Hva er relevant tilbedelse?

Hvis vi ser på menigheter som opplever vekst – er et av kjennetegnene at folk blir med fordi de opplever at møtene og tilbedelsen er relevant (2). Hvis jeg foretok en undersøkelse og spurte folk hva relevant tilbedelse er, er jeg sikker på at jeg ville få et bredt spekter av svar. Jeg antar at alder, kulturell bakgrunn, forventninger, relasjoner, balanse mellom å være mottaker og bidragsyter, ville vært noen av faktorene som påvirket responsen.

Jeg tror det er viktig å planlegge tilbedelse med alle disse faktorene i tankene. Men det er også viktig å huske det Jesus sa:

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:24

I dag bor jeg i en kultur som er veldig annerledes enn den jeg vokste opp i. På mange måter er jeg ikke kulturelt relevant i det hele tatt. Jeg kan ikke late som om jeg er en moldover, georgier eller fra en hvilken som helst annen kultur som skiller seg fra min egen. Men - jeg kan være ekte og sann i min tilbedelse. Jeg kan gjøre en innsats for å bygge relasjoner til mennesker jeg møter, og jeg kan be om at kjærligheten fra Jesus vil strømme gjennom meg til andre. Det jeg kan gjøre, er å oppmuntre de jeg har innflytelse over der jeg befinner meg til å være ekte og sanne i sin tilbedelse og benytte uttrykksformer som er relevante for mennesker i deres egen aldersgruppe og kultur.

For noen år siden hadde jeg kontakt med noen av medlemmene i ‘Sub Church’ i Oslo. De var hovedsakelig ungdommer kledd i svart skinn, med flere piercinger i ansiktet og tunge kjeder på klærne. Jeg kunne ikke identifisere med stilen de hadde, men jeg kjente meg hjemme i deres pasjon etter å nå nye mennesker med evangeliet.

I flere år satt jeg styret for KRIK Norge. Det medlemmene hadde felles, og sannsynligvis fremdeles har, var at de var unge, aktive i sport og hadde en kristen tro. I mer enn et tiår inviterte de den samme pensjonerte 'gamle' pastoren som hovedtaler til sommerleirene som samlet mange hundre ungdommer. Årsaken: Pastor Edin Løvås (1) var ekte, sann og full av lidenskap i sin kommunikasjon. Han formidlet liv.

Dagens ‘manna’:

Sannhet, kjærlighet og liv er relevant i alle kulturer.

--------------------------------------------

(1) Edin Løvås (1920-2014) - et sant og stadig relevant forbilde!

(2) General Peddles 'Kall til oppdrag!' NÅ innholder følgende opprop: 

ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.

‘Én’ Gud!

På Jesus tid var det å bekjenne ‘én’ Gud en del av oppdragelsen for alle jøder. Det kan være flere grunner til at Paulus bringer dette aspektet inn i undervisningen om å bevare Åndens enhet (1), men kanskje den viktigste er hva som er konsekvensen av en slik bekjennelse: Det er bare én som skal tilbes! Da Jesus ble fristet av satan i ødemarken, måtte han minne ham om denne sannheten (2).

Det er en trussel mot enheten når ‘tilbedelsen’ går i andre retninger. Da Paulus skrev om splittelse til korinterne, var det nettopp fordi ‘tilbedelse’ av de forskjellige redskapene som Herren hadde brukt til å nå menneskene i Korint var årsak til splittelsen (3). Hvis de hadde vært forente i tilbedelsen av ‘én’ Gud, ville de ha forstått at Apollos, Kefas og Paulus utelukkende var redskap i Guds hånd.

Mitt store ønske er å tjene Herren og være hans redskap. Fra tid til annen trenger jeg bekreftelse på at han bruker meg som sitt redskap; Men det stopper der, jeg ønsker ikke å stå i veien - faktisk er det en av de få tingene jeg virkelig er redd for. Gjennom årene har jeg vært vitne til hvordan noen av hans instrumenter har fått mer oppmerksomhet enn Herren.

