Den om hvem intet større kan tenkes . . .

De fleste filosofene gir seg i kast med de klassiske «Gudsbevisene». 

Da jeg ga jobbet med Gowans dikt «Ikke vår fange», tenkte jeg umiddelbart på Anselm av Canterbury (1033 – 1109).

Han presenterte et «Guds-argument» som jeg synes er både vakkert - og - for meg som troende, også logisk. Anselm mener at bak det fantastiske skaperverket må det stå «en, om hvem intet større kan tenkes».

Utfordringen blir at i det øyeblikket jeg har tenkt en tanke om en Gud som er større enn det går an å tenke om noe vesen, så har jeg også begrenset ham.
Eller gjort ham til «min fange» som Gowans skriver.

Jesus sa at «de siste skal bli de første og de første de siste»
(Matteus 20:16) 

– og Paulus følger opp med argumentet:

 

«Guds dårskap er visere enn menneskene,

og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»

1 Korinterbrev 1:25

- og Petter Dass med:

«Gud er Gud om alle mann var døde . . .»

Takk, store Gud!

_____________________________

Du finner engelsk versjon av diktet HER!

Postet på FACEBOOK