HELLIGGJØRELSEN BERØRER ALLE DELER AV LIVET

 «Mange mennesker tror at helliggjørelse, eller hellighet, bare handler om sjelen. Men sannheten er, at den handler om alle delene av vår natur, og alt det vi eier og har. Kroppen skal helliggjøres på samme måte som sjelen» skrev Samuel Logan Brengle i den lille boka ‘The Way of Holiness’ s 43, som jeg har sitert fra tidligere (1).

Han henter full støtte hos Paulus som skriver:

«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?»

1 Korinterne 3:16

 
og Paulus gjentar:
 

«Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.»

1 Korinterne 6:19

 

«Derfor formaner jeg dere ved «Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.»

Romerne 12:1

 
Brengle ga også mange praktiske råd til offiserer om hvordan de skulle ta vare på kroppen og nå, drøye 100 år senere, er det morsomt å lese fra offiserenes hverdag den gang:
 

«Mosjon er meget nødvendig for helsen. En offiser som går på husbesøk det foreskrevne antall timer, selger Krigsropet og holder friluftsmøter, behøver ikke særlig mosjon utover dette, om han trekker skuldrene tilbake og ånder dypt. Men liksom et kjede ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd, så er menneskekroppen ikke sterkere enn sitt svakeste punkt. Det er derfor nyttig med litt alminnelig, systematisk gymnastikk for å holde alle kroppens organer sunne og sterke.»

Fra boka «Sjelevinnerens hemmelighet.»

 
Jeg brukte dette sitatet i et av de første innleggene jeg fikk på trykk i bladet «Frelsesoffiseren» som du finner link til i kommentarene dersom det er av interesse. Der finner du også link dette innlegget på bloggen min – det er litt mer leservennlig enn her på FB.

Publisert på FACEBOOK

_____________________________

(1) Hva er hellighet?

SJELENS GJEST

Sist mandag reiste Magna og jeg til London for å være med om en samling av «Overvinnerne» som ble utnevnt til offiserer i mai 1976. Det ble noen flotte dager der vi gledet oss over å få være sammen om å mimre og dele erfaringer fra 50 år som Jesu etterfølgere. Vi hadde også en minnestund der vi leste navnene på de av ‘kadett-kameratene’ som allerede hadde fullført løpet. Over halvparten har nådd målet!

Det ble også samtaler om åndelige spørsmål, og Samuel Logan Brengles navn dukket opp i flere av samtalene. Han var og er viktig når vi begynner å snakke om hellighet.

For noen få år siden fikk jeg tak i en av de få bøkene av Brengle som jeg manglet i samlingen min. Jeg har den bare på engelsk og jeg tror ikke at den er oversatt til norsk. Tittelen er spennende: ‘

The Guest of the soul’.

Utgangspunktet for tittelen var at venn hadde sagt til Brengle: “I like the term ‘The Holy Ghost’, for the name of Ghost in the old saxon was the same as the word for guest” – på gammel saksisk er ordet for ånd og gjest det samme.

Brengles poeng er ganske enkelt at den Hellige ånd tar bolig i var ånd når vi blir frelst, men han ønsker også å prege vår sjel, men da må vi også invitere ham inn som gjest i vår sjel slik at han til slutt preger både våre tanker og handlinger. 

Til det sier jeg: 

"Hjertelig velkommen Herre!"

"Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det."

1. Korinterbrev  5:23-24

____________________________

Postet på FACEBOOK

Å vite hva tro er - et steg på veien

I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?» Jesu umiddelbare respons var:

«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»

Matteus 17:20

 

Tro er ikke en målbar prestasjon, det er en reaksjon på Guds fullkomne kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighets-respons på en lidelses-situasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet(1). Jesus sitatet jeg hadde med i går «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet».

 
Dagens ‘manna’:

«Uten kjærlighet kan vi ingen ting gjøre»

_____________________________________________ 

(1) 1 Korinterbrev 13 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #28 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Vår kongstanke er kjærlighet . . .

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

…… men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Skrev Paulus i ‘Kjærlighetskapittelet’ - 1. Korinterbrev 13.

