Lever vi oppstandelseslivet?

Kristus er oppstanden! Se *

 «Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»

Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har lest noe av det jeg har skrevet, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren.

Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20

Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i påsken bekjenner: «Kristus er oppstanden!» - betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne leve som han her vi er - akkurat nå (4)!

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft

----------------------------

* Etter å ha feiret påske åtte år i Øst-Europa, savner vi den sterke bekjennelsen av Jesu oppstandelse. Påskemorgen ble det gjentatt igjen og igjen (gjerne tre ganger hver gang) «Kristus er oppstanden!», med påfølgende respons «Ja han er sannelig oppstanden!» - og slik fortsatte det hver gang troende møttes helt fram til Kristi himmelfart. 
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8

(4) "For som Kristus er, slik er vi i denne verden" 1 Johannes 4:17b

40 dager bønn 02. mars - 14. april 2022 - «Bibelbruk»

 

Representanter fra forskjellige sammenheng ble i forkant av bønnekampanjen oppfordret til å presentere dagens bønneemner - fra Frelsesarmeen var det Silje og jeg som ble plukket ut. Jeg presenterte bønneemner den 23. mars. Hanne Eliassen var dagen før og Bjørn Olav Hansen dagen etter.

Link til videoen

Teksten til innlegget:

Guds fred!

I dag er bønneemnet  «Bibelbruk». Jeg bruker veldig ofte Bibelen til å be selve ordet også. Det er veldig mange vers i Bibelen som er fantastiske å bruke som utgangspunkt for bønn. Men for at det skal kunne skje, må vi jo faktisk ha litt kunnskap om hva Bibelen er. Derfor er bønneemnene i dag at:

• Bibelen skal få en større plass blant Guds folk i landet vårt.
• De som leser den, skal få oppleve at Gud taler til dem slik at ordet blir levende og at de blir bærere av Ordet når de går ut i hverdagen.

Det er så viktig at vi ber sammen. Det er viktig at vi ber for det som er hovedfokuset, for den konferansen som skal være og for de som skal delta på den. Så jeg oppfordrer deg til å bruke noen minutter, eller timer, eller døgn i denne fastetiden til å be for det som Gud skal gjøre gjennom sitt Ord i Norge i vår tid. Takk for at du er med – Guds velsigne deg!
_______________________________________

To eksempler på vers som kan brukes som bønn

• Bønn for etterkommere: Jesaja 59:21
• Bønn for alle: 1. Timoteus 2:1-4

Be om at Bibelen må få større plass blant Guds folk:

• Jesaja 55:10-11
• Romerne 10:6-8

Be om at ordet blir levende:

• Apostelgjerningene 4:19-20
• Jeremia 20:9

Flyktningenes "løpske" liv

 I 2015 – kort tid før vi mottok en overraskende ordre tilbake til Øst-Europa, startet vi en kronerulling til et bygg på et sted med et sterkt korps, men hvor de sto i fare for å bli lagt ned av de lokale myndighetene dersom de ikke fikk egnede lokaler. Det var mange som bidro, særlig i Vestre divisjon hvor vi var stasjonerte. Da vi ankom Moldova i juli 2015 fikk vi ikke overraskende vite at det av politiske og juridiske grunner ville bli en langdryg prosess å få dette på plass*. Av hensyn til giverne, som var ivrige etter å se resultater, valgte vi å investere i et bygg i Ialoveni – det ble senere fulgt opp av Hjelpende hånd til Øst-Europa.

Til alle glade givere – i likhet med veldig mange av lokalene våre i Moldova og Romania, er Ialoveni blitt midlertidig flyktningmottak og de har hatt TV på besøk. La oss be for dem som hjelper og trøster samtidig som vi ber for Ukraina og folket der.

Klikk for å se video

__________________________________________________________________________

* NB også dette korpset (Dubossary) fikk sitt bygg - det er et under som fortjener en hel bok

Dette ble publiserte på min Facebook-profil tidligere i dag.

Når det gjelder Dubossary kan du se biter av den historien her:

- En redningsaksjon er i gang

- Med et hjerte fylt av takknemlighet

- Om drømmer som fortsetter å være drømmer

- Kjære venner i vestre og andre støttepartnere

- Her er Facebooksiden til Dubossary

Tiden som er gitt oss i 2022

Da pandemien kom for to år siden skrev jeg dette: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte det med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!» Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene?

Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og her er et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:

«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.
«Det gjør jeg også» sa Gandalf, «og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det. Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den. De norske jentene beskrev den som kaotisk. Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at: 

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»

1 Mosebok 1:31a

Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (Johannes 20:21).

Så til dagen i dag: 

Fortsatt blir mange syke av Covid19 og når jeg poster dette er jeg blant dem, jeg testet positivt i går. Men i likhet med de fleste som blir syke nå, er det en helt annen historie enn det som kjennetegnet de første bølgene av pandemien – vi gleder oss over å se lys i tunnelen. 

Samtidig er det vanskelig å se lys når verden igjen er kastet inn i et kaos med full krig i Ukraina som de fleste trodde verden var for sivilisert til å havne i. 

Jeg kan si som Frodo: «Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid» - selvfølgelig har jeg ikke ansvar for Frelsesarmeen i Ukraina lenger, men møtene med enkeltmennesker som var blant de drøyt en million interne flyktningene som vi møtte da vi kom dit 2015, gjorde inntrykk, og nå skjer det igjen – med mye høyere tall og i alle retninger.

Igjen føler vi oss maktesløse, men hva gjør vi med tiden som er gitt oss?

Jeg kjenner han som har all makt i himmel og på jord, han som ikke lar seg imponere av kjepphøye statsledere som hersker gjennom å bruke frykten som våpen. Korona-tiden ga rom for bønn, og mange gode krefter er blitt brukt til å få bukt med pandemien.

La oss ikke bli trette av å be for alle mennesker som nå er berørt av krigen i Ukraina, og la oss be ham som ikke bare har all makt, men også er fullkommen kjærlighet om å velsigne både Ukraina og Russland. Og - vi kan også be om at Guds godhet driver dem som trenger det, til omvendelse! (Romerne 2:4).

Den livsviktige gnisten!

I Johannes-evangeliets 5. kapittel kan vi lese om den lamme ved Betestadammen som ble helbredet av Jesus (1). Jeg er sikker på at det var mange av dem som frydet og gledet seg over det som skjedde med mannen de hadde sett ligge der mange år. Men det var også noen som ville drepe den gleden. De sa: «Du bærer båra di, og det har du ikke lov til på en sabbat!»  Det er mye som vil begrense livet, men livet som kommer fra Gud selv som er kjærlighet, er en gnist som ingen kan stoppe. Det er noe som skjer når vi fylles av den kjærligheten som ikke kan tas fra oss.

Jeg liker ordet «gnist» for en gnist kan skape veldig mye, både glede, men også ødeleggelse. Jakob er inne på dette når han skriver om tungen som er som en liten ild som kan sette en stor skog i brann (2), men denne gnisten kan også føre til veldig mye godt dersom den er sendt fra Gud. 1. juledag 2020, var hele familien samlet og vi så premieren av animasjonsfilmen ‘Soul’. Der blir vi kjent med hovedpersonen Jo og nummer 22 som befinner seg i «ingenmannsland» mellom ‘det store før’ og ‘det store etter’ dette livet. Det var en spennende film som ga mange eksistensielle tanker til oss som så den, og mange andre har sannsynligvis gjort den samme erfaringen.

Filmen handler om 22 som aldri fikk lov til å komme inn i livet på jorden fordi hun ikke klarte å finne den nødvendige «Gnisten». Dermed ble Joe’s oppgave å hjelpe henne til å finne denne gnisten. Jeg skal ikke skrive mer i tilfelle du ikke har sett filmen, men grunnen til at jeg fyltes av mange tanker, er det som jeg tror er en åndelig sannhet: Dersom vi ikke har «gnisten» skapes det heller ikke nytt liv.

