Jeg har deltatt i samtaler med kristne rundt spørsmålet «Er vi annerledes?». Det kan bli ganske heftige diskusjoner. Jeg er veldig bevisst på at min «status» er annerledes enn den var før jeg bestemte meg for å følge Jesus. At jeg ikke føler meg annerledes, eller at min atferd og en ikke-troendes atferd ikke nødvendigvis behøver å skille seg nevneverdig fra hverandre, kan også være sant. Det finnes mange ikke-troende som deler de verdiene som er sentrale i kristentroen og som velger å la de prege livene sine.
Likevel er det noe med min status som gjør meg annerledes. Jeg påberoper meg å ha grepet noe som er og blir en «dårskap» i denne verden**. Det betyr ikke at jeg tror at jeg er bedre enn andre, men jeg har tatt imot en utvelgelse som verken er selektiv på kjønn, etnisitet eller sosial status. Det er en utvelgelse som er tilgjengelig for absolutt alle mennesker. Utfordringen er at den må tas imot. Annerledesheten inntrer i det øyeblikket en troende ser sin nye status. Den er mottatt utelukkende av nåde – som er et mysterium i seg selv. Det kan føre til at «verden» begynner å hate, og Jesus visste det:
Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere.Det skal mot til å være annerledes. Det er lettere å flyte med strømmen. Men da mister saltet sin kraft og lyset blir skjult. Da blir gjerningene vi gjør humanitært arbeid som absolutt har en egenverdi, men vi har bare gjort oppdraget delvis. Vi må være villige til å ta risikoen det er å være annerledes, for det er det vi er.
Joh 15:19
Dagens ‘manna’:
Jeg er annerledes ved å være den jeg er i Jesus!------------------------------------
* Jfr gårsdagens refleksjon: "Når vi blir hatet"
** For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1 Kor 1:18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar