«Når min ånd blir svak»

ENGLISH
Salme 142 var på gårsdagens Bibelleseplan. David skrev salmene og bønnene sine under mange forskjellige omstendigheter. Denne spesielle bønnen ble skrevet da han flyktet og gjemte seg i en hule for å unnslippe Sauls forfølgelse. Han hadde alle grunn til å kjenne seg nedtrykt og motløs, men han skrev med håp:

Når min ånd blir svak,
kjenner du min sti.
Salme 142:4

Det er et sterkt vitnesbyrd om tillit under motgang.
Kanskje Timoteus befant seg i en liknende situasjon da Paulus skrev:

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2 Tim 1:7

David var en ung mann da han befant seg i hulen. Timoteus var en ung mann da han fikk ansvaret for menigheten i Efesos. Begge opplevde de velsignelsen og byrden av Guds kall og salvelse over livene sine. Slik er det for Jesu disipler til alle tider, vår tid er ikke et unntak.

Derfor trenger jeg å bli minnet om at Gud:

• kjenner min sti
• gir kraft, kjærlighet og visdom.

Når det gjelder studiet av hvordan Paulus veiledet Timoteus, har jeg allerede fokusert på kjærlighet (1) og delvis også visdom (2), men i morgen vil jeg se nærmere på kraft,

Dagens ‘manna’:

Gud kjenner min sti!

-------------------------------
(1) Se f.eks «Målet for oppdraget definert» og «Et smil på kjærlighetens arena»
(2) NB Tidligere norske utgaver har brukt sindighet i stedet for visdom – begge ordene passer godt med tanken om selvdisiplin. Det temaet dukker opp i «Gudløse myter» og «Det handler om livsstil»

Det handler om en frukt som også er en gave

Det ville kanskje vært naturlig å gå videre til et annet tema etter at jeg i går ble ferdig med de ni kvalitetene av Åndens frukt som Paulus lister opp i Galaterbrevet (1), men jeg fortsetter. Det er fordi det er flere kvaliteter ved Åndens frukt som er fortjener et fokus. Jeg tenker for eksempel på dette verset:

Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt
Ordspr 10:31

En flittig bibelleser vil sannsynligvis umiddelbart se at visdom også er en nådegave, altså en av Åndens gaver. Det er også noen som straks vil gjøre en kobling til at Guds ånd og Guds visdom brukes mer eller mindre som synonymer i Det gamle testamentet. Og - det er i prinsippet lite eller ingenting som skiller rettferdiggjørelse fra helliggjørelse.

Jeg tror ikke det er viktig å skille hvilken visdom som er en Åndens frukt og hvilken som er en gave, men dersom jeg skulle våge meg på en enkel forklaring, vil den være slik:
All frukt, inkludert visdommens frukt, kommer som en naturlig konsekvens av det nære samlivet med Den hellige ånd, mens når det ‘ved én og samme Ånd blir gitt én å tale visdom’ (2) mottas gaven som en form for åpenbaring i en gitt situasjon.

Uansett er visdom en av de kvalitetene som Gud setter høyt (3), og det han setter høyt er også mitt innerste ønske.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om frukten av Guds visdom.

-----------------------------------------------------------
(1) Gal 5:22-23
(2) 1 Kor 12:8
(3) Et par eksempler:

• Da Gud sa til Salomo: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» - ba Salomo kun om visdom. At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. Se hele avsnittet i 1 Kong 3:5-15
• Se også: «Guds visdom åpenbart av Ånden» beskrevet i 1 Kor 2:6-16

Håp for de eldre!

Det er mye livsvisdom å hente hos eldre mennesker, men det hender at jeg møter noen som har veldig sterke meninger om hvordan ting burde ha vært, og som bruker mye av sin energi til å kritisere. En slik holdning er dessverre ikke bare noe jeg finner hos eldre, men kanskje eldre burde visst bedre? Jeg prøver å minne meg selv om det – om et par år kan jeg melde meg inn i ”Vi over 60”.

Jeg håper og ber om at jeg stadig må bli mer ydmyk og få bedre selvinnsikt. Derfor er det oppmuntrende å lese hvem som går foran som gode eksempler i beretningen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd:

Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.
Joh 8:9

De eldste hadde selvinnsikt og ydmykhet i forhold til egen tilkortkommenhet, og de var ikke redde for å vise det ved å være de første til å gå bort. Gud velsigne den første som gikk! Han viste stort mot. Kanskje han husket behandlingen av Nikodemus dagen før, men gikk likevel.

Det griper meg når jeg ser eldre mennesker som ikke er redd for å vise andre at de er avhengige av Gud og vil gjøre hans vilje. Jeg håper at jeg aldri blir for stolt til å falle på kne for kongenes Konge. De eldste skriftlærde gir meg håp!

Dagens ’manna’:

Så lenge det er liv er det håp!

