lørdag 7. desember 2019

Kan et bilde lyve?

Spørsmålet er gyldig. Jeg vokste opp i et land der et bilde ble ansett for å være et solid bevis når sannheten skulle stadfestes. Selvfølgelig er det mulig å utfordre et bilde. I vår tid er det blitt relativt vanlig å manipulere bilder. Men selv uten manipulering, kan en tilfeldighet gjøre at bildet viser noe annet enn det som er virkeligheten.

Major Beat Rieder tok disse bildene for et par uker siden. Da han viste dem til oss etter møtet, skapte det stor munterhet. Umiddelbart visste jeg at jeg kunne bruke dem til å illustrere den siste bloggen i høstens serie om Jesu egenskaper.

Fokuset gjennom hele året har vært på oppdraget vårt som er å bringe liv til mennesker - Jesu liv. For å være med på et slikt oppdrag, trenger jeg å vite hvilke egenskaper som kjennetegnet livet hans. En måte å oppdage det på er å se på «jeg er»-utsagnene hans. De er en form for «bilder» som viser hvem han er. Flere ganger har jeg også sitert verset:

«For som Kristus er, slik er vi i denne verden». 1. Johannes 4:17b (1)
Dersom jeg tar konsekvensen av dette verset betyr det at bildene av hvem han er også må være bilder som gjenkjennes i livet mitt. Det er umulig å etterligne slike bilder. Selvfølgelig er det mulig for meg å kle meg ut og late som om jeg er en ‘hyrde’; men hvis jeg ikke bryr meg om ‘sauene’, vil folk med en gang vite at jeg prøver å likne på noe jeg ikke er. Bildet lyver.

På liknende vis kan jeg prøve å produsere frukt på samme måte som vintreet. Den frukten kalles også 'Åndens frukt' og Paulus skrev at den er:

«kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»
Galaterbrevet 5:22-23
Noen av egenskapene ved frukten som listes opp, kan kanskje imiteres gjennom menneskelig innsats i en kort periode, men hvis de ikke er ekte, vil ‘bildet’ til slutt bli avslørt som ‘manipulert’.

Det interessante er at Jesus levde et helt vanlig liv. Han bodde akkurat som de fleste rundt seg. Han deltok i gledene deres, i festene, i smertene og sorgen som de gikk gjennom. Han sov, spiste og drakk, lo og gråt. Han kunne føre en mild samtale, og ble også sint da han så urettferdighet - og hele tiden er egenskapene hans en del av bildet av hvem han er. Det er fordi egenskapene ikke handler om hva Jesus gjør, men hvem han er. De er en integrert del av hans vesen.

Selv om dagens illustrasjon ikke er manipulert, er ikke englevinger en del av hvem jeg er. Bildet gir et helt feil inntrykk, og alle skjønner det.

Jeg ber for meg selv, og for deg som tror, at livene våre vil være ekte og sanne fordi vi lever som ekte og sanne mennesker som tror at Jesus kan arbeide i, og gjennom oss. Bare ekte ‘bilder’ kan spre håp i en verden som lengter etter håp.

Dagens ‘manna’:

Jeg er gjenskapt i hans bilde!
-------------------------------------
(1) Hele verset er slik: «I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.»

lørdag 30. november 2019

Det blir alltid frukt av liv

I forrige ukes refleksjon: «Kilden til det nye livet», fokuserte jeg på hvor viktig det er å være rotfestet i Kristus, som også er Ordet. Han er roten som vil leve for alltid. I det siste kapittelet i Bibelen deler Johannes åpenbaringen han har av Livets tre, og Jesus som stadfester at han er roten (1).

Vi vet at grener kan brytes av et tre, og noen ganger kan det til og med virke som om hele treet faller. Når vi tenker på bildet av for eksempel vintreet, er det viktig å huske at livets rot aldri kommer til å dø. Etter at Jesaja hadde sitt dramatiske møte med Herren i templet, og svarte på kallet: «Se, her er jeg. Send meg!» (2), sendte Gud ham med en ganske nedslående beskjed til et forherdet folk. Det handlet om at de nesten ville bli utryddet. Men et bilde fra naturen ga dem nytt mot: Når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen, så skytes det nye skudd. Trøsten er at:

Stubben skal være en hellig sæd.
Jesaja 6:13b
Den hellige sæden, er menneskene (ætten) som fortsatt er i kontakt med livets rot.

