Å vite at Gud har full oversikt – et steg på veien

Dette er på mange måter et bibelsk eksempel på å finne ‘skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren’ (1) som jeg siterte i går.

Hendelsen skjedde rett etter at disiplene er blitt dypt bedrøvet over at Jesus igjen har fortalt at

«Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» (2)

Etter en samtale om det å betale tempel-skatt ga Jesus Peter følgende beskjed.

«Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Matteus 17:27

Jeg elsker denne historien, og forteller mer enn gjerne både barn og voksne om nysgjerrige Tor Skefisken som ville smake på alt. En dag fant Tor en kiste på havbunnen med noe som lyste blankt og fristende. Tror du han fikk lyst til å smake på den? Selvfølgelig gjorde han det. Men den blanke mynten satte seg fast i halsen på Tor, - Gud så det... og brukte det til noe konstruktivt.

Det behøver ikke å være komplisert for å være sant. Gud har full oversikt, også over fisker som svømmer rundt med mynter i gapet. Det er godt å ta med seg den vissheten på reisen videre opp til Jerusalem.

Dagens ‘manna’:

Gud har full oversikt og vet hva jeg trenger!*

PS - jeg blir værende i denne fortellingen et par dager til. 

___________________________________________

(1) Jesaja 45:3

(2) Matteus 17:22-23

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #31 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva faste er – et steg på veien

For noen uker siden nevnte jeg temaet faste og skrev at jeg ville komme tilbake til det litt lenger ut i fastetiden. I dag blir det i hvert fall et lite ‘glimt’ fordi det er med i Jesu forklaring på disiplenes maktesløshet:

«Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»

Matteus 17:21

Faste blir oftest forbundet med å avstå fra mat, men faste kan også utvides til å gi avkall på noe for å gi et signal om at jeg er sjef i «eget hus» slik at jeg kan overlate styringen til Den hellige ånd. Det ‘koster’ å faste, og derfor er det et sterkt signal om at det jeg vil oppnå det som er viktig for meg.

For meg er ikke selve fasten viktig i seg selv. Dersom den blir det, blir det en faste Gud ikke vil ha. Målet med fasten må være at den gjør meg bedre i stand til å bli ledet av Den hellige ånd slik at Gud får den fasten han har behag i (1).

Blogging i fasten blir en form for faste det også. Jeg gir avkall på tid jeg kunne ha brukt til noe annet for å trenge dypere inn i mysteriet for så å dele det med andre, og det skaper bevegelse i Åndens verden. 

En slik faste hjelper meg å oppdage nye sider ved meg selv og åpner sansene for det åndelige slik jeg finner det som ellers er skjult:

«Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,

og rikdommer gjemt på hemmelige steder,

for at du skal kjenne at jeg er Herren,

som kaller deg ved navn,

Israels Gud.

Jesaja 45:3

Dagens ‘manna’:

Faste er et signal om at jeg mener alvor

_____________________________________
(1) Jes 58:6-12

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #30 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva bønn er – et steg på veien

Det kan være at noen tenker at ‘alle vet vel hva bønn er’? 

Dersom du spør om jeg vet hva bønn er, er svaret: ‘Ja, jeg vet litt!’. Det er fordi bønn er så uendelig mye, og selv om jeg nærmer meg 70, har jeg mye å lære av bønn gjennom å leve nær Jesus, men også gjennom kontakt andre troende fra ulike kirkesamfunn. Bønn er Gudsrikets åndedrett. Fysisk lever jeg fordi jeg puster, åndelig lever jeg fordi jeg ber!  

«Men dette slaget drives bare ut ved bønn...»

Matteus 17:21

Sa Jesus som en del av forklaringen på hvorfor disiplene «ikke kunne drive ut» en demon av en gutt. Da disiplene ved en tidligere anledning hadde vært sammen med Jesus mens han ba, var det en av dem som sa: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (1)

Da lærte han dem først Herrens bønn, men fortsatte med:

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne.

Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 

For den som ber, han får. Den som leter, han finner.

Og den som banker på, skal det lukkes opp for.»

Lukas 11:9-10 (2)

 

Disse versene kjenner de fleste som leser Bibelen, men mange tenker at det er tre uttrykk for det samme. Jeg tror det er en feil slutning. Allerede i den første undervisningen om bønn ga Jesus klar beskjed om at bønn er mer enn ‘bare’ å be. Det vil begrense bønnelivet. Bønn handler også om

Å lete!

Jeg liker ikke å lete, men jeg elsker å oppdage nye ting. Derfor blir det mye kjekkere å tenke at: Bønn er å være på oppdagelsesferd, og på den reisen finner jeg stadig nye ting som er viktige for min utvikling. Videre handler det om

Å banke på!

