Ordenes makt

Med takknemlighet til Herren deler jeg General Lyndon Buckinghams profetiske budskap for vår tid:

De siste ukenes hendelser har enda en gang fått meg til å reflektere over ordenes makt. Det er farlig å undervurdere ordenes makt, både til å rive ned og bygge opp.

I sitt brev minner Jakob oss om at tungen er et mektig redskap og beskriver den som «en ild – en verden av ondskap» (Jak. 3:6). Han beskriver den videre som «skiftende og ond, full av dødbringende gift» vers 8

I brevet til kolosserne skrev Paulus: «La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol. 4:6).

Vi kan be: «Herre, hjelp oss til å være mer oppmerksomme på ordene vi sier!» I denne tiden med sosiale media, kan vi legge til: «Herre, hjelp meg til å være varsom med hensyn til hva jeg legger ut!»

Ordene vi bruker kan inspirere, lege, forene og fremme fred. De kan også ha motsatt effekt.

Jeg ber om at alle som er betrodd et ansvar og privilegium som ledere, uansett hvor de befinner seg, vil være motivert av at drivende ønske om det som er til felles beste for hele menneskeheten.

Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd» (Lukas 6:45a).

Som mennesker som tilhører Gud og Frelsesarmeen, la oss undersøke hva som driver våre egne hjerter og forsikre oss om at ordene vi bruker inspirerer til håp, helbredelse, fred og en åpenbaring av Guds kjærlighet. I disse dager fungerer våre samtaler, tale og oppførsel som et sterkt vitnesbyrd. La oss sørge for at vårt vitnesbyrd er rent i tanke, ord og handling.

Gud velsigne deg.

____________________________

Postet på FACEBOOK

Overgivelsens velsignelse . . .

I år er det 55 år siden jeg som 14 åring overga livet mitt til Jesus. Da ble samlivet med ham personlig og ikke bare en del av familie-tradisjonen.

Det har nok vært noen ganger at jeg har hatt kamper med Vårherre som gjør at jeg kjenner meg igjen i mange av diktene til Gowans - også det som postes i dag. Nå er alle de 140 diktene publisert.

Det som skjedde med meg i 1970 var først og fremst en overgivelse, og jeg var lettet og glad for at det var gjort. Mine ‘diskusjoner’ med Vårherre har først og fremst handlet om at jeg ikke forstår at han lar oss mennesker få lov til å gjøre så mye vondt mot hverandre.

Samtidig forstår jeg at han ikke griper inn og stopper et menneske som bruker sin frie vilje til å gjøre vondt.

I skapelsesberetningen sier Gud: 

«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» 

1 Mosebok 1:26a 

– Den treenige Gud skaper altså mennesket i sitt tre-enige bilde slik at vi likner Gud. Dersom han overstyrer vår frie vilje, ødelegger han på en måte sitt eget bilde.

Allerede i 1 Mosebok 6:6 leser vi at han angret at han hadde skapt mennesket, men likevel elsket han det så høyt at han sendte sin egen sønn for å frelse det (Johannes 3:16).

Jeg er elsket, og elsker ham tilbake. Hans Ånd bor i min ånd, og Bibelen er menneskets ånd synonymt med hjertet. Salomo skriver at «livet utgår fra hjertet» Ordspråkene 4:23. Jesus frelser oss, og Ånden gir oss åndelig liv.

Jeg kommer nok inn på dette i talen på møtet i Kragerø i morgen – og jeg vet det kommer mange som er i den alderen jeg var for 55 år siden – jeg ber om at de får minst like mange spennende år sammen med Jesus som det jeg har hatt til nå - og jeg ser fram til mye mer!

__________________________

Postet på FACEBOOK

Å så ved alle vann . . .

«Salige er dere som sår ved alle vann, og som lar okse og esel gå fritt omkring.»
Jesaja 32:20 

Slik avsluttes et avsnitt som Bibelselskapet har gitt overskriften: «Før frelsestiden kommer»

Jeg har mange feil, men jeg tror at jeg som en Jesu disippel hatt som mål å så og å sette folk fri til å virke i Guds rike. Vi vet ikke alltid hva som vil spire og gi frukt, men dersom vi ikke sår, blir det i hvert fall ingenting. 

Faren blir da at vi fokuserer på å ‘arrangere’ for at folk skal komme, og når de gjør det er vi fornøyde, men sår vi? Blir folk frelst og satt i frihet?

