Gud i detaljene . . .

Hvorfor rullet Jesus sammen tørkleet som de hadde lagt over ansiktet hans og lot det ligge for seg selv etter oppstandelsen?

Jeg har alltid hevdet at det aller meste i Johannes har en dypere mening enn det kan virke som ved første øyekast. Akkurat denne detaljen hadde jeg ikke reflektert over før Pete Hodge delte den på FB for noen dager siden. Pete og jeg var i samme kull med offiserspirer for snart 50 år siden.

Johannes 20:7 forteller oss at svettekluten som ble lagt over Jesu ansikt, ikke bare ble kastet til side sammen med de øvrige linklærene som var rullet rundt ham.

Bibelen bruker altså et helt vers for å fortelle oss at svettekluten (tørkleet, eller "servietten" som brukes i engelske oversettelser) var rullet pent sammen og plassert separat fra gravklærne.

Etter å ha møtt Maria Magdalena som hadde vært ved graven og sett at den var tom, løp Johannes og Peter og gikk inn i graven og observerte akkurat dette.

Betydningen av den sammenrullede kluten ligger i den hebraiske tradisjonen på den tiden. Den hadde med relasjonen mellom en herre og tjeneren å gjøre, og jødiske gutter kjente denne tradisjonen - og jeg tror Johannes så noe i den ryddige ansiktskluten:

Da tjeneren dekket middagsbordet for husbonden, passet han på at det var akkurat slik husbonden ville ha det...

Når bordet var ferdig dekket, skulle tjeneren holde seg i bakgrunnen, og være ute av syne til herren hadde spist ferdig, og tjeneren ville ikke våge å røre bordet, før måltidet var over. Når herren var ferdig med å spise, ville han reise seg fra bordet, tørke fingrene, munnen og rense skjegget med kluten, krølle den sammen og kaste den på bordet sammen med duken som skulle vaskes.

Tjeneren kunne da rydde bordet. For den sammenkrøllede kluten betydde: «jeg er ferdig».

Men - hvis herren reiste seg fra bordet og rullet kluten sin sammen og la den ved siden av tallerkenen sin, ville tjeneren ikke våge å røre bordet, fordi den sammenrullede kluten betydde: «Jeg kommer tilbake!»

«Herren kommer tilbake!»

_______________________

Postet på FACEBOOK

Hva er ‘verdens ende’? – en tid for alt *

ENGLISH
I går skrev jeg om ‘jordens ende’, og når jeg i dag bruker ‘verdens ende’, er det fordi det nå handler om endetid og ikke geografi. Misjonsbefalingen, som er Matteus sin versjon av Jesu avskjed med disiplene, ivaretar nemlig tidsperspektivet :

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Matt 28:18b-20

Endetiden var veldig viktig for meg da jeg var ung. Jeg tror fortsatt på Jesu gjenkomst og at det kommer en ny himmel og en ny jord og det er viktig at vi ikke slutter å forkynne det Bibelen skriver om dette. 

Samtidig blir jeg stadig mer opptatt av at øyeblikket er «verdens ende». Det er faktisk også en tydelig del av Bibelens lære. Johannes har mange Jesus sitater som ivaretar dette aspektet. Her er et par eksempler:

«Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»
Joh 3:18

«Men den time kommer, ja, den er nå…»
Joh 4:23a

Derfor er det slik at også endetidsperspektivet peker på det stedet jeg er akkurat nå. Jeg lever hele tiden ved verdens ende. Der er han med meg, og det er der misjonsoppdraget både har sin begynnelse, og til slutt sin ende.

Dagens ‘manna’:

NÅ gjelder det, for det gjelder NÅ.

--------------------------------
(1) I Norge har vi både «Himmelriket» og «Helvete» som stedsnavn, og da er det kanskje ikke så rart at vi også har «Verdens ende».
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hva er jordens ende? – en tid for alt *

ENGLISH

«… helt til jordens ende»
Apg 1:8

leste jeg i går og lovte å komme tilbake med noen tanker knyttet til dette. «Jordens ende» kan tolkes geografisk eller eskatologisk = i et endetidsperspektiv.