Da er det naturlig å vende tilbake til min begrensede erfaring som ‘tømmerhugger’ som jeg skrev om i forrige uke. Jeg vet at det ikke bare er på terebinter og eiketrær at det vil vokse nye trær fra stubbene. Flere av treslagene vi har rundt huset vårt på Brødsjø vil skyte nye spirer fra stubben med mindre jeg ødelegger roten. Siden jeg ‘høster’ trærne som ved, lar jeg vanligvis roten få leve, fordi jeg vet at det som lever gir frukt. Det er ikke for ingenting at området hvor huset ligger bærer navnet ‘Rønninggrenda’. Rønning er bokstavelig talt prosessen der nye trær vokser fra stubber som fortsatt får liv fra rota (3).

Jeg er kommet så langt i livet at jeg vet at de fysiske begrensningene ikke blir mindre ettersom årene går. Alderen krever sitt og noen fysiske ‘kvister’ vil bli svake eller brekke av, men jeg sier som Paulus:

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2 Korinterbrev 4:16
Han som bor i meg, er livets rot, og fra Ham henter jeg næring som fornyer mitt indre menneske dag for dag. Derfor forventer jeg at det vil være frukt i og av livet mitt til den dagen jeg møter Frelseren ansikt til ansikt! Dette er utelukkende Hans verk, og ikke min prestasjon. Det betyr at hvis frukten fortjener ære, så tilhører den Ham alene!

Dagens ‘manna’:

Frukten av livet er Hans verk!
---------------------------------
(1) «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.»
Åpenbaringen 22:16
(2) Jesaja 6
(3) Åndelig sett, ber jeg om å få bo i Rønninggrenda hele tiden! 

lørdag 23. november 2019

Kilden til det nye livet

Jeg tror ikke Jesu ‘jeg er-utsagn’ slik de er gjengitt i Johannesevangeliet kommer i tilfeldig rekkefølge. Det syvende og siste utsagnet er:
«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.»
Johannes 15:1
Jeg er verken vinbonde eller gartner, men jeg vet at en plante trenger å være i live for å bære frukt. Magna (kona mi) er den som tar seg av hagen vår. Imidlertid tar jeg meg av det meste av ‘tømmerhogsten’. Jeg vet at røttene er viktige for et tre. Jeg vet også hva som skjer med et tre, og frukten, når det blir avskåret fra røttene.

Ideen om å være ‘rotfestet’ hos Jesus er en sentral del av den kristne tro:

«Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!»
Kolosserne 2:6-7
Roten er avgjørende for treets vekst og styrke, og på lengre sikt for frukten det skal produsere. Da Jesus underviste om den sanne vintreet, fokuserte han selvfølgelig på viktigheten av å bære frukt. Samtidig viste han til at forutsetningen for frukt-produksjonen er at vi «blir i ham og hans ord blir i oss» (1). Denne tanken finnes også i Det gamle testamentet der en person som gleder seg over Guds ord, blir presentert med dette bildet:
Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
Salme 1:3
Derfor, når jeg møter utfordringer i livet mitt, går jeg tilbake til røttene. Når jeg stiller spørsmål ved min tjeneste i Frelsesarmeen, går jeg tilbake til røttene. Jeg opplever at alt peker tilbake til selve ‘Roten’ = «kilden til det nye livet», som er at Ordet blir menneske.

Denne ‘Roten’ inviterte også alle som er tørste til å komme og drikke, slik at det kunne «renne elver av levende vann» fra dem (2). Disse elvene som strømmer fra mennesker fylt med Den Hellige Ånd, vil også hjelpe andre til å bære frukt. Formålet med frukt er å generere mer frukt - og det hele kommer fra kilden til det nye livet, fra Roten, Jesus.

‘Manna’ for i dag:

Jeg vil være lik et tre plantet ved rennende vann.
--------------------------------------
(1) Johannes 15:7
(2) Johannes 7:38b

lørdag 16. november 2019

Å oppleve livet i hele sin fylde

Jeg må tilstå at det er en utfordring å skrive denne bloggen. Bakgrunnen for vegringen er enkel: 

Når en person bestemmer seg for å komme til sannheten, omvender seg og overgir livet sitt til Jesus, fins det ingen standard svar på hvordan han vil oppleve denne viktige avgjørelsen. 

