«Sammen»

- det viktigste ordet i alle aspekter av økologi 

 English - русский 

Tittelen på John Donnes meditasjon «Intet menneske er en øy» (1) forteller hva dette handler om. Vi er i dette sammen. Handlingene til hver enkelt person vil på en eller annen måte påvirke alle. Mine valg og preferanser vil få konsekvenser for andre, konsekvenser som enten kan være positive eller negative.

Typen transport jeg velger på reisene mine, vil påvirke klimaet. Den samme effekten har valg av energi til oppvarming av leiligheten min. Og hvis jeg ikke har mulighet til et valg, kan jeg påvirke det politiske systemet som tar beslutninger om hvilken type energi nasjonen min skal fokusere på i framtiden. Hva jeg gjør med søppel og avfall er viktig for bærekraften i verden. I dag er nesten alt mulig å resirkulere, men også valg resirkuleringsmetode har konsekvenser.

Hvis jeg ikke er forsiktig med kostholdet mitt, og hvis jeg ikke trener for å holde meg i form, er det stor sannsynlighet for at jeg vil bli en byrde for helsevesenet. Det er et paradoks at helsevesenet rundt om i verden må bruke så mye ressurser på å behandle effekter av usunn livsstil. Overvekt, alkoholisme, rusmisbruk, røyking m.m. forårsaker mye sykdom og lidelse. Hva om ressursene som brukes til å kurere disse sykdommene kunne ha blitt brukt til å finne botemidler for andre typer livstruende sykdommer i stedet?

Da Gud skapte verden, ga han sin ypperste skapning i skaperverket ansvaret for å være forvaltere av skaperverk sitt. Dette kallet har alltid vært, og vil alltid være, gyldig. Derfor bør troende ta ansvaret mer alvorlig enn de som ikke tror. Vi må bli mer bevisste på omsorgen for naturen (Guds tempel), kroppen vår (Guds tempel) og vårt åndelige liv (Guds tempel).

Ikke på noen av disse områdene handler vi i 'entall'. Vi er i 'flertall'. Vi er sammen i dette.

Sammen med hverandre. Sammen med Jesus. 

Jesus valgte å tilbringe tid sammen med disiplene sine. 

Mange ganger oppfordret han dem til å lære en lekse av naturen, årstidene, dyrene, fuglene, avlingene og innhøstingen. Lærdom som også kan overføres til det åndelige livet. 

Det kan være betimelig å spørre om de 'økologiske' utfordringene vi står overfor i verden i dag, skyldes 'økologisk ubalanse' i troslivet til Jesu etterfølgere.

Ja, det er riktig og godt å ha et individuelt og personlig forhold til Jesus, det er faktisk veldig viktig. Men hvis dette betyr at troen bare har konsekvenser for mitt eget liv, har jeg bommet på målet. Jeg siterer ofte John Wesleys ord: «Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» (2) I den samme tankebane, har jeg ofte sagt at William Booths viktigste budskap er fanget i ett eneste ord: "ANDRE!".

I Apostelgjerningene 4 forteller Lukas at jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde visste at disiplene hadde vært sammen med Jesus. Når vi er sammen med Jesus, vil 'andre' vite at vi har vært sammen med ham. Derfor vil de også legge merke til hvordan vi lever våre liv - og det vil mer og mer bli målt i forhold til hvor alvorlig vi tar vårt kall til å være gode forvaltere, inkludert hvordan vi bryr oss om den verden som vi alle er en del av.

Står vi sammen om dette? 

Artikkelen er publisert i det russiske Вестник спасения (Frelsens Herold = Krigsropet) #3 2019
-------------------------------------
(1)  John Donne - gjendiktet av Åsmund Bjørnstad
«Eit menneske er inga øy, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit kontinent, del av fastlandet. Vert ein leirklump vaska i havet, gjer det Europa mindre, like mykje som gjaldt det eit forberg eller eit jordegods i ein vens eller ditt eige; kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til, så send aldri bod etter kven klokka ringer for; ho ringer for deg.»  
(2) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
* Illustrasjon fra den russiske artikkelen. Bildet inneholder overskriften «Sammen» - det viktigste ordet i alle aspekter av økologi. Tekstboksen: Da Gud skapte verden, ga han sin ypperste skapning i skaperverket ansvaret for å være forvaltere av skaperverk sitt.

