Fødselsattesten - et steg på veien

I dag vil jeg ta fødselsattesten et skritt videre. Poenget er at attesten vitner for meg ved å dokumentere at en fødsel har funnet sted og at jeg er registrert som borger av det norske riket.
Finnes det en tilsvarende attest for meg som borger i Guds rike?

Bibelen har flere vers som kan brukes som attest. Siden dette handler om å være født av Gud, velger jeg dette:

«For det er tre som vitner: 

Ånden, vannet og blodet, 

og disse tre samstemmer.»
1 Johannes 5:7-8

I flere år undret jeg meg over hva dette betyr. At Ånden er et vitne, er greit, men hva er dette med vannet og blodet? Dersom du har lest bloggen de siste dagene, har du fått med deg at Johannes har et sterkt fokus på vannet og blodet. Noen vil umiddelbart tenke dåp og nattverd, og sakramentenes symbolikk har absolutt link til den nye fødselen. 

Men for Johannes representerer vannet og blodet først og fremst fødsels-væskene. Han tolker dem som de fysiske bevisene på at Jesus var menneske. Den hellige ånd gir den guddommelige bekreftelsen på at det fysiske mennesket Jesus, er Guds sønn. Den samme Ånd bekrefter også at den nye fødsel har funnet sted hos dem som tror. Paulus bekrefter også dette: 

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.»

 Romerne 8:16

Derfor blir vandringen opp til Jerusalem bare første etappe. Fra fødebyen går veien videre for den nyfødte ut i verden, som den ‘Jesus’ menneskene ser i dag.

Dagens ‘manna’:

Den nye fødselen er en ny inkarnasjon.

_________________________________________

Dette er innlegg #9 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK 

Bønnens makt - et steg på veien

Da vi var i Øst-Europa i den siste perioden (2015-2020) ble jeg kontaktet av Marit Dehli som er journalist i Krigsropet.  Bakgrunnen for samtalen var en opplevelse jeg hadde da jeg snakket om «Frelsesbønnen» på et pinsestevne i Tana i 2013. Magna og jeg var der som hovedtalere, og i minuttene før en av samlingene skulle begynne, benyttet jeg anledningen til å reklamere for Krigsropet som et evangeliserings-redskap.

«Jeg har faktisk hørt om flere som har lest bladet og har blitt frelst ved å be frelsesbønnen!» sa jeg. En godt voksen kvinne avbrøt meg og sa:

«Ja, det skjedde med meg!»

«Så du kom til tro, ba bønnen som står i Krigsropet, og derfor er du frelst og er sammen med oss for å feire pinse?» repliserte jeg.

«Ja!» svarte hun med et smil og strålte av glede.

Jeg har hørt flere slike historier når jeg har vært på reiser, og det kan være godt å få hjelp til å finne ord til å forme en bønn, men det viktigste er at bønnen kommer fra hjertet.

 
Her er bønnen som har stått i alle utgaver av Krigsropet i mange år:

Jesus, du har sagt at alle er velkommen til deg, og nå vil jeg komme.

Jeg vet at du ga livet ditt for å sone menneskenes synd, og jeg tror at du også døde for meg. 

Jeg ber om tilgivelse for det jeg har gjort galt.

Jeg vet at du kom for å åpne veien for meg helt inn i Guds nærhet, 

og jeg forstår at jeg trenger deg.

Takk for at du elsker meg, både på grunn av og på tross av.

Takk for at du vil komme inn i livet mitt og hjelpe meg til å tro og til å leve.

Takk for at du frelser meg nå og gir meg din velsignelse.

Takk, Jesus!

Amen.

Jeg repeterer den Bibelske garantien for at du er bønnhørt:

"Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn."

Johannes 1:12

Dagens ‘manna’:

Takk, Jesus fordi du brukte reisen til fødebyen til undervisning!

______________________________ 

Dette er innlegg #8 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Jeg er født av Gud - et steg på veien

Det er et sterkt utsagn, men det er bibelsk belegg for påstanden. På meg virker det som om det for mange troende er enklere å bekjenne at «jeg er skapt i Guds bilde», enn å si «jeg er født av Gud».
I prologen til Johannesevangeliet er det ofte det 12. verset som mange lærer seg utenat:

«Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn, 

de som tror på hans navn.»

Johannes 1:12

Jeg bruker dette verset veldig ofte. Jeg bruker det også som et grunnlag for å kunne be frelsesbønnen som er viktig (mer om det i morgen).  Når jeg har bedt en slik bønn er jeg et Guds barn, og konsekvensen beskriver Johannes på denne måten:

«De er ikke født av kjøtt og blod,

ikke av menneskers vilje

og ikke av manns vilje,

men av Gud.»

