lørdag 9. november 2019

Hva gjør du med sannheten?

På reisen mot livet vil mange oppdage at den gode nyheten om frelse i Jesus faktisk er sann. Dette betyr ikke at de umiddelbart er beredt til å akseptere Jesus som Herre og Frelser. For selv om du vet sannheten, vil du sannsynligvis begynne å beregne kostnadene det vil få for livet ditt.

Jeg vet dette av egen erfaring. Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg trodd på Gud, på Jesus og på Bibelens beretninger. Likevel utsatte jeg «overgivelsen» helt til det øyeblikket jeg ikke kunne stå imot kallet lenger. Jeg var 14 år, og jeg fryktet for kostnadene ved disippelskapet. Imidlertid oppdaget jeg snart at gevinsten ved overgivelsen langt oversteg kostnadene. Siden den gang har jeg observert mange andre som har gått gjennom tilsvarende prosesser.

Klima-krisen vi opplever i vår samtid kan brukes til å illustrere dilemmaet, fordi den krever en liknende type avgjørelse. Det synes å være bred vitenskapelig enighet om at krisen er et resultat av at vår utnyttelse av verdens ressurser fullstendig mangler bærekraft. Videre har jeg  merket meg at stadig flere mennesker er enige i denne sannheten. Samtidig er kostnadene ved å redusere fordelene ved vårt overforbruk for å redde planeten så store at vi utsetter de dramatiske beslutningene som må tas.

Dersom det er 'kostnader' forbundet med disippelskapet, hvilke kostnader er det snakk om?

Jesus er veldig tydelig på at kallet er å følge ham. Han kaller oss til seg selv, og han er krystallklar på hva det innebærer:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Matteus 16:24
Jeg tror dette var verset som gjorde at jeg utsatte «overgivelsen» til jeg var 14. Det tok imidlertid litt tid fra beslutningen i møteteltet i Furulunden i Mandal sommeren 1970 til jeg oppdaget hva det å ta opp korset mitt betydde. Den dagen jeg virkelig oppdaget hva det betyr å dø sammen med Kristus, og å oppstå med ham, ble et øyeblikk av stor betydning. Å forstå at jeg faktisk er en helt ny skapning (2) utgjorde en grunnleggende forskjell for min forståelse av hva dette handler om. Med dette i bakhodet er det ‘ingen retrett’ - og jeg har heller aldri hatt et ønske om det.

Joda, jeg kan bli sliten, motløs og føle at jeg trenger ny styrke, men jeg vet at dette bare finnes i Ham - og ingen andre steder.

Spørsmålet blir stående: Hva gjør du med sannheten?

Svaret på dette spørsmålet er viktig for din åndelige reise både før og etter at Jesus har blitt en del av livet ditt, og han en del av deg.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil følge sannheten til livet! (1)
----------------------------
(1) Johannes 14: 6
(2) 2 Korinterbrev 5:17

lørdag 2. november 2019

Hvilke veiskilt kan jeg stole på?

Jeg tok dette bildet for snart tre år siden i Sør-Afrika. Jeg stolte på det, selv om det var plassert opp ned – i forhold til Norge, stod kanskje jeg også opp ned?

Når et menneske starter reisen mot livet i Jesus Kristus, finnes det veiskilt underveis. Jeg har allerede delt ‘skiltene’ som er gitt oss i naturen og samvittigheten. Utfordringen er at disse tegnene kan føre til mange slags religiøse uttrykk, derfor er det viktig å se etter troverdige skilt som peker fram mot Jesus. Dette er grunnen til at jeg påstår at ikke bare ‘veien’, men også ‘sannheten’ kommer før ‘livet’ (1). Jesus var veldig tydelig på sannheten:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
Johannes 17:17
Rent praktisk handler dette om formidlingen av det bibelske budskapet om frelse i og gjennom Jesus. Dette er kirkens oppdrag  = Jesu etterfølgeres misjon. Vi kan fremdeles bruke argumentene som finnes i naturen og samvittigheten og ethvert annet argument som støtter sannheten i Ordet. Likevel er den beste måten å formidle budskapet på, at det skjer ved at Ordet blir menneske om igjen og om igjen. Dette kan skje gjennom deg og meg hver eneste dag.

William Booth skrev følgende med henvisning til en ny revidert oversettelse av Bibelen:

Kristne lærde har oversatt den, fortolket den på nytt og så oversatt den igjen. De har kommentert, trykket og publisert den i utallige former og det går framover med å kunngjøre for hele verden åpenbaringen i Bibelen på alle tungemål. De har forklart og forkynt nesten hvert eneste ord mellom permene. For meg ser det ut til å gjenstå bare en ting og det er å gi den en bokstavelig, troverdig og forståelig oversettelse i praktisk HANDLING.
La oss leve den, leve ut de virkelige tingene, leve Kristuslivet. En slik oversettelse, kamerater, vil fortelle hva det handler om. Den vil seire. Den vil være triumferende. (2)
Gud viste meg nåde slik at jeg kunne begynne letingen etter livet, og gjennom sin frelsende nåde tok han meg inn til det nye livet i Jesus Kristus. Derfor vil jeg, ved den samme nåde, presentere sannhetens Ord i verden i dag, slik at andre kan finne veien hjem.