Takket være gavmilde mennesker som støtter ‘julegryta’ har det den siste uka vært mulig for Frelsesarmeen å dele ut midler til dem som har det trangt i jula. Jeg håper og ber om at de også har kjent kjærligheten som ligger bak. De siste årene har vi sett og hørt om mye ondskap, men midt i det onde er det mennesker som vil godt, som viser kjærlighet. Dersom jeg ikke lenger er bærer av Guds kjærlighet, håper jeg at han henter meg hjem snarest mulig. For det er disse tre som blir stående:

‘Tro, håp og kjærlighet – og størst blant dem er kjærligheten’.

General Bramwell Booth definerte Frelsesarmeens tro slik:

Gleder meg til å spre litt glede og spille piano ved gryta i dag igjen. Julen er en feiring av at Guds kjærlighet, vist i Jesus, ble tilgjengelig for alle mennesker. Han er der du er akkurat nå!

Postet på FACEBOOK

«Hvorfor valgte Gud de dåraktige?

Fordi han elsket og ønsket å frelse alle, og trengte representanter som ikke ville forakte noen, men ære alle og være alles tjenere» - skrev George Scott Railton i Christian Mission Magazine, desember 1872.

«Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.» 

skrev Paulus – og slo videre fast at vi er «hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som er stolt, skal være stolt av Herren.» 

1 Korinterbrev 1:28-30

Jeg hadde sikkert hørt om George Scott Railton før jeg kom til Offisersskolen i 1974, men etter et foredrag av Bernard Watson som skrev hans biografi ‘Soldier Saint’ (1970), hadde jeg fått en ny helt. Railton var William Booths første ‘løytnant’ – og ble en av de offiserene som grunnleggeren lyttet til – og de var ikke alltid enige om alt.

Da Booth stod på talerstolen og skulle feire åpningen av Frelsesarmeens egen bank i 1890 – (banken eksister fremdeles som ‘Reliance Bank’) – åpnet døren seg og Railton kom inn kledd i ‘sekk og aske’ og gikk fram til alteret og knelte. Da gråt William Booth . . .
Uenighet fører ofte til splittelse blant kristne – men den gjensidige respekten som Railton og Booth hadde for hverandre tålte også denne ‘uenigheten’.

Det har skjedd mye i Frelsesarmeen i den tiden jeg har levd også som jeg har vært helt uenig i, men jeg tror på det Gudgitte oppdraget og på at det inkluderer alle. Jeg føler meg også ‘ett’ med alt Guds folk – og fryder meg der «Det nye livet lever».

Postet på FACEBOOK

Gud bygger sin menighet . . .

Denne helga er jeg så heldig at jeg får være med om bibelhelg på Gjøvik med temaet: «Å tjene Gud som den jeg er med det Gud gir.» Det handler mest om din og min bevissthet om vår identitet i Kristus og hvilke ressurser som er til vår disposisjon.

Jeg er her i Gjøvik i vissheten om jeg er Guds medarbeider og en levende stein i et åndelig tempel. Disse tankene har røtter i Guds eget ord, og jeg tror nok Gowans hadde disse versene i tankene da han skrev dagens vers:

For vi er Guds medarbeidere,
og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
1 Korinterbrev 3:9

Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!
1 Peter 2:4-5a

FACEBOOK

Den om hvem intet større kan tenkes . . .

De fleste filosofene gir seg i kast med de klassiske «Gudsbevisene». 

Da jeg ga jobbet med Gowans dikt «Ikke vår fange», tenkte jeg umiddelbart på Anselm av Canterbury (1033 – 1109).

Han presenterte et «Guds-argument» som jeg synes er både vakkert - og - for meg som troende, også logisk. Anselm mener at bak det fantastiske skaperverket må det stå «en, om hvem intet større kan tenkes».

Utfordringen blir at i det øyeblikket jeg har tenkt en tanke om en Gud som er større enn det går an å tenke om noe vesen, så har jeg også begrenset ham.
Eller gjort ham til «min fange» som Gowans skriver.

Jesus sa at «de siste skal bli de første og de første de siste»
(Matteus 20:16) 

– og Paulus følger opp med argumentet:

 

«Guds dårskap er visere enn menneskene,

og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»

1 Korinterbrev 1:25

- og Petter Dass med:

«Gud er Gud om alle mann var døde . . .»