Det stemmer godt med det evangeliet sier, for evangeliet kommer med liv i overflod (3). Da Den hellige ånd kom på pinsedagen, kom den som en gnist som tente liv i mange av disiplene, først 120 og kort tid etter i 3000 til (4). Det var en gnist som ble tent, en gnist av håp, en gnist av liv. Vi som tror er her for å spre dette nye livet, livet som kommer fra Gud. Det livet kan ingen ta fra oss, for det evig. At det varer i all evighet er en tanke som sprenger den menneskelige evne til å forstå. 

La oss ta med oss dette videre på veien:

Ingenting kan ta fra oss det nye livet som lever inni oss.

Innholdet i denne refleksjonen er også tilgjengelig på video 

__________________________________
(1) Johannes 5:1-15
(2) Jakob 3:5
(3) Johannes 10:10
(4) Apostelgjerningene 2

Er Jesus synlig der jeg er? *

1. juledag 2020 hadde vi barn og barnebarn på besøk, og de to generasjonene etter oss to gamle hadde bestemt at vi skulle se premieren på animasjonsfilmen SOUL. Det hadde sannsynligvis ikke skjedd dersom jeg hadde bestemt programmet, men jeg ble sittende for å se sammen med de andre – og jeg ble revet med. Filmen åpner for mange eksistensielle spørsmål – og flere av scenene i filmen kan fungere som en døråpner for en god samtale.

Jeg kunne tatt med mange poeng, men har valgt en veldig kort dialog. Du ser hovedpersonen Joe som etter en ulykke svever i rommet mellom det store ‘etter’ og det store ‘før’ livet som menneske på jorden. Der møter han nummer 22 som er en fortapt sjel som enda ikke er blitt funnet verdig til å bli menneske og få en kropp fordi hun ikke har funnet ‘gnisten’.

Følgende samtale finner sted:

Joe: And what about you? I thought you hated Earth.
22: Yeah, I’m not stuck with a body. So I can go wherever I want. I’m a nobody, get it?

Ordspillet på engelsk om det å ikke ha en kropp – en body, som fører til at man blir en nobody – altså at man blir ‘ingen,’ forsvinner på norsk – men poenget at man er ingen dersom man ikke har en kropp på jorda står helt sentralt i hvordan jeg tolker evangeliet og oppdraget vi har fått.

Kanskje Gud tenkte: Dersom jeg ikke viser meg konkret og fysisk, forblir jeg abstrakt. I inkarnasjonen, da han ble menneske i sin sønn Jesus, åpenbarte Gud hvem han er. Men også som Jesus var han begrenset til én kropp. Så da Jesus døde som soning for alle mennesker og sto opp, brukte han de 40 dagene på jorda til å minne disiplene om at det kom til å skje enda en inkarnasjon etter at han hadde dratt opp til himmelen: Den inkarnasjonen skjedde ved at Den hellige ånd ble utøst over alt kjøtt, over alle mennesker, på pinsedagen. 

I dag er det anslagsvis to milliarder som defineres som kristne på jorda. Spørsmålet er om de er seg bevisste at de faktisk er Jesu kropp der de er. Hvis ikke blir Jesus en ‘nobody’ og da blir kristentroen en religion blant mange og ikke et sant, ekte nærværende liv som leves i en kropp i denne verden. Guds tanke er at det skal være én kropp representert i så mange fysiske kropper som mulig. Han vil være det han er: «Omni-present» «Allestedsnærværende» og han velger også å være det i oss!

Da John Wesley stod i hellighetsvekkelse på 1700-tallet fikk en av hans 48 standard taler tittelen: ‘No holiness, but social holiness’ – det finnes ikke en hellighet i isolasjon fra verden. Welsleys tale er knyttet til Bergprekenen hvor Jesus snakker om å være verdens lys og jordens salt og konkluderer: 

Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! 

