onsdag 3. mars 2021

Kompliserte relasjoner

Jeg er veldig glad i figuren Tommy og fascineres både av hans forhold til Tigeren og til Vårherre.

Av og til får jeg inntrykk av forholdet til dem begge kan være ganske komplisert og stormfullt. I forbindelse med kveldens andaktsstund kom jeg over bildet av Tommy som ikke får bønnesvar og lar sin vrede få uttrykk i et fortvilt rop.

Det var i forbindelse med tanker om Jobs prøvelser jeg hadde brukt denne illustrasjonen. Jeg deler tankene i blogginnlegget


- hvor det handler om å beholde fokus. I den tiden vi lever i nå, er det kanskje viktigere enn noen gang.

fredag 26. februar 2021

Ny ordre ...

Da er det offisielt at jeg fra 1. august 2021 får ansvaret for Kragerø korps i en 50% stilling. Det tok en stund før jeg oppdaget at dette var en del av Guds ferdiglagte gjerninger for meg. (1) 

Jeg vil takke Randi og Runar som har holdt engasjementet oppe i en vanskelig tid. Runars sterke visjon for arbeidet har gitt meg tro for å gå inn i dette sammen med ham og Randi og en flokk med engasjerte soldater, tilhørige og frivillige i Kragerø. 

Mennesker i Kragerø og omegn lengter etter noe som er større enn dem selv. Vi vet at dette ‘større’ finnes i Jesus, og han tar imot alle, og slik som han er i verden, vil vi være der vi er.
 
Jeg vil fortsette i stillingen som Seniorrådgiver i programavdelingen, og takker Ann for støtte i prosessen og Ida og Gunnar som vil ha meg med på laget i Østre divisjon. Jeg takker også Magna som blir soldat i Kragerø korps. 
Men mest av alt takker jeg Gud som har frelst meg gjennom Jesus og som lever i meg med sin Ånd. Uten ham, kan jeg ikke gjøre noen ting (2), men i ham får jeg kraft for hver dag (3).
________________________________
(1) For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserbrevet 2:10 - dette var et av to vers vi fikk for returen til Norge. 
Det andre var at vi skulle skape forsoning: Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. 2 Korinterbrev 5:18.
(2) Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Johannes 15:5
(3) Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Filipperbrevet 4:13

søndag 21. februar 2021

Håndfaste tanker - og min begeistring for Magna

Sist torsdag var det mitt ansvar å lede «Forfriskende (digitale) minutter» for de ansatte ved hovedkvarteret, og det er klart at jeg benyttet anledning til å dele min begeistring for Magna. Jeg brukte ikke bildet, som er en klar påminnelse om at Magna kan være mer enn «kvinnen i mitt liv».

Bildet ble tatt i Ploesti i Romania i 2005. Jeg regner med at 'Magna Holding' er et selskap hvor det er investert verdier, så den eneste parallellen mellom de 'to' på bildet er navnet. Riktignok har jeg investert kjærlighet i Magna, og hun har investert kjærlighet i meg, og vi er takknemlige for avkastningen det har ført med seg, og har aldri hatt behov for å reinvestere. 

Men som antydet, handlet ikke torsdagens tanker om de to Magnaene på bildet. Torsdag var første dag i fastetiden, og i fasten går tankene mine til den Magna som jeg ble kjent med da jeg gikk på barneskolen. Jeg har alltid vært interessert i historie, og det var spennende da jeg hørte om Johan uten land som måtte undertegne «Magna Carta Libertatum». 
Magna Carta ble skrevet på Latin og jeg lærte at det het "Det store frihetsbrev" på norsk. Det var et dokument som sa noe om de politiske rettighetene til frie menn, om forholdet mellom kongemakten (staten) og kirken og om hva som skulle være juridiske regler for nasjonen. Fremdeles er deler av det som ble vedtatt den gangen, fortsatt gyldig i brittisk lov. Det er med andre ord en slags grunnlov. På engelsk kalles det "The Great Charter of Freedoms".  


Carta, altså Charter, er det som får meg til å koble dette dokumentet med fasten, og den koblingen handler om William Booth. 

Som gutt, var det selvfølgelig spennende for meg at det var en slags kobling mellom William Booth og Johan uten land. Jeg tenkte jo på Robin Hood som kjempet mot den 'onde' Johan uten land fordi han fór hardt fram mot folket i Nottingham, noe hans bror, Richard Løvehjerte, ikke ville gjort i følge legenden og Robin Hood. Derfor tok han fra de rike og ga til deg fattige, og samlet støtte til kong Løvehjertes retur fra korstogene. At William Booth også 'tok' fra de rike og ga til de fattige og i tillegg kom fra Nottingham gjorde at det var enda en spennende kobling for en gutt, men koblingen til fasten oppdaget jeg mange år senere.  

Det er nemlig slik at i likhet med at England fikk sitt Magna Carta sitt 'Great Charter' - identifiserte William Booth Frelsesarmeens Great Charter i Bibelen - nærmere bestemt Jesaja 58 - og jeg siterer versene 6-8: 

Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,

å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.


Dette er Frelsesarmeens Magna Carta eller «Frelsesarmeens grunnlov». Den definerer et oppdrag jeg er stolt av å få lov til å være en del av hele året, men som blir ekstra spesielt i fastetiden. Og jeg glemmer ikke ‘Libertatum’ – friheten gjelder de undertrykte, enten den er politisk, rasistisk, økonomisk motivert eller skyldes vaner som holder enkeltmennesker som slaver. Dette er faste, og den er både håndfast og står fast i all evighet.  Det finnes frelse – det finnes helbredelse også i dag!


lørdag 13. februar 2021

Mester-tanker og takter


Det er ikke så ofte jeg ser sport på TV, men ‘Mesternes mester’ prøver jeg å få med meg. Hva som driver toppidrettsutøvere og historiene om hva som har inspirert dem, er mer interessant enn selve konkurransen. Gårsdagens program handlet om å tåle smerte og hadde overskriften ‘helvetesuka’, og jeg tror de fleste som lever med smerte ville valgt den bort dersom de kunne. Samtidig tror jeg at alle som ønsker å nå et mål, vil oppleve smerte i en eller annen form.