Takk, store Gud!

_____________________________

Du finner engelsk versjon av diktet HER!

Postet på FACEBOOK

Kjærlighet gir håp om en bedre verden

Jeg tilbyr ikke religion som et svar på utfordringene vi står overfor i verden i dag. Religionene kriger – både internt i de forskjellige religionene og religionene imellom. Det jeg vil formidle er det Jesus kom for å gi:

Liv, og liv i overflod fordi Gud er fullkommen kjærlighet.

Det er temaet for morgendagens prekentekster, men er grunnvollen i alt som forkynnes, for ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt – Jesus Kristus. (1 Korinterbrev 3:11).

Den grunnvollen ble åpenbart i det fullkomne kjærlighetsoffer han gjorde da han døde på Golgata, og gjennom oppstandelsen viste han at den fullkomne kjærligheten også seirer over døden. Derfor mister vi ikke motet, for den kraften som reiste Jesus opp fra de døde, er nå virksom i oss som tror (Efeserbrevet 1:18-23). Den fullkomne kjærligheten som vist på korset, er nøkkelen til en bedre verden.

__________________________

English version of the poem is found in this link

Postet på FACEBOOK

Kjærligheten gjemmer ikke på det onde . . .

I dag skal vi feire at vårt yngste barnebarn blir myndig – og vi gleder oss sammen med flotte Rakel som har gitt oss så mye glede i atten år.

Hun ble født det året jeg fylte 50, og Magna og jeg hadde allerede da sett en del av verdens «skyggesider». 

Likevel var det fortsatt mye optimisme – selv i Øst-Europa hvor vi bodde på den tiden.

Joda - vi fikk stadige påminnelser om at ikke alle problemer var løst. Det var stadige gnisninger mellom Moldova og Transnistria og oransje ‘revolusjonen’ i Ukraina gjorde at det var spenninger også der. Men nå 18 år etter, er det krig - både der og mange andre steder.

I morgen skal vi feire palmesøndag. At Jesus valgte et esel, var et tydelig signal om at han kom med fred. En konge som kom på hest, bar sjelden et fredsbudskap. 

Det er lov til å stille seg spørsmål – slik Gowans gjør i dagens vers. Vi må aldri miste troen på at:

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

1 Korinterbrev 13:4-7

 

Jeg trenger å minne meg selv om det, og jeg tror Fredsfyrsten liker at jeg gjør det.

______________________________________

Her finner du den engelske versjonen av diktet

Postet på FACEBOOK

Kjærligheten tar aldri slutt!

Aldri før i min levetid har verden virket mer kaotisk enn den gjør i dag. Jeg tror veldig mange føler det samme. 

Samtidig er kontrastene store mellom min hverdag, og hverdagen i andre deler av verden.

Jeg ber for ukrainere, russere, mot antisemittisme og for jøder og palestinere, for afghanere som rammes av jordskjelv, flom-ofre, tørke-ofre og ofre for kynisk menneskehandel, og nære venner som sliter med store helsemessige utfordringer.

Du verden så mye bedre alt hadde vært om vi kunne elske hverandre som mennesker. For kjærligheten tåler alt og utholder alt og er det største av alt som skal bestå i all evighet.*

Det skjer heldigvis fortsatt mye godt i verden. Midt i alt det onde finnes det alltid noen som vil godt, som risikerer sine egne liv for å redde andre. Jeg ber for dem også!

Paulus henter et bilde fra idretten: 

«Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner.» 

1 Korinterbrev 9:25

Jeg vet ikke om det passer helt i ditt hode, men dagens Gowans-refleksjon om å holde fast lenge nok til å vinne, tar jeg som en oppfordring til å holde ut når det er tøffe tak.

Kjærligheten seirer til slutt!

* Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.

1 Korinterbrev 13:7-8a

_________________________

Postet på FACEBOOK -

The poem included ENGLISH VERSION

Guds medarbeider . . . ufattelig?

I går hadde vi en flott samling på Frelses-armeen i Kragerø. Vi hadde besøk av min gode venn og kollega Dan Storch, som både sang, spilte og talte.