I dag vil jeg fokusere på geografien. Jeg lever et spennende liv sammen med Jesus, og det har ført meg sammen med spennende mennesker som følger ham. Broder Yun, kjent som ‘Den himmelske mannen’, er en av dem (1). Han hadde en enkel og logisk forklaring på «jordens ende»: Ettersom jorden er rund, er jordens ende nøyaktig der du begynner.

Siden misjonsoppdraget begynte i Jerusalem, er det å ta evangeliet til jordens ende ensbetydende med å ta evangeliet tilbake til Jerusalem. For de kinesiske kristne er det derfor viktig å evangelisere området fra Kina vestover mot Jerusalem. Bevegelsen «Tilbake til Jerusalem» er derfor deres misjonsstrategi.

Hva betyr det for meg?

Siden jorden er rund, betyr det at uansett hvor jeg befinner meg, er jeg ved «jordens ende». På fredag var det den rumenske grensen, på lørdag var det Bacau, i går var det Iasi og i dag er det Bucharest, og ved ‘jorden ende’ vitner jeg fordi Jesus er med der også.

Dagens ‘manna’:

Jeg er vitne ved ‘jordens ende’

--------------------------------------------
(1) Yuns biografi
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse. 

Den velsigna frimodigheten

For meg er ordet frimodighet sterkt positivt ladet. Jeg har hørt det brukt i betydningen frekkhet eller arroganse, men det tror jeg er en avsporing. For meg er det ganske enkelt «mot til å være fri» - og det tror jeg er en velsignelse, både for den som har det motet og for omgivelsene (NB - gjelder ikke nødvendigvis dagens illustrasjon!!!). 

I går skrev jeg at jeg ville komme tilbake til hva Johannes mente er velsignelsen av å bli værende «i Jesus», og det oppsummeres slik:

Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
1 Joh 2:28

Jeg er ikke i tvil om at Johannes plasserer dette i et eskatologisk(1) perspektiv. Samtidig vet jeg at i hans bevissthet er dette perspektivet hele tiden også knyttet til «nå». Jesus «er» før verden, han «er» etter verden og han «er» i verden i ethvert øyeblikk (2).

Derfor gir det å være «i ham» frimodighet til å være i verden som ham i ethvert øyeblikk, for han er alltid der jeg eller en annen av hans etterfølgere er. Det er helt ulikt det skremmebildet som jeg av og til hørte før: «Hva ville Jesus sagt om han plutselig dukket opp der du er?»

Jesus dukker ikke opp der jeg er. Han er der jeg er fordi han er i meg og jeg i ham. Det er akkurat det, og bare det, som gir meg frimodighet. «Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn», sier hebreerforkynneren (3). Lønnen er at det blir masse åndens frukt i, og av, livet mitt.

Dagens ‘manna’:

Herre, jeg ber om lønnspålegg!

------------------------------
(1) Eskatologi er læren om de siste ting
(2) «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn» Joh 3:18
(3) Hebr 10:35
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Advent og tidsperspektiv

Den 4. september 1993 var jeg på en jubileumskonsert i Grieg-hallen. Kenneth Sivertsen, bidro med humor og sang, men leste også et dikt av vennen Ingvar Moe som hadde gått bort et par dager før konserten. Diktet heter «Perspektiv» og handler om å gripe livet. 
Hvert vers avslutter med den samme strofen: «Me ska leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje» (1). Ingvar Moe var bare 56 da han døde, mens Kenneths liv ble enda kortere; han var bare 45 da han gikk bort i 2006(2).

Det er ikke tilfeldig at jeg begynte å tenke på disse to kulturpersonlighetene i dag, for verset handler om perspektiv:

Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid.
1 Joh 2:18

Når livet her på jorden er så kort, sårbart og uforutsigbart, lever vi alle, til alle tider, i den siste tid. Derfor var det sant da Johannes skrev dette for snart 2000 år siden, og det er sant i dag. Det er også interessant at Johannes slår fast at det alltid har vært «antikrister». Når jeg leser Åpenbaringen er det fort gjort å få inntrykk av at det er «den ene Antikrist».

