lørdag 22. januar 2022

Hva er du til meg?

I går det stor feiring av at Prinsesse Ingrid Alexandra ble myndig, og i den forbindelse snakket NRK med andre 18 åringer og ba dem si noe til henne. En av dem er et medlem av familien, og jeg var stolt da jeg lyttet til Santsiya. Hun var åtte da hun kom inn i familien vår for ca. ti år siden. Da jeg møtte henne for første gang, kom hun tillitsfullt og fordomsfritt og satte seg på fanget mitt og stilte meg et spørsmål som kom veldig overraskende på meg: «Hva er du til meg?»

Jeg glemmer verken øyeblikket eller spørsmålet, for det var og er et veldig viktig spørsmål «Hva er du til meg?». Jeg var stolt og glad for å kunne si: «Jeg er onkel, jeg er onkel Jostein!»

Dette handler litt om å være barn, og få lov til å være barn.

I begynnelsen av Matteus-evangeliets 18 kapittel spør disiplene Jesus om hvem som er den største i himmelriket, da tok han fram et barn og sa:

«Uten at dere vender om og blir som barn, 
kommer dere ikke inn i himmelriket. 
Den som gjør seg selv liten som dette barnet, 
han er den største i himmelriket.»
Matteus 18:3-4

Dette å få lov til å være barn, og tenke at man er et barn – jeg nærmer meg pensjonsalderen og er fremdeles et barn, både av min mamma som fortsatt lever og som ser på meg som barnet sitt, men jeg er også et barn av Gud og får lov til å være barn. Og det innebærer dette fordomsfulle og tillitsfulle å få sette seg på Guds fang nå og da og stille spørsmålet «Hva er du til meg?» og få bekreftet: «Jeg er din Far fordi du tror på min sønn Jesus Kristus, og du er mitt barn, Jostein!» Det kan høres naivt ut, det kan høres enkelt ut, men det ligger et mysterium i det, en barnerett som gjøres gyldig ved det å tro på Jesus. Gud gir oss altså en rett til å bli Guds barn (1) – og det er vi (2). Det er jeg og det er du dersom du tar imot ham.

La dette tillitsfulle forholdet til Far, til pappa, få lov til å prege deg og livet ditt.

Da tilhører du også en familie – som Santsiya gjør det – til en stor familie.

Det å tilhøre en familie er viktig. Det å få være den man er, og våge å være den man er, og få være det som et barn i Guds familie er noe stort, noe unikt. Dersom du ikke er det – prøv med en fordomsfri og tillitsfull tilnærming og se hva som skjer.

Göte Strandsjö har skrevet en fantastisk sang med kun ett vers:

Klikk for å lytte til sangen!
Som når et barn kommer hjem om kvelden
og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom,
en plass som lenge ventet meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem.

Husk hvor du hører til!
Husk at du alltid er velkommen hjem!







_________________________________
(1) Johannes 1:12
(2) Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!  1. Johannes 3:1

lørdag 15. januar 2022

Hvis ikke ditt ansikt går med!

I morges leste Magna og jeg det som er dagens tekst. Den handler om da Moses ble bedt om å bryte opp fra det trygge stedet de hadde funnet i ødemarken mens de egentlig skulle være på reise mot det «lovede land». Han nølte litt da han fikk beskjed om å bryte opp, og sier det slik til Gud:

«Hvis ikke ditt ansikt går med,
må du ikke føre oss opp herfra!»

2. Mosebok 33:15

Det å være i situasjoner hvor Gud ønsker å bevege oss i en retning, så kan det være lett å tenke «Å, nei, det kan vi ikke – det klarer vi ikke!» Det er jo egentlig helt riktig det. Vi klarer ingenting uten Gud – i hvert fall ikke dersom det skal bygge Guds rike. Det er det bare han som kan, så denne totale avhengigheten av ham kan vi føle på rett som det er. Det er ikke lenge til vi nå flytter inn i deler av de lokalene vi skal leie i Kragerø, og det har vært en prosess der jeg hele tiden har følt: «Gud dette kan vi ikke gjøre hvis ikke du går med!» Og så har vi opplevd at han har vært med i prosessen! Og jeg er overbevist om at han også vil fortsette å være med.

