Trenger vi egentlig å bry oss . . .?

Forrige lørdag var Magna og jeg i Cardiff og feiret 150 år med Frelsesarmeens tilstedeværelse i Wales. Det var en god opplevelse med sterk forkynnelse og god musikk – og ordinasjon av nye offiserer. Jeg hadde ikke med PC, så det ble ikke lagt ut refleksjon knyttet til tanker fra Gowans. I dag deler jeg en lengre dialog som jeg regner med at Gowans hadde med en giver under den årlige «Selvfornektelses-innsamlingen» 

og som han har valgt å gjengi på «rim».

Illustrasjonen er fra en stor kampanje Frelsesarmeen hadde i 1967 med mange bilder fra ulike deler av arbeidet. Med Cardiff klart i minne, valgte jeg et bilde derfra. Kampanjen var omdiskutert fordi det ble bedt om ett pund. Ifølge inflasjonskalkulatoren tilsvarer ett pund i 1967 nesten 23 pund i dag = ca 320 kroner. 

Men kampanjen førte til at folk begynte å gi mer enn en shilling til Frelses-armeen, ikke minst takket være de mange sterke bildene tatt av profesjonelle fotografer. Egentlig var det rart at det var størrelsen på beløpet og ikke personvernet som ble kritisert, men det var en annen tid. Jeg har en bok med fotografiene som ble brukt den gang – og de griper hjertet 57 år etter at de ble tatt.

Avslutningsreplikken til kvinnen i dialogen treffer blink:
Ikke bare det jeg sier på mine knær,
men hva jeg gjør for Hans minste især
- er ekte kjærlighet.

Det var også Jesu budskap:
«Det dere gjorde mot et av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»
Matteus 25:40b

________________________

Postet på FACEBOOK

English version of the poem in this link

Den om hvem intet større kan tenkes . . .

De fleste filosofene gir seg i kast med de klassiske «Gudsbevisene». 

Da jeg ga jobbet med Gowans dikt «Ikke vår fange», tenkte jeg umiddelbart på Anselm av Canterbury (1033 – 1109).

Han presenterte et «Guds-argument» som jeg synes er både vakkert - og - for meg som troende, også logisk. Anselm mener at bak det fantastiske skaperverket må det stå «en, om hvem intet større kan tenkes».

Utfordringen blir at i det øyeblikket jeg har tenkt en tanke om en Gud som er større enn det går an å tenke om noe vesen, så har jeg også begrenset ham.
Eller gjort ham til «min fange» som Gowans skriver.

Jesus sa at «de siste skal bli de første og de første de siste»
(Matteus 20:16) 

– og Paulus følger opp med argumentet:

 

«Guds dårskap er visere enn menneskene,

og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»

1 Korinterbrev 1:25

- og Petter Dass med:

«Gud er Gud om alle mann var døde . . .»

Takk, store Gud!

_____________________________

Du finner engelsk versjon av diktet HER!

Postet på FACEBOOK

I kraften av Guds Ånd . . .

Jeg vokste opp med Bibel-oversettelsen fra 1930. I den fikk vi være med Jesus, Peter, Jakob og Johannes til «forklarelsens» berg. 

(Matteus 17:1ff)

På fjellet ble Jesus plutselig «forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset.» 

Det greske ordet ‘metamorfose’ er brukt og i nyere oversettelser brukes ordet «forvandlet» - og det er muligens lettere å gripe.

Det er også nyanse mellom de to ordene som brukes i engelske utgaver – der finner du ‘transfigured’ - som i beretning fra «Forklarelsens berg» eller ‘transformed’ som brukes i flere andre bibelvers.

Dette er ikke viktig, men det forklarer hvorfor jeg har valgt å følge Gowans bruk av begge ordene i en av verselinjene i dagens dikt. Det samme ‘bokstavrimet’ som finner sted på originalspråket, er faktisk mulig også i norsk oversettelse. Gowans er bevisst på sin bruk av dette i sine dikt, så når det mulig, gjør jeg det også på norsk.

Dersom vi skal være med på det som kan skape forvandling i denne verden, er det viktig at forvandlingen 'forklares' i måten vi lever våre liv på.