Kanskje det burde være en øyeåpner for oss at stjerner innenfor populærmusikken blir dyrket på grensen til tilbedelse av sine fans – det er ikke så rart at de derfor kalles ‘idoler’ og til og med deltar i konkurranser for å tittelen «idol» (4). Jeg kan ikke benekte at jeg beundrer noen av dem, inkludert mange av de fantastiske lovsangslederne, for det er mange gode og oppriktige musikere som jobber hardt og som ikke er opptatte av å fremme seg selv. Men for meg er det bare ‘én’ Gud som er verdig til min tilbedelse.

'Manna' for i dag

Herren min Gud vil jeg tilbe
Og ham alene vil jeg tjene.

---------------------------------------
(1) Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud
Ef 4:3-6
(2) «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» - Matteus 4:10
(3) 1 Kor 1:12-13
(4) 'Idol' er det engelske ordet for 'avgud'

Den vesentlige uvesentligheten

I dag holdt jeg på å gå glipp av noe som ved første øyekast ser fullstendig uvesentlig ut, men jeg tror det er en viktig informasjon. Jeg har nevnt mange ganger i refleksjonene til Johannes-evangeliet at forfatteren er så bevisst på hva han tar med i sin fortelling at selv den minste kommentar inneholder noe viktig.

Hva er viktig med:

«Så gikk de hjem hver til sitt, og Jesus gikk ut til Oljeberget»?
Joh 7:53-8:1

Her er det "som vanlig" flere budskap:

1. De skriftlærde gikk hjem til det verdslige, Jesus til det åndelige. I følge Samuel er toppen av Oljeberget «der en pleier å tilbe Gud» (2 Sam 15:30-32).
2. Både de skriftlærde og Jesus gikk ”hjem til sitt” – med andre ord presiserer Johannes hvor Jesus hører hjemme.
3. Informasjonen er enda et signal om at hvert øyeblikk er et eskatologisk øyeblikk* - Oljeberget er en viktig arena i endetidsforventningen. Det visste de lærde i Jesu samtid på grunn av profetiene til Sakarja – som også inneholder en tydelig kobling mellom Oljeberget og løvhyttefesten (Sak 14). Det var nok mange både lærde og ulærde som merket seg at Jesus gikk dit.

Jesus gjorde noe med det han sa, og det ble lagt merke til. I lørdagens Vårt Land ble Knut Haugsvær sitert og jeg tar sitatet med som:

Dagens ’manna’:

Om vi ikke har tenkt å gjøre noe med det vi sier, er det bedre å tie stille.

-------------------------------------------------
* Se f. eks.  "den er allerede nå" Joh 4:23  og "den som ikke tror er allerede dømt" Joh 3:18. 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Bare ett alternativ

På en valgdag er det godt at det er mange alternativ å velge mellom. Isommer var vi en tur i Albania. Jeg husker rapporter fra valgene der da Enver Hoxha var landets leder – og han var (selvfølgelig?) eneste alternativ i valget. Han ble selvfølgelig valgt, men jeg mener å huske at den samlede motstanden en gang var seks blanke stemmer og to imot blant hele befolkningens stemmeberettigede. Det blir fort muntre kommentarer av sånn.

Men på noen områder er det helt greit at det bare er ett tydelig alternativ. Resepten for hvordan jeg skal tilbe, er et slikt eksempel, og da siktes det ikke til tilbedelsens form, men dens innhold. Det er bare innholdet som teller for Johannes, og jeg tror det har vært med å bestemme hva han tar med i sin framstilling av Jesushendelsen:

«…de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Joh 4:23-24

Tydeligere går det neppe an å bli. Den som tilber, MÅ tilbe i ånd og sannhet. På grunnspråket er ordet ”MÅ” et aktivt verb og generelt skal det forstås som en nødvendighet i forhold til et lovkrav, påbud eller plikt. I denne sammenheng er det en nødvendighet som en følge av Guds råd og forordning. Det som ikke skjer i ånd og sannhet er altså ikke tilbedelse selv om det kan ha form av å være det. Derfor er det veldig viktig å ikke bli lurt av det vi ser.