Etterfølgelsens drivkraft

Jeg har tatt sommerferie fra den ukentlige

bloggingen på seks språk (1). I går delte jeg Magnus Malms ett-minutts 'tale' på youtube om det å følge Jesus, og at vi gjør det fordi vi elsker ham.
Min kommentar var ganske enkel:

Ja, det er faktisk det det handler om, og bare det!

At det 'bare' er det det handler om, er en sterk påstand, men uttalelse min var ikke impulsiv. Den bygger på erfaring og er kjernen i livet sammen med Jesus. Uten kjærligheten som drivkraft, blir etterfølgelsen ikke liv i frihet, men religion - den blir kristenDOM. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Kjærlighet uten etterfølgelse blir svermeri uten forpliktelse - som et speil på 'bruk og kast' holdningen som kjennetegner den såkalte kjærligheten som markedsføres i samfunnet generelt. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Men når kjærligheten og etterfølgelsen kommer sammen, blir jeg 'fri til å tjene' som er tittelen på Malms siste bok, som jeg gleder meg til å lese. For et par uker siden feiret vi uavhengighetsdagen i Georgia, og jeg talte om "Frihet i avhengighet" - som er tilnærmet identisk med etterfølgelse på grunn av kjærlighet. Paulus sa det på sin måte: "Kristi kjærlighet tvinger oss" (2) - og jo bedre jeg blir kjent med Paulus, dess mer forstår jeg at den kjærligheten er gjensidig.

Nyt friheten, kjærligheten og etterfølgelsen i sommer 

- det ligger masse hvile der. 

---------------------------------------

(1) Foruten norsk: Engelsk - Russisk - Rumensk - Georgisk og Ukrainsk 

(2) 2 Korinterbrev 5:14a 

(3) Frie, avhengige etterfølgere i bønn for Georgia på uavhengighetsdagen!

Kalt til oppdrag

De første 22 lørdagene av 2019 har blogg-innleggene mine vært knyttet til General Brian Peddles 'Kall til oppdrag'. Nå er denne serien ferdig, men kallet er 100% gyldig så lenge jorden består - det handler alltid om 'NÅ'! 

Innleggene er publiserte i denne rekkefølgen:

1. Tiden er nå
2. Vet du hva bønn er?
3. Mye mer enn 'bare' å be...
4. 'Kunsten å vente' - en viktig strategi
5. Påvirket Maria Guds 'NÅ'?
6. Påvirket den samaritanske kvinnen Guds ‘NÅ’?
7. Påvirket nysgjerrighet Guds ‘NÅ’?
8. Påvirket noen grekere Guds ‘NÅ’?
9. Påvirket omsorg Guds 'NÅ'?
10. Håp i helvete
11. Engasjer deg for andre!
12. Hva er relevant tilbedelse?
13. Formidling av liv
14. Forvandling - ikke bare forandring
15. Hvor er alle de 'store' blitt av?
16. Det svakeste laget
17. The loser takes it all!
18. Jeg er inkludert
19. Hva betyr 'respekt'?
20. Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?
21. Vår tids største utfordring?
22. Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Svaret vil avhenge av hvor mye personen som svarer vet om organisasjonen. En vil muligens si: ‘De eier favorittbutikken min!’ - med referanse til Fretex-utsalgene. En annen vet kanskje at: ‘De hjelper de fattige!’. En tredje svarer: ‘De har gode hornorkestre!’, mens en fjerde sier ‘Det er menigheten min!" (1).

Alt dette er beskrivende for noe av det vi holder på med, men de er bare fragmenter av sannheten om hva vi handler om. Jeg kunne fortsatt med en lang rekke utsagn som ville si noe om hva vi gj.

