... men Gud ga vekst

Dessverre fikk jeg aldri møte Halldor. Herren hadde hentet ham hjem mange år før Magna og jeg kom til hjembyen hans, Akureyri på Island, for nøyaktig 40 år siden, men bildet jeg deler er av ham.
Jeg har tatt vare på det fordi jeg tror at vi fikk være med på å høste det han sådde. Halldor var salmaker, soldat i Frelsesarmeen og en bønnens mann.

 
Hver deg, i all slags vær (og all slags vær er det mye av på Island!) tok Halldor turen ut i ‘Torp’ for å be ved bønnesteinen sin.

 
Det var flere både soldater og offiserer som hadde vært der før oss som også kunne se resultat av Halldors bønneliv. Da vi var der fikk vi be med mange som kom gjennom til nytt liv i Jesus. «Jeg ble frelst sammen med femti andre!» skrev en 15 åring til en slektning som studerte i Norge.

 
Vi står aldri alene. I Guds rike er det alltid «NÅ» og i det nået samles bønner bedt gjennom århundrer.
Det vi høster i vår samtid kan være et resultat av noe som ble sådd for lenge siden. Paulus sier det på sin måte:

"Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst."

1 Korinterbrev 3:5-7

«Bare Gud er noe» - utsagnet må ikke tolkes slik at et menneske er verdiløst eller ikke er noe. Hadde det vært slik, ville Gud aldri sendt Jesus for å frelse oss. Men selv om vi er frelste av nåde, er det fortsatt bare Gud som gir vekst. Halldor visste, jeg vet det. Derfor fortsetter jeg å be:

– for Gud kan!

Orden i «regnskapet»?

Jeg har forholdt meg til mange regnskap gjennom livet.

 
Det mest krevende var sannsynligvis i Øst-Europa, hvor vi måtte forholde oss til regnskap i seks forskjellige «land» med like mange valutaer og like mange lovverk – i tillegg måtte disse regnskapene også forholde seg til euro, dollar (noen ganger også kanadiske og australske) og til Brittiske pund, samt norske kroner i det private regnskapet.

 
Men jeg har også andre regnskap å forholde meg til, som for eksempel hvordan jeg forvalter min tid, min helse, klimaet og ansvaret for min neste.

 
I en av helgens bibeltekster står dette:

 

Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.

Romerne 14:12

Dette står i en sammenheng med en rekke tekster som handler om at jeg ikke skal dømme andre, og at dersom jeg gjør det, vil Gud bruke det samme målet som jeg bruker, til å dømme meg.

 
Jeg vet at Gud er grenseløs i sin nåde, og jeg ber om at jeg må være like raus som han er. Da blir det ikke en trussel å avlegge regnskap for Gud, men en forventning. Ved hans nåde går regnskapet i pluss.

Kanskje det til og med blir litt ros? *.

Velsignet helg!
__________________________

Relatert refleksjon:

• Årsoppgjør

________________________________

* 1 Korinterbrev 4:5

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

Det er lov å bruke hodet

"De hårløse" på EETs samling for offiserer april 2018

… også når «tro» er tema. I dagens bibeltekst* er det en skriftlærd som hadde lyttet til hvordan Jesus håndterte problemstillinger presentert av fariseerne.

 
Han skjønte at Jesus svarte godt, og ble nysgjerrig. Ned gjennom historien har mange av verdens beste tenkere, vært troende mennesker. I dag er det fortsatt mange med høy utdanning som er troende – og det kan komme noe godt ut av det også.

 
Det skjedde med den skriftlærde Jesus snakket med. Han spurte om hvilket bud som var det største, og Jesus svarte med å gi ham to bud – det doble kjærlighetsbudet. Den skriftlærde ga ham rett og summerte det slik:

«Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.»

 

Mennesker som bruker hodet (også når det mangler hår)** og forstår at det å elske sin neste som seg selv er viktigere enn alle former for religion, er ikke langt borte fra Guds rike.

