Å vite hva Guds vilje er – et steg på veien

Han trodde han forsto mer enn han forsto. Han ville bare det aller beste. Han var klar til å stille opp. Forsto ikke Mesteren det? Det er Peter jeg skriver om, og hendelsen er velkjent for dem som leser Bibelen.

Da Peter gjennom bekjennelsen hadde gitt uttrykk for at disiplene visste hvem Jesus var, begynte Jesus å undervise om at han måtte dra opp til Jerusalem for å lide og dø, for så å reises opp den tredje dagen.

Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: 

«Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Matteus 16:22-23

Jeg synes disse versene er vanskelige, og jeg kan bare forestille med hvor vanskelig det må ha vært for Peter. Men kanskje han forsto at Jesus snakket til Satan og ikke til ham? 

Riktignok var det Peter som hadde målbåret Satans fristelse som alltid er å velge en annen vei. Det gjorde ikke Peter til Satan, men viste hvor typisk menneskelig han var.

For verdens synd er ikke alle konsekvensene av synd. De er bare symptomer. Synden er at menneskene velger sin vei framfor Guds. Det var det Peter hadde oppfordret Jesus til å gjøre. Derfor fikk Peter en leksjon i hvor viktig det er å søke Guds vilje før man kommer med en løsning basert utelukkende på menneskers sviktende dømmekraft.

Dagens ‘manna’:

Guds vilje er hans vilje også når den er vanskelig å forstå.

_________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #17 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite når jeg skal tie – et steg på veien

Det er en tid for alt, skrev forkynneren og så kom det en tirade av motsatser som blant annet slo fast at det er

   «en tid for å tie, en tid for å tale»
   Forkynneren 3:7b

Jeg må innrømme at jeg har nok vært ivrigere når det gjelder å benytte taletiden enn tie-tiden, men jeg er blitt mer bevisst på å trekke pusten og lytte i stedet for å tale. Noen ganger lykkes jeg, men ikke alltid.

Etter at Jesus hadde bekreftet for Peter at bekjennelsen hans var riktig, kom han med et pålegg som sikkert virket underlig på disiplene:

   «Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var         

   Messias.»

   Matteus 16:20

For noen dager siden slo jeg fast at bekjennelsen av hvem Jesus er, er viktig også for andre. Da kan det virke litt rart at Jesus kom med en slik beskjed.

Sitatet fra Forkynneren er en del av forklaringen. Det handlet nemlig om å «kjøpe tid». Jesus visste at han hadde knapp tid til å undervise disiplene om det som skulle skje i Jerusalem. Dersom disiplene begynte å spre nyheten om at Jesus er Messias, kunne han risikere å bli steinet før de nådde Jerusalem. Jeg tror den enkle forklaringen er at Jesus trengte hvert minutt på reisen til forberedelse og undervisning. Om noen dager kommer jeg tilbake til når det er tid for å tale.

I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å lytte til hva Herren sier når det gjelder å tie eller å tale.

Dagens ‘manna’:

Gud, fortell meg når jeg skal tie!

___________________________________

* En kaffekopp kan få meg til å tie. Bildet ble tatt da jeg var kadett ved offisersskolen for mer enn 51 år siden. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #16 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva autoritet er – et steg på veien

Det er ikke tvil om at misbruk av autoritet har gjort mye skade i mange menigheter. Både på nettet og i aviser som Dagen og Vårt Land, har personer som har opplevd 'åndelige overgrep' stått fram med sine historier den siste tiden. 

Også i Frelsesarmeen har det forekommet misbruk av makt. Hyppig flytting offiserer med familier var ille nok når det skjedde om sommeren, men å flytte fra Mandal til Tromsø i februar 1972 mens jeg gikk siste året på ungdomsskolen, opplevdes som et makt-overgrep, uten at det ødela min relasjon til verken Vårherre eller bevegelsen jeg er en del av.  

Samtidig er det en autoritet som kan brukes til å bygge opp mennesker. 

«Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, 

og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 

Matteus 16:19

Peter hadde sett Jesus bruke autoritet på en riktig måte. Han bandt de onde kreftene og satte fri dem som var bundet av dem. Jesus snakket ofte om makt, også den makt som var overgitt ham:

«For du har gitt ham makt over alle mennesker, 

for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.» 

Johannes 17:2

I intervjuet om «Frelsesbønnen» som jeg har nevnt tidligere i denne serien, siterte Marit Dehli meg på denne måten: Når han ber frelsesbønnen med et annet menneske, bekrefter han for den andre hva som har skjedd. ‒ «Når du nå har bedt, er du Guds barn. Du er en Jesu disippel», sier jeg. «Den viktigste bekreftelsen er den indre vissheten som Den hellige ånd gir. Den kan komme momentant eller som en soloppgang».

Det å kunne gi slike bekreftelser er en integrert del av den autoriteten som Jesus overlater til sine disipler. Jeg vil bruke åndelig autoritet til å bygge opp mennesker.