Dagens ’manna’:

Det er ånd og sannhet som gjør tilbedelse til tilbedelse.

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tidsklemma

”Tidsklemme er en forholdsvis ny og populær betegnelse på en følelse av at tiden ikke strekker til for det en må gjøre eller ønsker å gjøre” – står det på Wikipedia. Det er sikkert mye som kan skrives om det, men i dag vil jeg reflektere litt over ”klemma” mellom ”tid” og ”evighet”. 

De siste dagene har jeg hatt fokus på samtalen om tilbedelse som fant sted mellom Jesus og den samaritanske kvinnen*. I går skrev jeg litt om hvordan jeg forsto forholdet mellom tilbedelsens ”ikke enda” og ”allerede nå”.

Da jeg gravde i den problemstillingen så jeg plutselig hvorfor det ofte blir strid rundt tilbedelsen i mange forsamlinger. Det handler om tid og at vi ikke alltid opererer i samme tid. Da blir det ei klemme, og ei klemme skaper konflikt.

Det kan være at ikke alle i forsamlingen har kommet til et ”allerede nå” i sitt åndelige liv og derfor står utenfor tilbedelsen som en tilskuer til at mennesker hengir seg i tilbedelse. Men det er også mulig at alle har hatt opplevelsen av frelsens ”allerede nå”, men at ikke alle er klare til å koble seg på i tilbedelse.

Ofte vil det være slik at når jeg hengir meg i tilbedelse av Den evige Gud, forsvinner også fornemmelsen av tiden her og nå. Gjennom tilbedelsen blir den som tilber på en måte en del av evigheten. Den eller de i forsamlingen som ikke er helt med på det som skjer, vil oppleve det som en langdryg affære som de ikke ser verdi i, verken som et musikalsk innslag eller som en meningsfull formidling av et budskap. Da blir det fort kritikk både av tidsbruk og form. Når et menneske er i virkelig inderlig tilbedelse blir formen helt underordnet og Gudsnærværet kan oppleves uavhengig om det er ortodoks tradisjon, karismatisk lovsang, keltisk spiritualitet eller stille retreat.

Dagens ’manna’:

Tilbedelse er på mange måter et spørsmål om å ta en pause fra tiden.

----------------------------------
* Joh 4:21-23
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Allerede

Ikke enda, men allerede nå!

Dette virker som en total selvmotsigelse, men er et stadig tilbakevendende motiv i Johannesevangeliet. I fortellingen om kvinnen ved brønnen kommer det fram i Jesu svar på spørsmålet om tilbedelse:

«…den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far
… … ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet.»
Joh 4:21-23

Hva kan forklaringen være på at ”den time som kommer er allerede nå”?
Jeg tror svaret er enkelt: Den kommer som en mulighet for alle, men er allerede en mulighet for dem som ser det allerede nå.

Det er enda lettere å se meningen i det Jesus sier dersom jeg tenker på frelsen. Jeg er frelst på grunn av det Jesus gjorde på korset. Frelsesgrunnlaget ligger altså i fortiden, men gjelder evigheten. Før jeg tok imot frelsen, lå den foran meg, men det var da jeg bestemte meg for at ”nå” tar jeg imot at det ble en virkelighet. Slik er det for alle mennesker. Frelsesgrunnlaget ble lagt på korset. Det gjelder framtiden (evigheten), men den kan griper alle må komme til sitt ”nå” for at det skal bli virkelig.

Det kommer mer om tilbedelsens ”nå” i morgen.

Dagens ’manna’:

Nå er det tid for å tilbe!