Når vi opplever det jeg vil kalle «kors-hysteri» til og med i tider med flyktninge-kriser, vel, da er det ikke så vanskelig å tenke at også dette er den siste tid. Jeg har siden lenge før debatten rundt korset startet hevdet at det er ikke folks holdning til Jesus som er utfordringen, men deres forhold til korset. Jesus er OK, men korset blir for drøyt. Vår tids «antikrist» er egentlig «antikors»-bølgen.

Og advent er en passende tid for å tenke litt på perspektivene, på ham som kom, kommer og skal komme. Jeg vet ikke om Ingvar Moe hadde et perspektiv utover dette livet, men jeg vet at «eg ska leva så kort her på jordå, men så ska eg leva skrekkjele lengje!»
Dagens ’manna’:

Tid handler om perspektiv!

----------------------------------
(1) For readers using google-translate, this is dialect and translates: "We will live so short and be dead so very long"
(2) Jeg tror Kenneth levde med himmelhåpet. Han hadde bakgrunn fra bedehuset, ga ut platen «Melk og honning» med sanger fra det miljøet, og han hadde mange forbedere.
(3) My version: "I will live so short here on earth, but then be alive so very long" - that's the perspective!

Skal det være nåtid eller framtid?

Nok en gang vil jeg svare som Ole Brumm og si: «Ja takk, begge deler!»

I går reflekterte jeg litt over «stedet» som Jesus skulle dra for å gjøre i stand – og utfordret tanken om at dette utelukkende handlet om «stedet» etter at livet på jorden er over. Dagens vers forsterker tanken om evighetsperspektivet:

Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
Joh 14:3

Men kan ikke dette også gjelde både nåtid og framtid?

Jeg tror definitivt på framtidsperspektivet, men ser at dette også får sin oppfyllelse når Den hellige ånd fyller Jesu nye kropp på pinsedagen. Fra det øyeblikket er Jesus til stede i de troende, dermed blir en samling av troende «stedet» som Jesus har gjort i stand for oss her i tiden – hvor han er «midt iblant oss»*.

Når Jesus sier: «og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er», kan dette tolkes inn i øyeblikket som den totale identifiseringen som kommer til uttrykk i bønnen: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17:21). Det framgår av bønnen at denne enheten ikke er forbeholdt livet etter dette. Snarere tvert imot, har Jesus tidligere i samme bønn bedt: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (Joh 17:15). Derfor må et forberedt «sted» også gjelde her i tiden – og takk for det!

Dagens ‘manna’:

Han er «her»!

-------------------------------------------------
* Matt 18:20 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Stedet»

Før vi dro fra Oslo for et halvt år siden, var vi vitne til at «Stedet» ble etablert som et tilbud i Frelsesarmeen på Sagene. Det er et brukerstyrt tilbud for mennesker som har eller har hatt et rusproblem som de aktivt jobber for å komme ut av. Tilbudet skal være 100% rusfritt, og aktivitetene de holder på med er positivt byggende. Alle trenger et trygt og godt værested. Når Jesus tar tak i disiplenes angst, er «medisinen» et trygt sted:

I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?
Joh 14:2

Det vanligste er å tolke dette verset eskatologisk – det vi si at Jesus snakker om himmelen. I lys av evangeliets «den tid kommer, ja, den er allerede nå» og den påfølgende undervisningen om at det er til gang at Jesus går bort for da kan han sende Talsmannen, Den hellige ånd, til disiplene, er det like sannsynlig at Jesus også ser for seg «stedet» allerede her i tiden.

Hva slags sted er det snakk om?

Bruken av ordet «hus» må forstås som husholdning. Da jeg som gutt leste at Paulus sa til fangevokteren: «Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!»* - skjønte jeg at det handlet om menneskene, fellesskapet og samlivet som tilhørte «huset» - altså husholdningen.

At det er «Fars hus» forteller hvem som er byggherre og eier. At det er mange rom der, må ikke tolkes som et himmelsk statushierarki. En slik tanke er fremmed i Johannesevangeliet. 