Matteus5:16

Wesley fortsetter: «Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den»

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth, som opprinnelig var metodist, tok med seg dette med som en del av sin forståelse av evangeliet i den vekkelsen han stod i på 1800-tallet. Han beskrev det slik i en artikkel med overskriften «Frelse for begge verdener»: 

Jeg oppdaget at jeg hadde to frigjørende evangelier å forkynne - et for hver verden, eller rettere sagt: Ett evangelium som gjaldt dem begge.

Han argumenterte for at når et menneske blir en ny skapning i Kristus får de også styrke til å bli kvitt vaner som ødelegger og bryter ned – dermed får de også et nytt liv i denne verden. Frelsen gjelder dermed begge verdener.

Som en stadig påminnelse om dette, har jeg i de senere årene hatt et bilde på kontor-veggen. Midt i administrasjon og alt som ‘må gjøres’ i ledelsen av en stor organisasjon, trengte jeg bildet for å ikke glemme hva det egentlig handler om. Kanskje det er det ordet som sterkest oppsummerer oppdraget slik både Wesley og Booth tolket det: ANDRE!

Mot slutten av 1900-tallet opplevde vi at de troende fra forskjellige kirkesamfunn søkte mer sammen. Vi fikk en økende bevissthet om at Gud har bare én menighet, ganske enkelt fordi han bare har én kropp, og den kroppen har én hensikt, som inkluderer omsorgen for andre og som gjør at vi kan kjenne den sosiale smerten der vi bor som om den var vår egen.

Er Jesus synlig der jeg bor – inkludert i den sosiale smerten?

Grunnen til at # 22 ikke hadde blitt synlig, var at hun ikke hadde funnet ‘gnisten’ slik at hun hadde noe å leve for. Det er klart at det å gjøre godt mot andre mennesker kan bli en gnist og en drivkraft i seg selv – i Frelsesarmeen er vi glad for alle frivillige hjelpere som drives av et slikt motiv. Det er ikke noe galt i det. Jeg tror Gud elsker alt som er godt, men det gode kan ende opp med å bli en erstatning for det beste, dersom vi tror det beste er at mennesker blir kjent med sin Skaper og Frelser.

Nesten hver gang jeg pratet med Doktor Caraman på den mobile klinikken vår i Moldova, sa han: «Storebror» - hva hjelper det om jeg holder liv i pasientene et par år lenger dersom de ikke forstår hva det virkelige livet er og hvor det fører?

Vi har et evangelium som gjelder begge verdener. Gud tvinger ingen inn i sin kjærlighet, for det ville ikke vært kjærlighet, og Gud er kjærlighet. Den kjærligheten er gnisten som jeg trenger hver eneste dag for å bli synlig som Jesu kropp der jeg er. Den kjærligheten er det som overvinner alt. Den kjærligheten kan lindre sosial smerte og løfte mennesker på en høyere grunn, en klippe som ikke rokkes. Da blir Jesus synlig med sin kropp, enten du og jeg går alene eller vi står sammen som en samlet flokk av troende.

Etter å ha samtalt med person om kristentro over lang tid før han endelig grep evangeliet, var det første han sa da han kom igjennom til nytt liv: «Det budskapet dere har er jo livforvandlende ikke bare for mennesker, men for hele samfunnet. Hvorfor har dere aldri fortalt det til noen?» - jeg kunne bare svare: «Det er jo det jeg har brukt hele livet mitt til å fortelle» - og den gnisten er der fortsatt.

Jeg vil gjøre Jesus i synlig der jeg er! Ikke i morgen, eller neste uke. - Med mindre Gud ber oss vente i en konkret sak, er det alltid ‘nå’ som er den rette tid i Guds rik. Kallet til å være Jesus i verden gjelder ‘nå’ fordi vi lever i ham som aldri har vært, fordi han alltid ‘er’.

__________________________________

* Dette innlegget er en litt beskåret versjon av talen jeg holdt i Bønn for Oslo 6. jan. 2021 (Oslo Misjonskirke, Abildsø)