Da pappa skulle sende inn søknadskjemaet til Krigsskolen et av spørsmålene «Eier du erfaringen av hjertets fulle renselse?» som hadde følgende oppfølgingsspørsmål: «Hvis ikke, søker du denne opplevelse?» Han kunne ikke svare «Ja» på det første spørsmålet og derfor svarte han «Ja» på det neste.
I løpet av de første ukene på skolen, kvernet dette spørsmålet i tankene hele tiden: «Hva er det jeg mangler?» En morgen mens han vasket gulvet sa han høyt til Vårherre: «Hvilken er faring er ‘hjertets fulle renselse’?» Svaret kom tydelig: «Det er når din vilje, Hans, går opp i min!» Nærmest oppgitt svarte pappa: «Ja, men jeg er jo HER fordi du vil det!»
Den indre bekreftelsen som kom i det øyeblikket, beskrev pappa på en så sterk og overbevisende at jeg aldri har tvilt hans påstand om kallet hans som: «Jeg er et vitne!».
Og slik beskrev han som et vitne opplevelsen:
«Guds nærvær var så sterkt at vaskebøtta ble hellig, og hadde jeg åpnet munnen for å si noe, er jeg overbevist om at jeg hadde talt i tunger»
På en måte bekrefter det Brengles tanker om at renselsen og åndsdåpen kan skje samtidig og at det blir forvirrende å tenke på dem som to forskjellige opplevelser. Det handler om hva Den hellige ånd kan og vil gjøre i våre liv - og han jobber med oss til vi møter Jesus ansikt til ansikt!
Innlegget er postet på FACEBOOK