Dagens 'manna':

Kun i Hans nåde går vi fram (3)
--------------------------------
(1) Johannes 14:6
(2) William Booth: 'The Revised Bible' - The War Cry, May 10, 1885.

Hvert et løfte som vi ga
Hver en bønn i tro vi ba
Hver en byrde løftet av
– var kun ved nåden Hans!
Hver en motbakke vi gikk
Hvert et håp vi tenne fikk
Hvert ‘Guds fred’ i vennlig blikk
– var kun ved nåden Hans!

Nåden som vår Gud vil gi
Styrker oss på ukjent sti;
Han i oss - og vi i Ham
Kun i Hans nåde går vi fram.


Hver en sjel som vi har møtt
Hver en hjertedør på gløtt
Hvert et sted hvor håp ble født
– var kun ved nåden Hans!
Hvert et vennlig ord vi sa
Hver en tåre tørket av
Hver en sorgfull som ble glad
– var kun ved nåden Hans!

lørdag 26. oktober 2019

Ser du veiskiltene?

Forrige uke skrev jeg om at veien kommer før livet. En av grunnene for påstanden er at Gud viser sin nåde gjennom å åpenbare seg selv i overfloden av alt liv på planeten vår. Alle andre forklaringer på dette mirakuløse livet enn en stor Skaper, blir ulogiske, og dersom en person prøver å finne ut mer, beveger han seg på en åndelig reise: Veien mot livgiveren.

Når det gjelder forrige ukes blogg, skrev jeg også om ‘ender som erstatning for manglende veiskilt’. At det mangler et ‘veiskilt’ i Øst-Europa, betyr ikke at det aldri har stått et skilt der. Stålet i veiskiltene kan slipes til gode kniver for ‘verktøy’ som trengs på åkrene.

Denne verdens hersker har et sterkt ønske om å fjerne åndelige ‘veiskilt’. Derfor har Gud utstedt mennesker med et slags kompass eller en GPS. Paulus beskriver ‘kompasset’ på denne måten:

For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.
Romerbrevet 2:15-16
Så selv når det ikke er noen ‘veiskilt’, kan samvittigheten hjelpe oss med å skille rett fra galt. Så dette er et annet vitnesbyrd fra ‘naturen’ - denne gangen fra menneskets natur.

S. Lewis avviste Gud på grunn av alt det onde i denne verden. Så spurte han seg selv: “Hvordan vet jeg hva som er godt og ondt?” - Dette tok ham på en reise som førte til at han fant livet i Kristus, og han ble en av de beste apologetene (forsvarerne) for den kristne troen i forrige århundre.

James F. Engel har laget en skala for den veien et menneske må gå fra ikke å ha noen bevissthet om Gud til å bli en moden kristen. Den kan være nyttig for å forstå den reisen de fleste av oss er på (1); og den illustrerer på en veldig god måte veien vi går før omvendelsen - og etter.

Men jo før et menneske starter på denne veien, desto større sannsynlighet for at det kan bli en lettere reise. I det minste var det slik Salomo så på det, og jeg overlater det til ham å gi oss

Dagens ‘manna’:

Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel. (2)
-----------------------------
(1) Her er en kort video på engelsk som forklarer The Engel 'Scale'
- Og her er skalaen på norsk; 'Den åndelige utviklingsprosessen' 

lørdag 19. oktober 2019

Hold deg på veien!

Å kjøre bil i Øst-Europa er en interessant opplevelse, og før vi aner befinner vi oss på noen utrolige veier. Noen ganger lurer jeg på om det jeg kjører på virkelig er en vei. Imidlertid har jeg ennå ikke vært i en situasjon der jeg ikke har klart å nå målet på grunn av kvaliteten på veien. Jeg har lært noen triks. Det er for eksempel en utfordring å kjøre på dårlige veier i regn, fordi det blir umulig å se hvor dype hullene er når de er fylt med vann. Allerede i 2004 fikk jeg følgende råd: “Unngå de hullene hvor det svømmer ender!” 


- Jeg trodde det var en vits, men det gikk ikke lang tid før jeg var takknemlig for at endene fungerte som viktige skilt der andre veiskilt manglet. Så lenge du vet at du reiser i destinasjonsretningen, bør du holde deg på veien.

For noen uker siden begynte jeg en serie om 'Livets egenskaper' med spørsmålet: Hva kommer før livet? - og brukte Jesu utsagn: «Jeg er veien, sannheten og livet» i Johannes 14:6. Jeg konkluderte med at både Gud, veien og sannheten kommer før livet.