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvor?

Hvem er klart – det handler om Gud.
Hva er også klart – det handler om tilbedelse.
Men hvor?
Det er underlig at det spørsmålet som den samaritanske kvinnen stiller til Jesus fortsatt er noe som opptar mennesker 2000 år senere: Hvor skal vi tilbe?*

Jesu respons knyttes igjen til kjennskap – ”Dere tilber det dere ikke kjenner” (Joh 4:22). 
Er dette Jesu forklaring på hvorfor spørsmålet om hvor blir viktig?

Jeg tror det.

Det mennesket jeg kjenner best er hun jeg er gift med. Grunnen til at jeg kjenner henne så godt er at jeg elsker henne og ønsker å bli enda bedre kjent med henne. Derfor ønsker jeg også å være mest mulig sammen med henne. Om bare vi får anledning til å være sammen, spiller ”hvor” liten eller ingen rolle. Det som er viktig er at vi er tilstede når vi er sammen.

Tilbedelsens hvor er altså at jeg er hjemme i meg selv og hjemme i Gud. Når det skjer, har det evige liv allerede begynt:

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
Joh 17:3

Jeg kommer til å følge tanken videre de neste par dagene

Dagens ’manna’:

Når jeg kjenner Gud blir den fysiske rammen for tilbedelsen en bagatell

-------------------------------------
* «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»
Joh 4:20
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Opp eller ned?

I Norge refererer vi vanligvis til himmelretningene når vi snakker om å dra opp (nord) eller ned (sør). I forrige uke dro jeg for eksempel opp til Harstad og Narvik, og ned når jeg skulle hjem til Oslo. Om jeg skal ta en tur til Alpene, vil jeg si at jeg skal ned til Alpene, men om jeg sto ved foten av dem ville jeg sagt at jeg skulle opp, uavhengig hvilken side jeg sto på. Johannes følger den bibelske tradisjonen når han beskriver hvordan Jesus dro til Jerusalem:

Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem
Joh 2:13

Det ble brukt uavhengig av hvilken retning man kom fra. Jerusalem og i særdeleshet Tempelet var noe pilegrimene dro opp til. Jeg skal ikke gjøre et stort poeng av dette, men det er to ting som er interessant:

1) I samtalen med Jesus tar den samaritanske kvinne opp stridsspørsmålet om der er deres fjell eller Jerusalem som er rett arena for tilbedelse, og Jesus svarer: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. en den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet» (Joh 4:21-24).
Selv om den tiden allerede er ”nå”, drar Jesus likevel til Jerusalem under høytidene. Med andre ord velger han å følge tradisjonen som han kunne klart seg uten. 

2) I motsetning til de andre evangeliene som kun beskriver én reise til Jerusalem i løpet av Jesu vandring sammen med disiplene, inkluderer Johannes tre. De to neste beskrives i Joh 5:1 og 11:55. Dette er et av de områdene hvor Johannes blir vurdert som mer historisk korrekt enn de tre synoptikerne. I tillegg er det interessant med tanke på beretningen som Johannes knytter til det første besøket, men det hører til morgendagens refleksjon.

Dagens ’manna’:

Tradisjon behøver ikke å være et hinder for å tilbe Far i ånd og sannhet.

-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Når Gud synes langt borte

Den vanligste feilen jeg kan gjøre i min tilbedelse, er å søke opplevelsen i stedet for å søke Gud. Fokus endres da fra ham til meg og følelsene kan bli en parameter for min vurdering av om Gud er nær eller ikke. Dersom han ikke ”oppleves nær”, kan det igjen påvirke troen min. Tro handler ikke om følelser, men om lydighet til hans ord. Han har lovet å være nær. Da må det være utgangpunktet for min tilbedelse av ham. Akkurat nå mens jeg skriver dette, akkurat nå mens du leser dette, er han nær!