Johannes 1:13

Det å være Guds barn innebærer altså at jeg er født av Gud. Det sprenger grensen for det som kan gripes med min menneskelig fornuft, og det er mulig at det er derfor at enkelte troende finner et slikt mysterium truende.

Det er greit å si: «Jeg tror», «jeg er en kristen» – ja, til og med at «jeg er Guds barn», men mange sliter med å si «jeg er født på ny» - i hvert fall i Norge. Kanskje det er derfor vi har laget den underlige norske varianten «personlig kristen»?

Johannes er, som skrevet, veldig tydelig: Et Guds barn er født av Gud. Men det er fortsatt jeg som avgjør om jeg definerer meg innenfor eller utenfor en slik beskrivelse - og betingelsen er fortsatt at jeg tar imot ham og tror. 

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Gud!

________________________________________

Dette er innlegg #7 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

På vei tilbake til fødebyen - et steg på veien

Nei, det handler ikke om Stavanger, selv om det er der fødselsattesten er utstedt, og jeg tar gjerne en tur dit også. 

Det er mange tema som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel.

Blod og vann regnes som fødsels-væskene, og det er mye av begge deler i Jesus-beretningen som Johannes har gitt oss. Allerede i prologen skriver han om en ny fødsel, og det går som en blodrød tråd gjennom hele evangeliet, inntil fødsels-væskene strømmet fra Jesu side etter hans død på korset:

Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 

Johannes 19:32-24

Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødsels-væskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel.

Det er kanskje derfor Johannes tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forsto at det hadde skjedd en oppstandelse før noen av de andre hadde forstått det: «den andre disippelen…så og trodde» (1).

 
Evangeliet om den nye fødsel er et mysterium, men har man først grepet det, faller mange aspekter av troen på plass. Faktisk blir det å tro ikke lenger en kamp med tvil, men en hvile i mysteriet.

Dagens ‘manna’:

Jeg er født på ny, og er på vei tilbake til fødebyen!

_____________________________________________
(1) Johannes 20:8

Dette er innlegg #6 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Styrke gjennom fristelser - et steg på veien

I dag er det Jesu fristelse som er evangelieteksten - den prøvelsen skjedde mens Jesus fastet og ba 40 dager i ødemarken. Jesus brukte Guds ord som respons på Satans fristelser, og jeg er overbevist om at det sanne mennesket Jesus gikk styrket ut av den opplevelsen.

En av lesetekstene er hentet fra Jakobs brev:

«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: 

«Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.»
Jakob 1:12-13

Jeg er takknemlig for at vi har dyktige bibel-tolkere som kontinuerlig arbeider med oversettelse.
Det er forskjell på at troen blir satt på prøve, og å bli ledet inn i fristelse. Da er det 'verdig og rett' at 

Herrens bønn har fått denne tolkningen:

«la oss ikke komme i fristelse.»

Matteus 6:13

Når vi opplever fristelser, har Rick Warren gitt oss disse fire rådene:

• Flytt oppmerksomheten til noe annet
• Snakk med en Gudfryktig venn eller en støttegruppe
• Stå djevelen imot!
• Innse din sårbarhet (1)

Dagens manna:

Herre - frels oss fra det onde!

________________________________

 (1) Her finner du mer om disse punktene

Dette er innlegg #5 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Å ta det på kornet - et steg på veien

For noen år side så jeg en episode i «Min natur» som handlet om skogen. Trude Myhre tok oss med til ‘sin skog’ og med sin bakgrunn som biolog sa hun:

«Det er først når det gamle treet faller og dør 

at det virkelige livet begynner».

Hun siktet til det utrolig rike livet av arter som nå fikk et livsgrunnlag. Siden jeg allerede var i påskeforberedelsesmodus, må jeg si hun tok det på kornet – eller var det ‘hvetekornet’?

Flere ganger i Johannes evangeliet gjør Jesus det klart at hans time ennå ikke er kommet. Det er interessant at det var noen grekere som gjerne ville se Jesus, som får ham til å komme med denne erklæringen:

«Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: 

Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. 

Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»

Johannes 12:23-24

Det er to ting fra denne hendelsen som det er viktig å ta med seg til Jerusalem som fødested for «alle».
Grekerne hørte til 'folkeslagene'. Når de ønsket å møte Jesus, var det et signal om at flere enn de jødiske etterfølgerne hans ville gripe det som skulle skje i Jerusalem få dager senere. At Filip og Andreas førte dem til Jesus, var også et signal om hans nærmeste disipler hadde forstått at evangeliet gjelder hele verden.

Illustrasjonen om hvetekornet som dør for å skape frukt og nytt liv peker fram mot den nye fødselen.

Dette underbygger profetien i Salme 87; og den kommer vi tilbake til. 

Dagens ‘manna’:

Jesu død gjør at det virkelige livet begynner.

__________________________________
 Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #4 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!