På vei tilbake til fødebyen - et steg på veien

Nei, det handler ikke om Stavanger, selv om det er der fødselsattesten er utstedt, og jeg tar gjerne en tur dit også. 

Det er mange tema som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel.

Blod og vann regnes som fødsels-væskene, og det er mye av begge deler i Jesus-beretningen som Johannes har gitt oss. Allerede i prologen skriver han om en ny fødsel, og det går som en blodrød tråd gjennom hele evangeliet, inntil fødsels-væskene strømmet fra Jesu side etter hans død på korset:

Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 

Johannes 19:32-24

Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødsels-væskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel.

Det er kanskje derfor Johannes tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forsto at det hadde skjedd en oppstandelse før noen av de andre hadde forstått det: «den andre disippelen…så og trodde» (1).

 
Evangeliet om den nye fødsel er et mysterium, men har man først grepet det, faller mange aspekter av troen på plass. Faktisk blir det å tro ikke lenger en kamp med tvil, men en hvile i mysteriet.

Dagens ‘manna’:

Jeg er født på ny, og er på vei tilbake til fødebyen!

_____________________________________________
(1) Johannes 20:8

Dette er innlegg #6 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Styrke gjennom fristelser - et steg på veien

I dag er det Jesu fristelse som er evangelieteksten - den prøvelsen skjedde mens Jesus fastet og ba 40 dager i ødemarken. Jesus brukte Guds ord som respons på Satans fristelser, og jeg er overbevist om at det sanne mennesket Jesus gikk styrket ut av den opplevelsen.

En av lesetekstene er hentet fra Jakobs brev:

«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: 

«Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.»
Jakob 1:12-13

Jeg er takknemlig for at vi har dyktige bibel-tolkere som kontinuerlig arbeider med oversettelse.
Det er forskjell på at troen blir satt på prøve, og å bli ledet inn i fristelse. Da er det 'verdig og rett' at 

Herrens bønn har fått denne tolkningen:

«la oss ikke komme i fristelse.»

Matteus 6:13

Når vi opplever fristelser, har Rick Warren gitt oss disse fire rådene:

• Flytt oppmerksomheten til noe annet
• Snakk med en Gudfryktig venn eller en støttegruppe
• Stå djevelen imot!
• Innse din sårbarhet (1)

Dagens manna:

Herre - frels oss fra det onde!

________________________________

 (1) Her finner du mer om disse punktene

Dette er innlegg #5 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Å ta det på kornet - et steg på veien

For noen år side så jeg en episode i «Min natur» som handlet om skogen. Trude Myhre tok oss med til ‘sin skog’ og med sin bakgrunn som biolog sa hun:

«Det er først når det gamle treet faller og dør 

at det virkelige livet begynner».

Hun siktet til det utrolig rike livet av arter som nå fikk et livsgrunnlag. Siden jeg allerede var i påskeforberedelsesmodus, må jeg si hun tok det på kornet – eller var det ‘hvetekornet’?

Flere ganger i Johannes evangeliet gjør Jesus det klart at hans time ennå ikke er kommet. Det er interessant at det var noen grekere som gjerne ville se Jesus, som får ham til å komme med denne erklæringen:

«Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: 

Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. 

Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»

Johannes 12:23-24

Det er to ting fra denne hendelsen som det er viktig å ta med seg til Jerusalem som fødested for «alle».
Grekerne hørte til 'folkeslagene'. Når de ønsket å møte Jesus, var det et signal om at flere enn de jødiske etterfølgerne hans ville gripe det som skulle skje i Jerusalem få dager senere. At Filip og Andreas førte dem til Jesus, var også et signal om hans nærmeste disipler hadde forstått at evangeliet gjelder hele verden.

Illustrasjonen om hvetekornet som dør for å skape frukt og nytt liv peker fram mot den nye fødselen.

Dette underbygger profetien i Salme 87; og den kommer vi tilbake til. 

Dagens ‘manna’:

Jesu død gjør at det virkelige livet begynner.

__________________________________
 Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #4 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Hvorfor Jerusalem? - et steg på veien

Dersom spørsmålet 'Hva er så spesielt med Jerusalem?' ble gitt i en spørreundersøkelse, ville jeg ikke bli overrasket om den spesielle posisjonen som religiøs hovedstad ville bli nevnt av flertallet i undersøkelsen. Tre store verdensreligioner har tilknytning til denne byen.

Jeg vil likevel fokusere på noe annet. Det betyr ikke at jeg sitter med fasiten, dersom det er kun et riktig svar. 

For meg begynte det med at Salme 87 gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg da jeg forberedte meg til teltmøter i Lyngdal på 90-tallet. Salmen har kun syv vers, men jeg tror salmen var og er en viktig profeti om den nye fødsel:

For om Sion heter det:

«Hver og en er født her.»

Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Salme 87:5

Jeg tror dette er det mest spesielle med Jerusalem. Det var derfor Jesus måtte opp til Jerusalem. Det var der grunnlaget for den nye fødsel skulle legges. De neste dagene vil jeg forsøke å underbygge denne påstanden om at dette er det viktigste og mest spesielle ved Jerusalem.

Dagens ‘manna’:

Jeg har aldri vært i Jerusalem, men jeg er født der! (1)

_______________________________________

 (1) Les hele Salme 87, så forstår du logikken i 'vitnesbyrdet'

Han har grunnlagt byen på hellige fjell.

Av alle Jakobs boliger
elsker Herren Sions porter høyest.
Herlige ting er sagt om deg,
du Guds by.
Jeg nevner Rahab og Babel
for dem som kjenner meg,
Filisterland, Tyros og Kusj:
«De er alle født her.»
For om Sion heter det:
«Hver og en er født her.»
Den høyeste selv har grunnfestet byen.
Herren skriver opp folkene og teller dem:
«Alle er de født her.»
De danser og synger:
«Alle mine kilder er i deg.»

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #3 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

  

Lang lydighet i samme retning - et steg på veien

Jeg bekjenner med frimodighet at jeg er en flittig låner av andres tanker, men jeg forsøker å være tro mot dem jeg låner fra. Overskriften er lånt fra Eugene H. Peterson’s bok:

"Lang lydighet i samme retning: Disippelskap i øyeblikk-samfunnet" 

Peterson er for øvrig oversetteren av den fantastiske Bibel-transkripsjonen: “The Message”(den er oversatt til norsk) – et prosjekt som må ha krevd en lang lydighet i samme retning.

Slik var det også for Jesus og disiplene som var underveis på vandringen opp til Jerusalem.

Peterson er for øvrig oversetteren av den fantastiske Bibel-transkripsjonen: “The Message”(1) – et prosjekt som må ha krevd lang lydighet i samme retning. 

Slik var det også for Jesus og disiplene som var underveis på vandringen opp til Jerusalem. 

Sammen med Jesus hadde disiplene startet på en pilegrimsreise opp til Jerusalem for å feire påske. Lite ante det de at det ikke var det endelige målet, men starten på en livslang pilegrimsreise.

I 2020 ga jeg ut at lite hefte på seks språk med tittelen: «La oss fortsette i rett spor!» inspirert av Paulus som skrev dette til menigheten i Filippi: 

«La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!»

Filipperbrevet 3:16 

 

I de åtte årene vi virket i Øst-Europa fikk vi ofte spørsmålet: «Hvor lenge har dere stått i tjenesten?» Det var viktig for relativt ferske offiserer i alle aldre å få bekreftelse på at det å tjene Jesus ikke bare er for en kort periode, men noe som var verd å satse hele livet på.

Dagens manna:

Troen virksom i kjærlighet i lang lydighet i samme retning, gir resultater!

_____________________________________________ 

(1) The Message er kommet på norsk (Hermon forlag) - jeg har ikke lest den, men den er sikkert bra. 

Dette er innlegg #2 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Underveis mot et mål - et steg på veien

Det å være målrettet er en viktig egenskap uansett hva vi ønsker å oppnå. I fastetiden i fjor brukte jeg førti dager på Rick Warrens bok «Målrettet liv» her på bloggen. Den boka stadfester hvor viktig det er å leve med en hensikt og sette mål. 

I de fem årene som har gått siden vi flyttet Frelsesarmeen i Kragerø fra lokalet på Thomesheia til Dalaneveien, har jeg fått spørsmålet: 'Hva skal vi gjøre?' - og jeg har svart med spørsmålet: 'Hva er målet med det vi gjør?' - Før vi gjør noe som helst, må vi vite hva målet er med det vi gjør!

Jeg elsker Eugene Petersons definisjon av disippelskap som: «Lang lydighet i samme retning» som jeg kommer tilbake til i morgen. Jeg blir mer og mer overbevist om at det er en genial beskrivelse, og det bekrefter verdien av å ha klare mål.

Jesus visste hvorfor han var kommet, og han visste at et viktig mål i det oppdraget handlet om det som skulle skje i Jerusalem:

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem,

og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.»

Lukas 18:31

Lukas beskriver også hvordan disiplene tok imot denne beskjeden: «de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa» v 34. Det er slike bekjennelser som gjør Bibelen troverdig. Likevel fulgte de Mesteren fordi han visste hvor han skulle. Det understreker at det viktigste er å kjenne hans vilje og mål.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste er å kjenne Guds vilje og mål

Postet på FACEBOOK

Dette er første innlegg i serien 'Underveis mot et mål!'