Ordet som Jesus brukte for rom, er det greske «monai». På moderne gresk betyr det «kloster», og vi kjenner det greske ordet igjen i det engelske ‘monastery’, og i de latinske og slaviske språkene. De germanske språkene har valgt å følge den latinske oversettelsen og har derfor endt opp med «kloster». Kloster er gjennom kirkehistorien blitt fylt med innhold. Kristne mennesker som lever tett og deler hele livet sammen i bønn og praktisk arbeid - med andre ord et hjem. Det Jesus sier er altså at han skal forberede et slikt sted for oss her i tiden og siden. Det er mange slike «hjem» – noe som åpner for variasjon, men alle hører med til Fars husholdning og er preget av den samme Ånd.

Dagens ‘manna’:

Ett hus, én Ånd, mange «hjem»

----------------------------------
* Apg 16:31 – her bruker jeg 1930-oversettelsen som ligger veldig når originalteksten. 2011 sier: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Det greske ordet for hus er «Oikos» «Alle i ditt hus» er snevrere enn «hus» - frelsen påvirker hele måten vi lever på – hele oikos og reglene (nomos) i oikos. Ordet økonomi er sammensatt av oikos og nomos – husregler. Frelse påvirker med andre ord alt som hører livet til!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Konsekvenser

Det er som en konsekvens av at jeg i går skrev at jeg i dag ville skrive om konsekvenser at jeg i dag skriver om konsekvenser. Et løfte eller ord må få konsekvenser – hvis ikke blir det bare meningsløs lyd (eller «bare drønnende malm eller en klingende bjelle» for å si det som Paulus ville sagt det).

Johannes oppdaget at hva et menneske gjør med «ordet» er helt avgjørende for frelse. Dersom jeg ikke tar konsekvensen av det jeg hører, får jeg heller ikke del i innholdet. Dermed endres forståelsen av dom og hvem som dømmer fullstendig:

Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.Joh 12:48

Som med alle de andre leddene i den siste offentlige* misjonserklæringen Jesus gjorde har også dommen vært omtalt flere ganger tidligere i evangeliet. Det som er interessant er at han i denne oppsummeringen bruker begrepet «den siste dag», mens han tidligere blant annet sa: «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn» (Joh 3:18). Dommen er ikke noe jeg skyver foran meg til «den siste dag», men hva jeg gjør med ordet i dag. Den store forskjellen er at «den siste dag» er den siste. Derfor er det interessant (og viktig) at Johannesevangeliet som er så gjennomsyret av «her og nå!» også inkluderer endetidsperspektivet i Jesu siste offentlige misjonserklæring.

 
Dagens ‘manna’:

Hva gjør jeg med ordet i dag?

………………………………
* I Johannesevangeliet er de neste fire kapitlene viet fellesskap med, og undervisning av, disiplene
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den vesentlige uvesentligheten

I dag holdt jeg på å gå glipp av noe som ved første øyekast ser fullstendig uvesentlig ut, men jeg tror det er en viktig informasjon. Jeg har nevnt mange ganger i refleksjonene til Johannes-evangeliet at forfatteren er så bevisst på hva han tar med i sin fortelling at selv den minste kommentar inneholder noe viktig.

Hva er viktig med:

«Så gikk de hjem hver til sitt, og Jesus gikk ut til Oljeberget»?
Joh 7:53-8:1

Her er det "som vanlig" flere budskap:

1. De skriftlærde gikk hjem til det verdslige, Jesus til det åndelige. I følge Samuel er toppen av Oljeberget «der en pleier å tilbe Gud» (2 Sam 15:30-32).
2. Både de skriftlærde og Jesus gikk ”hjem til sitt” – med andre ord presiserer Johannes hvor Jesus hører hjemme.
3. Informasjonen er enda et signal om at hvert øyeblikk er et eskatologisk øyeblikk* - Oljeberget er en viktig arena i endetidsforventningen. Det visste de lærde i Jesu samtid på grunn av profetiene til Sakarja – som også inneholder en tydelig kobling mellom Oljeberget og løvhyttefesten (Sak 14). Det var nok mange både lærde og ulærde som merket seg at Jesus gikk dit.