I det nest siste av Gowans-dikt som gjenstår, er det to enkle vers. Jeg har ventet med dette til i dag. For fire år siden utfordret jeg Frelsesarmeen til å selge lokalet i Kragerø å gjøre noe som kunne gi flere muligheter til å nå nye mennesker. Jeg ble spurt om jeg ville være med i den prosessen, og svarte et klart og tydelig «nei – men om det går den veien, tar vi opp soldatskap i Kragerø!» 

 Den dagen vi kikket på lokalene vi leier i dag, talte Gud direkte til meg: «Ser du ikke den ferdiglagte gjerningen, Jostein?» Jeg kunne brutt sammen i gråt der og da, men tårene og bønnen om tilgivelse kom da jeg kom hjem.

Denne helga er jeg på Jeløy og har med meg to kjekke ungdommer fra Kragerø. De er en del av alt det som skjer i Kragerø. Jeg har sådd i en som har sådd i dem og mange flere, og jeg får være med i en del av frukten. Det er slik Guds rike og raushet er. Salige er dere som sår og setter mennesker fri!

La oss velge velsignelsen . . .

Det har blitt noen tårer det siste døgnet. I går morges ble jeg informert av min gode bror i Herren, Eduard Lebedev, at hans far ble drept sammen med en annen soldat da de kjørte mat til de stridende styrkene ved fronten, en tredje soldat overlevde.

I 2007 sendte Magna i egenskap av aspirant-sekretær hans foreldre Tatiana og Andrei Slashov til Frelsesarmeens offisers-skole. To flotte mennesker med hjerte for Gud og mennesker. Trøsten er at Andrei nå er hjemme hos Herren, det vonde er at det skjer i en totalt meningsløs krig, og at det berører så uendelig mange på begge sider av grensene. Nå har den for oss fått et ansikt – og det gjør vondt.

Men vi kan gjøre noe mer enn å «blande våre tårer med tårene til dem som gråter». Det vil vi gjøre og det skriver jeg mer om i et innlegg, som jeg legger inn etter at dette er lagt ut. I tilknytning til Gowans vers, er det nærliggende å tenke på Bjørn Eidsvågs sang «Eg ser!» Vi kan gjøre som Jesus – å stå sammen med dem som sørger og lider.

La oss velge velsignelsen og ikke forbannelsen, livet og ikke døden – slik at vi lever mens vi gjør det!*

___________________________

Postet på FACEBOOK

* "Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse" 

5 Mosebok 11:32

Men Herren var med meg . . .!

Jeg fortsetter i samme spor som de siste refleksjonene knyttet opp mot Gowans-vers. Uansett hvordan vi har det, er en Jesu disippel aldri forlatt.

Jovisst kan det hende at vi føler oss alene når vi opplever tøffe tider. Jeg kan stå i ganske sterke stormer og angrep uten at det gjør meg annet enn fysisk sliten, men jeg vet jeg blir sårbar når angrep kommer fra noen som jeg ser på som åndelige støttepartnere.

Da tenker jeg ikke på en tilrettevisning gitt i kjærlighet – som jeg forventer av bror og søster i Herren, men regelrette angrep.

Det skjer heldigvis ikke ofte, men når det skjer, kan Herren føles langt borte - til orientering jeg står ikke i en slik situasjon akkurat nå.

Paulus hadde det også slik og skrev til Timoteus som han kaller sin ‘åndelig sønn i Kristus’ om Demas som har forlatt både ham og troen og fortsetter med å fortelle at ‘bare Lukas er hos meg’(1) og om ensomhet:

«Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren var med meg …» 

(se 2 Tim 4:9-18)

Herren er med alltid med deg også!

______________________________

(1) "Hva var det Lukas gjorde som førte til at han ble bevart?" - var utgangspunktet for min første bok: "Bevare meg vel!" publisert i 1991

Postet på FACEBOOK

”Jeg sa til mannen som stod ved porten til det nye år:

’Gi meg et lys slik at jeg kan gå trygt inn i det ukjente.’ 

Og han svarte: 

’Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys og tryggere enn en kjent veg.’”

Kong George VI sa dette i sin juletale til det brittiske folk i 1939. 

Vi tar ordene med oss inn i 2025 – og vet at han som er verdens lys har lovet å være med oss alle dager!

Gowans sine vers passer også godt i dag

Velsignet nytt år!

____________________

Postet på FACEBOOK