Igjen handler det om «Å bli lik Jesus» slik at han blir forklaret i denne verden gjennom dem som stadig forvandles av ham. Det er en pågående prosess for alle som tror. Da kan det bli håp der det er fortvilelse, lys der det er mørke og kjærlighet der det er hat. Det er kun mulig i, ved og gjennom Ham.

____________________________

Publisert på FACEBOOK 

English version of the Poem is found in this link

Jesus er nær . . .

Salme 126 hører til blant dem som ble brukt ved festreisene. I likhet med de andre salmene i denne  samlingen, er den kort - det var fordi de som var på reise kunne dem uten å måtte ta med seg bokruller i bagasjen. 

Denne salmen beskriver situasjonen med å ofre noe for å kunne høste mer. Israelittene hadde ikke nok korn til både å spise seg mette og å så for å kunne høste senere. Så de sådde med tårer for å kunne høste med jubel!

Salme 126:5-6

 
Det kan være mange grunner til å gråte, og det kan være OK å gråte både i sorg og glede, men dersom vi fortviler slik at vi segner under byrden av bekymringer, da er det godt å høre Jesu ord: 

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 

Matteus 11:28

I likhet med Gowans og mange andre troende er jeg overbevist om at 

"Jesus er nær hos personen som ber!" 

Jesus er nær deg akkurat der du er nå! 

_______________________________

Publisert på FACEBOOK

Krukkens skrøpelighet fordrer ydmykhet

Salomo ble kjent for sin visdom, og ordspråkene hans er en god kilde å øse fra:

«Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære» (15:33), er et av flere vers som tar for seg ydmykhet.

Paulus nevner ydmykhet som ett av ni kjennetegn på Åndens frukt (Galaterbrevet 5:22-23), og til efeserne skriver han at ydmykheten hører med til det å leve verdige det kallet vi har fått
(Efeserbrevet 4:1-2).

For tre uker siden la jeg ut diktet «Din!» på FB, postet Chris Pender denne kommentaren:

«Jeg liker så godt den ekte ydmykheten som dette diktet er skrevet med og basert på. ‘IF I have ...?’ Hele diktet handler om det lille ‘if’. I våre hverdagsmøter med ukjente folk, synes jeg ofte at grensen mellom ekte og falsk ydmykhet som de har, kan være uklar og vanskelig å tolke. Men, det lille jeg kjente John Gowans viste meg og overbeviste meg om at han var virkelig ekte i sin ydmykhet. Jeg husker at han ofte refererte til sine svakheter og feil. Dette er egentlig ganske utrolig, siden han på flere fagfelt var et geni. JG var både varm og uhøytidelig som person.»

Takk Chris for denne refleksjonen. Slik husker jeg ham også, og dagens Gowans-dikt er enda en påminnelse om akkurat dette. Selv om vi får anledning til å bruke de gavene som Gud har gitt oss, er vi ‘skrøpelige leirkar’ – eller i nyere språkdrakt:

«Vi har denne skatten i leirkrukker,
for at den veldige kraften skal være fra Gud
og ikke fra oss selv.»
2 Korinterbrev 4:7

__________________________

Publisert på FACEBOOK

Her finner du diktet på engelsk

Den inderlige medfølelsen . . .

Jeg har opplevd fire dødsfall i løpet av et par uker – to i nær familie og to medlemmer av menighets-fellesskapet vårt i Kragerø. Alle fire i relativt høy alder. Alle sterke i troen og vissheten om evig liv i Jesus Kristus.

 
Likevel er det lov å kjenne sorg og savn etter noen som alltid har vært der. Mennesker som har betydd noe for oss nettopp fordi de var dem de var.

Da er det godt å vite at de alltid ‘er’ – mens vi som er igjen her på jorden må ta vare på hverandre.

Jesus har selv vist hva det handler om:

Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.
Matteus 9:36

Gowans deler noen tanker om dette i en svært personlig erfaring, og avslutter med denne bønnen som jeg også føyer mitt «Amen!» til:

Herre, hjelp meg å tjene mennesker

med hjerte så vel som hender.

Og dele andres smerte

på en måte som de kjenner.