Jesus gjorde noe med det han sa, og det ble lagt merke til. I lørdagens Vårt Land ble Knut Haugsvær sitert og jeg tar sitatet med som:

Dagens ’manna’:

Om vi ikke har tenkt å gjøre noe med det vi sier, er det bedre å tie stille.

-------------------------------------------------
* Se f. eks.  "den er allerede nå" Joh 4:23  og "den som ikke tror er allerede dømt" Joh 3:18. 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvor kommer du fra?

Jeg stiller ofte det spørsmålet når jeg møter mennesker for første gang. Det er fordi jeg har vært så heldig og har vært mange steder, og har jeg vært på mitt nye bekjentskaps hjemsted, har vi mye å snakke om. I tillegg kan det si meg litt om personen fordi hjemstedet ofte kan fortelle meg noe om lynnet. Vi preges av det stedet vi er oppvokst på. 

De første fire årene bodde jeg i Stavanger. Disse få årene satte nok sine spor som ble holdt levende ved årlige feriebesøk til familien. Dermed er nok lynnet mitt ganske stavangersk.

Jødene hadde klare formeninger om at det ikke var noe spesielt med Nasaret* - og det stemte dårlig med bildet de hadde av Messias:

«Men vi vet jo hvor dette mennesket er fra. Når Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra.»
Joh 7:27

De mente de visste noe om Jesus fordi de visste hvor han kom fra. Derfor ”testet” de ikke engang lynnet hans (NB Paulus kaller det sinnelag); hadde de gjort det, hadde de kanskje skjønt hvor han egentlig kom fra(?). Tanken om at de ikke skulle vite hvor han kom fra er sannsynligvis hentet fra Daniel 7:13-14. Versene beskriver Menneskesønnen som kommer med himmelens skyer. I en kristen sammenheng er det relativt lett å tolke dette som et syn knyttet til Jesu gjenkomst (hans andre komme), snarere enn til inkarnasjonen (hans første komme).

Dagens ’manna’:

Jeg gjenkjenner hans lynne og vet hvor han kommer fra. Det er dit jeg skal!

---------------------------
* Joh 1:46
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

'Rottene' i livet mitt

Dersom jeg ikke tar til meg næring, dør jeg. Alt som skal leve trenger tilførsel av næring.

I lemenår vokser reve- og rovfuglbestanden fordi det er rikelig tilgang på næring.

Når vi er uforsiktige med å kaste fra oss matavfall øker rottebestanden. Det siste er mindre hyggelig for de fleste (regner med at rottene er et unntak). Men det er med andre ord er ikke alt jeg behøver å bestrebe meg på å gi næring.

Det gjelder også 'rottene' i mitt liv (les: De negative tilbøyelighetene jeg har). Jeg ønsker for eksempel ikke å være sløv. Den beste måten å unngå sløvhet på er å la være å gi den næring. Jesus gir en klar melding om hva som er sløvhetens næringsstoffer:

’Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer’
Luk 21:27-36

Jeg ser ikke drikken som en utfordring – den har jeg alltid holdt meg unna, og jo mer jeg ser hvilket helvete den kan forårsake, jo mer overbevist blir jeg om at totalavhold er et sunt utgangspunkt.
Men:
Det hender nok at jeg burde lagt meg en time tidligere for å være litt mer opplagt – og det er også perioder hvor dagliglivets bekymringer svekker min åndelige dømmekraft. Resultatet er at jeg blir sløv.

Gud, hjelp meg til å ha blikket festet på deg slik at sløvheten ikke får næring!

Se også: Rusa på bekymringer

Snart

Om det er noe som fortjener betegnelsen ”relativt”, må det være begrepet ’snart’!

I Øst-Europa, måtte jeg be om et mer spesifikt utsagn når noen sa ’snart’. Dersom det da ble sagt 5 minutt – lærte jeg at det betød en halv time.

