‘AHA’ opplevelsen – en tid for alt *

ENGLISH

Det er alltid deilig når brikkene faller på plass. Jesus visste det, og det var derfor han ga disiplene de ekstra 40 dagene med undervisning. Lukas, som ‘gikk nøye gjennom alt’ (1) for å kunne skrive sitt evangelium, beskriver disiplenes ‘AHA’ opplevelse på denne måten:

«Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag»
Luk 24:44-46

Jeg lurer på hva slags materiale Lukas støttet seg til da han skrev den herlige setningen: Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene. 

Jeg velger å tro at det var disiplenes vitnesbyrd om hvordan de plutselig så den veldig viktige sammenhengen mellom skriftene, det som hadde skjedd med Jesus og deres egen rolle i det hele.

Kanskje den beste måten de kunne beskrive denne ‘AHA’ opplevelsen på, var å si at Jesus hadde ‘åpnet forstanden’ deres? 

I tre år hadde de vandret sammen med ham og prøvd å forstå. Da de ikke forsto, mistet de på en måte seg selv fordi de valgte å følge ham på tross av at de ikke forsto. Når nå brikkene plutselig falt på plass, fant de seg selv igjen i en ny innsikt, en ny åpenbaring, et nytt liv (2). Dette var en utrolig viktig forberedelse til den utrustningen som skulle komme i nær framtid, også erfaringen er forankret i skriftene. En kristentro uten skriftene som grunnvoll, er for meg en umulig tanke.

Dagens ‘manna’

Jeg ser sammenhengen mellom Jesus oppdrag og skriftene

---------------------------------------
(1) Luk 1:3-4
(2) Se 'Å vite hva det å miste sitt liv betyr'
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å vite når jeg kan fortelle – et skritt på reisen

ENGLISH
For to år siden vi fikk telefon med beskjed om at vi var beordret til Øst-Europa. Men 'ordren' skulle først offentliggjøres fem dager senere, nærmere bestemt den 1. april, og derfor trodde mange at det var en spøk. I morgen er det altså to år siden jeg kunne fortelle om det til andre enn mine aller nærmeste. Det var godt å kunne fortelle om det jeg gjerne ville snakke om.

På veien opp til Jerusalem tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der ble Jesus forvandlet mens de så på. Det underlige synet inkluderte også Moses og Elia; det var så spesielt at Peter ville bygge hytter til dem alle tre (1). Selv om jeg elsker å snekre, undrer jeg meg over det sprøe forslaget til Peter, men kanskje han tenkte at det var det han hadde å bidra med. Heldigvis ble han avbrutt av Guds stemme som talte fra en lysende sky og bekreftet at Jesus var hans sønn. Peter, Jakob og Johannes hadde vært vitner til en mektig åpenbaring. Men de måtte tilbake til virkeligheten, og den er der hvor menneskene er:

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde»
Matt 17:9

Det er ingen vits i å fortelle om syner og åndelige opplevelser dersom det ikke bekreftes av oppstandelseslivet – det nye livet i Kristus. Jeg glemmer aldri en samtale jeg hadde da jeg evangeliserte på gata i Tromsø for 44 år siden. «Jeg tror ikke på det du sier fordi du sier det» sa han jeg snakket med, «men jeg tror det er sant fordi jeg ser hva som har skjedd med Gøril!» 
Gøril hadde blitt radikalt frelst på et møte i kjelleren på Frelsesarmeen noen måneder tidligere. Som en ny skapning i Kristus, var Gøril et vitnesbyrd om det nye livet for vennene sine.

Når jeg vet at det nye livet lever i meg og rundt meg, kan jeg med frimodighet fortelle om det som har skjedd, og mennesker vil tro det fordi livet gjør ordene troverdige.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil fortelle om livet

-----------------------------
(1) Evangelisering i Tromsø 1 mai 1974 - ja, det er jeg som ser mot kamera, og ja, fra slumsøsteren fikk jeg klær som ingen andre ville ha - ruter var 'ut' i 1974, og ja, den lille høytaleren jeg bærer ga meg mulighet til å fortelle om det nye livet, og ja, jeg levde det nye livet og det gjorde også de rundt meg, mange av dem var ganske nye i troen.
(2) Se: Å hytte meg tu

Å gå mot noe ukjent

Jeg innrømmer gjerne at jeg fortsatt har appetitt på å oppdage nye ting. Kanskje det er derfor jeg trives i Øst Europa? Samtidig er uforutsigbarheten ganske forutsigbar. 