Dette kan fort misforstås slik at jeg fornekte det jeg føler, men:

• Ekte tilbedelse er å fortelle hvordan jeg har det:

David opplevde ofte at Gud var langt borte, men samtidig som han innrømte det, fortsatte han med å søke Gud og tilbe ham.*
Jesaja gjorde det samme: Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud og frelser. (Jes 45:15)

• Ekte tilbedelse er å fokusere på Gud og han er uforanderlig

Job var kanskje bibelens ”mest forlatte menneske”, men han fokuserte på at:

Gud er god og kjærlig – 10:12
Gud er allmektig – 42:2
Gud ser detaljene i livet mitt – 23:10
Gud har kontroll – 34:13
Gud har en plan for livet mitt – 23:14
Gud vil frelse meg – 19:25

• Ekte tilbedelse er å stole på at Gud holder sine løfter

I tilbedelse er det alltid godt å minne ham om det han har lovet. Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. (Hebr 13:5)

• Ekte tilbedelse er å huske hva Gud allerede har gjort

Han har gitt sin Sønn. Sønnen har gitt sitt liv. Den hellige ånd har gitt meg liv og kraft!

Dagens ’manna’:

Gud er Gud uansett hva jeg føler

-----------------------------------------------------

Postet på FACEBOOK 19. mars 2025

* Se f. eks. Salme 10:1; 22:2 & 43:2
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 14 av 40 (26 dager igjen av 2012)

Tilbedelse som behager Gud!

Overskriften kan framprovosere spørsmålet: Har ikke Gud behag i all tilbedelse?
Svaret er 'nei'. Jesus kommer med oppfordringen:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.
Mark 12:30

Dette er en oppskrift på hva tilbedelse handler om:

• Gud gleder seg over en tilbedelse som er målrettet!

Det er Herren Gud slik han er som skal tilbes. Ikke en av mine ideer om hvem han er, men Bibelens beskrivelse av ham.

• Gud gleder seg over en tilbedelse som er ekte!

Da Jesus sa: de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha – Joh 4:23 – tenkte han ikke på tilbedelse i Den hellige ånd, men i min ånd. Det betyr at en tilbedelse der jeg ikke er med i mitt hjerte* ikke er til Guds behag.

• Gud gleder seg over en tilbedelse som er veloverveid!

Det er ikke bare ”hjertet” som skal være med i tilbedelsen, men ”hjernen” også. Oppfordringen fra Jesus er å elske Herren av hele mitt sinn. Selv om jeg innser at min tanke for kan begrense ham, vet jeg at han ønsker at jeg skal tenke så stort jeg kan om ham. Han vil at hode mitt skal være med.

• Gud gleder seg over en tilbedelse som er praktisk

Han vil at jeg skal bruke alle mine krefter i tilbedelsen. Det betyr at jeg tilber ham i praktisk handling.

Dagens ’manna’:

Jeg vil at min tilbedelse skal være målrettet, ekte, veloverveid og praktisk!

* Hjerte er særlig i Det gamle testamentet et synonym for min ånd. 

-----------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 13 av 40 (27 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 18. mars 2025

Én Gud *

Å bekjenne én Gud var en del av oppdragelsen til enhver jøde. Det kan være flere grunner til at det kommer inn denne sammenhengen, men kanskje den viktigste er hva som er konsekvensen av en slik bekjennelse: Det er bare én som skal tilbes! (Matt 4:10)

Det er en trussel mot enheten når ”tilbedelsen” går i andre retninger. Da Paulus skrev om splittelse til korinterne, var det nettopp fokus på de forskjellige redskapene som Herren hadde brukt til å nå menneskene i Korint som var årsak til splittelsen (1 Kor 1:12-13). Hadde de samlet seg om tilbedelsen av én Gud, ville de forstått at Apollos, Kefas og Paulus utelukkende var redskap.