For noen kan det å bestemme seg for å følge Jesus være som starten på en graviditet. Livet er allerede der; det tar imidlertid litt tid før det nye livet blir synlig for andre. Noen kan ha en lang ‘graviditet’, for andre kan det være snakk om sekunder. Det hender til og med at noen opplever frelse og dåp i Ånden i løpet av ett og samme øyeblikk.

Vi har en tendens til å sammenligne oss med hverandre. I lys av det jeg nettopp har skrevet, er det farlig hvis jeg konkluderer med at det må være noe galt med meg fordi jeg ikke har opplevd det nye livet på samme måte som dem jeg sammenligner meg med.

Vi har tre flotte barn. De er tre individualister. Fysisk likner de ikke på hverandre, følelsesmessig og åndelig er de forskjellige - og deres syn på politiske og etiske problemstillinger kan i mange tilfeller være så forskjellige at utenforstående vil bli overrasket over at de deler samme DNA. Jeg tror ikke noen av dem vil anse de to andre som mer eller mindre normale eller levende enn det de er selv. De tviler heller ikke på hvem foreldrene deres er. Hvis jeg ba dem om å lese korrektur på det jeg har skrevet, er jeg overbevist om at alle tre vil protestere og hevde: «Jeg er den som har rett!» - med et glimt i øyet.

Dersom livet i Kristus er 'livet i hele sin fylde', inkluderer det også alle livets variasjoner og opplevelser.

Så hvordan kan jeg da vite at jeg er kristen?

Det handler om å tro og ta imot Jesus som Herre og frelser i livet sitt:

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Johannes 1:12
Å motta Jesus inkluderer å omvende seg fra synd og motta tilgivelse (1).

Dette bekreftes gjennom en bekjennelse:

For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
Romerne 10:9-10
Når dette er på plass, har livet startet, og trinn for trinn vil det føre til indre overbevisning og visshet.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve livet i hele sin fylde
------------------------------------------
(1) 1 Johannes 1:9

lørdag 9. november 2019

Hva gjør du med sannheten?

På reisen mot livet vil mange oppdage at den gode nyheten om frelse i Jesus faktisk er sann. Dette betyr ikke at de umiddelbart er beredt til å akseptere Jesus som Herre og Frelser. For selv om du vet sannheten, vil du sannsynligvis begynne å beregne kostnadene det vil få for livet ditt.

Jeg vet dette av egen erfaring. Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg trodd på Gud, på Jesus og på Bibelens beretninger. Likevel utsatte jeg «overgivelsen» helt til det øyeblikket jeg ikke kunne stå imot kallet lenger. Jeg var 14 år, og jeg fryktet for kostnadene ved disippelskapet. Imidlertid oppdaget jeg snart at gevinsten ved overgivelsen langt oversteg kostnadene. Siden den gang har jeg observert mange andre som har gått gjennom tilsvarende prosesser.

Klima-krisen vi opplever i vår samtid kan brukes til å illustrere dilemmaet, fordi den krever en liknende type avgjørelse. Det synes å være bred vitenskapelig enighet om at krisen er et resultat av at vår utnyttelse av verdens ressurser fullstendig mangler bærekraft. Videre har jeg  merket meg at stadig flere mennesker er enige i denne sannheten. Samtidig er kostnadene ved å redusere fordelene ved vårt overforbruk for å redde planeten så store at vi utsetter de dramatiske beslutningene som må tas.

Dersom det er 'kostnader' forbundet med disippelskapet, hvilke kostnader er det snakk om?

Jesus er veldig tydelig på at kallet er å følge ham. Han kaller oss til seg selv, og han er krystallklar på hva det innebærer:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Matteus 16:24
Jeg tror dette var verset som gjorde at jeg utsatte «overgivelsen» til jeg var 14. Det tok imidlertid litt tid fra beslutningen i møteteltet i Furulunden i Mandal sommeren 1970 til jeg oppdaget hva det å ta opp korset mitt betydde. Den dagen jeg virkelig oppdaget hva det betyr å dø sammen med Kristus, og å oppstå med ham, ble et øyeblikk av stor betydning. Å forstå at jeg faktisk er en helt ny skapning (2) utgjorde en grunnleggende forskjell for min forståelse av hva dette handler om. Med dette i bakhodet er det ‘ingen retrett’ - og jeg har heller aldri hatt et ønske om det.