Men jeg tror at appetitten på nye oppdagelser helt sikkert bidrar til at jeg trives veldig godt med å være et Guds barn. Livet er ikke uten utfordringer og vanskeligheter, men den spenningen det er å følge Jesus og også ha et evighetsperspektiv, er forfriskende:

Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.
1 Joh 3:2

Jeg vet at jeg er et Guds barn og at det vil lede til det jeg en gang skal bli. I dag aner jeg bare konturene av det. Jeg regner med at jeg bevarer min personlighet, men at den preges av hans verdier.

I går hadde vi juleavslutning for personalet. En av renholderne holdt en tale. Hun refererte til «Verdiboka»* og ga uttrykk for at hun var så takknemlig for å være «på lag» med noen som sto for slike verdier. Hun forsikret oss om at hun ville være med å be om at de verdiene skulle prege ikke bare arbeidsplassen vår, men hele landet. 

Taleren «fulgte med huset» da vi kjøpte det, har en sterk tro og hører til den ortodokse kirken, og hun har forstått hva det egentlig dreier seg om. Det at vi er Guds barn skal ikke bare prege oss og arbeidsplassen, men hele nasjonen! Det er ikke åpenbart hva vi skal bli, men jeg ber om at vi er på rett vei!

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg er, og aner litt av hva jeg skal bli!

---------------------------------
* Frelsesarmeens verdibok er oversatt til rumensk – Takk Knut Haugsvær for at du tok den med i prosjektet i Romania – glad for å treffe deg i Bukarest i løpet av dagen! NB boken oversettes nå også til russisk!
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva er nytt?

«Intet er nytt under solen», sier forkynneren i en klage over at historien gjentar seg (1). Samtidig er det ikke tvil om at Johannes hadde hørt, sett og tatt på noe helt nytt, og han beskriver det nye slik:

Og livet ble åpenbart,
1 Joh 1:2a

Det åpenbarte livet henviser til mer enn livets gang. Selvfølgelig går det an å glede seg over nytt liv. Et nyfødt barn, en valp som utforsker verden, en vakker blomst, et tre. Jo, det er flott med nytt liv, og vi gleder oss over det, men selv i underet er det likevel slik forkynneren fastslår: Det er historien som gjentar seg. Etter vinter og død, kommer vår og liv. Hvilket liv er det da som Johannes har fått åpenbart?

Hele verset går slik: 

Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss.

Forkynneren ante at Gud hadde lagt evigheten i menneskenes hjerter (2), men jeg tror ikke at han hadde fått åpenbart hvordan det kunne bli virkelighet. Det hadde Johannes, han hadde sett det og han forkynte det. Selv om mennesker i min samtid er veldig opptatt av livet her og nå, er jeg overbevist om at de er «evighetsmennesker» som lengter etter en bekreftelse på det evige livet.

Igjen er det ikke tvil om hvem det er som har fått oppdraget med å gjøre dette livet kjent.

Dagens ‘manna’:

En disippel er livets ambassadør

-------------------------------
(1) Fork 1:9
(2) Fork 3:11 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

En naturlig progresjon?

Spørsmålet kom av seg selv da jeg leste dagens vers:

Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
Joh 21:14

Siden hendelsen som gjerne kalles Peters fiskefangst er den tredje gangen Jesus åpenbarer seg for disiplene, er det spennende å lete etter en progresjon i disse åpenbaringene. Og den er der:

1. På kvelden på oppstandelsesdagen viste han seg for dem «bak stengte dører». Han sendte dem ut, og han åndet på dem og sa: «Motta Den hellige ånd!». De ble utrustet med autoritet! 
2. Åtte dager senere er de fortsatt bak lukkede dører, men de var kanskje ikke «stengte» lenger? – de var nok på gli. Det er et oppgjør med nøling og vaklende tro. 
3. Tredje gang er de ute i det fri i et arbeid som symboliserer alt det de er kalt til å gjøre for mennesker. Evangeliet relateres til det vanlige livet. Jesus er der de er. Gjennom det han gjør og sier, gir han disiplene enda engang et forbilde. Slik skal dere også gjøre: Oppmuntre til ny innsats, ta imot det disiplene har å bidra med og gi dem mat i alle forståelser av ordet.

Den røde tråden i de tre hendelsene er «freden». I de to første åpenbaringene er fredshilsenen: «Fred være med dere!» med i beretningen. Det er den ikke i den siste fortellingen, men hele fortellingen oser av fred.

Men fortellingen fortsetter. Fred betyr nærvær av Jesus, ikke fravær av utfordringer og forfølgelse.

Dagens ‘manna’:

Jesus ønsker og viser progresjon

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tall-symbolikk

…er viktig i Johannes-evangeliet. Jeg har tidligere nevnt at han har med syv undre før oppstandelsen. I tillegg har han med syv «Jeg er…» sitater som åpenbarer mer av Guds navn. Tallet syv står også helt sentralt i Johannes åpenbaring. Det er summen av Guds tall (3) og skaperverkets tall (4) – altså fullkommenhetens tall der Gud blir alt i alle.

Når Johannes avslutter sin fortelling med en åpenbaring av den oppstandne Jesus ved Tiberiassjøen, foretar han også en aldri så liten «folketelling»:

Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.
Joh 21:2

De er altså syv som er med på det som skjer. Det er lite sannsynlig at Johannes ser det som en tilfeldighet i lys av det som senere skjer. Jeg er generelt skeptisk til å legge for mye «mystikk» inn i tall-symbolikk, men jeg innrømmer gjerne at det kan være stimulerende for hjernen å være våken tall når jeg leser Bibelen. Som sagt er jeg ikke i tvil om at det var viktig for Johannes – han så at det kunne ligge en hilsen fra Vårherre også i tall. Og i denne fortellingen er «tallet» med helt fra begynnelsen – og jeg røper ikke nå hvor jeg tror Johannes vil hen før vi har lest en hel del vers til.

Dagens ’manna’:

En hilsen fra Vårherre kan komme i mange former.

-----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva var det de så?

Det hender at jeg kan få bilder eller liknende når jeg ber for mennesker, og ikke sjelden deler jeg dem også. Det hender også at dette blir til hjelp for den som får det presentert. Egentlig tror jeg at Gud sender ulike former for signaler, bilder, tanker, drømmer osv. til alle sine barn, men nøkkelen er å være våken for at det faktisk skjer. 

Når jeg nå er tilbake i Øst-Europa og må bruke mye konsentrasjon for å forstå og bli forstått, merker jeg at det er en utfordring å bruke oppmerksomheten til å lytte til Den hellige ånd samtidig. Men jeg forsøker likevel å finne tid til å kunne lytte – også i en travel arbeidsdag.

Kanskje det er det som gjør meg nysgjerrig på hva profetene så?

For noe må de ha sett, hørt, drømt eller på annen måte tatt imot for å kunne profetere. Johannes var veldig opptatt av det som skjedde, eller ikke skjedde, med Jesus på korset er forutsagt av profeten:

Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham.
Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
Joh 19:36-37

Den første profetien er fra Salme 34:21 og den andre fra Sakarja som jeg personlig oppfatter som en av de sterkeste Messias-profetiene i Det gamle testamentet:

Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
Sak 12:10

Dette verset gjør like sterkt inntrykk på meg hver gang jeg leser det. At Sønnen ble gjennomboret er oppfylt, og det er mye mulig at utøsingen av nådens og bønnens ånd er en profeti om pinsen. Samtidig er det en bønn om at nådens og bønnens ånd utøses over Europa igjen. Vi trenger mer enn noen gang å se Jesus midt i vår hverdag blant dem som trenger ham mest. I dag er det sannsynligvis syriske flyktninger, men rett ved siden av meg, er det kanskje én som trenger å se Jesus.

