Alltid beredt!

Jeg har vært speider – og har man vært det, er det noe som heter ”Engang-alltid”. Fra speidertida er det mye som sitter både av prakttiske og teoretiske ferdigheter, men det er en del områder hvor jeg definitivt ikke kan si ”Alltid beredt”:

Jeg kunne f. eks. hele morsealfabetet. I dag husker jeg bare noen ganske få tegn. Semaforkunnskapen står det enda dårligere til med. Men om jeg hadde husket begge deler, spørs det om ikke det hadde havnet i boksen ”Unyttig kunnskap”. Andre formidlingsformer har overtatt.

Men speiderbevegelsen står fremdeles sterkt mange steder, og mottoet er fortsatt: ”Alltid beredt!”.

Jeg håper det også gjelder denne oppfordringen:

«Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
Luk 12:35–40

Om speiderbønnen tas på alvor er nok den beredskapen også på plass:

Kjære Far i høye himmel,
hør mitt hjertes stille bønn:
Hvor jeg er i verdens vrimmel,
la meg ferdes som din sønn.
La meg leve deg til ære,
hedre Norge, far og mor.
Andre folk til nytte være.
Lyde Speiderlovens ord.