I GUDS SKOLE . . .

 «I Guds skole lærer vi gjennom hjertet heller enn gjennom hodet, og med tro heller enn med logikk.»

Samuel Logan Brengle (1) 

Dette er et viktig utsagn som det har tatt meg litt tid å fordøye. Min første reaksjon var: «Ja takk, begge deler!» Det handler fram for alt om at oppdagelsen og opplevelsen av den fullkomne kjærligheten som en livsforvandlende opplevelse, ikke handler om et menneskes evne til å elske Gud, men om Guds evne til å elske gjennom oss.

Når det har gått fra å være teori til erfaring, blir troen en logisk konsekvens av opplevelsen. Innenfor fagfeltet apologetikk (= trosforsvar) er også den personlige erfaringen eller bekreftelsen kun en brøkdel av de argumentene som kan brukes i møtet med tvilere eller overbeviste ateister.

Noen av de største genier som har levd hadde en sterk Gudstro. Albert Einstein definerte seg ikke som ‘kristen’ i tradisjonell forstand, men han trodde på noe som er større enn oss, og er kjent for flere utsagn og disse to velger jeg å ta med:

• "Min religion består av en ydmyk beundring for den ubegrensede, overlegne ånden som åpenbarer seg i de små detaljene vi er i stand til å oppfatte med vårt skrøpelige og svake sinn."

• "Vitenskap uten religion er lammet, religion uten vitenskap er blind."

Det viktigste er å være i Guds skole hele livet. Det er et lærested hvor hele spekteret av sanser og følelser åpner seg for hans kjærlighet og at følgene av den kjærligheten finner sin trygge støtte i Guds eget ord – derfor "ja, takk til både hodet og hjertet!"

Salomo bekrefter dette:

Hør etter, barn, når far formaner,

lytt, så dere vinner forstand!

Ordspråkene 4:1 

 

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,

for livet går ut fra det.

Ordspråkene 4:23 

NB - hele kapittelet er verd å lese.

__________________________________

(1) ‘Heart talks on holiness’ s. 68

Postet på FACEBOOK

TRE SNES ÅR PLUSS TI . . .

«I dag begynner resten av ditt liv» sang vi da jeg var ung. Det er jeg definitivt ikke lenger, men jeg er takknemlig til Vårherre for at jeg i dag begynner på et nytt tiår i livet. 

Jeg kjenner også ydmykhet og takknemlighet i forhold til de mange gode oppmuntringene som jeg har mottatt Facebook. Noen har sitert:

Vår levetid er sytti år,

åtti når det er styrke til det.

Salme 90:10 

For noen år siden gjendiktet jeg alle John Gowans publiserte dikt, og siden jeg i dag 'feirer' den første dagen i et nytt tiår – minner jeg meg selv om det diktet som handler om livslengden og om hvor viktig det er å ‘gripe dagen’.

 
Det er tross alt bare øyeblikket ‘NÅ’ vi har, så jeg tar imot Guds velsignelse og ønsker deg den samme velsignelsen. Guds fred!

ENGLISH VERSION OF THE POEM

Postet på FACEBOOK

ET VITNESBYRD OM 'HJERTETS FULLE RENSELSE'

Forrige lørdag skrev jeg at jeg ville komme tilbake til opplevelsen av «hjertets fulle renselse» som var svært viktig i Brengles formidling av sin opplevelse av helliggjørelsen. Da mine foreldre reiste til Krigskolen i 1960 var de allerede ‘vel etablerte’. Pappa (Hans Johnny) var offiser i flyvåpenet og jobbet som telegrafist på anlegget i Jåttånuten, mens mamma (Anne Karin) var opptatt som husmor med to små barn. Jeg var fire, mens Torunn enda ikke hadde fylt to år.

Da pappa skulle sende inn søknadskjemaet til Krigsskolen et av spørsmålene «Eier du erfaringen av hjertets fulle renselse?» som hadde følgende oppfølgingsspørsmål: «Hvis ikke, søker du denne opplevelse?» Han kunne ikke svare «Ja» på det første spørsmålet og derfor svarte han «Ja» på det neste. 

I løpet av de første ukene på skolen, kvernet dette spørsmålet i tankene hele tiden: «Hva er det jeg mangler?» En morgen mens han vasket gulvet sa han høyt til Vårherre: «Hvilken er faring er ‘hjertets fulle renselse’?» Svaret kom tydelig: «Det er når din vilje, Hans, går opp i min!» Nærmest oppgitt svarte pappa: «Ja, men jeg er jo HER fordi du vil det!»

Den indre bekreftelsen som kom i det øyeblikket, beskrev pappa på en så sterk og overbevisende at jeg aldri har tvilt hans påstand om kallet hans som: «Jeg er et vitne!».

Og slik beskrev han som et vitne opplevelsen:

«Guds nærvær var så sterkt at vaskebøtta ble hellig, og hadde jeg åpnet munnen for å si noe, er jeg overbevist om at jeg hadde talt i tunger» 

På en måte bekrefter det Brengles tanker om at renselsen og åndsdåpen kan skje samtidig og at det blir forvirrende å tenke på dem som to forskjellige opplevelser. Det handler om hva Den hellige ånd kan og vil gjøre i våre liv - og han jobber med oss til vi møter Jesus ansikt til ansikt!