Jesus var veldig opptatt av utholdenhet – også i bønn, se f. eks. liknelsen om enken og dommeren (3). Jeg har ofte brukt bildet med «Ring og spring» som vi av og til lekte som barn. Vi ringte på døra hos ukjente naboer og sprang og gjemte oss. Bønn er å banke på og bli der til døren åpnes, for Han står også på utsiden av døren og banker (4). Det er også en del av bønnelivet at Herren vil inn til meg, og han gir ikke opp han heller!

Dagens ‘manna’

Gud er like interessert i kontakt med meg, som jeg er i ham!

_________________________________________________

(1) Lukas 11:1
(2) Også gjengitt i Matteus 7:7-8
(3) Lukas 18:1-8

(4) Åpenbaringen 3:20 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #29 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva tro er - et steg på veien

I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?» Jesu umiddelbare respons var:

«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»

Matteus 17:20

 

Tro er ikke en målbar prestasjon, det er en reaksjon på Guds fullkomne kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighets-respons på en lidelses-situasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet(1). Jesus sitatet jeg hadde med i går «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet».

 
Dagens ‘manna’:

«Uten kjærlighet kan vi ingen ting gjøre»

_____________________________________________ 

(1) 1 Korinterbrev 13 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #28 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva jeg ikke kan – et steg på veien

Jeg er ikke redd for å si at det er en del ting jeg ‘kan’. Noen få ting kan jeg godt, litt mer kan jeg helt greit, så er det en del ting jeg kan ‘klare’ dersom det er nødvendig. Deretter kommer det en stor sekk av ting jeg ikke kan, men som jeg kanskje kan lære, og til slutt kommer det jeg absolutt ikke kan og heller ikke kan lære.

Til den siste kategorien er det en del ting som jeg ikke kan lære fordi livet ganske enkelt er for kort, men det er også en del ting som faktisk ikke kan læres.

Jeg er fortsatt på reise sammen med disiplene opp til Jerusalem, og de måtte lære hva de ikke kunne:

Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi ...?»
Matteus 17:19 

Bakgrunnen var at mens Jesus var på fjellet sammen med Peter, Jakob og Johannes, hadde en mann kommet til dem med gutten sin som trengte helbredelse. Jesus kommer med en forklaring som jeg tror var myntet på framtiden, og jeg kommer tilbake til det. I dag har jeg lyst til å tenke at «de kunne når Jesus var sammen med dem».

 
Fokuset i spørsmålet deres var nemlig feil «Hvorfor kunne ikke vi?». Det kunne de ikke fordi det ikke handlet om dem. Ved en annen anledning fortalte Jesus hva det handlet om. Det var da han fortalte disiplene at han er vintreet og de greinene, og konkluderte:

«For uten meg kan dere ingen ting gjøre.»

Johannes 15:5b

Jeg mistenker at disiplene tenkte at de kunne klare det uten ham, de hadde jo litt erfaring (1). Jeg har falt i den grøfta selv. Jeg kan ta det på rutinen, men jeg kan ikke gi det livet som bare han kan gi.

Rådene han ga til disiplene handler om hvordan jeg kan unngå å falle i den grøfta. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg ikke kan og det gjør meg avhengig av ham som kan

_____________________________________________

(1) Matteus 10:5-8 er beretningen hvor Jesus sender ut de tolv og ga dem makt til å utføre mirakler.

* Etter å ha snekret etc. på et gammelt bygg fra 1905 i snart 30 år, er jeg blitt en brukbar snekker og føler at det er noe jeg kan etter hvert. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #26 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva bekjennelse er - et steg på veien

For et par uker siden skrev jeg at bekjennelse skaper bevegelse, og at det var det som startet reisen opp mot Jerusalem. I en av kirkeårets lesetekster blir vi igjen minnet om bekjennelsen: 

«Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» 

Hebreerne 4:14-15

Selv om dette brevet er skrevet nettopp til hebreerne, betyr ikke det at det er ikke gjelder oss som er 'podet inn på stammen sammen med: = 'Guds utvalgte folk'. Øverstepresten representerte folket, og talte deres sak innfor Gud da han gikk inn i det aller helligste. 

Nettopp fordi Jesus har gått i våre 'sko' har han blitt prøvd i alt akkurat som deg og meg. Han vet hvor svake vi er. Derfor kan vi både bekjenne ham som Herre, eller bruke f. eks den apostoliske trosbekjennelse eller en av de andre. Men vi kan også våge å bekjenne våre egne svakheter og fall. Det ligger noe frigjørende i begge deler, og det trenger vi på veien opp mot Jerusalem. 

Dagens 'manna':

Bekjennelse både av tro og fall gjør reisen lettere!

_________________________________________________ 

 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #25 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!