Kjærlighetens læremester

Jeg kommer aldri til å glemme kronprins Haakons offisielle intervju da han fylte 18 år. Han ble spurt om hvem som var hans forbilder. Svaret kom kjapt:  
«Jesus og Ingeborg Refling Hagen».
Forklaringen var enkel: Begge representerer hvor viktig det er å formidle gode verdier. Jesus kjente jeg godt, men Ingeborg Refling Hagen kjente jeg kun gjennom en av romanene hennes. Jeg måtte finne ut mer om henne, og dermed la vi inn et besøk til Eventyrskolen: Stein Skole i Nes. Skolen som i dag er museum, er preget av kunst fra folkediktningen. Refling Hagens filosofi var ganske enkel: Dersom barna vokser opp med det gode og vakre rundt seg, vil de bevare det vakre. Skolen er et bevis på at det er sant.

Jesus stod for det som var godt og at det gode ville overvinne det onde. Derfor er han kjærlighetens læremester:

Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.
1 Joh 3:15-16

Hva kjærlighet er, har jeg lært av Jesus og av dem som har levd som ham gjennom historien og som lever som ham i dag. Jeg har møtt flere av dem i 2015, og håper å møte mange av dem også i 2016. Takk til Ham og dere alle for det gamle!

Dagens ‘manna’:

Jesus viser hva kjærlighet er.

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å gå mot noe ukjent

Jeg innrømmer gjerne at jeg fortsatt har appetitt på å oppdage nye ting. Kanskje det er derfor jeg trives i Øst Europa? Samtidig er uforutsigbarheten ganske forutsigbar. 

Men jeg tror at appetitten på nye oppdagelser helt sikkert bidrar til at jeg trives veldig godt med å være et Guds barn. Livet er ikke uten utfordringer og vanskeligheter, men den spenningen det er å følge Jesus og også ha et evighetsperspektiv, er forfriskende:

Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.
1 Joh 3:2

Jeg vet at jeg er et Guds barn og at det vil lede til det jeg en gang skal bli. I dag aner jeg bare konturene av det. Jeg regner med at jeg bevarer min personlighet, men at den preges av hans verdier.

I går hadde vi juleavslutning for personalet. En av renholderne holdt en tale. Hun refererte til «Verdiboka»* og ga uttrykk for at hun var så takknemlig for å være «på lag» med noen som sto for slike verdier. Hun forsikret oss om at hun ville være med å be om at de verdiene skulle prege ikke bare arbeidsplassen vår, men hele landet. 

Taleren «fulgte med huset» da vi kjøpte det, har en sterk tro og hører til den ortodokse kirken, og hun har forstått hva det egentlig dreier seg om. Det at vi er Guds barn skal ikke bare prege oss og arbeidsplassen, men hele nasjonen! Det er ikke åpenbart hva vi skal bli, men jeg ber om at vi er på rett vei!

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva jeg er, og aner litt av hva jeg skal bli!

---------------------------------
* Frelsesarmeens verdibok er oversatt til rumensk – Takk Knut Haugsvær for at du tok den med i prosjektet i Romania – glad for å treffe deg i Bukarest i løpet av dagen! NB boken oversettes nå også til russisk!
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Det dypeste fallet

Jeg har et par ganger den siste uka nevnt at jeg vil komme tilbake til det virkelig store fallet i forbindelse med påskefortellingen. Jeg skrev også at jeg ikke tror at Jesus tenkte på Judas da han «trøstet» Pilatus med uttalelsen «han som har utlevert meg til deg, har større skyld.»

Det er «han» som faller uendelig dypt – og fallet blir på en måte skjult i folkemengden.

Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene. Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.
Joh 19:15-16a

Folkemengdens rop: «Korsfest ham!» virker så dramatisk, men det virkelig dramatiske er uttalelsen som overpresten eller "familiesyndikatet", overprestene Annas og Kaifas, kommer med: «Vi har ingen annen konge enn keiseren».