Hva var det David og Sakarja så? Jeg vet ikke. Forsto de det de så? Jeg vet ikke det heller, men jeg tror ikke at de gjorde det. Men likevel delte de det mål av åpenbaring de hadde fått. Gud har gitt oss alle et mål av åpenbaring. La oss bruke det vi har fått.

Dagens ‘manna’:

La oss bruke det vi har fått – så ordner Gud resten!

---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Jordskjelv – et bilde på Den hellige ånd

I dag våkner jeg opp til den første morgenen i Moldova og et nytt kapittel i mitt liv som en Jesu etterfølger. Vi hadde ikke vært mange ukene i Moldova under vårt første opphold for elleve år siden, da vi en natt ble vekket av et kraftig jordskjelv. Den svære blokka vi bodde i rugget kraftig og det klirret i lysekroner og glass. Bilalarmene ble utløst av skjelvet, og den lyden blandet seg med skrittene fra dem som i panikk forlot bygningen. Det var uhygge. «Huff» sa jeg til Magna, «det var skremmende!» - «Ja», svarte Magna og snudde seg. Noen øyeblikk etter hørte jeg at hun igjen sov sin trygge søvn. Det er deilig å være gift med en som ikke får panikk.

Når Gud åpenbarer seg i naturfenomen er det av en ikke ødeleggende art. Det kommer tydelig til uttrykk i beretningen om tornebusken som brenner men ikke blir fortært av ilden (1). Som jeg påpekte i går, var det viktig for Gud å åpenbare seg for Elia uavhengig av slike naturfenomen som jordskjelv (2).

Likevel er det flere ganger at jordskjelv knyttes til Ånden. Da Jesus oppga ånden, er det en liten forsmak på det som skulle skje noen uker senere. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Forhenget i templet revnet – og mange hellige kom ut av gravene sine (3).
Det ble buldring og skjelving da Esekiel talte til de døde knoklene i dalen også, og deretter kom Guds ånd fra fire vindretninger og blåste liv slik at de ble levende (4).
I Apostelgjerningene leser jeg at disiplenes bønner kunne utløse jordskjelv (5) og slike jordskjelv kunne også åpne fengselsdørene (6).

Hvorfor manifesterer Den hellige ånd seg på en slik måte?
Jeg tror svaret finnes i følgende vers:

Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
Hebr 12:26-27

Jeg har et helt spesielt opplevelse knyttet til akkurat disse versene. Den delte jeg på bloggen for tre år siden: «Ord jeg aldri glemmer». Kontrasten mellom jorden og himmelen som ristes, og Guds rike som ikke kan rokkes, gjøres synlig når Den hellig ånd kommer nær.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil holde fast i det som ikke rokkes!

-----------------------------
(1) Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. 2 Mos 3:2
(2) Jfr 1 Kong 19:11-12
(3) Matt 27:50-53
(4) Esek 37:7-9
(5) Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.Apg 4:31  
(6) Apg 16:25-26

Navn og identitet

Det er interessant at hvor godt jeg liker et navn kan påvirkes av hvem jeg forbinder med det navnet. Forbinder jeg navnet med en god venn, et kjært medlem av familien eller et forbilde, blir navnet «vakkert».

Jeg har tidligere skrevet om koblingen mellom navn og identitet blant annet i artikkelen: «Pinse = jul». Før Ordet ble mennesket var Guds identitet skjult fordi det mest kjente og brukte navnet hans var Jahve = «Jeg er»* - med andre ord et uselvstendig verb. I sin yppersteprestelige bønn, sier Jesus:

Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden.
Joh 17:6

Jeg tolker dette som at Jesus gjennom sin personlighet og sine gjerninger har vist oss Gud og hans identitet – med andre ord åpenbart hans navn**. Martin Cave understreker igjen og igjen at verden har ikke sagt «nei» til Jesus – de kjenner ham bare ikke. Med andre ord er det vi som bærer hans navn i dag som må «åpenbare hans navn» i vår tid. Jeg er blant dem som må gjøre ham kjent.

