lørdag 11. september 2021

'Nine-Eleven' - 20 år siden verden ble forandret

For noen dager siden delte jeg artikkelen jeg skrev i "Tempelnytt" etter terroren den 11. sept. 2001

I den 20 år gamle artikkelen spurte jeg: «Kan Gud vende dette til noe som kan ha verdi?»
Og svarte: «Dersom det ikke fører til en seier for enkle hevnløsninger, vil jeg i min naive tro si: "ja"».
Deretter ga jeg en rekke grunner til at Gud kunne vende det til noe godt, så noe godt kommer det etter onde handlinger.

Dessverre har det også blitt noen enkle «hevnløsninger», som har ført til mer vondt, men jeg har ikke mistet troen på at Guds kjærlighet er det eneste som kan overvinne ondskap. I går fikk jeg inn denne notisen i KV (lokalavisa i Kragerø): 

Da jeg selv opplevde terroren på nært hold, skrev jeg et innlegg 44 timer etter at bomben smalt i Istanbul. Det hadde tittelen: Jeg kan er nødt til å snakke om kjærlighet og der skrev jeg: 

Ansikt til ansikt med terror og hat, har jeg ikke noe annet valg. Det jeg har opplevd siden selvmordsaksjonen for 44 timer siden har vært et mikrosekund med den ultimate ondskap etterfulgt av 44 timer med godhet. Derfor tror jeg på kjærlighetens makt - for den er Guds makt.

Selv om jeg har hatt begrenset mulighet til å sjekke internett fordi det har skjedd så mye de siste dagene, ser jeg at det har vært et enormt antall støtteerklæringer, og kun noen få ytringer om at "dette går det ikke an å elske". Selvfølgelig elsker jeg ikke de onde handlingene, men de menneskene som er ført vill og står bak, er mennesker, akkurat som meg. Kjærlighetens apostel skriver:

Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud,
og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud

1 Johannes 4:7

 Når jeg kjenner at dette menneskelig sett ikke er mulig, må jeg tilbake til ham som er i meg og som jeg får være i med all min tilkortkommenhet. Han sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!

Dette er kanskje et av de sitatene som tydeligst uttrykker den ultimate kjærligheten. Det er der jeg vil leve livet mitt

Slik tenkte jeg for 20 år siden, slik tenkte jeg i januar 2016, og det samme tenker jeg i 2021. 



søndag 4. juli 2021

Hva har jeg gjort for å fortjene Guds kjærlighet?


Sangen og vitnesbyrdet hører du HER
 Jeg kjenner meg ofte igjen i Kris Kristoffersons sang: «Why me Lord what have I ever done to deserve even one of the pleasures I've known» - for jeg har så uendelig mye å være takknemlig for. 

Da jeg for et par dager siden rundet 65 - ble jeg igjen minnet om mange av de flotte menneskene som jeg har fått møte i løpet av et spennende og innholdsrikt liv. Takk for gode ønsker og hilsener. 

Det er godt også å kunne se framover og vite at han som har lovet å være med "alle dager inntil verdens ende" er der alle dager. Dager fylt av livet i alle sine nyanser - hvor jeg kan leve mitt liv i Ham. Det er grenseløs nåde!

Postet på FB 4. juli 2021

søndag 4. april 2021

En frigjørende proklamasjon

Etter en uke der vi har vandret i ‘dødskyggens dal’ (Salme 23:4) *, 
er det godt for oss tre å kunne feire at Jesus har overvunnet døden 
og sammen proklamere: 

«Kristus er oppstanden! – Ja, han er sannelig oppstanden!»

* Se: Så full av liv ... - et minneord!

torsdag 1. april 2021

Så full av liv ... et minneord!


Tidligere i dag  mottok vi nyheten om at vår kjære bror i Herren og kollega i Frelsesarmeen, major Slava Kotrutsa, er forfremmet til herligheten. Fra et menneskelig synspunkt, var det ikke det resultatet av krisen Slava har vært i, som vi hadde håpet og bedt om. Likevel har jeg levd lenge nok til ikke å krangle med Gud om liv og død. Han er Herre, han vet hva han gjør.