Dette er i prinsippet en forkastelse av Jahve. Gud sa at det var en forkastelse da de 1000 år tidligere ville velge en konge over Israel, men han tillot det.* Den religiøse tradisjonen i landene rundt Middelhavet og Midtøsten var å se på en konge, keiser eller farao som en form for guddom. Derfor må det ha vært et sjokk til og med for Pilatus å høre overprestens bekjennelse. Indirekte plasserte Kaifas Jahve under keiseren. Jeg tror at poenget til Johannes er enda en gang å vise at hedningene hadde grepet det mange i den religiøse elite hos jødene ikke hadde grepet. I tillegg ble de fanget i sin egen argumentasjon. De får det riktignok slik de vil, men til hvilken pris?

Hva kan jeg lære av dette? Jeg tror at den viktigste lærdommen er at det meste i denne verden er mulig å oppnå gjennom å inngå kompromiss. Det er ekstremt viktig å være våken slik at jeg ikke faller i fristelsen det er å inngå kompromiss med tro, verdier og integritet. Annas og Kaifas gjorde det, og for meg gjør det dem til påskehistoriens mest tragiske skikkelser.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å være bevisst sine verdier.

--------------------------------------
* Men Herren sa til ham (Samuel): «Hør på folket og alt de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg. 1 Sam 8:7 og dette brakte Samuel videre til folket:
«Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som berget dere ut av all nød og ulykke. Dere har sagt: Nei, sett en konge over oss! – Tre nå fram for Herrens ansikt, stamme for stamme og slekt for slekt!»
1 Sam 10:19
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Sekularisering og hellighet – "Because I’m worth it"

Jeg drister meg til å bruke de fire ordene i det som er blitt en del av L’Oréals varemerke. En frase oppstått på 70-tallet og som på mange måter også kunne vært en beskrivelse av postmodernismen som mange vil beskrive som sekulariseringens gullalder. 

Gud valgte å formidle seg selv til verden nettopp «fordi jeg er verd det» - ikke av fortjeneste, men fordi jeg som ethvert menneske, har en verdi, et verd.

På 60-tallet fikk frelsesoffiseren Fred Brown i oppdrag å skrive ei bok om evangelieformidling i et sekulært samfunn. Boka tok opp problemstillingen med at samtidens evangelieformidling var i utakt med det sekulære menneskets behov. Brown brukte blant annet Dietrich Bonhoeffer som kilde for sine tanker. Det hellige må tilbake til verden ved at vi som tror er mennesker blant mennesker – med andre ord: Vi deler livet. 

Det er vanskelig i dag – nærmere 50 år etter at boka ble skrevet – å forstå at den inneholdt så mye sprengstoff at Fred Brown sluttet som offiser i Frelsesarmeen. Den utfordrer fortsatt, ja, men på en konstruktiv og god måte.
Det hellige vil alltid utfordre slik Jesus utfordret. I motsetning til Johannes døperen som levde som en prototype på en hellig person: I askese i ødemarken, var Jesus midt i livet – på torget, i bryllupet, i gjestebudet, på hjemmebesøk, i samtale med tollere og «syndere». Døperen var det «enkelt» å forholde seg til fordi han så ut som det han ga seg ut for å være – Jesus derimot skapte forvirring med sin måte å leve på*.

Slik sett er «hellighet» noe som er lettere å knytte til «klosterlivet» enn til «næringslivet». Men - helligheten er ikke i første omgang knyttet til hva jeg gjør, men til hvem jeg har knyttet livet mitt til. Og - har jeg gitt livet mitt til Jesus, er den logiske konsekvensen at jeg må gjøre det han gjorde: Gi mitt liv for verden – fordi menneskene i den er verd det. Eller som Fred Brown sannsynligvis ville sagt det: “I worship God by recognizing the worth-ship of people”.
 
Kanskje jeg nå også nærmer meg en forståelse av den vanskelige Grundtvigske tese: «Menneske først, kristen så»? 

