FORMING

Smerte kan komme i mange former – noen ganger kan til og med kjærligheten være så sterk at det grenser til smerte. Særlig kan det oppleves slik i tilfeller der man ser andre mennesker lide.

I fastetiden har jeg delt en del Gowans-vers som er hentet fra kapittelet «Å Herre . . . det er mørkt, og likevel!» i hans første bok med dikt. «Likevel» åpner for håpet – også i lidelsen og smerten. 

I dag deler jeg et vers som omhandler smerten som faktisk kan gjøre oss til bedre mennesker. Jeg hadde en del fysiske voksesmerter da jeg var gutt. Jeg husker at det kunne gjøre veldig vondt, men da mamma fortalte at det var «vokstraflog» (dialektord for voksesmerter) – var det en stor trøst – jeg ville jo bli voksen. Mitt største ønske som voksen er at jeg åndelig sett skal vokse opp til ham som er hodet:

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Efeserne 4:15-16

___________________________________

Postet på Facebook

Forklaring

Fasten er en tid i spenningsfeltet mellom lidelse og håp. De er en form for ytterpunkter. For oss som tror, er troen, håpet og kjærligheten noe som aldri dør – de er guddommelige egenskaper som er en del av det bildet vi er skapt i. Gud tror på oss, gir oss håp og viser oss sin kjærlighet gjennom Jesus.

Likevel gjør smerten og lidelsen vondt.

«Nå gir jeg min klage fritt løp, vil tale med bittert sinn.»
- Det var den hardt prøvede og lidende Job som sa dette (Job 10:1b)

Mange andre, både i Det gamle og Det nye testamentet, var vel kjent med lidelse. De visste at Gud både kunne frelse og lege, og de så også fysiske undre skje. Paulus var et redskap som både opplevde å bli brukt til frigjøring og legedom, men som slet både med fysisk sykdom, tunge tanker og forfølgelse. Tre ganger ba han om å bli spart for det, men fant trøst i beskjeden:

«Min nåde er nok for deg, 

for kraften fullendes i svakhet.»
2 Korinterbrev 12:9

I går postet jeg et Gowans-vers der han sto overfor meningsløs lidelse, og i dag kommer han til Gud med sine spørsmål. Noen svar settes «på vent».

• Here you will find the ENGLISH VERSION
• Postet på FACEBOOK

Medlidenhet

I gårsdagens andakt på "Sangfesten" i Kragerø minnet jeg forsamlingen om fastetidens reise opp mot Jerusalem for Jesus og disiplene. Den inkluderte sang av salmene som ble brukt i forbindelse med "festreisene"(Salme 120 til 134). 

Da de nådde målet og delte påskemåltidet, sang de lovsangene (Hallel-salmene 113-118) før de dro til Getsemane. Sangene og lovsangen ble sunget med 'lidelse' som bakteppe.

Det er tilnærmet umulig å forstå lidelse, og vi har lov til å stille spørsmål, slik Gowans gjør i verset jeg kommer til å dele i morgen. 

I dag deler jeg et vers der han beskriver hvor fattige ord blir i møte med mennesker som lider. Det deles mange gleder på Facebook, men det første som møtte meg i dag var sorg over å ha mistet en av sine kjære i alt for ung alder. Jeg er glad i dem som sørger, og henne de mistet.

Kanskje tårer er bedre enn ord . . . ?

Postet på FACEBOOK

Here you'll find an ENGLISH VERSION

Golgata

Med tanke på veien opp til Jerusalem, deler jeg et "hjertesukk" fra John Gowans. Mennesker er mennesker til alle tider. Da passer det å minne om dette verset:

Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud gjorde mennesket rakt og rett, men de prøver så mange slags påfunn.
Forkynneren 7:29

Det som skjedde på Golgata, er fortsatt 

like gyldig
- derfor må jeg ikke være likegyldig!

_____________________________

Publisert på Facebook

Klokskap

Jeg hadde egentlig tenkt å spare dette Gowans-verset til høsten, men siden vi er inne i en kuldebølge med tosifrede minusgrader, deler jeg det nå. Det hører uansett med til kapittelet "Å Herre . . . det er mørkt, og likevel!" som jeg henter de andre faste-versene fra.

For Jesus må reisen opp til Jerusalem ha krevd en mental og åndelig forberedelse i forkant for at han skulle klare oppdraget han var sendt for å fullføre.
Fastetiden er en forberedelsestid, og jeg tenker også på disse bibelversene når jeg leser Gowans vers:

Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis!
Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten.
- Ordspråkene 6:6-8

__________________________________

Publisert på Facebook

Forlatthet

Vi er i fastetiden, og jeg har tidligere meldt at jeg kommer til å dele Gowans-vers som tar opp de vanskelige spørsmålene i denne tiden. 

Det må ha vært en tøff kamp for Jesus å gå mot Jerusalem for å gi sitt liv for alle som vil ta imot hans offer som en gave. Jeg tror Pilatus prøvde å vekke folkemengdens empati da han pekte på Jesus og sa:

«Se det mennesket!»

Johannes 19:5

. . . og det var før Jesus hadde opplevd den absolutte forlatthet . . .

Det viser den grenseløse kjærlighet som Gud har til deg og meg. Så midt i de vanskelige tingene vi møter, er vi elsket også når han synes å være langt borte.

Publisert på Facebook