Innlegget er postet på FACEBOOK

LIK SAMSON MED LOKKENE KLIPPET AV . . .

«Det er denne helligheten – denne læren, opplevelsen og handlingen – som vi salvasjonister(1) må ivareta, hvis ikke forråder vi det vi er blitt betrodd; og dermed mister vår fødselsrett; da slutter vi også å utgjøre en åndelig kraft i verden; vi kommer til å ha navn av å leve, men være døde; vår herlighet vil forsvinne; og vi, lik Samson med lokkene klippet av(2), blir som andre mennesker.» 

Samuel Logan Brengle sitert i Robert Street “Called to be God’s People” IHQ London 1999 s 64

Dette Brengle-sitatet starter jeg ofte med når jeg skal undervise om hellighet. Det er også det første sitatet jeg bruker i boka jeg har skrevet om hellighet 'Våg å være annerledes, vær den du er!'

Når jeg underviser pleier jeg å ta med et bilde av meg selv fra den gang jeg selv hadde fine lokker: 

Og da ser det slik ut: «Jeg kunne aldri stole på mine egne ‘lokker’, så jeg valgte heller et liv på jakt etter hellighet».

Det ligger en enorm frihet i å leve sitt liv i ham som er min Frelser, Frigjører og hans hellighet er min så lenge jeg blir i ham.  

______________________________

(1)  Salvasjonister er mennesker som identifiserer seg med Frelsesarmeens lære og liv.

(2) Du finner historien om Samson i Dommerne kap. 12 til 16.

PUBLISERT PÅ FACEBOOK 

ER DEN HELLIGE ÅNDS DÅP EN TREDJE VELSIGNELSE?

 

Samuel Logan Brengle vier et kapittel i boka «Den hellige ånd» til dette spørsmålet. Jeg har laget et lite sammendrag av det svaret ham kommer med. 

Bakgrunnen er at det er mange som tror at en fullstendig renselse av hjertet kommer etter frelsen, spør om ikke åndsdåpen kommer etter renselsen og derfor må kalles en tredje velsignelse.

Det er minst fire forskjellige konklusjoner som kan trekkes i forhold til en slik ‘problem-stilling’, men kanskje det er et poeng, slik jeg tolker Brengle, at faktorenes orden ikke er likegyldig, selv om det kan skje i en og samme utgytelse av Den hellige ånd. 

Jeg vil plassere Brengle i den fjerde kategorien som han beskriver slik:

«Endelig er det dem som lærer foreningen av de to velsignelser, og selv om de setter renselse først, kan de likevel ikke adskilles i tid, for det er jo åndsdåpen som renser – på samme måten som mørket forsvinner når elektrisk lys blir skrudd på! - - - 

Det er tre skriftsteder som forteller oss at renselsen og åndsdåpen ikke tilhører forskjellige tidsperioder:

Davids bønn viser det:

‘Gud, skap i meg et rent hjerte,

gi meg en ny og stødig ånd!’

Salme 51:12 

Først renselse, deretter Åndsfylden som holder oss stødige; slik som åndedrettet mitt opprettholder kroppen min, slik opprettholder Guds ånd sjelen min.

Herren sier dette til Esekiel:

‘Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.’

Esekiel 36:25-27 

Her nevnes renselsen først deretter fylden.

Jesus bønn for disiplene viser det samme:

‘Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. - - - Hellige dem - - - for at de skal være ett, slik vi er ett:  jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. - - - for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.’

Johannes 17:15-26

Her ser vi også først helliggjørelse (full renselse), deretter fylden, en guddommelig forening med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.»

Så langt Brengles forklaring som ender opp med frelsen som den første velsignelsen og åndsdåpen som den andre velsignelsen hvor renselsen skjer i forkant av fylden.

Jeg kommer tilbake til «Den andre velsignelsen» i neste lørdags innlegg.

Velsignet helg!

Postet på FACEBOOK

HELLIGGJORT FORNUFT

I pinsen for et par uker siden, skrev min fetter Jan Risan at han og jeg har en ganske lik oppfatning av «Bibelens og troens språk, matematikk og logikk». 

Det ER fornuftig å tro. Da R. David Rightmire ga ut biografien om Samuel Logan Brengle, ga han den tittelen «Helliggjort fornuft».

Det området i Brengles liv som ble mest påvirket av hans hellighetserfaring, var forkynnelsen hans. Mange år senere skrev han: «Da han i sin herlighet helliggjorde meg, ble min kunnskap og skarpe oppfatning av sannheten sterkt utvidet og forsterket, og forkynnelsen min ble langt mer granskende og effektiv.» 

Han søkte ikke lenger anerkjennelse for sine evner som taler, men søkte å forherlige Kristus. «For han hadde forlatt forkynnelsen som yrke ... og tatt den på nytt som et kall, en livslidenskap, som eneste mål var å frelse menn og kvinner fra den laveste syndighet til den høye statusen som hellig.»

(Rightmire s. 11)

Publisert på FACEBOOK