Jeg ønsker å tjene Herren og være hans redskap. Jeg trenger også fra tid annen å få bekreftelse på at han bruker meg som et redskap, men det stopper der. I flere sammenheng har jeg vært vitne til at redskapet har fått mer oppmerksomhet enn Herren. Det er interessant at stjerner innenfor populærmusikken blir dyrket på grensen til tilbedelse – ikke så rart at de blir kalt ”idoler”. Det er bare én Gud som er verdig min tilbedelse.

Dagens ’manna’:

Herren min Gud vil jeg tilbe
Og ham alene vil jeg tjene.

PS - Takk for bønnestøtte. Fra Halmstad kan jeg melde om at mennesker er blitt frelst, helbredet, stadfestet og fornyet... og ennå er det ei slutt - Pris skje Gud!
__________________________________________
* Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud
Ef 4:3-6

”Ære den som æres bør!”

En av de tingene jeg tror jeg forstår litt bedre i dag enn jeg gjorde for 30 år siden, er begrepet ære. Derfor er jeg lei meg for at jeg ikke i større grad var opptatt av å ”ære den som æres bør”. Da tenker jeg primært på mine medmennesker, for respekten og ærefrykten for Gud har nok alltid vært der. Det jeg ikke forsto var at jeg ærer ham ved å ære det ypperste av det han har skapt.

Under bønn merker jeg at jeg styrkes når jeg ærer Gud, men det er ikke målet. Målet er å ”ære Ham som æres bør” slik Paulus gjør det:

ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Ef 3:21

Slik avslutter han første del av Efeserbrevet. Jeg kommer tilbake til skifte av fokus i morgen, men dagens ’manna’ er:

Jeg vil gi deg ære og tilbe deg!

Perspektiv

Når emnet er bilder er det også et spørsmål om perspektiv. Jeg tror at en av hensiktene med Hebreerbrevet er å sette tingene i perspektiv, og en av de tingene som virkelig settes i perspektiv er englenes stilling og rolle i forhold til Sønnen.

Det er usikkert hva som kan leses inn i denne klargjøringen. Var det en usunn engledyrkelse blant de troende? Hebreerbrevet slår fast at Herren har gjort englene til vinder og tjenerne til flammende ild, og at:

Alle Guds engler skal tilbe ham.
Hebr 1:6

Englene er våre medtjenere* og sammen med dem skal vi tilbe Sønnen. Det er litt av et perspektiv!

Dagens ’manna’:
Jesus er verd all min tilbedelse

___________________________
Se også Åp 19:10 ”Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.”

Barnas rop

Jeg har alltid vært opptatt av at barna må få opplæring i bibel og kristen kultur. Men det er først de siste par tiåra at jeg har innsett at det er ikke tilstrekkelig til å ta barns spiritualitet på alvor.

Jesus gjorde det og viste det både ved å velsigne dem, men det kommer kanskje enda sterkere til uttrykk i hans reaksjon på de skriftlærdes irritasjon over barnas roping i helligdommen:

«Har dere aldri lest:
Fra småbarns og spedbarns munn
har du latt lovsang lyde!»
Matt 21:16b

Barn må få gi uttrykk for sin tro gjennom sang, rop og bønn!

Nytteverdi

Jeg er kanskje i overkant opptatt av nytteverdi i det jeg holder på med. Av og til irriterer det meg, for i utgangspunktet er jeg overbevist om at det er helt OK – og kanskje til og med viktig – å delta i noe uten tanke på nytten.

Jeg har også en nesten uimotståelig trang til å ta vare på ting som kan komme til nytte. Det er uproblematisk med lite plasskrevende ting som f. eks. kunnskap, men skruer og verktøy kan ikke lagres i hjernen.

Noen spør om ”nytten” i å søke Guds herlighet. De mener at enkelte kristne blir for fokuserte på dette og at det er viktigere å leve ut kristenlivet i tjeneste for andre. Det er masse bibelvers som støtter at Gud har behag i våre gode gjerninger, men det betyr ikke at det er spørsmål om enten eller.