Dagens ‘manna’

Åndelig autoritet brukt med visdom setter mennesker fri

____________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #15 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva oppdraget er – et steg på veien

Jeg har alltid vært fokusert på oppdraget, og med årene har det blitt stadig viktigere. For et par dager siden gjorde jeg et poeng av at det ikke bare var ‘ett’ steg på reisen mot kjennskap til hvem Jesus er, men ‘et’ steg. Det er ganske enkelt fordi det kreves mange skritt å bli ordentlig kjent med Jesus.
På samme måte som det bare fins ‘én’ Jesus, fins det bare ‘ett’ oppdrag. Også i forhold til det ‘ene’ oppdraget må jeg gå mange skritt for å bli kjent med det, for at det skal bli en integrert del av meg.

Da Simon hadde bekjent og blitt bekreftet med tilnavnet Peter (klippen), fortsatte Jesus:

«På denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Matteus 16:18b

Peterskirken i Roma ble bygget der hvor det antas at Peter ble korsfestet. Dette ble gjort for å symbolisere forbindelsen mellom Peter og kirken. Bildet kan være fint dersom det ikke legges teologiske føringer i det, for - det er bekjennelsen som er klippen.

 
En kirke uten bekjennelse, er i beste fall en humanitær organisasjon. Det er ikke noe galt med humanitære organisasjoner, men en kirke må ta med hele oppdraget. Det er derfor det har vært viktig for Frelsesarmeen å slå fast at vi er ‘én’ armé med ‘ett’ oppdrag. Det er en utfordring fordi vi har et sterkt ønske om å bygge menighet for dem som deler kallet til det vi har definert som oppdraget, og vi har et like sterkt ønske om å lindre nød i verden som er en del av det samme ‘ene’ oppdraget. Det er ikke et to-sidig oppdrag, for det kan fort tolkes som om vi har to. Det er et integrert oppdrag som bygger på det ‘ene’ budskapet, som igjen bygger på den ‘ene’ bekjennelsen. Den bekjennelsen er utgangspunktet for veien opp til Jerusalem steg for steg.

Dagens ‘manna’:

Å bli kjent med oppdraget tar mer enn et steg

_____________________________________

(1) Jeg står der Peter sto, i det minste når det gjelder bekjennelsen - foran Peterskirken juli 2013. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #14 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hvem jeg er – et steg på veien

For vandringen sammen med Jesus, er det viktig at jeg er klar over hvem jeg er og hva som er min status. Etter at Peter hadde avgitt ‘den gode bekjennelsen’ (1), fikk han følgende stadfestelse fra Jesus:

«Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter...»
Matteus 16:17-18a

Hva visste Peter om seg selv etter denne bekreftelsen?

1. Gud har vist noe til meg

Dette er ikke unikt for Peter, for Gud taler og kaller på alle (2) gjennom mange kanaler (3)

2. Jeg har tatt imot det Gud har vist meg

Dette er mulig for alle mennesker (4)

3. Bekjennelsen jeg har gitt er viktig for meg

Uten bekjennelsen hadde ikke Peter blitt bekreftet (5)

4. Bekjennelsen er viktig også for andre

Fordi det er bekjennelse som er ‘klippen’ = Peter.

Punkt fire danner utgangpunktet for refleksjonen i morgen. Peter var unik, men det gjelder alle mennesker, også meg.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg er i Kristus.

________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #13 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

(1) Jfr 1 Timoteus 6:12
(2) Gud over guder taler, Herren roper til jorden der sol går opp og der sol går ned. Salme 50:1
(3) Primært taler Gud gjennom sitt ord, men du finner mange refleksjoner rundt det å høre Guds stemme under etiketten «Guds stemme»
(4) Johannes 1:12
(5) Som sitert i går Romerne 10:10

Å vite hvem Jesus er - 'et' steg på veien

Det er viktig at overskriften leses riktig. Det står ikke ‘ett’ steg på reisen, men ‘et’. Å oppdage hvem Jesus er ikke et steg, men mange steg. Jeg må ta et steg om gangen. Jeg har tatt ganske mange og regner med at det blir flere før jeg endelig ser Jesus ansikt til ansikt.

Peter er et godt eksempel på en slik utvikling. Han vandret med Jesus både før og etter Jesu himmelfart, og det var en vandring med stadig nye åpenbaringer av hvem Jesus er. Peter visste en god del om Jesus før han sammen med de andre disiplene ble utfordret til å svare på spørsmålet: 

 «Hvem sier dere at jeg er?» 

Og jeg vet ikke om Peter ante rekkevidden av bekjennelsen han avla:

«Du er Messias, den levende Guds Sønn»

Matteus 16:16

Kortere og enklere kan det knapt sies. Uansett, gjorde bekjennelsen et sterkt inntrykk på Jesus. Som sin Far, elsker Jesus å høre bekjennelsen. Det kommer fram i flere av fortellingene, og Paulus sammenfatter det i et viktig vers:

«Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige,

med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.»

Romerne 10:10

I et frelses-historisk perspektiv er det litt tidlig å si at Peter ble frelst gjennom denne bekjennelsen, men han hadde bekjent tilstrekkelig til at Jesus kunne begynne undervisningen om at han nå skulle opp til Jerusalem for å legge grunnlaget for frelsen.

Geografisk var dette en relativt kort tur. Åndelig sett var det en lang og utfordrende reise for disiplene generelt og for Peter spesielt, men en veldig spennende reise.

Dagens ‘manna’:

    Å bekjenne hvem Jesus er, er et viktig skritt på reisen.

______________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #11 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!