Min verdi og mitt verd ligger i at jeg er et menneske, ikke i min bekjennelse. Min bekjennelse er en erkjennelse av Guds verdi og verdien av hans nåde. Det er den nåden som gjør at jeg kan være «hellig» i en sekulær verden, en hellighet som ikke er i verden, har liten eller ingen verdi. Der står jeg i en lang tradisjon og skriver mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Inn til Gud, ut til verden.

--------------------------------------
* Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ Luk 7:34

Verdiene våre

I går feiret vi friheten som en av Norges sentrale verdier.
 Det er kanskje ikke så rart at de verdier som
vi har bygget landet på, er sentrale verdier i den kristne tro. Andre vil kalle dem humanistiske verdier, og det er (ikke overraskende) sterkt samsvar mellom kristne og humanistiske verdier. Forskjellen ligger primært i troen på hvem som er kilden til verdiene. Jeg tror Gud selv, gjennom Jesus, er kilden til og opprettholderen av våre grunnleggende verdier. Jeg ser en slik verdi i dagens dialog:

Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de. «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»
Joh 18:7-9

Frihet er en av de sentrale verdiene i Jesu undervisning. Han forkynner det som en viktig konsekvens av hans egen gjerning: «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» (Joh 8:36).

Derfor får oppfordringen hans til soldatene om å ta ham og «la disse andre gå!» en mening som går langt ut over dramaet i Getsemane-hagen. Aspektet var også sterkt tilstede i under oppvekkelsen av Lasarus, der det første Jesus sa var: «Løs ham og la ham gå!» (Joh 11:44b).

Det er kun én som kan hjelpe oss til å bevare verdiene vi bygger på, og det er han som ga oss dem!

Dagens ‘manna’:

Jesus tok min plass slik at jeg kunne gå fri!

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor hater «verden» kristne?*

Jeg tror mennesker generelt har en innebygd skepsis til alt som er annerledes og fremmed. Integrering av nye landsmenn skjer ved at vi blir kjent med hverandre. Konflikter løses ved å snakke sammen på tvers av forskjelligheter. 

Jeg har deltatt i samtaler med kristne rundt spørsmålet «Er vi annerledes?». Det kan bli ganske heftige diskusjoner. Jeg er veldig bevisst på at min «status» er annerledes enn den var før jeg bestemte meg for å følge Jesus. At jeg ikke føler meg annerledes, eller at min atferd og en ikke-troendes atferd ikke nødvendigvis behøver å skille seg nevneverdig fra hverandre, kan også være sant. Det finnes mange ikke-troende som deler de verdiene som er sentrale i kristentroen og som velger å la de prege livene sine.

Likevel er det noe med min status som gjør meg annerledes. Jeg påberoper meg å ha grepet noe som er og blir en «dårskap» i denne verden**. Det betyr ikke at jeg tror at jeg er bedre enn andre, men jeg har tatt imot en utvelgelse som verken er selektiv på kjønn, etnisitet eller sosial status. Det er en utvelgelse som er tilgjengelig for absolutt alle mennesker. Utfordringen er at den må tas imot. Annerledesheten inntrer i det øyeblikket en troende ser sin nye status. Den er mottatt utelukkende av nåde – som er et mysterium i seg selv. Det kan føre til at «verden» begynner å hate, og Jesus visste det:

Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere.
Joh 15:19

Det skal mot til å være annerledes. Det er lettere å flyte med strømmen. Men da mister saltet sin kraft og lyset blir skjult. Da blir gjerningene vi gjør humanitært arbeid som absolutt har en egenverdi, men vi har bare gjort oppdraget delvis. Vi må være villige til å ta risikoen det er å være annerledes, for det er det vi er.

Dagens ‘manna’:

Jeg er annerledes ved å være den jeg er i Jesus!