Han fortalte bl.a. om sitt ønske om å nå mennesker med evangeliet ved å spille kornett på gatehjørnet - og om sitt utrettelige engasjement for å hjelpe fattige mennesker i Øst-Europa både med mat og evangeliet.

I andakten tok han utgangspunkt i disse ordene fra Paulus: 

«Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»

Apg. 20:35

 - en viktig og ut-

fordrende påminnelse om gleden ved å få lov til å være med å gi både av midler, evner og av seg selv.

For Dan, for meg og alle som tror, handler det om å få lov til å være Guds medarbeidere. Verken mer eller mindre. (1 Korinterbrev 3:9).

Det er så ufattelig at det blir umulig å gripe med annet enn tro. Tenk om jeg får lov til å holde jakken hans – hva nå det måtte bety i 2023-sammenheng?

Som vanlig har Gowans noen tanker om det også.

Velsignet helg!

... over all forstand!

Duen er et symbol på fred og på DHÅ*

Jeg har ingen umiddelbare planer om å begynne å blogge daglig igjen, men i går korresponderte jeg med en offiserskollega – og som vanlig begynte jeg eposten med «Guds fred!». Responsen kom umiddelbart: «Ja, Guds fred, som overgår all forstand!»

I dag dukket verset opp i bibelleseplanen igjen, og da tror jeg det er viktig å dele noen tanker:

Det er Paulus som kommer med denne hilsenen til menigheten i Filippi: 

«Og Guds fred, som overgår all forstand, 

skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»

Filipperbrevet 4:7

Paulus var en intellektuell og lærd mann. Etter sin radikale omvendelse forsøkte han å forklare de åndelige «mysteriene» i det Gud har gjort for oss gjennom Jesus og ved Den hellige ånd slik at vi skal kunne forstå det.

 
Han innrømmer likevel at 

«… vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. 

Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.» 

1 Korinterbrev 13:9-10

Jeg skulle ønske jeg forsto alt, men det ligger en enorm frihet i å «miste seg selv» ved å gi avkall på kravet om å forstå. Da kan jeg leve hver dag i den freden, den nåden og den kjærligheten som overgår all forstand - Takk Gud - så deilig det er.

Velsignet dag!

_________________

* Se: Duen har landet

Postet på FACEBOOK

Kjærligheten gjør livet forståelig og meningsfylt

Paulus skriver at 

«Kristi kjærlighet tvinger oss» 2 Kor. 5:14a

– Det er ingen ‘tvang’ i den fullkomne kjærligheten, men når jeg elsker, fordi han elsket meg først, lever jeg med et intenst ønske om å elske slik han elsker meg og alle mennesker.

 
Denne uka har jeg vært ekstern sensor for kadettenes eksamen i troslære. Oppgaven var om hellighet. En av kandidatene skrev dette i sin besvarelse:

«Når vi taler om Gud i dag så holder vi ofte fokus på kjærligheten. Vi klarer ikke å vise på en god måte at denne kjærligheten hører sammen med helligheten.»

Jeg blir glad når jeg ser at unge mennesker gjør slike oppdagelser. Å formidle at Guds kjærlighet hører sammen med hellighet, er viktigere enn noen gang i verden der den blir redusert til "bruk og kast".

Jeg tror Gowans også ville vært enig, for kjærligheten gjør livet forståelig og meningsfylt.

«Med håp om ein lysere dag!»

«La mæ gje dæ ei hand når du stræva» sang Hans Inge Fagervik på Frelsesarmeens TV-aksjon i 1995. 

Sangen ble kåret til tidenes aksjonslåt og lever fortsatt i beste velgående. Den inneholder også en bønn: «La mæ be dæ ei bønn førr i mårra, med håp om ein lysere dag.»

Da vi arbeidet i Øst-Europa, var det interessant å oppdage hvor framtredende håpet var hos de aller fleste. Til og med i livstidsfengselet holdt fangene fast i håpet – selv om livstid betød livstid inntil for et år siden. Det var en slik lovendring de fleste av dem håpte på. Det holdt dem i live.

Det er godt når håpet dukker opp når vi minst venter det. Forrige helg delte jeg et par Gowans-vers om troen – i dag tar han for seg håpet. 