Jeg trodde at det var et Øst-Europeisk fenomen. Men denne høsten har ’snart’, ’i løpet av dagen’, ’i morgen’ blitt om mulig enda mer relative begrep enn det jeg opplevde i Øst-Europa. Å stå i en byggeprosess kan være en tålmodighetsprøve.

Men hva mener Vårherre når han sier:

”Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg.”
Åp 22:12-17

Det finnes sikkert flere forklaringer på dette. Den enkleste er kanskje at dette kan være et ord til Johannes som enkeltmenneske. Han var en gammel mann da han fikk åpenbaringen på Patmos. I og med at et menneskeliv er relativt kort, vil det ikke være feil å tenke at Herren kommer ’snart’. Jeg tar det til meg som et enkeltindivid og vil være klar når han kommer.

Kanskje vår nye landsmann hadde forstått begrepet riktig da han skrev følgende beskjed på butikkdøra si: ’Jeg er plutselig tilbake’?

Premillennialisme eller?

Ordet er ikke en del av det daglige vokabularet hos folk flest. De som er opptatt av endetiden, eller eskatologi som er fagordet for læren om de siste ting, vil derimot være kjent med hva som menes med ”premillennialisme”. Ordet beskriver troen på at ”bruden” (det vil si de troende som er Guds menighet) blir rykket opp til himmelen før tusenårsriket blir en virkelighet.

Dersom Jesu liknelse om brudepikene i Matt 25:1-13 skal tolkes inn i endetidsdramaet, antyder den en delvis bortrykkelse. Det vil si at brudepikene som ventet, men ikke var klare, blir værende igjen. Det faktum at de ventet på brudgommen, tyder på at det ikke var noe i veien med troen på ham som skulle komme, men det var likevel noe som manglet.

Betyr det at de dårlige brudepikene går fortapt?
Det er umulig å si, men frelseshistorien forteller også om en trengselstid etter at ”bruden” er rykket bort. Det er flere tekster som antyder at mennesker skal komme til tro under trengselen også – selv om det fører til forfølgelse.

Samtidig kan det godt være at Jesu eneste anliggende var å si tydelig at vi alltid må være rede, og at han ikke hadde til hensikt å gi et innsyn i den frelseshistoriske kronologi. Bildet er uansett sterkt og en viktig påminnelse.

I dag

Sist helg hadde vi besøk av en femåring. Det er en flott alder. Graden av mestring er kommet langt samtidig som frustrasjonen over begrensningene (= alt som ikke mestres) ikke er begynt å prege hverdagen enda. Men – det som skal skje, skal helst skje akkurat ”nå”. Slik er det fortsatt for en femåring, selv om det har avtatt noe med årene og vil fortsette å gjøre det.

Et eller annet skjer med oss underveis. Vi får mer oversikt over hvor lang tid ting tar, hva som må prioriteres og hva som er realistisk å forvente i forhold til tidsaspektet.

Hva er ”nå” – hva er ”i dag”?

Spørsmålet aktualiseres ved Jesu ord til røveren på korset:

«Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Luk 23:39-43

Hva mente Jesus med ”i dag”?
For mange oppfattes dette som et vanskelig teologisk spørsmål. Noen ser dette som en ”konflikt” med endetidens oppstandelsesforståelse. Finnes det ingen ”mellomtilstand” – d.v.s. ventetiden fra et menneske dør til det skapes en ny himmel og en ny jord?

Selv om det finnes dem som påberoper seg å ha ”sett lyset” i slike spørsmål, klarer ikke jeg å finne 100% entydige svar i Bibelen. Det gjør ingenting med min tillit verken til Bibelen eller til Gud. Som Guds barn er vi som femåringer. Når ting skal skje vil vi helst at det skal skje akkurat nå. Vi er bundet av en menneskelig forståelse av tid i møte med den evige Gud.

Når det gjelder hva jeg tror om dette spørsmålet rent personlig, har jeg følgende syn: Da røveren døde sammen med Jesus gikk han ut av tiden og inn i evigheten. Vi som lever her på jorden tenker at han venter på oppstandelsens morgen. I vårt perspektiv gjør han det, men i Kristus er det ingen tid, og det var i Ham han døde.