Vi møtte Slava for første gang da vi ankom Chisinau 31. august 2004, og helt fra starten fikk den unge mannen i begynnelsen av 30-årene, så full av liv og alltid klar til tjeneste, en plass i hjertet mitt. Det var noe ved ham, så menneskelig, så til stede, så gjennomsiktig og med et indre ønske om å elske og tjene Herren av hele sitt hjerte, sjel, sinn og kraft. (1).

Å, ja, vi har hatt noen diskusjoner. To menn med sterke meninger, men med gjensidig respekt og kjærlighet. Både på nært hold og på avstand har jeg observert den åndelige utviklingen og hvordan dette har påvirket hans tenkning og hvordan den nåde han mottok fra Gud, ikke bare ble hos ham, men ble delt med dem han måtte vise nåde til. Slava søkte Gud i sitt ønske om å bli den beste versjonen av seg selv. For meg var han alltid god nok; fordi han var den han var i Kristus. Han var et ekte og sant menneske, og en ekte og ny skapning i Kristus.

Vi håpet å tilbringe tid med ham og hans familie i fremtiden, men Gud hadde andre planer.

Sønnen hans sitter ved siden av meg mens jeg skriver disse ordene, og våre tanker og bønner er hos ham og moren Elena.

Før jeg kommer til himmelen, vet jeg ikke om Jesu løfte om at hans Fars har mange rom skal tas bokstavelig (2). Om det skulle vise seg at det er rom der, vil jeg gå til den døren som jeg kan høre glad latter fra - jeg vet at det er der jeg vil finne Slava.

Det som vil gi Slava enda mer glede, er å se at alle de frøene han har sådd inn i andres liv, vil gi frukt for evigheten. Jeg er sikker på at vi vil se det også!

Hvil i fred kjære venn!
________________________________
(1) Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. Markus 12:30
(2) I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?

onsdag 3. mars 2021

Kompliserte relasjoner

Jeg er veldig glad i figuren Tommy og fascineres både av hans forhold til Tigeren og til Vårherre.

Av og til får jeg inntrykk av forholdet til dem begge kan være ganske komplisert og stormfullt. I forbindelse med kveldens andaktsstund kom jeg over bildet av Tommy som ikke får bønnesvar og lar sin vrede få uttrykk i et fortvilt rop.

Det var i forbindelse med tanker om Jobs prøvelser jeg hadde brukt denne illustrasjonen. Jeg deler tankene i blogginnlegget


- hvor det handler om å beholde fokus. I den tiden vi lever i nå, er det kanskje viktigere enn noen gang.

fredag 26. februar 2021

Ny ordre ...

Da er det offisielt at jeg fra 1. august 2021 får ansvaret for Kragerø korps i en 50% stilling. Det tok en stund før jeg oppdaget at dette var en del av Guds ferdiglagte gjerninger for meg. (1) 

Jeg vil takke Randi og Runar som har holdt engasjementet oppe i en vanskelig tid. Runars sterke visjon for arbeidet har gitt meg tro for å gå inn i dette sammen med ham og Randi og en flokk med engasjerte soldater, tilhørige og frivillige i Kragerø. 

Mennesker i Kragerø og omegn lengter etter noe som er større enn dem selv. Vi vet at dette ‘større’ finnes i Jesus, og han tar imot alle, og slik som han er i verden, vil vi være der vi er.
 
Jeg vil fortsette i stillingen som Seniorrådgiver i programavdelingen, og takker Ann for støtte i prosessen og Ida og Gunnar som vil ha meg med på laget i Østre divisjon. Jeg takker også Magna som blir soldat i Kragerø korps. 
Men mest av alt takker jeg Gud som har frelst meg gjennom Jesus og som lever i meg med sin Ånd. Uten ham, kan jeg ikke gjøre noen ting (2), men i ham får jeg kraft for hver dag (3).
________________________________
(1) For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserbrevet 2:10 - dette var et av to vers vi fikk for returen til Norge. 
Det andre var at vi skulle skape forsoning: Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. 2 Korinterbrev 5:18.
(2) Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Johannes 15:5
(3) Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Filipperbrevet 4:13