For meg Frelsesarmeen handler om misjonen vår; og dette oppdraget er å bringe Jesu liv inn i samfunnet på alle nivå: i nærmiljøet, byen og nasjonen. Vi kan gjøre det gjennom en Fretex-butikk, et prosjekt som bekjemper fattigdom, et hornorkester, en menighet eller på en måte som vi ikke har tenkt på enda. Det er derfor Frelsesarmeens oppdrag får så mange forskjellige uttrykk.

I de siste tjue refleksjonene har jeg godt litt dypere inn i General Brian Peddles ‘Kall til oppdrag – NÅ!’. Faren med alt vi gjør, er at vi kan fortsette å gjøre det også etter at vi har mistet fokus på oppdraget. Butikken, prosjektet, hornorkesteret, korpset, eller et av alle de andre uttrykkene eller formene - kan bli viktigere enn oppdraget.

For mange år siden var jeg leder i et stort, ganske tradisjonelt Frelsesarme-korps (1). I et møte hvor de fleste korpsets medlemmer var til stede, sa jeg følgende i talen min:

«Dersom det var mulig for Gud å dø, og han bestemte seg for å dø, ville det ta minst tre år før korpset oppdaget det! Derfor ville vi fortsatt å gjøre det vi gjør som om ingenting viktig hadde skjedd». 

Det var på en måte en ‘vekker’, og tilbakemeldingen etterpå kom fra hele skalaen av følelsesmessige uttrykk. En ung soldat kom til meg og sa: «Først tenkte jeg, du har rett, og jeg syntes det var skremmende. Men da tenkte jeg: Dersom Gud virkelig døde, stoler jeg på at Jostein sikkert ville oppdaget det, og jeg er sikker på at han vil fortelle det til oss!» På en måte presenterte han det som en vits, men jeg følte også at han hadde tatt alvoret i budskapet. 

Hele tiden trenger vi å bli minnet om ‘mission first!’ – ‘oppdraget først!’. Det har Generalen minnet oss om, og vi må minne hverandre om at: «Vi må spre Jesu liv akkurat der vi er!». Oppdraget er ikke noe vi gjør, men noe vi lever.

Jeg gjentar det jeg kunne sagt og sikker sa til den unge soldaten for mange år siden:

«Gud er ikke død, han vil aldri dø, han overvant døden, stod opp fra graven. Han lever i dag - og i deg!» (2)

Dagens ‘manna’:

Lev oppdraget!

... og ha en velsignet sommer
--------------------------------------------

(1) I Frelsesarmeen kaller vi menighetene våre for korps. Korps kommer fra Latin og betyr kropp. Dette passer godt sammen med Bibelens undervisning om at vi er Jesu kropp - det betyr at vi er 'menighet' hele tiden. Man går ikke inn og ut av en kropp! 

(2) Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 2Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen... Efeserbrevet 1:18-20

What is The Salvation Army about?

The answer will depend on how much the person answering knows about the organization. One would say: “It is my favourite store!” – with reference to our thrift stores. Another would say “They help the poor!”. A third may say “They have good brass-bands!” whilst a fourth states “It’s my church!”.
Nothing of this is wrong, however they are just fragments of the truth. I could continue with a multitude of statements that would say something about what we are.

For me The Salvation Army is all about mission; and mission is bringing the life of Jesus into the communities of our present time. We can do that through a thrift store, a poverty alleviation project, a brass-band, a church/corps or in a way that has not yet crossed our minds. That is why The Salvation Army has so many expression of the mission.

In the last twenty reflections, I have elaborated on General Brian Peddle’s “Call to Mission – NOW”. The danger with everything we do, is that we can continue to do it also after we have lost the focus on the mission. The store, the project, the band, the corps, or one of the many other expressions of our mission can replace the main focus, which is the sole reason for doing the mission.

Many years ago I was leading a large, quite traditional Salvation Army corps. In a meeting with most of the active members of the corps present, I said the following in my sermon:

“If it was possible for God to die, and he actually decided to die, it would take at least three years before this corps discovered it! Therefore, we would continue to what we have always done as though nothing of importance had happened”.