Så enkel er min tro, eller så vanskelig – alt etter hvordan du velger å se det. I dag er det ”i dag”, og min status er at jeg allerede sitter med Kristus i himmelen* - og jeg er faktisk ikke fysisk død enda .

* Ef 2:6

Fjelltur

Det er ikke blitt noen fjelltur så langt denne sommeren. I hvert fall ikke fysisk. Jeg nyter å gå i fjellet – men det har vært andre prioriteringer så langt.

Åndelig derimot har jeg hatt noen fjellturer. Jeg gjør det med glede, men de siste dagene har det også vært nødvendig for å prøve å finne et perspektiv som går lenger enn ”her og nå”.

Fjellet er sentralt både i jødisk og kristen tradisjon og fortjener et dypere studium enn en kort refleksjon på bloggen. Jeg tror det er minst to grunner til at fjellet står sentralt i religion:

Når jeg søker til fjellet, søker jeg oppover og jeg går på fast grunn. Begge aspekter har bred støtte i bibelske tekster.

I dag profeterer Jesaja om endetiden:

På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud,
gjøre et gjestebud for alle folk,
et gjestebud med fete retter,
et gjestebud med gammel vin,
med fete, margfulle retter
og gammel, klaret vin.
På dette fjell skal han fjerne
sløret som tilhyller alle folk,
dekket som er lagt over alle folkeslag.
Han skal oppsluke døden for evig.
Herren vår Gud skal tørke
tårene bort fra hvert ansikt.
Fra hele jorden skal han ta bort
den skjensel hans folk lider.
For Herren har talt.
Jes 25:6-8

Derfor fortsetter jeg å søke opp til Ham. Jeg gjør det på fast grunn, på klippen, som er bekjennelsen av at Han kom meg i møte i Jesus. Slike fjellturer prioriterer jeg sommer som vinter, i sorg som i glede.

Se også: Den gode avsløringen

”Vibå e’ kåmen!”

I barndommens rike på Jæren var det et sikkert tegn!

…og dersom du trenger tydningen: Da Rogaland skulle velge fylkesfugl var vipa et selvfølgelig valg. Den særegne fuglen i lofamilien hører hjemme i Jærlandskapet. Når den returnerer om våren kan jærbuen puste lettet ut etter vinterens rennefokk. Vipa symboliserer håp.

Adventstiden er full av tegn. Noen av dem er lette å tyde. På søndag skal vi tenne to lys. De er et tegn på at vi nærmer oss feiringen av lysets komme til verden. Inger Hagerup lot i tillegg de to adventslysene symbolisere håp og glede. Ikke så ulikt vipa på Jæren.

Tanken om håp og glede er også knyttet til budskapet om at Frelseren som kom også skal komme igjen. Noen blir urolige ved et slikt budskap, men det er håpets budskap. Vi er glade i livet. Jesus kom og kommer for å gjøre det evig. Det gir håp også for dem som lider av sykdom, undertrykkelse og urettferdighet.

Bibelen oppfordrer oss til å lese tegnene: ”Se på trærne!” sa Jesus ”Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær.”(1) Dette sier han etter å ha ramset opp en rekke tegn. Truende?

”Nei!” sier Paulus ”alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir”. (2) ”Håp, tålmodighet og trøst” er adventstidens framtidsbudskap i et nøtteskall.

Men vi peker ikke bare på et framtidshåp. Budskapet er et samtidshåp. Kanskje et lite tegn på samtidshåpet er dukket opp i nærheten av der du bor. Jan Vincents Johannessen tyder tegnet slik: ”Og julegryta henger der – Så varm og trygg og stor. Førr julegryta rommer litt – Av himmelen på jord ...”

Det handler altså ikke ”bare” om et komme i fortid og framtid, men i samtid. Se for deg alle kristne som et tegn på håp, et tegn på himmel akkurat nå og et tydelig glimt av evighet! Da kommer Jesus igjen allerede i dag ved deg og meg. Det er advent det også.
----------------------------
(1) Lukas 21:25-33
(2) Romerbrevet 15:4-7
Publisert i Krigsropet  #49 - 2010 - PDF

Kinderegg

Reklamen lærte oss at kinderegget er ”tre ting på en gang”: En overraskelse, en utfordring og en sjokolade. ”Egget” var populært blant barna våre da de var små. Det gjør fortsatt lykke blant våre barnebarn. ”Tre ting på en gang” er en liten genistrek og det er relativt lett å skille de tre tingene fra hverandre.