------------------------------------
* Jfr gårsdagens refleksjon: "Når vi blir hatet"
** For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1 Kor 1:18)

Større enn alt annet

«Menneskeverd» er tilbake på dagsorden. Advokat Geir Lippestad kåserer om at det var dette alt handlet om da han ble spurt om å være forsvarer for gjerningsmannen bak massakren den 22. juli for snart tre år siden. Lippestad ønsker å forsvare menneskeverdet – og det er en verdi som alle må verne om og forsvare. Faller den verdien bort, er det jungelens lov som gjelder og da forsvinner ærefrykten for livet.

Jesus satte en verdi på mennesket som ikke kan måles med noen av de parameterne som vi bruker til daglig:

Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.
Joh 10:29

Det er ikke tvil om at Jesus sikter til menneskene som kommer til ham i tro og at disse er gitt ham av Faderen (jfr Joh 6:37 og refleksjonen: «Gave med tapsgaranti»). Menneskene er større enn alt annet ganske enkelt fordi de er skapt i Guds bilde. Jeg leser dette i kontrast til alt det Satan tilbød Jesus under fristelsen i ødemarken. Satan kunne tilby makt og verdens riker, men han kunne ikke tilby ham menneskene. Det kunne Faderen dersom Sønnen var villig til å være veien for dem.

I går leste jeg at ingenting kan rive meg ut av Jesu hånd. I dag blir det bekreftet at dette er Guds hånd. Det kan bare finnes en logisk forklaring på det, og det er også Jesu konklusjon i det neste verset: «Jeg og Far er ett» (v. 30). Sånt blir det bråk av!

Dagens ‘manna’:

Menneskets verdi er «større enn alt annet»

-----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

”Slavinnens” vitnesbyrd

I refleksjonen ”Kvinnesyn eller samfunnssyn?” tok jeg opp at de tekstene som utfordrer oss både når det gjelder kjønnsroller og sosiale klasseskiller ikke må forstås som et forsvar for ”vedtatte forordninger”. Som jeg nevner der, er fokuset at Guds rike står for helt andre verdier, og at disse verdiene vil forandre ødeleggende samfunnsstrukturer i en stille åndelig forvandling – og ikke i en politisk revolusjon.

Dette blir enda tydeligere i dagens vers:

Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje. Gjør tjeneste med et villig sinn; det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi hver enkelt igjen for det gode han gjør, enten han er slave eller fri.
Ef 6:5-8

Versene fikk meg til å tenke på en av Frelsesarmeens pionerer som ble frelst da han lyttet til ei tjenestejente – kanskje det nærmeste vi kommer en ”slavinne” i Viktoriatiden. Hun vitnet ganske enkelt om livet før og etter at hun ble frelst: ”Før jeg ble frelst feide jeg rusket under teppet, nå tar jeg det ut og kaster det i søpla!”

Så konkret – og i tråd med at vi som Guds barn også er Kristi tjenere som helhjertet gjør hans vilje. I den verden er det ingen forskjell – og det vil smitte over på hvordan vi tenker i denne verden.

Dagens ’manna’:

Nøkkelen til forandring i verden ligger i menneskets forvandling.

Jeg sier som Clive Adams i Praha: ”General, jeg tror på forvandling!”

Verdier på billigsalg?

En verdi som ikke verdsettes har ingen verdi!

I en tid hvor det er ’in’ å snakke om verdier på de fleste arenaer kan det være viktig å minne om at verdiene ikke må selges billig.

Hebreerforkynneren kommer med en relativt sterk ”dom” over Esaus lettvinte forvaltning av sin verdi:

Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.
Hebr 12:16

Jeg har faktisk ikke problem med å se at det å skusle bort en Gudgitt verdi eller rett er en form for ’hor’ eller ugudelig livsførsel. Gud har gitt meg barnerett og mange verdier i livet. Dersom de ikke er mer verd enn et øyeblikks tilfredsstillelse av basale behov, er det tragisk.

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg til å sette høy verdi på alt du har gitt har meg!

Menneskeverd

Menneskeverdet står alltid under angrep. Vi blir klare over det når det skjer massakre lik den vi opplevde for snart en måned siden. Men det skjer krenkelse av liv i landet vårt hele tiden. I 2010 ble det foretatt 15.700 aborter i Norge*. Det får relativt lite oppmerksomhet. Samtidig er menneskets mandat som guddommelig innsatt forvalter av jorda og livet der ikke endret. Hva gjør jeg med et slikt ansvar?

Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter
Salme 8:1-10

Versene forteller mye om menneskeverdet, og da er kanskje betroelsen av ”forvalteroppdraget” et enda sterkere vitnesbyrd enn ”kroning med ære og herlighet”. Så er spørsmålet om resultatet av forvalteroppdraget levner oss like mye ære.**

Jeg må innrømme, Herre, at når det gjelder dette spørsmålet, svinger jeg mye oftere mellom håp og tvil, enn når jeg tenker på deg!

* Folkehelseinstituttets tall
** Jeg har en ubehagelig formening om at hvordan jeg skjøtter forvalteroppdraget får konsekvenser for mitt syn på menneskeverdet.

Til ungdommen

Jeg har alltid likt Nordahl Griegs dikt og har sunget det mange ganger i folkehøgskolesammenheng. På nasjonaldager har jeg også ofte brukt det som fellessang på Frelsesarmeen, og i etterkant av terrortragedien har det blitt sunget både i sorg og håp.

Diktet handler om å verne om verdier. Denne uka er vern om verdier tema i bibelleseplanens tekster. Når verdiene trues er det viktigere enn noen gang å være tydelig og vite hva som står på spill.

Bibelen er full av vakre "bilder". Et av dem er et møte Paulus har med lederne fra menigheten i Efesos. De hadde kommet til stranden ved Miletos for å ta farvel med Paulus. Paulus hadde én bekymring som han delte med dem:

”…jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg. Våk derfor…”
Apg 20:28-35

Det skjer mye positivt i kjølvannet av det tragiske som skjedde 22. juli. Folkets reaksjoner er som ”tatt ut av Bibelen”, men det skal lite til for at disse holdningene endres. Nå gjelder det å være våken slik at det positive blir bevart.

Kjennetegnet

Da jeg jobbet i Securitas fikk jeg med noen oblater som jeg klistret i vinduet i inngangsdøra og på balkongdøra. Merket signaliserte: ”Her blir verdiene passet på!”, men hvem som helst kan i grunnen sette opp et slikt merke. Blir det misbrukt, mister merket sin verdi.

- En politiuniform har i Norge vært et kjennetegn på noe av det samme, men hvem som helst kan klare å få tak i en politiuniform... når den blir misbrukt så brutalt som sist fredag, skjer det noe med troverdigheten til ”tegnet”.

”Det du ikke kan gjøre i uniform skal du heller ikke gjøre!” var et råd jeg fikk som ung soldat i Frelsesarmeen, men det rådet var i første omgang for å beskytte meg – ikke ”kjennetegnet”. Men blir et slikt kjennetegn misbrukt, skjer det noe med tilliten der også.

Derfor er det alltid sterke begrensninger knyttet til ”fysiske” og ”kopierbare” kjennetegn.

Da er det annerledes med åndelige kjennetegn. De kommer ikke i ”piratkopier” for den ekte kjærligheten finnes bare i én utgave:

Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
1 Joh 5:1–4

Derfor er det så til de grader innlysende at det ikke finnes fnugg av kristne kjennetegn i den ideologi som utløste forrige fredags tragedie. Jesus så frukten som ”kjennetegn” og sa: ”Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd...”* Kanskje på sin plass å nevne det også… ?

* Luk 6:44-45

Et godt råd

På ekte sognemål kom det: ”Du skal få eit godt råd, ’loytenant’: Gå på minnestundene”. Brigader Loftesnes visste hva han snakket om etter at han hadde ledet velkomstfesten i Vik i Sogn. Han visste at det handlet om å bygge relasjoner, om å komme nær bygdefolket i både glede og sorg. Og jeg, den unge løytnanten, tok imot og fulgte rådet.