I 2016 var Magna og jeg på en konferanse sammen med mange av lederne av Frelsesarmeen i Europa i Athen, og der delte vi for første gang visjonen om Bulgaria med andre enn bare de aller nærmeste. Noe vi heller ikke kunne klare om ikke Gud er med. Det ble en veldig spesiell uke for mange av oss og i løpet av den uka skulle vi også ha et offentlig møte i Athen, hvor Frelsesarmeen kun har holdt på noen få år. I det møtet skulle vi også synge en mannskorsang, og jeg var så heldig at jeg fikk være med å spille til sangen. Da sang vi en sang som handler om å være i innvielse:

Her ved ditt kors jeg nå bøyer meg,
fyll meg med kraft til å tjene deg.
Hjelpløs jeg er om du ei er nær,
fyll meg og bruk meg, Herre, jeg ber. (1)

Trykk på bildet for å lytte til opptak av mannskor-sangen:


Her hører du om den innvielsen til Gud som gir kraft for hver dag og det oppdraget han har gitt oss. Det gjelder når det er store forandringer. Det gjelder når alt er vanlig, for hvis tenker «i dag er det kun det vanlige!», så trenger vi kanskje ikke Gud. Men det er nettopp i det vanlige vi trenger ham mest. I det daglige, i møtepunktene vi har der hvor vi er, for å spre budskapet om at Gud er kjærlighet, og at han ønsker at alle mennesker skal få del i hans kjærlighet.

___________________________________
Denne refleksjonen ble brukt på som video på FB


_____________________________
(1) 
Herre, din sak jeg tjene vil, 
bruke min tid og mine pund. 
Hele mitt liv jeg vier til deg, 
fyll meg med kraft i denne stund.

Kor:
Her ved ditt kors jeg nå bøyer meg, 
fyll meg med kraft til å tjene deg. 
Hjelpløs jeg er om du ei er nær, 
fyll meg og bruk meg, Herre, jeg ber.

Svakt jeg fornemmer stemmen din,
hendene maktesløse er,
tungt mine føtter vandrer sin gang.
Fyll meg på ny, å Gud, jeg ber.

Styrke for svakhet gi meg, Gud,
la mine sløve øyne se
Jesus som engang frelste min sjel.
Her ved ditt kors jeg bøyer kne.

FASB 215 (tekst og melodi Bramwell Coles)

lørdag 8. januar 2022

Å gjøre Gud kjent

Klikk på bildet 

I serien av helgebetraktninger på Facebook, stanser jeg i dagens video for disse versene:

«Jeg kjente ham ikke» sa Johannes døperen, «Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Johannes 1:33-34

«Han er den usynlige Guds bilde» skrev Paulus
Kolosserne 1:15

Og da Johannes skrev om at Gud åpenbarte sin kjærlighet ved han sendte sin sønn til verden for at vi skulle leve ved ham – kom han med denne utfordringen:

For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
1 Johannesbrev 4:17

Trykk på William Booth sitatet "Jeg ER et Guds trekk" for å lese mer om hva det kan bety.



fredag 31. desember 2021

Kongens tale

Det er årets siste dag og jeg ser fram til å lytte til Kongens tale til det norske folk. Signalene som en
konge sender er viktige, og Kong Haralds taler har vært viktige formaninger om både framsnakking og gjensidig respekt på tvers av politiske og religiøse forskjeller.

Klikk på bildet for å høre
I 2022 er det 48 år siden jeg dro til Frelsesarmeens offisersskole i London. I løpet av de knappe to årene jeg bodde der, ble det også et besøk til Windsor Castle. Da jeg stod ved George VI sarkofag så jeg en inskripsjon som jeg noterte på et lite ark. Jeg visste ingenting om at det var et sitat han brukte i sin julehilsen til det brittiske folk i 1939 da den andre verdenskrig var et faktum:

«Jeg sa til mannen som stod ved porten til det nye år:
’Gi meg et lys slik at jeg kan gå trygt inn i det ukjente!
Og han svarte: ’Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys og tryggere enn en kjent veg.’»

Sitatet er fra et dikt av Minnie Louise Haskins. George VI hadde en talefeil, men formidlet likevel en av de viktigste og mest berømte talene i historien*.

Kongenes konge har også holdt mange viktige og berømte taler. Da Jesus åpnet bokrullen i synagogen i hjembyen Nasaret, leste han en erklæring om det oppdraget han var kommet for å gjennomføre:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Lukas 4:18-19

Dette oppdraget har han gitt videre til oss. Det er vårt oppdrag, vår misjon.

La oss være rause og gjøre 2022 til et nådens år slik at Guds godhet fører mennesker til å vend om til han som er den eneste som kan forvandle liv.

Må Herren velsigne og bevare deg i 2022!

______________________________________________
* Dersom du ikke har sett filmen 'Kongens tale' 
- kan jeg anbefale den på det varmeste. 

lørdag 18. desember 2021

Tenn håp i verden!

Klikk på bildet for å lytte til refleksjonen

Det brevet Paulus skrev til menigheten i Rom var det eneste han skrev til en menighet han ikke hadde grunnlagt eller besøkt tidligere. Derfor skriver han mye om hvordan han forstår evangeliet, som han mener er Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker (Romerne 1:16b). 

Relasjonen mellom jøder og 'grekere', som er han bruker som et synonym for alle folkeslag som ikke er jøder, går som en rød tråd gjennom brevet. Mot slutten av brevet henter han støtte hos flere av profetene for å vise at det hele tiden har vært Guds plan å inkludere alle i folkeslag i frelsen og håpet som ble mulig at Jesus kom og gjorde forsoningen mulig.

I kapittel 15:12 skriver han om hvordan Jesus kom fra Davids hus og ætt for at folkeslagene skulle sette sitt håp til ham (1),  og så fortsetter han: 

Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp 
ved Den hellige ånds kraft.
Romerne 15:13  

Advent og jul handler om fylles av glede og fred i troen slik av så rike på håp at vi tenner håp i verden.

I adventsangen "Tenn lys" har Eyvind Skeie tilføyd et femte vers som fanger dette budskapet:

Tenn lys for livets rikdom, for jord og luft og vann!
Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land!
Må ingen være redde og mangle hjem og brød!
Tenn lys og håp i verden mot fattigdom og nød!

Du kan høre Helene Bøksle synge hele sangen HER
______________________
(1) Sitatet viser til Jesaja 11:10


lørdag 11. desember 2021

Håp er en fakkel som lyser oss hjem

Klikk på bildet for å høre refleksjonen
Beklager lite lys i videoen

I forbindelse med at Kragerø korps for tiden er i en flytteprosess og at det igjen er sterke restriksjoner på grunn av enda en bølge med smitte i den globale pandemien, ønsker jeg å spre budskapet om håp.

Da jeg i morges leste:

Dagens bibelord:
Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt. 
Apostelgjerningene 13:26b

ble jeg igjen minnet om det er vi som har tatt imot frelsen som også er dem som forvalter budskapet og frelsen og håpet. Advent er en tid da håpet får større plass. Det sier dette verset på en flott måte:

Dagens adventsvers:
Vi tenner et lys for alle som håper,
for håp er en fakkel som lyser oss hjem.
Det lever i alle som våger å tro på
at englenes julenattsang gjelder dem


Hør hele adventsangen til Hilde Dagfinrud Valen:

For å lytte til refleksjonen trykker du på bildet!