Men slik er det ikke med alle ”kinderegg”:

Jeg blir alltid litt frustrert når jeg leser spørsmålet som disiplene stilte Jesus:

Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»
Matt 24:3–14

Det er tre spørsmål på en gang. Det første handler om Jerusalems ødeleggelse, det andre om Jesu komme, og det tredje om verdens ende. Jesus gir et svar der noe av svaret er knyttet til hvert av de tre spørsmålene, men det er vanskelig å være skråsikker på hvilken del av svaret som hører til hvilket spørsmål. Dermed blir vi stående igjen med overraskelsen og utfordringen, men det er ikke like lett å svelge som sjokolade.

Men en ting er krystallklart: ”Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” (v 14). Det oppdraget står fortsatt ved lag, og det oppdraget tar jeg del i!

Alltid beredt!

Jeg har vært speider – og har man vært det, er det noe som heter ”Engang-alltid”. Fra speidertida er det mye som sitter både av prakttiske og teoretiske ferdigheter, men det er en del områder hvor jeg definitivt ikke kan si ”Alltid beredt”:

Jeg kunne f. eks. hele morsealfabetet. I dag husker jeg bare noen ganske få tegn. Semaforkunnskapen står det enda dårligere til med. Men om jeg hadde husket begge deler, spørs det om ikke det hadde havnet i boksen ”Unyttig kunnskap”. Andre formidlingsformer har overtatt.

Men speiderbevegelsen står fremdeles sterkt mange steder, og mottoet er fortsatt: ”Alltid beredt!”.

Jeg håper det også gjelder denne oppfordringen:

«Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
Luk 12:35–40

Om speiderbønnen tas på alvor er nok den beredskapen også på plass:

Kjære Far i høye himmel,
hør mitt hjertes stille bønn:
Hvor jeg er i verdens vrimmel,
la meg ferdes som din sønn.
La meg leve deg til ære,
hedre Norge, far og mor.
Andre folk til nytte være.
Lyde Speiderlovens ord.

Nå gjelder det

…eller det gjelder nå! Ingen som leser bloggen min er i tvil om at jeg har stor sans for Johannesevangeliet. Det er mange grunner til det. En av dem er at han flytter endetiden til nået. I motsetning til å se ”slutten” som enden på en lang horisont, fokuserer Johannes på den siden av Jesu undervisning som plasserer det hele i dette øyeblikk:

Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.
Joh 5:24-30

Fordi jeg tror akkurat nå, har jeg evig liv akkurat nå og av samme grunn kommer jeg heller ikke for dommen. Til Nikodemus sa Jesus at den som ikke tror er allerede dømt. Det er nå det gjelder. Ikke så dumt å huske ettersom ingen av oss kjenner dagen eller timen.

Det er ennå plass

Jeg har flydd enn del i det siste – både alene og sammen med grupper. Jeg blir aldri lei av å se ut av flyvinduet og i det siste har det vært mye klarvær. Flere av dem jeg har vært sammen med har kommentert ”Så mye plass det er!” – og det er sant.
Det er vanskelig å forstå at kloden er i ferd med å bli overbefolket, men jeg forstår at vi må ha areal både til skog og jordbruk.

'Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.'
Luk 14:16–24

Mange av oss føler vel at vi kan identifisere oss med tjeneren i den liknelsen. Det var så mange som hadde unnskyldninger for ikke å ta imot invitasjonen til gjestebudet. Etterfyllingen med representanter fra marginaliserte grupper var bare delvis vellykket, for det var enda ikke ”stinn brakke” – det var fremdeles plass.

…og det er fremdeles plass. Etterfylling pågår kontinuerlig, og jeg føler meg fortsatt som tjeneren.