-------------------------------------
* Jeg er klar over at Bertrand Russell var en kritiker av religion, og at dette sitatet sannsynligvis også er myntet på religiøs fanatisme. Det passer likevel godt i denne sammenheng fordi de skriftlærde midt i sin fanastisme var ydmyke nok til å gi rom for sin tvil på sin skråsikkerhet.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et ærlig spørsmål

«Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette?» (Apg 4:7) 

Det er Rådet* som stiller dette spørsmålet etter underet ved Fagerporten og sammenstimlingen i Salomos søylehall. Peter og Johannes har sittet i fengsel natten over, og det er et reelt forhør, men spørsmålet er helt legitimt. Det var Rådets ansvar å verne om troen som var så viktig for folkets identitet.

I utgangspunktet er dette ”rått parti”. To ulærde menn er samlet foran den ypperste teologiske ekspertise i landet. Jeg ser ikke bort fra at Peter kjente den samme klumpen i magen som han hadde hatt da han noen uker tidligere hadde falt for fristelsen til å fornekte Jesus, men det er likevel en stor forskjell. Peter kan nå åpne opp for Den hellige ånd, og han gjør det:

Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem
Apg 4:8

Og svaret som kommer er så sterkt at Rådet blir helt satt ut: Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus (Apg 4:13). Den hellige ånd kan bruke ulærde mennesker på en måte som gjør selv de mest kunnskapsrike blir ute av stand til å svare. Rådet måtte ta ”time-out” for å drøfte saken. Problemet var at de drøftet den med hverandre og ikke med Vårherre – dermed ble det heller ingen løsning.

Dagens ’manna’:

Det er viktigere for meg å stole på Den hellige ånd enn på kunnskapen min.

------------------------------------------
* Du kan lese mer om Rådet (Sanhedrin) HER!

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Plan eller forsett?

Er det en forskjell på å ha en plan og å ha et forsett?

Jeg mener det. En plan kan formuleres og vurderes som grunnlag for en handling, men jeg kan også bestemme meg for å skrinlegge den. Et forsett er når jeg har satt meg fore å gjennomføre noe. Det er kanskje derfor bedrifter snakker om handlingsplaner?

Innenfor jussen skilles det mellom forsett og overlegg. Når noe skjer med forsett, er det som skjer handlingsmannens intensjon. Når det skjer med overlegg, er det i tillegg planlagt på forhånd (engelsk: Premeditated).

Når Bibelen bruker ”evig forsett”, er det ikke tvil om at det både er premeditert og at gjennomføres med overlegg:

Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.
Ef 3:10-11

Paulus understreker minst to av Guds evige forsett i disse to versene:

1) Frelsesplanen som gjelder alle folk, er fullført i Kristus
Dette er noe de troende stort sett husker og godtar som en sannhet. Den neste får ofte mindre oppmerksomhet, men det er Guds evige forsett at:

2) Visdommen (mysteriet) i frelsesplanen kunngjøres gjennom kirken* for åndskreftene i himmelrommet.

Det er interessant at Paulus fokuserer på kirken. Han kunne ha valgt ”de hellige”, ”Guds familie”, ”de utvalgte”, ”det hellige templet”, ”Kristi kropp” eller et av de andre begrepene han bruker på de troende, men han velger altså den institusjonelle betegnelsen på menigheten. Jeg tror det er for å slå fast at åndskamp ikke er noe man skal stå i alene. Menigheten er viktig! I et samfunn der åndskreftene blir stadig mer synlige er menigheten – og menighetens oppgave på dette området – viktigere enn noen gang. Trist med alle ”kristensolistene” (de menighetsløse troende) som er blitt altfor vanlig i dag.

Dagens ’manna’:
Menigheten har oppgaver som ikke kan erstattes av noen eller noe annet.

___________________________
* Gresk - ekklesia

Et godt mønster!

I Norge er vi opptatt av mønster. ”Alle” vet hva en Selbu-vott er, og du må ikke kludre med et bunadsmønster, for da kommer bunadspatruljen. Mon vi er like opptatt av bønnemønstre?

Jesus ga oss en mønsterbønn i ”Vår Far!”.
Bønnene jeg finner i Efeserbrevet kan også gi meg et mønster for å forme egne bønner. Bønnen som bes i kapittel 1, begynner med takk og følges opp med to bønner. 

De to bønnene kunne stått slik de er, men Paulus forklarer hvorfor han ber som han gjør. I dag stopper jeg for den første:

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring
Ef 1:17

Det er en fin bønn som framstår som et fromt ønske, men hva er hensikten med visdom og åpenbaring? Forklaringen kommer umiddelbart: 

så dere lærer Gud å kjenne.

Efeserne hadde både tro og nestekjærlighet, men med en Ånd som gir innsikt og åpenbaring kunne de bli enda bedre kjent med Gud. Jeg deler den lengselen og derfor ser jeg hvor viktig denne bønnen er.

Dagens ’manna’:

Jeg vil bli bedre kjent med Gud og vet hva jeg trenger!