Joda, jeg kan bli sliten, motløs og føle at jeg trenger ny styrke, men jeg vet at dette bare finnes i Ham - og ingen andre steder.

Spørsmålet blir stående: Hva gjør du med sannheten?

Svaret på dette spørsmålet er viktig for din åndelige reise både før og etter at Jesus har blitt en del av livet ditt, og han en del av deg.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil følge sannheten til livet! (1)
----------------------------
(1) Johannes 14: 6
(2) 2 Korinterbrev 5:17

lørdag 2. november 2019

Hvilke veiskilt kan jeg stole på?

Jeg tok dette bildet for snart tre år siden i Sør-Afrika. Jeg stolte på det, selv om det var plassert opp ned – i forhold til Norge, stod kanskje jeg også opp ned?

Når et menneske starter reisen mot livet i Jesus Kristus, finnes det veiskilt underveis. Jeg har allerede delt ‘skiltene’ som er gitt oss i naturen og samvittigheten. Utfordringen er at disse tegnene kan føre til mange slags religiøse uttrykk, derfor er det viktig å se etter troverdige skilt som peker fram mot Jesus. Dette er grunnen til at jeg påstår at ikke bare ‘veien’, men også ‘sannheten’ kommer før ‘livet’ (1). Jesus var veldig tydelig på sannheten:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
Johannes 17:17
Rent praktisk handler dette om formidlingen av det bibelske budskapet om frelse i og gjennom Jesus. Dette er kirkens oppdrag  = Jesu etterfølgeres misjon. Vi kan fremdeles bruke argumentene som finnes i naturen og samvittigheten og ethvert annet argument som støtter sannheten i Ordet. Likevel er den beste måten å formidle budskapet på, at det skjer ved at Ordet blir menneske om igjen og om igjen. Dette kan skje gjennom deg og meg hver eneste dag.

William Booth skrev følgende med henvisning til en ny revidert oversettelse av Bibelen:

Kristne lærde har oversatt den, fortolket den på nytt og så oversatt den igjen. De har kommentert, trykket og publisert den i utallige former og det går framover med å kunngjøre for hele verden åpenbaringen i Bibelen på alle tungemål. De har forklart og forkynt nesten hvert eneste ord mellom permene. For meg ser det ut til å gjenstå bare en ting og det er å gi den en bokstavelig, troverdig og forståelig oversettelse i praktisk HANDLING.
La oss leve den, leve ut de virkelige tingene, leve Kristuslivet. En slik oversettelse, kamerater, vil fortelle hva det handler om. Den vil seire. Den vil være triumferende. (2)
Gud viste meg nåde slik at jeg kunne begynne letingen etter livet, og gjennom sin frelsende nåde tok han meg inn til det nye livet i Jesus Kristus. Derfor vil jeg, ved den samme nåde, presentere sannhetens Ord i verden i dag, slik at andre kan finne veien hjem.

Dagens 'manna':

Kun i Hans nåde går vi fram (3)
--------------------------------
(1) Johannes 14:6
(2) William Booth: 'The Revised Bible' - The War Cry, May 10, 1885.

Hvert et løfte som vi ga
Hver en bønn i tro vi ba
Hver en byrde løftet av
– var kun ved nåden Hans!
Hver en motbakke vi gikk
Hvert et håp vi tenne fikk
Hvert ‘Guds fred’ i vennlig blikk
– var kun ved nåden Hans!

Nåden som vår Gud vil gi
Styrker oss på ukjent sti;
Han i oss - og vi i Ham
Kun i Hans nåde går vi fram.


Hver en sjel som vi har møtt
Hver en hjertedør på gløtt
Hvert et sted hvor håp ble født
– var kun ved nåden Hans!
Hvert et vennlig ord vi sa
Hver en tåre tørket av
Hver en sorgfull som ble glad
– var kun ved nåden Hans!