Dagens 'manna':

Jeg vil åpenbare Guds navn for mennesker i dag

-----------------------------
* Det er syv navn som brukes på Gud i Det gamle testamentet:
Jehova - Jahve = Jeg er (2 Mos 3:14) (Brukt hele 6519 ganger)
Jehova – Jireh = Herren forsørger (1 Mos 22:14)
Jehova – Shalom = Herren er fred (Dommerne 6:24)
Jehova – Rohi = Herren min hyrde (Salme 23)
Jehova – Tsidkeenu = Herren min rettferdighet (Jeremia 23:5-6)
Jehova – Rophe = Herren helbreder (2 Mos 15:26)
Jehova – Nissi – Herren mitt seiersbanner (2 Mos 17:15)
Jeg anbefaler Rut Baronowskys andaktsserie om Guds navn
 
** I refleksjonen "Navn til far" hevder jeg at det er Gud som har gitt identitet til navnet far - og at det er den identitet som må definere hva far er.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et viktig innskudd eller «innpodning»?

Jeg har gjentatte ganger skrevet om den tydelige regien i Johannes-evangeliets oppbygningen. Han har valgt ut det han vil ha med, og satt det sammen slik at kontraster kommer fram og på den måten gjør at den dypere meningen i det som blir sagt og gjort, kommer tydeligere fram. Man behøver ikke være teolog for å se at avsluttende replikken i kapittel 14:
 «Stå opp, la oss gå herfra», får en helt naturlig fortsettelse med setningen: «Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine.» - men det er starten på kapittel 18!

I mellom disse to setningene finner vi to kapitler med viktig undervisning pluss ett kapittel som er en sammenhengende bønn. Det er mulig å se for seg flere forklaringer, og noen av dem vil bli berørt når jeg sakte beveger meg gjennom de tre kapitlene. I dag gleder jeg meg over at disse tre kapitlene faktisk er med, for de betyr veldig mye for meg i min hverdag:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
Joh 15:1

Johannes har hele tiden vært tydelig på at disiplene i liten grad forsto det Jesus sa før det «skjedde». Derfor innbilder jeg meg at det ikke er viktig for Johannes å gjengi undervisningen kronologisk – det vil si i den rekkefølgen Jesus formidlet den. Jeg tror at han har vært mer opptatt av «åpenbarings-kronologien» - altså rekkefølgen disiplene selv oppdaget de åndelige sannhetene.

Bildet med vintreet er et veldig sterkt symbol og oppdagelsen av hva det innebærer hviler på at undervisningen i kapittel 14 allerede er grepet. Når vintre-bildet oppdages fullt ut, endres statusen fra tjener til venn. Det handler altså om åndelig intimitet som gir varig frukt. Det handler om reproduksjon. Velkommen til et nytt kapittel!

Dagens ‘manna’:

Vintreet er enda en åpenbaring av Guds navn*

-----------------------------
* Jfr: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg…» (Joh 17:6) «’Jeg er’ det sanne vintre» - dette er det siste av Jesu syv 'Jeg er' utsagn i Johannes-evangeliet.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tid for «farvel»

Folk med kjennskap til Frelsesarmeen rykker muligens til ved en slik overskrift. I «vår verden» nærmer det seg tiden for kunngjøring av forflytninger (27. februar), men dette handler om et annet «farvel»:

Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere.Joh 14:25

Det blir stadig tydeligere for disiplene at Jesus skal forlate dem. Verset kan virke som en kontrast til vers 23 hvor han sier at han, sammen med Far, skal komme og bo hos den som elsker ham. Det kan virke som en dobbeltkommunikasjon at han både skal forlate dem og komme og bo hos dem, men jeg tror det er den spenningen som faktisk gjør dagens vers nødvendig.

Det er viktig at han sier dette mens han ennå er fysisk tilstede i disippelflokken - for hvordan kan de ellers forstå at det er han som kommer til dem i Den hellige ånd?

Jeg har mer enn en gang opplevd at Den hellig ånd har gjort veldig overraskende ting, og da har det vært godt og trygt å kunne gå til Guds ord å se om dette er noe som er forutsagt. Ja, Den hellige ånd kan til og med minne oss om det. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Det jeg ikke forstår i dag, åpenbares senere.** 

----------------------------
* Quiz: Hvem er dette - og hvorfor er han illustrasjon i dag?