Vis og forstandig

Jeg må innrømme at jeg hadde satt pris på å bli beskrevet på en slik måte. Men hvordan blir dette i forhold til følgende utsagn av Jesus:

«Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.»
Matt 11:25-30

Hvordan kan jeg forstå dette når jeg vet at visdom er en egenskap som er høyt skattet i Guds ord?

Salomo prises både av Gud og mennesker for sin visdom. Jakob oppfordrer alle som mangler visdom til å be om det. I lista over nådegaver plasserer Paulus visdoms tale først.

Jeg tror svaret er enkelt. Det er veldig lett for meg å falle i fristelsen å ”stole på min forstand”. Forstand og visdom som ikke er knyttet sammen med en erkjennelse av at det er veldig mye jeg ikke forstår og ikke har lys over, kommer i konflikt med åpenheten som kreves for å oppdage åndelige sannheter. Dersom visdom og forstand løsrives fra en oppriktig søken etter det eksistensielle, kan det da i det hele tatt kalles visdom eller forstand?

Et klokt svar

I filmen ”Bruce the Almighty” ønsket Bruce å gi Gud noen gode råd. I Gabriel Scotts roman: ”Det gylne evangelium” er det Peter som er ”besserwisser” og tar Vårherre med på en vandring på jorden. Det er mye visdom både i filmen og boka, selv om jeg tror Peter lærte allerede før Jesus for opp til himmelen, for da Jesus spurte ham for tredje gang om Peter elsket ham, ga Peter et godt svar ¹.

Det svaret ga også Johannes til den eldste da han hadde sine syner på Patmos:

«Herre,» svarte jeg, «du vet det.»
Åp 7:14–17

Svaret viser ydmykhet i møte med mysteriet. Esekiel hadde denne ydmykheten ² - Paulus likeså ³.
Hva med meg? – Tja, Gud vet ☺

¹ Joh 21:17
² Esek 37:3
³ 1 Kor 13:12

Bruce the Almighty

Lørdag kveld hygget jeg meg med gjensynet av filmen ”Bruce the Almighty”. Det er drøye seks år siden jeg så den sist. Jeg lo den gang, og jeg lo for to dager siden. En genial film med masse god forkynnelse som berører sensitive tema som den frie vilje, bønnesvar og menneskenes forestilling om å vite bedre enn Vårherre.

Som mennesker flest mener Bruce at han har rett til å kreve noe av Gud, og det har nok hendt mer enn en gang at jeg i min enfoldighet har tenkt at ”det skylder du meg, Herre!”
Samtidig er jeg så pass nøktern at når totalregnskapet gjøres opp er jeg fullstendig klar over hvem som har utestående fordringer hos hvem. Da, som alltid, er det godt å hvile i nåden.

Kanskje det var totalregnskapet Akas hadde i tankene da han avslo Guds tilbud om å få kreve seg et tegn:

«Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.»
Jes 7:10–14

Jeg tror Gud liker en slik innstilling. Noe som også kommer fram i filmen der Bruce ikke lenger krever til seg selv, men ber for andres lykke.
Gud er raus: Akas fikk likevel løfte om et tegn, - og Bruce fant lykken i det han holdt på med før Gud tok ham i skole.

Gud, hjelp meg til å være våken for underet i hverdagen min i dag!”

Hustavle

...er benevnelsen på et dikt eller ordtak som var vanlig å finne som et broderi i de fleste hjem i ”gamle dager”. Mye tyder på at trenden er på vei tilbake, men tavlen kommer nå i mange forskjellige former som maleri, på tre eller porselen. Et glimrende eksempel på tekst er Arnulf Øverlands dikt som han kalte ”Hustavle”: «Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.»
Dersom jeg skulle velge en ”tavle” fra bibelen ville et utsnitt fra dagens tekst komme høyt på listen:

Fil 4:1-9

Tid for visdom

Bibelsselskapet har en liten bok hvor de har samlet bibelvers med tilknytning til visdom. Visdom framholdes som en verdifull gave i Skriften, og Vår Herre setter den også høyt. Det viser han overfor Salomo da denne ber om det han trenger mest: Visdom. Gud utøser visdom over ham slik at mennesker valfarter for å høre ham. Men fordi han ba om visdom og ikke rikdom, gjør Gud ham også rik! Salomo fortsetter likevel å lovprise visdommen og dens kilde:

Lykkelig er den som finner visdom,
det menneske som vinner god innsikt.
Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv,
den vinning den gir, er større enn gull.
Visdommen er mer verdifull enn perler,
av alle dine skatter er ingen som den.
I sin høyre hånd har den langt liv,
i sin venstre rikdom og ære.
På visdommens veier er det herlig å vandre,
og alle dens stier fører til fred.
For alle som griper den, er den et livstre,
lykkelige er de som holder fast på den.
Herren grunnla jorden med visdom,
med kyndighet reiste han himmelen.
Med kunnskap lot han havdypet bryte fram
og duggen dryppe fra skyene.
Ordsp 3:13–20