 
De har forstått hva Guds rike egentlig handler om.

Velsignet helg!

______________

Andre refleksjoner med samme tema:

• Hodet holder, men bare nesten
• Kan jeg få mer forstand?

______________
* Markus 12:28-34

** Da dette ble postet på Facebook, var det en som delte dette bildet: 

Rekkeviddeangst?

Det er sommer. Mange har ferie og «lader batteriene». Noen kjører også el-bil og da hender det at man kommer i situasjoner hvor man angrer at man ikke ladet på den forrige ladestasjonen som ble passert. Når jeg den neste?

I nyhetene kan vi høre og lese om muligheten for kraft-rasjonering til vinteren. Noen blir urolige både for den muligheten og for hvor høy pris det blir for den kraften som blir tilgjengelig.

Også i et åndelig perspektiv er det viktig å ta tid til å lade batteriene - og det er gratis.

Dagens Bibeltekst handler om kvinnen som rørte ved Jesu kappe. Markus beskriver det som skjedde slik: 

«I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham» (1)

Det gode med å ha Jesus som ladestasjon, er at han er til stede overalt. Jeg trenger ikke å bekymre meg for rekkeviddeangst når han har lovet at han er med oss alle dager (2).

Moses minnet israelittene om dette: «Som dine dager er, skal din styrke være» (3). Ned gjennom tidene har mennesker gjort erfaringer som bekrefter at disse løftene faktisk holder. Det betyr ikke at alle dager er lette, men at det «det går ut en kraft fra ham» som kan hjelpe oss gjennom alt.

Velsignet ladedag!
_____________________________________________

(1) Markus 5:25-34

(2) Matteus 28:18-20

(3) 5 Mosebok 33:25b

Når jorden i hjertet blir steingrunn

Tanken slo meg da jeg for et par dager siden nesten tråkket på denne lille blomsten i singelen utenfor huset vårt. 

Det ga meg litt trøst. Det kan bli nytt liv på steingrunn også. Dersom du kjenner Bibelen, har du sannsynligvis lest eller hørt lignelsen Jesus forteller om såmannen*. Han som gikk ut for å så og opplevde at såkornet (Guds ord) falt på forskjellige typer jord – der det selvfølgelig ble best høst der jorden var god, men noe falt også på steingrunn.

Jeg møter ofte mennesker som opplever at motgang og sykdom gjør at «jorden i hjertet blir steingrunn». Det hender at jeg også har slike dager, eller netter, da det er vanskelig å oppdage at det faktisk vokser en blomst også i den jorden. Jeg måtte faktisk bokstavelig talt bøye meg for å ta det lille hverdagsmiraklet i nærmere øyesyn.

 
Tro om det blir noen hverdagsmirakler i dag?

 
Jeg vet i hvert fall at: 

Såmannen har sådd!

___________________________

* Markus 4:1-20

Innlegget på Facebook

Relaterte refleksjoner:

• Det glemte jordsmonn
• Er det en mening med det?
• En presentasjon på steingrunn
• Det kommer an på nedbøren

Lever vi oppstandelseslivet?

Kristus er oppstanden! Se *

 «Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»

Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har lest noe av det jeg har skrevet, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren.

Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20

Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i påsken bekjenner: «Kristus er oppstanden!» - betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne leve som han her vi er - akkurat nå (4)!

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft

----------------------------

* Etter å ha feiret påske åtte år i Øst-Europa, savner vi den sterke bekjennelsen av Jesu oppstandelse. Påskemorgen ble det gjentatt igjen og igjen (gjerne tre ganger hver gang) «Kristus er oppstanden!», med påfølgende respons «Ja han er sannelig oppstanden!» - og slik fortsatte det hver gang troende møttes helt fram til Kristi himmelfart. 
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8

(4) "For som Kristus er, slik er vi i denne verden" 1 Johannes 4:17b