Dersom du tror at det er en evig Gud som alltid er, er det logisk at han også var før alt. Men det er legitimt spørre hvordan jeg kan konkludere at ‘veien’ kommer før livet?

Det er fordi jeg tror på Guds forutgående nåde.

Gud vet at et menneske trenger å gå flere skritt på troens vei før han kan gripe evangeliet og oppleve livet. En del av denne forutgående nåden er at jorden i seg selv er et under. Tidsskriftet “Illustrert vitenskap” (1) skrev nylig at det er kun 0,0000000000078125% sannsynlighet for jordens eksistens, og de hevder at jorden er «Verdens heldigste planet
». Videre gir de ni  'utrolige lykketreff’ æren for eksistensen. For noen kan det være lettere å spørre “Kan det faktisk være mer logisk at det er en Gud der ute?” - så snart en person tillater seg å tenke det, er han på vei mot livet. Det er det som kalles nåden som kommer forut for nåden i et åndelig gjennombrudd. 

Paulus skriver mer om dette (2) - og jeg kommer tilbake til temaet neste uke. Inntil da "Hold deg på veien" og følg:

Dagens ‘manna’ –  servert av Paulus:

Nå som vi er på rett vei, la oss holde oss på den!. (3)
------------------------------------------------
(1) Bildet er fra forsiden av den norske versjonen # 19 2019
(2) Guds usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
Romerbrevet 1:20
(3) Filipperbrevet 3:16 - (oversatt fra “The Message”)

lørdag 12. oktober 2019

Tror du dette?

Dette er et veldig enkelt spørsmål som krever et like enkelt svar: ‘Ja’ eller ‘nei’. Konteksten er Jesu samtale med den sørgende Marta. Sammen med søsteren Maria, hadde Martha nettopp begravd broren Lasarus. Jesus sier til henne:
«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Johannes 11:25-26
Historien om Lasarus som blir vekket opp fra de døde, er velkjent for dem som leser bibelen, og jeg tror Johannes valgte å inkludere dette underet fordi det bekrefter at:
  1. Gud er i stand til å vekke mennesker fra død til liv.
  2. Gud gjorde dette gjennom Jesus da Lasarus sto opp fra de døde.
  3. Gud gjorde dette som en profetisk handling som pekte fram mot Jesu oppstandelse.
  4. Videre peker Jesu oppstandelse fram mot oppstandelsen av alle troende i ham.
  5. Oppstandelsen i ham finner sted allerede i dette livet, og når vi passerer dødens terskel.
Når dette gjelder alle gjenfødte troende, betyr det at jeg er oppstått til liv i (1) og med (2) ham allerede i dette livet. Når en av egenskapene ved 'Jeg er' er oppstandelsen og livet, vil denne egenskapen også kjennetegne tilhengerne hans. Vi er i denne verden som oppstandne mennesker. Oppstandne mennesker representerer liv, fremtid og håp og vil dele dette livet med alle som vil høre; og med takknemlighet og lovprisning kan vi synge: “You raise me up to more than I can be!”

Dagens ‘manna’:
Fordi han har stått opp, er jeg oppstått!
------------------------------------------------
* Bramante Studio
(1) Efeserbrevet 1:13-2:10
(2) Kolosserbrevet 3:1-4

lørdag 5. oktober 2019

Fra lam til gjeter?

Er det mulig å gå fra å være lam til å bli gjeter?
Hvis vi begrenser oss til opplevelser utelukkende fra den fysiske verden, må jeg innrømme at tanken blir i drøyeste laget for meg. I den åndelige verden derimot, virker det som om dette er en naturlig utvikling, og en av egenskapene ved det livet jeg lever i Jesus Kristus.

Døperen Johannes pekte på Jesus og sa:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
Johannes 1:29
Jesus var altså Guds Lam og presenterte seg slik:
«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.»
Johannes 10:11
Hvis vi er i verden som han er i denne verdenen (1), vil det også være mønsteret for oss: Fra lam, til sau, til hyrde – og dette skjer uten at jeg mister min statusen Guds barn.

Som Guds lam var Jesus det perfekte offer. Hans soning var perfekt.

Samtidig er det å gi seg selv som et 'offer', en sentral tanke i Bibelen. Paulus kommer inn på denne tanken flere ganger:
Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Romerne 12:1
Tidligere i samme brev siterer Paulus Salme 44:23 på denne måten:
«For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.»

Romerne 8:36
Dette må leses i sammenheng med at det ikke er noe som kan skille oss fra Kristi kjærlighet og at vi derfor vinner mer enn seier.

Samtidig er det klart at det er et offer å gå fra å være lammet som får omsorg hele tiden til å bli gjeteren som gir omsorgen i og gjennom Jesus Kristus. Men det er veien til livet - vi tror på det almene prestedømmet, og veksten i Guds rike avhenger av at denne naturlige utviklingen finner sted i dem som tror.

Dagens ‘manna:

Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. (2)
-------------------------------------(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Apostelgjerningene 20:28b