In some ways it was a “Wake-up call”, and the feedback afterwards was on the whole scale of emotional expressions. A young soldier came to me and said: “First I thought, you must be right, and I felt scared. However, then I thought, if God really died, I trust that Jostein will discover it, and I am sure he would tell us!” In some ways it was a joke, but I also sensed that he saw the seriousness of the message.

At all times we need to be reminded “Mission first!”. The General has reminded us. We need to remind each other: We need to spread the life of Jesus right where we are. The mission is not something we do, but something we live.

As I could say to the young soldier many years ago, I confirm again:

“God is not dead, he will never die, he conquered death and rose from the grave. He is alive in you!” (1)

‘Manna’ for today:

Live the mission!

…and have a blessed summer
--------------------------------------------

(1) I pray that the eyes of your heart may be enlightened in order that you may know the hope to which he has called you, the riches of his glorious inheritance in his holy people, and his incomparably great power for us who believe. That power is the same as the mighty strength he exerted when he raised Christ from the dead and seated him at his right hand in the heavenly realms...

Ephisians 1:18-20

В чём суть Армии Спасения?

Ответ будет зависеть от того, насколько хорошо человек знаком с организацией. Кто-то скажет: “Это мой любимый магазин!” – подразумевая наши благотворительные магазины. Другой скажет: “Они помогают бедным!”. Третий скажет: “У них отличные духовые оркестры!”, в то время как четвёртый заявит: “Это моя церковь!”.

Каждый из них будет прав, но только отчасти. Я бы мог продолжить список многочисленных высказываний о том, кто мы такие.

На мой взгляд главным определением Армии Спасения является миссия; а миссия заключается в том, чтобы нести жизнь Иисуса в современное общество. Мы можем это делать посредством благотворительного магазина, проекта сокращения бедности, при участии духового оркестра, церкви/корпуса, или любым другим, пока не придуманным способом. Вот почему выражений миссии в Армии Спасения так много.

В последних двадцати размышлениях я освещал обращение Генерала Педдла “Призыв к Миссии – СЕЙЧАС”. Что бы мы ни делали, существует опасность того, что мы можем продолжить всё делать, даже после утраты нами сосредоточенности на миссии. Магазин, проект, оркестр, корпус или любое другое выражение нашей миссии может заменить собой главный ориентир, который, является единственным основанием для работы миссии.

Много лет назад я вёл большой и довольно традиционный корпус Армии Спасения. Во время собрания поклонения, в присутствие наиболее активных членов корпуса, я в своей проповеди сказал следующее:

“Если бы Бог мог умереть и на самом деле решил бы умереть, то наш корпус узнал бы об этом не ранее, чем через три года! Таким образом, мы бы продолжили делать всё то, что мы всегда делали, как если бы не произошло ничего особенного”.

В некотором смысле, это была “побудка”, и последовавшая реакция была шквалом эмоций. Молодой солдат подошёл ко мне и сказал: “Сначала я подумал, что вы, наверное, правы, и мне стало страшно. Однако, потом я подумал, что если бы Бог действительно умер, то наверняка Юстейн об этом узнает и обязательно нам сообщит!” В каком-то смысле, это была шутка, но я также почувствовал, что он осознал серьёзность вопроса.

Нам всегда требуется напоминание о том, что “Сначала миссия!”. Генерал нам об этом напомнил. Мы должны напоминать друг другу: мы должны нести и распространять жизнь Иисуса, где бы мы ни находились. Миссия – это не то, что мы делаем, а то, чем мы дышим.

Так же как я ответил молодому солдату много лет назад, я ещё раз подтверждаю:

“Бог жив, Он никогда не умрёт, Он победил смерть и восстал из могилы. Он жив в тебе!” (1)

‘Манна’ на сегодня:

Живите миссией!

…и благословенного вам лета
--------------------------------------------

(1) ... и просветил очи сердца вашего, дабы вы познали, в чем состоит надежда призвания Его, и какое богатство славного наследия Его для святых, и как безмерно величие могущества Его в нас, верующих по действию державной силы Его, которою Он воздействовал во Христе, воскресив Его из мертвых и посадив одесную Себя на небесах...
К Ефесянам 1:18-20