Etter den skrekkinngytende opplevelsen av frykt for smerte som gjorde at jeg besvimte på mitt første besøk hos tannlegen som seksåring, måtte jeg lære hvordan jeg skulle håndtere besøkene i framtiden – det er jo noe som er en del av livet. Å tenke: «Det går over!» var en nyttig strategi.  

Jeg vet ikke hva Aksel Lund Svindal tenkte da han satte rekord i antall lengder med 120 kilo med sandsekker hengende på kroppen. Kanskje var det tanken på at det går over?

Jeg vet ikke hva mesternes Mester tenkte da han bar bort verdens synd (1), men Jesaja profeterte at han var «en mann av smerte» (2).

Det er frivillig å delta i et underholdningsprogram som inneholder smerte, men det er umulig å leve uten smerte. Vi husker ikke hvor smertefullt det var å bli født, men når vi ble utsatt for de siste press-riene før det endelig gikk over, var samtlige punkt på den lille babykroppen utsatt for et trykk tilsvarende 40 kilo. 40 kilos trykk på en liten baby i mange minutt, er nok verre enn noen minutter med 120 kilo sandsekker for en voksen mann. Jeg har full respekt for det Aksel gjorde på skjermen i går, men det var nok tøffere for ham å bli født.

Jeg opplever det som et privilegium å få lov til å kalle meg et Guds barn. Det er frivillig det også, men det innebærer en ny fødsel, og den kan være smertefull. De smertene forsvinner i den dype gleden over det nye livet. Men det nye livet fører også smerte med seg. 

Albert Orsborn uttrykker en smerte i refrenget på en av sine sanger: ‘Except I am moved with compassion, How dwelleth Thy Spirit in me?’ – som direkte oversatt blir «Om jeg ikke røres av medfølelse, hvordan kan da din Ånd bo i meg?» (3)  
Da Mesteren kom til stedet hvor han mettet 5000, står det: 

«Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem»
Matteus 14:14

Det er en smerte å se lidelse, hunger og nød i verden. Dersom den føder et engasjement for å gjøre noe for å lindre nøden, erstattes smerten med gleden over forvandlingen som skjer når behov blir møtt i Jesu navn.   

-----------------------------
(1) Johannes 1:29
(2) Jesaja 53:3
(3) Sangen har en god norsk gjendiktning, men mister dette aspektet i refrenget, som går slik:

Å, rør ved din ild ved mitt hjerte
Og lær meg gå tjenestens veg.
Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til
Min Frelser, å, gi den til meg.
#131 i FASB 2010

søndag 24. januar 2021

Hvem og hvor er verdens lys?

Hver gang jeg åpner min Facebook-side får jeg spørsmålet som alle som bruker FB kjenner: Hva tenker du på? Derfor ble det slik for noen minutter siden:

I dag har jeg tenkt på et vers som jeg leste i dagens bibeltekst i morges:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» (Johannes 9:5).

Jesus er ikke lenger i verden, eller er han det?

Hvem og hvor er verdens lys?

______________________________________

Det ble mange kommentarer, og Kari siterte Amanda Gormans avslutningslinje i diktet hun leste på innsettelsen av President Biden: 'A Hill to Climb':

"If only we're brave enough to see it, if only we're brave enough to be it"

tirsdag 12. januar 2021

«Jag vill tacka livet»

« ... som gett mig så mycket!» 

Link til sangen
- jeg slutter meg helhjertet til Arja Saijonmaas lovprisning av livet, og takken går helt til livets kilde. Forkynneren hyller ham på denne måten: 

«Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.» 
Forkynneren 3:11a

Som student på sosialhøgskolen på midten av 80-tallet var jeg i praksis på et spesialsykehjem. Praksisrapporten jeg skrev, var en del av en undersøkelse som helsedepartementet hadde bestilt, og i Stavanger ble studenter brukt som ‘feltarbeidere’. I seks uker var jeg på sykehjemmet, og jeg fikk veldig god kontakt med pasientene som var rammet av MS. 

Han som hadde størst nedsatt funksjonsevne, fikk jeg en helt spesiell kontakt med. Vi røkte veldig mange sigaretter sammen – det vil si han inhalerte, mens jeg holdt sigaretten. Det ga ham ro - og meg røykefingre. Vi samtalte mye om livet, og han sa noe jeg aldri kommer til å glemme: 

«Jostein, du synes sikkert at det livet jeg lever ikke har noen verdi, men du må aldri glemme at livet har en egenverdi, jeg elsker livet!» 

Det kom fra en person som ikke kunne røre annet enn nakken. Også den funksjonen var i ferd med å gå tapt, derfor ventet han på det eller siste på det teknologiske markedet – en tale-styrt rullestol. Den ærefrykten for livet som jeg alltid har hatt, ble enda sterkere i løpet av de seks ukene. Jeg elsker livet!

Når jeg deler dette i dag, er det tre grunner:
  • Han som skapte oss i sitt bilde er evig
  • Om jeg lever eller dør vet jeg at jeg er hjemme i ham
  • Jeg tenker på det i dag fordi det er fem år siden livet her på jorden brått kunne vært slutt, og jeg takker for at jeg har fått fem bonus år til å hylle livets giver, og leve det livet som ikke kan rokkes midt i en sårbar verden