mine egne ‘lokker’, så jeg valgte heller et liv på jakt etter hellighet».

Det ligger en enorm frihet i å leve sitt liv i ham som er min Frelser, Frigjører og hans hellighet er min så lenge jeg blir i ham.  

______________________________

(1)  Salvasjonister er mennesker som identifiserer seg med Frelsesarmeens lære og liv.

(2) Du finner historien om Samson i Dommerne kap. 12 til 16.

PUBLISERT PÅ FACEBOOK