Dersom vi bruker den bibelske definisjonen av herlighetens nytteverdi forstår vi at det dreier seg om "både og":

”Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. ”
Kol 1:9–14

For å kunne leve et liv i tjeneste for andre kreves det både utholdenhet og tålmodighet. Det er ikke egenskaper som jeg er raust utstyrt med fra naturens side, da er alternativet å søke kraften i hans herlighet.

Det bobler!

Jeg er vandt til å tenke at jeg synger lovsang til Gud, men dagens bibelord sier:

I den store forsamling
kommer min lovsang fra deg.
Sal 22:26–32

Det får meg til å tenke på et kor vi sang i ungdommen: ”Det bob, bob, bob, bobler i min sjel” – av og til kjennes det slik, og det er vel slik det må være.
Lovsangen må komme innenfra, og kommer den fra hjertet (les – fra ånden) er det der Guds Ånd bor. Jo, David har nok rett enda en gang.

Vil du at Kongen skal komme til byen?

Om noen timer kommer jeg til å stille dette spørsmålet på gudstjenesten i Ålborg. Temaet for helga har vært Jabes’ bønn* – og jeg kommer til å knytte dette sammen med det faktum at Jabes fikk bønnesvar.

I en annen sammenheng sier Jakob: ”Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt.” (Jak 4:3).
Det går jo an å trekke en konklusjon at Jabes fikk fordi han ba rett. Derfor tror jeg at hans bønn kan brukes som et mønster for hvordan vi skal be om at Jesus skal komme til den byen hvor jeg bor:

* "Å, om du bare ville velsigne meg og utvide grensene mine! Må din hånd være med meg, og må du holde meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!" Så gav Gud ham det han ba om.
Kilde: 1 Krøn 4:10 fra Bibelen Guds Ord - Bibelforlaget 1997

Palmesøndagens tekst: Joh 12:12-24

Hva var det Maria forsto?

Maria, søster til Marta og Lasarus, er en spennende person. Hun prioriterte å lytte til Jesus framfor å stelle i stand mat for ham og seks dager før påske salver hun føttene hans. Jesus kommenterer:

Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves
Joh 12:1–8

Det er mye som tyder på at Maria hadde en åndelig innsikt og forsto hva som var i ferd med å skje. I så fall forsto hun mer enn de fleste som blir presentert i Johannesevangeliet, og jeg tror nøkkelen er at hun ”valgte den gode del og lyttet til Jesu ord” (jfr Luk 10:38-42). Absolutt et eksempel til etterfølgelse!

Alltid i Tempelet

Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
Luk 2:36-38

Det er Anna som beskrives på denne måten. Enken på 84 år som fikk se Jesus som åtte dager gammel i Templet.

Jeg forlater heller aldri tempelet – ikke før Jesus henter meg hjem. Det er fordi jeg er et Herrens tempel (1 Kor 3:16), og fordi Herrens Ånd bor i meg kan jeg tilbe ham i ånd og sannhet helt uavhengig av geografisk sted eller en fysisk bygning (Joh 4:23-24).

En vidunderlig tanke og et evig mysterium!

En spesiell tilbedelse

…du føler deg ikke ”høy i hatten” om du har gjort noe som fortjener beskrivelsen: ”Gått på trynet”. Sannsynligvis føler du deg ydmyket overfor dine omgivelser. Ydmykhet er nøkkelordet for følgende hendelse:

Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa:
Amen.
All lov og pris og visdom,
takk og ære, makt og velde
tilhører vår Gud i all evighet.
Amen.
Åp 7:9–12

Jeg har hatt noen slike møter med Den hellige. Jeg føler meg ikke ydmyket, men ydmyk og det å kaste seg ned med ansiktet mot jorden har vært det eneste ”naturlige” å gjøre. Da betyr omgivelsene ingenting. Gud er alt.