Jeg er takknemlig for alle gode råd jeg har fått, og i dag tar jeg til meg dette:

Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik
Åp 3:14–22

Peter snakker også om gull: Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1 Pet 1:7). Troen er en stor rikdom. Den kjøpes med Gudsrikets valuta – med liv. Jesus har kjøpt meg med sitt liv, troen med alt den innebærer kjøper jeg av ham med mitt liv. Et godt råd!

Mikrokreditt

Det er lenge siden jeg innså at ikke alle former for bistand er like bra. Alle er enige i påstanden om at det er bedre å gi en mann en fiskestang enn å gi ham en fisk. Likevel deles det ut ekstremt mye fisk. Jeg trodde at mikrokreditt var noe som hadde oppstått i de senere år, men i dag fant jeg prinsippet her:

Når noen blir fattig blant dine landsmenn som bor i en av byene i det landet Herren din Gud vil gi deg, da skal du ikke være så hardhjertet at du lukker hånden for din fattige bror. Du skal åpne din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger.
5 Mos 15:7–11

Det er interessant at det dreier seg om ”lån”. Forskjellen på lån og gave er stor. Når vi gir en person et lån til å etablere en ”virksomhet”, gir vi ham også verdighet ved å signalisere at vi har tro på hans evner til å lykkes. Ingenting må være viktigere å vurdere når vi skal hjelpe enn hensynet til mottakerens verdighet.

* Sally Ann

Troslikviditet

Jeg har aldri hørt ordet, men valgte å bruke det som overskrift. Kanskje det var fordi jeg sjekket likviditeten i banken fordi jeg alltid har vært påpasselig med å ikke bruke mer enn jeg har eller kan makte å betjene – men hva har det med tro å gjøre?
Paulus skriver:

Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
Rom 12:3–8

Han fortsetter med at vi skal bruke de gaver vi har fått i samsvar med troen – ikke mer, men heller ikke mindre. Det ligger en stor oppmuntring i denne oppfordring. Alle har fått et mål av tro. Troen er en fornybar ressurs, og når den brukes vokser den. Jeg tror også at den minker når den ikke brukes. Mitt mål av tro er også min troslikviditet = det jeg kan stå inne for når jeg stilles til ansvar.
Det er grøfter på begge sider – noen ”selger dobbelt så mye som de har” mens andre ikke handler med mer enn en brøkdel av den betrodde troskapital.
Oppfordring fra Paulus har med andre ord tidløs gyldighet.

Lønn, liv og lære

Jeg hadde stor sans for Bellonas Frederic Hauge, men jeg sliter når ”idealisten” hever en lønn på 1,2 millioner. Naturen tåler ikke at mennesker har for høy lønn. Derfor undermineres Bellonas budskap av meldingen om lønnen.

Det var sterk kost å bo i Moldova og få nyheter om lønnsforhandlingene i Norge. ”Tilbudet om 30.000 kroner i lønnsøkning er en hån” sa fagforeningslederen. Uttalelsen var en hån mot de fleste mennesker i verden, og vi håpte at det ikke var moldovere som fikk med seg nyhetene om de norske lønnsforhandlingene.
Kanskje vi trenger en ny ”døper” som roper ”Ormeyngel!” – Soldatene som følte seg truffet spurte hva de skulle gjøre. Rådet fra Johannes døperen var enkelt:

«… nøy dere med lønnen deres.»
Luk 3:7-14

Ja, tenk om vi klarte det!

Se også:
Hva skal vi gjøre?

Råtnende rikdom

I løpet av de siste ti dagene har jeg fått mange inntrykk. Først var jeg på Island. Det var trist å merke hvor hardt finanskrisa hadde rammet - Magna og jeg var de eneste gjestene på gjestehuset som hadde 70 rom.
”Mennene eier 99% av verdens verdier” sa en kvinnelig kollega til meg på Kunnskapsdepartementets seminar i Bergen et par dager senere. Min respons kom raskt: ”Bare dersom du begrenser verdier til finansiell rikdom”. Hun var enig i at penger er et alt for snevert verdibegrep.

Jeg er veldig for en utjevning av finansielle verdier – både mellom kjønnene, samfunnslagene og nasjonene, men Mammon er en lunefull herre å tjene.
Jeg så mennesker fokusere på andre verdier på Island, og det var godt. Ei ung jente tok imot Jesus som sin Frelser. Det er en varig verdi.

Jakob er krass i dagens bibelord: "Rikdommen deres råtner", sier han til dem som har blitt rike på andres bekostning (Jak 5:1-6). Mange har erfart det i løpet av det siste året. Noen har begynt å søke andre verdier – jeg tror de vil bli flere i tiden som kommer, ikke nødvendigvis fordi de er blitt fattige rent økonomisk, men fordi ”alle” har sett hvor plutselig en stabil verdensøkonomi kan råtne. Da er det bedre å ”samle skatter i himmelen!”.

Hustavle

...er benevnelsen på et dikt eller ordtak som var vanlig å finne som et broderi i de fleste hjem i ”gamle dager”. Mye tyder på at trenden er på vei tilbake, men tavlen kommer nå i mange forskjellige former som maleri, på tre eller porselen. Et glimrende eksempel på tekst er Arnulf Øverlands dikt som han kalte ”Hustavle”: «Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.»
Dersom jeg skulle velge en ”tavle” fra bibelen ville et utsnitt fra dagens tekst komme høyt på listen:

Fil 4:1-9

Trygg investering

Jeg har alltid sagt at Gud aldri blir noen noe skyldig. Liknelsen om den barmhjertige samaritan sier det på sin måte:

Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
Luk 10:25–37

Sommeren 2004 hadde vi planlagt å bygge garasje på Brødsjø. Pga at vi hadde sagt "ja" til å reise til Moldova med lokal lønn, valgte vi å legge det på "is" for å ha litt i reserve. Vi har nemlig fortsatt et lite lån på landstedet vårt, men vi hadde leietaker. Dersom vedkommende fortsatte leieforholdet, ville leien dekke de fleste utgiftene. Så jeg sa til Magna: Beholder vi leietakeren kan vi bygge garasje når vi har lang hjemlandsferie om tre år. I februar mistet vi leietaker, og jeg tenkte: Det var den garasjen, men OK, vi klarer oss lenge uten garasje, vi har jo ikke bil engang! En uke etterpå fikk jeg brev fra Telenor med følgende spørsmål: "Kan vi få bygge en garasje til deg på din eiendom? Vi trenger et lite hjørne til den sentralboksen som står på eiendommen!"
Ved neste Norgesbesøk stod garasjen der:

En fantastisk lønn

Ordet ”lønn” gjør noe med oss. Mange er opptatt ikke bare av egen lønn, men hvor mye naboen eller en annen kjenning tjener. Interessen for offentliggjøringen av skattelistene bekrefter dette. Men lønn er mer enn penger. Den enorme dugnadsinnsatsen som gjøres i frivillige organisasjoner er et vitnesbyrd om det. For mange blir lønn problematisk når vi tenker på himmelen, og det er Jesus selv som bringer temaet på bane:

”…men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.”
Luk 14:12-14

…og de som lønnes er de som innbyr fattige og uføre, lamme og blinde til middag eller kveldsmåltid i sitt hjem. Han sier ikke noe om hva denne lønnen er. Det kan ikke være frelsen, for den er ved troen og nåden alene. Her er min teori:
Jeg takker Gud for mennesker som har ”sett” meg der jeg har vært i mitt liv – enten det har vært over et måltid mat eller på annen måte. Jeg kjenner disse menneskene og vet hva de verdsetter. Når disse rettferdige står opp fra de døde og oppdager at det er noen som har takket Gud for dem, vet jeg at det vil oppleves som en fantastisk lønn.