La oss holde fast i håpet – det varer evig!

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

1 Korinterbrev 13:13a

_____________________________________________

ENGLISH VERSION of the verse is found HERE

«Myrraen hører til, sammen med røkelsen»

Det er langfredag, og i kveld skal jeg sammen med andre troende bære korset gjennom gatene i Kragerø. Det er et vitnesbyrd om hva påsken er, og hva Jesu offer betyr for oss i dag.

Vismennene som kom for å tilbe den nyfødte kongen, hadde med seg tre gaver – gull, som symboliserer konge-status, røkelse, som symboliserer tilbedelse av guddommen og myrra som symboliserer lidelse.

I dagens vers undrer John Gowans seg over korsets brutalitet, og trekker linjene tilbake til Jesu fødsel med ordene ‘myrraen hører til, sammen med røkelsen’. I et av versene jeg delte i jula, samtalte Gowans med barnet i krybben og sa blant annet:

I dine to små hender
skimter jeg naglemerket.
Jeg vil ikke forstyrre deg,
men du er kalt til dette verket.

Se: Tiden er inne

Korset er et mysterium:

«For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt,

men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.»

1 Korinterbrev 1:18

er et av versene vi skal lese på korsvandringen i kveld.

Ønsker deg en velsignet dag.

Bønn er medlevelse

Vi er i palmehelga. Jesus og disiplene nærmer seg målet for reisen mot målet. Underveis har de lært mye av den undervisningen de har fått av Jesus.

Han har vært innom mange tema - også bønn - og etter inntoget som vi feirer i morgen, er en av de tingene Jesus prioriterer å gjøre før de feirer påskemåltidet, å rense Templet for det som hindrer mennesker å bruke det som et bønnens hus. Jeg - i likhet med alle som tror på Guds ord, er også et Tempel - ergo også et bønnens hus.

"Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere."
skriver Paulus
1 Korinterbrev 3:17b.

I det bønnehuset kan det vare samtale, men også stille - dagens Gowans-vers beskriver dette nærværet i stillheten på en vakker måte. Bønn er medlevelse.

... men Gud ga vekst

Dessverre fikk jeg aldri møte Halldor. Herren hadde hentet ham hjem mange år før Magna og jeg kom til hjembyen hans, Akureyri på Island, for nøyaktig 40 år siden, men bildet jeg deler er av ham.
Jeg har tatt vare på det fordi jeg tror at vi fikk være med på å høste det han sådde. Halldor var salmaker, soldat i Frelsesarmeen og en bønnens mann.

 
Hver deg, i all slags vær (og all slags vær er det mye av på Island!) tok Halldor turen ut i ‘Torp’ for å be ved bønnesteinen sin.

 
Det var flere både soldater og offiserer som hadde vært der før oss som også kunne se resultat av Halldors bønneliv. Da vi var der fikk vi be med mange som kom gjennom til nytt liv i Jesus. «Jeg ble frelst sammen med femti andre!» skrev en 15 åring til en slektning som studerte i Norge.

 
Vi står aldri alene. I Guds rike er det alltid «NÅ» og i det nået samles bønner bedt gjennom århundrer.
Det vi høster i vår samtid kan være et resultat av noe som ble sådd for lenge siden. Paulus sier det på sin måte:

"Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst."

1 Korinterbrev 3:5-7

«Bare Gud er noe» - utsagnet må ikke tolkes slik at et menneske er verdiløst eller ikke er noe. Hadde det vært slik, ville Gud aldri sendt Jesus for å frelse oss. Men selv om vi er frelste av nåde, er det fortsatt bare Gud som gir vekst. Halldor visste, jeg vet det. Derfor fortsetter jeg å be:

– for Gud kan!

____________________

Innlegget ble også publisert på Facebook

Orden i «regnskapet»?

Jeg har forholdt meg til mange regnskap gjennom livet.

 
Det mest krevende var sannsynligvis i Øst-Europa, hvor vi måtte forholde oss til regnskap i seks forskjellige «land» med like mange valutaer og like mange lovverk – i tillegg måtte disse regnskapene også forholde seg til euro, dollar (noen ganger også kanadiske og australske) og til Brittiske pund, samt norske kroner i det private regnskapet.

