”Slavinnens” vitnesbyrd

I refleksjonen ”Kvinnesyn eller samfunnssyn?” tok jeg opp at de tekstene som utfordrer oss både når det gjelder kjønnsroller og sosiale klasseskiller ikke må forstås som et forsvar for ”vedtatte forordninger”. Som jeg nevner der, er fokuset at Guds rike står for helt andre verdier, og at disse verdiene vil forandre ødeleggende samfunnsstrukturer i en stille åndelig forvandling – og ikke i en politisk revolusjon.

Dette blir enda tydeligere i dagens vers:

Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje. Gjør tjeneste med et villig sinn; det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi hver enkelt igjen for det gode han gjør, enten han er slave eller fri.
Ef 6:5-8

Versene fikk meg til å tenke på en av Frelsesarmeens pionerer som ble frelst da han lyttet til ei tjenestejente – kanskje det nærmeste vi kommer en ”slavinne” i Viktoriatiden. Hun vitnet ganske enkelt om livet før og etter at hun ble frelst: ”Før jeg ble frelst feide jeg rusket under teppet, nå tar jeg det ut og kaster det i søpla!”

Så konkret – og i tråd med at vi som Guds barn også er Kristi tjenere som helhjertet gjør hans vilje. I den verden er det ingen forskjell – og det vil smitte over på hvordan vi tenker i denne verden.

Dagens ’manna’:

Nøkkelen til forandring i verden ligger i menneskets forvandling.

Jeg sier som Clive Adams i Praha: ”General, jeg tror på forvandling!”