Stikkord "slager fra 1970-tallet" - svaret finner du HER

** Dette er en lekse livet har lært meg. Da jeg som 14-åring kastet meg over Bibelen, kjente jeg frustrasjon og manglende tålmodighet i forhold til det jeg ikke forsto. Jeg er blitt mer tålmodig, og i dag gleder jeg meg både over stadig nye oppdagelser og mysteriet i det jeg fortsatt ikke forstår.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor? – undringens drivstoff

I går skrev jeg om hvordan den gode samtalen kan utvide min forståelseshorisont og gi meg en dypere innsikt i åndelige sannheter. Hele kapittel 14 i Johannes-evangeliet er et veldig godt eksempel på akkurat det. 

Da Jesus hadde uttalt at verden ikke skulle se ham, men at han skulle åpenbare seg for dem som elsket ham ved å gjøre hans vilje, kommer nok en disippel på banen med et veldig godt spørsmål:

Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?»
Joh 14:22

Spørsmålet er veldig logisk, og jeg leser også en trosbekjennelse inn i spørsmålet. «Hvorfor skal du åpenbare deg for oss, vi tror jo allerede på deg, hvorfor vil du ikke heller åpenbare deg for verden?»

Jeg skal komme tilbake til Jesu svar, for det konkluderer med at vi som tror fortsatt har mye å lære og bli minnet om. Og jeg tror at det vi trenger å lære og bli minnet om stadig vekk, er det Jesus sa litt tidligere i kapittelet. «Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far» (Joh 14:12). Jesus skal ikke åpenbare seg for verden – men hans disipler skal gjøre det. Igjen er jeg tilbake til den helt grunnleggende sannheten: «Dere er i meg, og jeg er i dere» (Joh 14:20).

Så derfor, kjære Judas - Jakobs sønn, må Jesus fortsette å åpenbare seg for oss som tror, slik at vi griper mer og mer av dette mysteriet. Vi trenger åpenbaring for at «Den dagen»* skal blir «hver dag».

Dagens ‘manna’:

Jeg trenger vedvarende åpenbaring

--------------------------------------------
* Jfr «Hvilken dag er det i dag?».
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det gikk opp et lys!

Det sies at inuitene har 100 ord for å beskrive snø. Fordi jeg ikke kan språket kan jeg ikke bekrefte påstanden. Første gang jeg hørte det, ble jeg imponert for jeg tenkte at vi har jo bare ett ord - men så begynte jeg å tenke på sludd, slaps, rim, skare, kladde, bråne, fokk, pudder, krystall, klake osv og i tillegg kommer en masse dialekt-varianter. Jeg konkluderte med at vi sikkert har en del snø-ord på norsk også dersom noen tok tid til en skikkelig opptelling.

«Heureka!» skal Arkimedes ha ropt, og det er mange måter å uttrykke ny innsikt på. Knekke koden, løse gåten, «Aha!», få en åpenbaring, oppdage kruttet, ta poenget, «Pling!» og et utall av varianter av å se et eller annet, og det fleipes av og til med det å ha sett lyset eller at det gikk opp et lys for meg.

De som stilte Jesus kloke spørsmål, hadde sett noe. De hadde sett glimt av lys, og Jesus ser at de har sett:

Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.»
Joh 12:35

Jesus snakker om lys både i samtalen med Nikodemus, og når han åpenbarer seg selv som verdens lys. Det er mye mulig at han snakker i dobbel betydning også i dette utsagnet. «Jeg er verdens lys, og jeg er her kun en kort tid!», men det kan også være en oppfordring til å bruke det lys, den innsikt som jeg til enhver tid har for å finne veien videre.

Dagens ‘manna’:

Jeg vandrer videre med det lys han har gitt meg.