 
Men jeg har også andre regnskap å forholde meg til, som for eksempel hvordan jeg forvalter min tid, min helse, klimaet og ansvaret for min neste.

 
I en av helgens bibeltekster står dette:

 

Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.

Romerne 14:12

Dette står i en sammenheng med en rekke tekster som handler om at jeg ikke skal dømme andre, og at dersom jeg gjør det, vil Gud bruke det samme målet som jeg bruker, til å dømme meg.

 
Jeg vet at Gud er grenseløs i sin nåde, og jeg ber om at jeg må være like raus som han er. Da blir det ikke en trussel å avlegge regnskap for Gud, men en forventning. Ved hans nåde går regnskapet i pluss.

Kanskje det til og med blir litt ros? *.

Velsignet helg!
__________________________

Relatert refleksjon:

• Årsoppgjør

________________________________

* 1 Korinterbrev 4:5

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

Innlegget ble også publisert på Facebook 

«Raringer»

Å, Herre …
Du har mange rare på arbeidslaget,

Disiplene er av det brokete slaget,

De har lyter og feil, men er stadig til gavn

Når de daglig gjør undre i ditt hellige navn

De er langt fra perfekte, men du slipper dem til

og ingen er verdige – du er altfor snill!

For hensikten din er alltid den samme

Du velger de svake og gjør de vise til skamme!*

John Gowans

Gjendiktet: Jostein Nielsen

* Diktet bygger på 1 Korinterbrev 1:26-31

English version:

‘Oddities’

Oh, Lord… 

You let some funny people work for You!

And your disciples are a motley crew! 

The limited, the damaged and the lame 

Do daily wonders in your holy Name. 

They’re far from perfect; You don’t seem to mind. 

They’re far from worthy and You’re too kind! 

You still prefer, I note with glad surprise, 

To use the weal things to confound the wise!

‘Én’ Gud!

På Jesus tid var det å bekjenne ‘én’ Gud en del av oppdragelsen for alle jøder. Det kan være flere grunner til at Paulus bringer dette aspektet inn i undervisningen om å bevare Åndens enhet (1), men kanskje den viktigste er hva som er konsekvensen av en slik bekjennelse: Det er bare én som skal tilbes! Da Jesus ble fristet av satan i ødemarken, måtte han minne ham om denne sannheten (2).

Det er en trussel mot enheten når ‘tilbedelsen’ går i andre retninger. Da Paulus skrev om splittelse til korinterne, var det nettopp fordi ‘tilbedelse’ av de forskjellige redskapene som Herren hadde brukt til å nå menneskene i Korint var årsak til splittelsen (3). Hvis de hadde vært forente i tilbedelsen av ‘én’ Gud, ville de ha forstått at Apollos, Kefas og Paulus utelukkende var redskap i Guds hånd.

Mitt store ønske er å tjene Herren og være hans redskap. Fra tid til annen trenger jeg bekreftelse på at han bruker meg som sitt redskap; Men det stopper der, jeg ønsker ikke å stå i veien - faktisk er det en av de få tingene jeg virkelig er redd for. Gjennom årene har jeg vært vitne til hvordan noen av hans instrumenter har fått mer oppmerksomhet enn Herren.

Kanskje det burde være en øyeåpner for oss at stjerner innenfor populærmusikken blir dyrket på grensen til tilbedelse av sine fans – det er ikke så rart at de derfor kalles ‘idoler’ og til og med deltar i konkurranser for å tittelen «idol» (4). Jeg kan ikke benekte at jeg beundrer noen av dem, inkludert mange av de fantastiske lovsangslederne, for det er mange gode og oppriktige musikere som jobber hardt og som ikke er opptatte av å fremme seg selv. Men for meg er det bare ‘én’ Gud som er verdig til min tilbedelse.

'Manna' for i dag

Herren min Gud vil jeg tilbe
Og ham alene vil jeg tjene.

---------------------------------------
(1) Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud
Ef 4:3-6
(2) «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» - Matteus 4:10
(3) 1 Kor 1:12-13
(4) 'Idol' er det engelske ordet for 'avgud'