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Agurknytt i november

Det er leeenge til jul, men det snakkes alt om det på radio; og om jeg ikke hører til de observante som legger merke til julens inntog i butikker allerede medio oktober, sørger både sosiale og offisielle media for å skrive om det. Vi snakker om «agurk-nytt» om sommeren. Kritikken om tidlig julefokus er blitt medienes «oktober-agurk». 

Vi er tidlig ute i Frelsesarmeen også. Vi har allerede snakket julegryter i mange uker, og mange steder er vaktlistene i ferd med å fylles ut. Årets juledugnad er i gang. 

Jeg tenkte jul og «merkeløse» pakker da jeg leste dagens vers, og dermed løsnet julepluggen i min lille tankeverden. Derfor blir det en «agurk-pakke» i november, men den er viktig likevel.

Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres».
Joh 12:30

Jeg ser på åpenbaring av åndelige sannheter som gaver fra Gud. Når jeg leser Guds ord, har jeg lært meg til å tenke «hva betyr dette for meg?». Det er selvfølgelig viktig å prøve å forstå hva det betydde for dem som hørte det første gang, men dersom jeg tror at ordet er «innblåst» (inspirert) av Gud selv, er det levende. Da må Ordet bli menneske også i min tid, og da taler det ikke bare til «dem» den gang. Men også de som var tilhørere til røsten fra himmelen, stilte sannsynligvis spørsmålet «Var det en dialog mellom Jesus og Far, mellom Jesus og naturkreftene eller Jesus og en engel?».

Jesus sa at stemmen var hørbar for menneskenes skyld. Selv hadde han uansett hørt stemmen om den ikke hadde vært fysisk hørbar fordi han hadde kontakt med Far i sitt indre. Igjen er dette et budskap til Jesu fremtidige kropp, til meg. «Du kommer til å høre hans stemme i ditt indre!»

Selvfølgelig tror jeg at mennesker også i dag kan høre ham fysisk, men han snakker daglig til sine etterfølgere i sitt ord og gjennom den dialog som skjer i bønn hver dag. Det kommer altså en «merkeløs» pakke hver dag – og jeg fyller inn merkelappen selv: «Til Jostein, fra: Far»

Dagen ‘manna’:

Takk Far!

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva var det han sa?

Sist søndag var vi i Arendal. I det flotte møtet der Sonja og Wim Bijl ble satt inn som korpsledere, gikk Jan Rudi Kristensen inn igjen som soldat i Frelsesarmeen drøye 40 år etter at han ble innvidd samme sted som 17 åring. 

Med sitt vitnesbyrd og sin måte å være på har Jan Rudi berørt mange mennesker ned gjennom årene, og det gjorde han også på søndag. Han har i mange år vært aktiv pinsevenn og fortalte om kallet tilbake til stedet hvor han ”ble disippelgjort”. Jeg kjenner meg igjen i hans beskrivelse av å bli utfordret f. eks. til å vitne. Vi måtte alltid være klare til å vitne, både på møter og på gata. Plutselig var det en leder som sa: ”Nå skal vi få høre….” og så var det for den ”utkalte” bare å la det stå til. Det blir disipler av sånn.

Det var i en slik situasjon han var, 15 åringen som hadde hørt navnet sitt i et møte. Han reiste seg og sa: ”Jesus sa – (lang pause) – ka va det no han sa?”
 
I fortellingen om trossamtalen mellom Jesus og Marta står det ingenting om at Jesus ber henne om å hente søsteren. Likevel leser jeg:

Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»
Joh 11:28

Ka va det no han sa, som fikk Marta til å oppsøke søsteren med en slik beskjed. Det er umulig å vite. Kanskje bar hun fram et helt konkret uttalt ønske fra ”Mesteren”, eller var det noe hun bare visste at han ønsket?

Marta gjør det rett etter en veldig tydelig trosbekjennelse. En trosbekjennelse åpner gjerne for ny innsikt. Jeg tror hun hadde fått en åndelig innsikt som hun visste ikke var begrenset til henne, men som er et åpent kall til alle som vil tro. Derfor var det naturlig å gå til den som sto nærmest å formidle et møte med Mesteren. Ja, det er nesten umulig å la være.

Dagens ‘manna’:

Åndelig innsikt må formidles

-----------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes