Kan jeg få mer forstand?

Hadde jeg stilt spørsmålet i et familieselskap, vet jeg hva responsen ville vært: «Mer? – har du noe fra før da?». 

Det ville føyd seg inn i rekken av gode kommentarer i likhet med den som kom som fra en bror etter hendelsen i Istanbul: «Jeg har alltid visst at du ikke har oppfunnet kruttet, men nå har jeg fått dokumentert at du sto veldig nær da det smalt!»

Søskenkjærlighet kan uttrykkes på forskjellige måter, og hos oss elsker vi en god latter. Men tilbake til spørsmålet: 

Kan jeg få mer forstand?

Det kommer som en naturlig respons på dagens påminnelse:

Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand, så vi kjenner Den sanne.
1 Joh 5:20a

Selv om Johannes også fokuserer på det logiske i det å tro, er det kun på dette stedet han bruker ordet «forstand»(1). Totalt er det greske ordet brukt 12 ganger i Den nye testamentet, og i tillegg til forstand, er det oversatt med «egne tanker» (2), «hovmodstanker» (3) eller «sinn og tanke» (4).

Det er altså noe som handler om forstandens evne til å trekke slutninger slik at vi kan «kjenne» Den sanne. Å «kjenne» er et av favorittordene til Johannes. Det gresk ordet (5) har gitt navn til den filosofiske retningen i hans samtid «Gnostisismen» der det var om å gjøre å komme til en indre erkjennelse av hva som er sannhet.

Derfor sier dagens vers meg at Guds Sønn kan hjelpe min forstand til å trekke slutninger som fører til en økt erkjennelse av «Den sanne». Utfordringen jeg som menneske har, er at jeg ofte møter «Den sanne» med en fastlåst forforståelse. For en dypere erkjennelse handler i stor grad om å «miste seg selv» for å finne seg igjen i en ny erkjennelse i «Den sanne» (6).

I morgen blir det mer om «Den sanne».

Dagens ‘manna’:

Jeg kan få forstand til å kjenne!

---------------------------------
(1) diánoia (διάνοια)
(2) Ef 2:3
(3) Luk 1:51 (NB – oversetterne har valgt å sette «tanker» sammen med ordet hovmod som også finnes i grunnteksten. Direkte oversettelse «de hovmodige i tanke i hjertene sine»).
(4) Kol 1:21 - i Hebr 8:10 og 10:16 og 2 Pet 3:1 brukes bare «sinn»
(5) ginṓskō (γινώσκω)
(6) Se «Mitt ‘hellig sted’»
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ja, skjønner jeg nå det?

Det finnes en del vers i Bibelen som ser selvfølgelige ut, men som egentlig ikke er så lette å forstå likevel. Dagens vers er et slikt eksempel:

Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
1 Joh 2:29

I sammenhengen det står, burde det være en helt naturlig konsekvens. For knappe to uker siden filosoferte jeg over spørsmålet: «Hva kommer jeg av?». Dersom jeg er av ham som er rettferdig, burde det være en selvfølge at jeg også gjør rett(ferdighet). Det er ikke alltid slik.

Paulus levde også med den spenningen, og beskriver det i brevet til romerne (1) og mange kjenner seg igjen. Derfor blir dette verset fra Johannes-brevet problematisk dersom det leses uten å settes inn i en sammenheng.

For dersom jeg sier at «dette skjønner jeg!». Skjønner jeg da at alle som gjør rett er født av ham?
Det er neppe en riktig konklusjon, for Johannes siterer Jesu undervisning om hva som skal til for å bli født på ny, og den handler ikke om å gjøre rett(ferdighet) (2).

Skjønner jeg da at alle som ikke gjør rett(ferdighet), ikke er født av ham?

Det kan heller ikke være riktig konklusjon, for da utelukkes alle som gjennom et liv som Jesu disipler gjør feil eller handler urettferdig. Noen stilte spørsmålet «Hvem kan da bli frelst?» (3) etter at Jesus hadde sagt at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Spørsmålet er relevant i tilknytning til dette verset også. Og svaret Jesus ga er også relevant: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

Det er kun Gud som gjør gjenfødelsen mulig, og det er kun når jeg blir i ham og han i meg at han gjør det mulig å gjøre rettferdighet. Jeg tror det er det Johannes mener og da kan jeg si at jeg skjønner konseptet, selv om velsignelsen av å få være en del av et slikt under, forblir i et mysterium.

Dagens ‘manna’:

Alt er mulig for Gud!

----------------------------
(1) For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Rom 7:15-16
(2) Jeg er bevisst på å skrive «gjøre rettferdighet» som er direkte oversettelse fra grunnteksten – slik det også står i 1930-oversettelsen.
(3) Luk 18:26
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’ 

Mitt ”hellige sted”

I går skrev jeg at menneskets ånd representerer det ”aller helligste” og er senteret for ”Gudsbevisstheten”. Om vi forfølger ”Tempelallegorien”, var det hellige sted forbeholdt utvalgte. Sjelen d.v.s. intellekt, følelser og personlighet er menneskets hellige sted og er senteret for ”jegbevisstheten”. Jeg bestemmer hvem jeg vil slippe inn i det hellige i ”mitt” tempel. De som får del i mine innerste tanker og følelser er mine ”utvalgte”.

Det greske ordet ”psyke” kan oversettes med sjel eller liv. Refleksjonen i dag sammenfaller med dagens bibelord:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.»
Matt 16:24–27 

For meg er dette et av Bibelens nøkkelvers til å trenge inn i åndelige sannheter, og jeg har skrevet om det flere ganger på bloggen. ”Selvfornektelse” gir mange følelser, og når det i tillegg får så langt som til å miste livet – er det mange som ”skrur av”.
Men dette er viktig. Jesus bruker ordet ”psyke” her. Jeg ser kristenlivets største utfordring som behovet for å:

• forstå før tro,
• føle før tro og
• tenke ”jeg” før tro.

Det er det behovet jeg må være villig til å miste. Utfordringen kan også skrives slik:

Intellekt + følelser + personlighet = sjelen = psyken = livet (som jeg vil berge).

Når jeg våger å slippe Den hellige ånd til – ikke bare i ”det aller helligste”, men også på ”det hellige sted”, da mister jeg på en måte "livet", men jeg finner det igjen. Det jeg finner igjen er bedre enn det jeg mistet. 

Dagens 'manna':

En hellig pilegrimsvandring har begynt.*

---------------------------------
* Hellighetsvandringen blir ofte sammenliknet med prosessen en pilegrim er i på sin "reise".

Førjuls-shopping og en slant til julegryta?

Det er et lite flatterende bilde Johannes tegner av seg selv og sine medvandrere under det siste måltidet de hadde sammen med Jesus. Jesus har sagt rett ut at en av dem kom til å forråde ham. De har fått vite at den som får brødstykket er forræderen. Da Judas har tatt imot brødstykket, oppfordrer Jesus ham til straks å gjøre det han vil gjøre. Og så leser jeg:

Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.
Joh 13:28

Det hadde vært forståelig dersom de ikke skjønte hvordan forræderiet skulle utføres og at det skulle ende med korsfestelse, men Johannes fortsetter med å avsløre hva noen av dem trodde Jesus ba Judas gjøre: Siden Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden*, eller at han skulle gi noe til de fattige (v 29) (her ligger den litt tynne assosiasjonen til overskriften).

Her er det snakk om noe så dramatisk som et forræderi, og så er det noen som tror at det handler om en om innkjøp til høytiden eller gaver til de fattige. Og i tillegg er det blitt natt. Til og med i denne dramatikken dukker bruken av ironi opp. Dette er tross alt 2000 år siden og det var neppe snakk om «før-høytidsåpne» butikker med stengetid kl 24:00.

Kanskje det er en repetisjon av undringen fra nattmøtet med Nikodemus: «Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske?» (Joh 3:12)
Jeg ønsker ikke å sette likhetstegn mellom tro og forståelse, men de to tingene har det til felles at det handler om å se en sammenheng. Forståelsen ser en sammenheng mellom empirien og tidligere erfaring, mens troen ser en sammenheng mellom mysteriet og tidligere erfaring. Uansett disiplene skjønte på dette tidspunktet svært lite av det som foregikk både i den fysiske og den åndelige verden.

Dagens ‘manna’:

Er det mulig å fatte at jeg er 100% borger av to verdener?

----------------------------------
* En av flere bekreftelser på at det ikke var påskemåltidet som var det siste måltidet Jesus hadde med disiplene. Se også Joh 18:28
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et fellesskap preget av Guds fred?

Det må ha vært noe helt unikt med den brokete forsamlingen disipler som omga Jesus. Det var mye av de åndelige sannhetene de ikke forsto før etter at Jesus døde og sto opp igjen, men de må likevel ha forstått noe om lojalitet og tillit til hverandre. For da Jesus sa rett ut at en av dem kom til å forråde ham, kom det som en stor overraskelse på dem:

Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.
Joh 13:22

Det var med andre ord ingen av de elleve som umiddelbart pekte på Judas. De levde uten at mistenksomhetens ånd fikk prege fellesskapet. Nå vil noen sikkert hevde at det er klokt å være på vakt slik at «judasene» i flokken blir avslørt, men det er fryktelig dersom mistenksomhet skal prege et fellesskap. Da er det nesten bedre å få de negative overraskelsene, enn å leve i en stadig vaktsomhet til og med overfor den innerste kjernen av dem som bekjenner seg til troen.

Det kan av og til være nyttig å finne ut hva slags ånd som har sterk innflytelse over et område. Da Magna og jeg kom til Moldova tok det oss litt tid før vi identifiserte at en av de sterkeste innflytelsene var mistenksomhetens ånd. Den snek seg inn over alt i samfunnet – også i de kristne forsamlingene. Vi ble nesten skremt da vi oppdaget at den også begynte å prege oss, og vi måtte begynne å be om at Guds fred, som overgår all forstand, måtte bevare våre tanker og hjerter i Kristus Jesus*. Dersom våre tanker og hjerter blir preget av Guds fred i Kristus Jesus, tror jeg at han også gir visdom til å takle eventuelle forædere som måtte dukke opp. Derfor blir jeg velsignet av å lese at disiplene ikke skjønte hvem Jesus mente.

Dagens 'manna':

Guds fred overgår all forstand

----------------------------------------------------
* Fil 4:7
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvordan kan jeg vise at jeg forstår?

Selv om det finnes lag på lag av åndelige sannheter i Johannes-evangeliet som forutsetter vilje til å grave i dybden, er det ikke de "dype" sannhetene Jesus fokuserer på etter at han hadde vasket føttene til disiplene. Da han hadde satt seg ved bordet sa han til dem:

«Forstår dere hva jeg har gjort for dere?»
Joh 13:12b

Faren med å avdekke lag for lag slik jeg gjør når forsøker å grave meg ned i Johannesfortellingen, er at den sannheten som ligger helt oppe i dagen blir oversett, og i dette tilfellet er det «det øverste laget» Jesus spør om disiplene har forstått. Og - dersom kappen representerte «verdighet» eller hans autoritet som Herre, var det viktig at den kom på igjen før spørsmålet ble stilt. Kanskje kappen til og med hjalp dem til å forstå den konkrete handlingen han akkurat hadde utført?

Jeg vet ikke om spørsmålet hans var retorisk – men selv om han ventet svar fra disiplene kom det ingen svar. Kanskje det var fordi flokkens «ordfører» (Peter) allerede hadde misforstått minst to ganger hva de var med om, og da ikke han svarte, vågde heller ingen av de andre?

Igjen er Jesus raus – han kommer med svaret selv. Han forklarer ikke «symbolikken», men hva som vil være en naturlig og logisk konsekvens av det han har gjort. Det mest grunnleggende og konkrete kan ofte være vanskelig å «forstå» fordi det å forstå må få en konsekvens. Hvis ikke det får det, har jeg egentlig ikke forstått.
 
Dagens ‘manna’:

Forståelse blir synlig i praktisk handling

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ventetid

Sist fredagskveld, med «salme-maraton» i bakgrunnen, lekte jeg meg med å fornorske diktet «Adventstid» av Johannes Møllehave*. Hans frodige språk og spesielle bildebruk er en kjempeutfordring og gjør seg utvilsomt best på originalspråket - om du ikke kjenner hans dikt og fortellinger anbefales de herved. Adventsdiktet er spekket med ventesituasjoner fra svangerskap og barndom og ender ut i en konklusjon om at det er en glede å vente når det er gleden vi venter på. Kanskje jeg leser det på gudstjenesten i Flekkefjord i dag?

Det ligger et sterkt element av venting i dagens vers fra fotvaskingen også:

Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
Joh 13:7

Møllehaves dikt forteller noe om at livets mange ventetider lærer oss tålmodighet. Det samme skjer når jeg gir slipp på å forstå det Jesus har gjort og det Den hellige ånd gjør, og lærer å hvile i mysteriet. Resultat av en slik ventetid blir frukt av Ånden – som inkluderer både tålmodighet og glede. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Dagens ‘manna’

Troens «siden» betyr glede!

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

* Adventstid (på norsk) etter Johannes Møllehave

Nå er det ventetid – og du må vente
Og det første lys skal tennes i din krans
Du drømmer: Tenk om alle lys var tente
Og det var tid for juletreets dans.

Du er ung - det kribler vilt i blodet
Det er så dumt med venting over tid
Men husk: Din mor holdt roen i sitt hode
Da hun gikk rundt med deg og var gravid.

Hun satt hos legen, og hun måtte vente
Ni lange, lange måneder skulle gå,
Så ventet far og mor, og de var spente!
Tro om også du var verd å vente på?

Du ventet og gråt – du ville ikke tie
Du ventet at alt skulle skje så fort
Du ventet fra mammas bryst få die
Og at noen skulle skifte din bleie med lort

Og du har nok ventet mange ganger
På iskaldt vann hver gang du var tørst
Og du har ventet på «natta-sanger»:
Kom og syng – før søvnen kommer først!

Og du har ventet på at det ble sommer
Og ventet en Tann-fe med lengtende «sukk»
Og ventet den dumme filmen som kommer
Og ventet neste ukes «Donald Duck»

Og alltid var det samme vente-tema:
«Nå må du vente – det er ingen sak!»
Og du har ventet på ditt første skjema
Og ventet på at det ble fødselsdag.

I vintermørket føles kuldegyset,
I gamle dager ventet man så spent:
At man ved juletid fikk glimt av lyset
Og så ble håp og glede atter tent.

De danset sol-dans i en munter kjede
Og de fikk varme etter vinterens gys.
De danset rundt med samme gode glede
Slik vi nå danser rundt julelys.

Vi venter på lyset Vårherre tente
Som gjeterne og hele verden så
Og det er alltid en glede å vente
Når det er gleden selv vi venter på.

Og midt i kulden, ventetiden, smerten
Ble lyset tent for oss i Betlehem
Og Gud ble født da lyset kom til verden
Som barn blir født i alle verdens hjem.

Det han aldri helt forsto

Jeg har tidligere vært inne på hvor frustrerende det er å ikke forstå det man gjerne skulle forstått. Fra barndommen husker jeg hvordan det var når jeg ikke skjønte et matematisk problem med engang. Enda verre var det faktisk når jeg så svaret, men ikke var i stand til å forklare hvordan jeg kom fram til riktig svar fordi jeg ikke kunne formelen. Jeg syntes det var urettferdig at de som hadde brukt riktig formel, men regnet feil, fikk poeng, mens jeg som bare hadde riktig svar ikke fikk poeng. 

I dag forstår jeg at det er viktig å vite hvorfor. Men den oppdagelsen fikk jeg gjennom språkstudiene da jeg oppdaget verdien og viktigheten av å kunne grammatikk og så at grammatikk egentlig har mye til felles med matematikk. Nok om det.

Jeg aner frustrasjonen over det Johannes aldri helt forsto:

Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham.
Joh 12:37

Riktignok finner han trøst i at det også ble profetert at det skulle bli slik, men jeg aner likevel at det er en mager trøst for en som elsket sin Herre og Frelser. Men det som trøstet Johannes, kan også bli en trøst for meg når jeg undrer meg over det samme «Hvorfor tror de ikke på ham?»

Men det må bare bli en trøst – ikke en sovepute. Jeg tror det er mange rundt meg som ønsker hjelp til å bruke det lys, det glimt av åndelig innsikt som de har slik at de finner veien hjem.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil hjelpe dem som ønsker å finne veien hjem.

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å forklare det uforklarlige

Norge kan se tilbake på en uke med spenning: Det ble varslet stor flom – men noen mener at varselet ikke var stort nok. Ødeleggelsene var store. Varselet om «Mannen» som skulle rase ut var stort nok, men foreløpig har det kun rast småstein. Noen stilles til ansvar og må forklare. Det er ikke lett å skulle forklare når man står overfor ukontrollerbare krefter – og dette handler foreløpig bare om det jordiske - om naturkreftene. 

Hva så når jeg beveger meg til det himmelske? Jesus hadde talt og bedt: «Far, la ditt navn bli herliggjort!» og Far hadde svart. Jeg leser:

Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»
Joh 12:29

Vår store utfordring i møte med det uforklarlige er å akseptere det i tro. Noen har innstillingen «Dersom det bare kan forklares, skal jeg tro det». Men å akseptere en forklaring er ikke å tro. Jeg har ikke lest mye av Søren Kierkegaard, men i morgen skal vi sammenlikne noen av hans tanker med Frelsesarmeens teologi. Jeg er overrasket over hvor lett det er for meg å identifisere meg med Kierkegaards tanker. Tenk f. eks. på dette utsagnet:

«Dersom nemlig Christendommen var en Lære, saa var forholdet til den ikke Troens, thi til en Lære gives der kun et intellectuelt Forhold. Christendom er derfor ingen Lære, men det Faktum at Guden har været til», skriver han, og konkluderer: «thi Christendommen er en Existents-Meddelelse og kan kun fremstilles ved at Existere».

Med andre ord er ikke kristendommen en lære jeg forholder meg til eller en religion jeg praktiserer, men fordi jeg er død med Kristus og oppreist med ham, er det et liv jeg lever. Nok en gang er beskrivelsen «Det er i ham jeg lever, beveger meg og er til» dekkende for gjenopprettelsen som har skjedd i Jesu forsoning. Da betyr det heller ikke om det var torden eller en engel som formidlet budskapet fra himmelen. Troen har ikke behov for å forklare det.

Dagens ‘manna’:

Kristendommen kan kun leves!

----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Retoriske spørsmål

...er spørsmål som stilles når svaret er opplagt og at det dermed er konsensus blant tilhørerne om svaret. Men det forekommer også når det egentlig ikke finnes et konkret svar – som Jens Stoltenbergs undring i en nyttårstale: «Siden 1970 er vi blitt nesten tre ganger så rike målt i penger. Men har vi blitt tre ganger så lykkelige?»*

Jeg husker ikke hva jeg tenkte, men selv om spørsmålet ikke kan besvares, stimulerer det til ettertanke.

Jeg tror ikke Jesus ventet svar på spørsmålet: «Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier?», men spørsmålet var utvilsomt relevant. Det kunne vært naturlige forklaringer som at de ikke snakket samme språk eller at Jesus forholdt seg til en åndelig dimensjon, mens jødene tenkte verdslig**.
 
Men i dette avsnittet ligger det klare antydninger om at både Jesus og tilhørerne befinner seg i «samme verden» - så hvorfor skjønte de ikke da? 
Jesus svarte selv:

«Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!»
Joh 8:43

Den problemstillingen kjenner jeg igjen – og jeg opplever den ofte. Senest for et par dager siden i en reportasje om det malaysiske flyet som styrtet, og kinesiske pårørende som var rasende fordi de mente de var ført bak lyset, og nektet å høre den sannheten som de ikke orket å høre.

Jesus har den samme effekten i dag. Han er sannheten. Et møte med sannheten betyr at jeg enten må ta konsekvensen av den eller skyve den fra meg med begrunnelsen at jeg ikke skjønner. Det er på en måte legitimt å ikke forstå. Derfor kan det være behagelig å skjule seg bak. Jesu tilhørere var avslørt. De forsto, og de skjønte at de forsto, men sannheten var utålelig. (Mer i morgen).

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg til alltid å tåle sannheten.

---------------------------
* 2001
** Jfr. Ironi som gjennomgangstema i Johannes-evangeliet.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Spiraleffekten

Den hermeneutiske sirkel eller spiral, handler om tolkning av en tekst eller en situasjon ut fra tidligere erfaring – som gjerne kalles ”forforståelse”. Jeg har tidligere skrevet om min fascinasjon over den deduktive metode Sherlock Holmes* bruker i sitt ”yrke”. Den oppdiktede detektiven bruker all sin kunnskap og erfaring til å danne seg et bilde av en person eller situasjon. Når han presenterer resultatet for sine tilhørere blir de forbløffet, mens for Holmes selv er det ”elementært”. Og det er fordi han har jobbet mye med sin forforståelse.

Etter at Jesus har bedt folkemengden om å kutte ut murringen, utfordret han deres forforståelse:

Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg.
Joh 6:44-45

Hadde de vært tilstrekkelig opplært av Gud gjennom å høre på ham og lære av ham, hadde de kommet til Jesus. Fordi det de hadde lært, ville gjort at de hadde kjent ham igjen i Jesus. Det er her den hermeneutiske sirkelen eller spiralen virkelig kommer til sin rett. Dersom de hadde møtt Jesus med et åpent sinn på grunnlag av den for-forståelse som de hadde, ville Jesus gitt dem større innsikt i hvem Gud er. Dette ville igjen føre til enda mer interesse for Jesus, og videre til enda mer kjennskap til Gud.

All åndelig utvikling bygger på dette prinsippet. Far fører meg til Kristus. Når jeg kommer til Kristus, åpenbarer han for meg hvem Far er slik at jeg kommer nærmere Far. Så sendes jeg tilbake for å lære mer av Jesus osv – spiraleffekten er i gang.
 
Dagens ’manna’:

Jeg trenger mer åndelig spiraleffekt

------------------------------------------
* Se: Deduksjon

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Truende tydelighet

Folkemengden hadde fått svar. Tydeligere kunne det ikke bli, og reaksjonen uteble ikke:

Jødene mumlet forarget fordi han sa: «Jeg er brødet som kommer ned fra himmelen.» Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?»
Joh 6:41-42

De hadde selv bedt om et klart svar, men når de fikk det, likte de det ikke. Men jeg på en måte skjønner jeg dem. For det er vanskelig å like det vi ikke forstår. De forsto ikke at et helt vanlig menneske kunne komme fra himmelen.

Av egen erfaring vet jeg at det er vanskelig å like det jeg ikke forstår. Slik var det engang med mitt forhold til språk. Jeg skjønte ikke vitsen med grammatikk, derfor likte jeg ikke språk. En dag klarte jeg å knekke grammatikk-koden, og siden har jeg elsket språk.

”Jeg ønsker at du skal være tydelig”, hører jeg ofte. Men dersom det blir møtt med en tydelighet som enten ikke forstås, eller som er helt fremmed for det de trodde skulle komme, blir det gjerne forargelse. Det er f. eks. veldig kjærkomment å høre: «Heller ikke jeg fordømmer deg!» men ergerlig at det etterfølges av: «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Folket ønsket seg en Jesus som ga dem brød, men det var ergerlig at det ble fulgt opp med noe de ikke helt skjønte, og som de i tillegg måtte ta en konsekvens av. På mange måter er denne folkemengden ganske så beskrivende for en hvilken som helst folkemengde. Vi tar med oss det vi liker og forarges over det vi ikke forstår.

Dagens ’manna’:

Det jeg ikke forstår i dag kan være en nøkkel til dypere innsikt i morgen.

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ånden og Ordet

For et par år siden skrev jeg refleksjonen: ”Å tale til fortanden” hvor jeg brukte et favorittsitat:

The word without the Spirit – you dry up
The Spirit without the word – you blow up
The word and the Spirit – you grow up!**

Selv om jeg bruker briller med fokus på Den hellige ånd i dette studiet – er det interessant å observere at Apollos fra Aleksandria dukker opp i Efesos med ønske om å dra til Akaia. Kanskje det var Den hellige ånd som ledet ham dit? Han var nemlig dreven i ordet:

Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias.
Apg 18:27-28

Det er til hjelp for dem som kommer til tro å se at det de har opplevd og satt sin lit til kan ”bevises” i skriftene! Det er viktig at vi som har vært med en stund kan støtte dagens nyfødte med sunn næring fra ordet.
Dagens ’manna’

Kunnskap om ordet gir kjennskap med Gud og vennskap med Sønnen

--------------------
* Illustrasjonen er lånt fra ”Baptistkvinnenes verdensbønnedag”
** John Larsson: ”How your corps can grow” London 1988 s. 105 
Ordet uten Ånden – du tørker opp
Ånden uten ordet – du blåser opp (= eksploderer)
Ordet og Ånden – du vokser opp

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Et holistisk bønneliv for et holistisk oppdrag

Når jeg de siste dagene har vært på bønnemøte i Jerusalem og samtidig har deltatt på en rekke bønnemøter over hele territoriet, har jeg blitt minnet om viktigheten av å be både med ånd og forstand.

I Jerusalem var de troende ofte samlet til bønn, men det var den spente situasjonen som var fokus på dette spesielle bønnemøtet; og disiplene ba ikke bare med forstanden, de var også tilstede med sin ånd og deres ånd kommuniserte med Ånden.

I sin undervisning om nådegavene skriver Paulus:

Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
1 Kor 14:15

Jeg er overbevist om at dette er viktig. Jeg tror at Gud hører alle bønner enten de er bedt med forstanden eller ånden; men det er noe med den fullstendige overgivelsen som kommer til uttrykk i Guds ord som jeg aldri må glemme:

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham. (1978)
2 Krøn 16:9

Da en skriftlærd spurte hva som var det viktigste av alle budene, svarte Jesus:

Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.
Mark 12:29b-30

Referansen til Herrens «énhet» er interessant. Slik han forholder seg til meg som «én», må min respons til ham være som «én» - én enhet av hjerte, sjel, forstand og fysisk kraft. Når jeg er i den store ‘Jeg er’s nærhet, må jeg være der med «alt det ‘jeg er’».

I forrige uke fikk vi være med Generalen til Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. I alle landene sang vi William Himes’ vakre sang som på en fantastisk måte beskriver en holistisk overgivelse til et holistisk oppdrag, som inkluderer et holistisk bønneliv. Jeg vil bruke koret som

Dagens ‘manna’: 

Alt det jeg er, alt jeg kan bli
Alt hva jeg har, alt jeg kan gi
La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,
Bruk du meg nå
Bruk mine evner, min forstand
La mine drømmer styres av din plan
For jeg har valgt, Gud, å gi deg alt, Gud
Bruk meg nå!

---------------------------------
NB - Dette innlegget er publisert 5. juni 2016, men datert tilbake på bloggen for å passe inn i kronologien til en reise gjennom Apostlenes gjerninger.  

Uforståelig at jeg forstår!

Jeg tror aldri at jeg har brukt ”overskriften” i noen sammenheng, men det kommer ikke til å bli siste gang. Den beskriver nemlig en viktig side ved Den hellige ånd, og den kommer til uttrykk mellom linjene i dette verset:

Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?»
Apg 2:7

De som var forskrekket og forundret over at de forsto, var en stor gruppe diaspora jøder som hadde kommet til Jerusalem i forbindelse med den jødiske pinsen (jfr: ”Var tidspunktet viktig?”). Selv om de var jøder, var det mange av dem som hadde mistet forfedrenes språk i eksiltilværelsen*. Uansett er det ikke sikkert at alle forsto arameisk som var disiplenes dagligtale, men nå hørte de forkynnelse hver på sitt språk. 

Forklaringen kunne ha vært at flokken som talte, var en samling ”lærde”. Men noen av tilhørerne må ha forstått så pass arameisk at de også hadde lagt merke til disiplenes galileiske dialekt. Galilea var i provinsen. I provinsen bodde de ulærde. Intelligentsiaen var gjerne knyttet opp mot templet og jødenes råd. Konklusjonen var at:

De forsto det de hørte, men de forsto ikke hvorfor de forsto!

Det er det Den hellige ånd gjør med alt som hører Guds rike til. Når jeg åpner meg for Den hellige ånd, gjør han det mulig å se åndelige sannheter og sammenhenger, men jeg kan fortsatt ikke forstå hvorfor jeg forstår. Jeg kan heller ikke forklare det utelukkende rasjonelt. Det forblir et mysterium. Skal det da forklares? Mer om det i morgen.

Dagens ’manna’:

Åndelig innsikt har ingenting med intellekt å gjøre

________________
* På grunn av fordrivelsen av det jødiske folk, var hebraisk som talespråk, i en lang periode tilnærmet utdødd. Det var først på 1700-tallet at jødene som en del av bevisstgjøringen rundt sin egen identitet, igjen begynte å ta i bruk språket i dagligtale.

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Forstandig

Jeg innrømmer at jeg ønsker å framstå som forstandig – det vil si en person som preges av forstand eller fornuft. Ofte kan det oppleves som om det er et spenningsforhold mellom tro og fornuft. Derfor er det interessant at Paulus oppfordrer sine lesere til å bruke forstanden i troslivet:

Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
Ef 5:17

Jeg har ikke problemer med å forstå logikken til Paulus. Dersom jeg tror på Gud, og tror at han faktisk vil det beste for meg, vil det være uforstandig av meg å ikke prioritere det som er hans vilje. Derfor er jeg opptatt av å forstå og leve i hans vilje.
 
Dagens ’manna’:

Herrens vilje er det beste for meg!

Det er vanskelig å forklare

Overskriften er et direkte sitat fra Hebr 5:11.

Den eldre mannen visste nok det da han utfordret den unge aspiranten: 
”Du sier du har lest hele Bibelen og skal nå ut å forkynne evangeliet, da må du forklare meg hva det vil si at Jesus er øversteprest på Melkisedeks vis?”

Jeg kan ikke huske om jeg forsøkte å forklare, jeg husker bare at jeg ikke hadde et umiddelbart og klart svar. Det er mulig at jeg hadde vært nærmere et svar i dag, men som verset sier: 

Det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så trege til høre.

Heldigvis var jeg ikke så kjepphøy at jeg siterte det for den drøyt 50 år eldre utfordreren.

Det handler om å høre med ”troens øre” og å se med ”troens øye”. Jeg mister masse når det filtreres i min menneskelige forståelse først, og forfatteren av hebreerbrevet frustreres litt over sine leseres evne til å ikke ’komme videre’ i sin åndelige innsikt – et tema som han dveler ved i flere vers og som jeg kommer tilbake til.

Melkisedek var både konge og prest i Salem (senere Jerusalem). Navnet betyr ”Rettferdighets konge”, og denne doble rollen som prest og konge med utgangspunkt i ”Den evige stad” er en del av bildet. Det er David som i Salme 110 kommer med denne Messiasprofetien som gjengis i brevet. Jesu offer er et eviggyldig offer, og hans rolle som prest* (veien til Far) og konge er evig. Så enkelt og så vanskelig. Dagens ’manna’ er en bønn:

Far, hjelp meg å lese ’Ordet’ med troens øye først!

______________________________________

* Det er flere spennende aspekter ved Melkisedek som prest som er del av totalbildet:

• Han kom Abram i møte med ”brød og vin” (symbol på Jesus offer: ’Legeme og blod’)
• Han velsignet Abram på vegne av Den høyeste Gud
• Abram, som representant for troens folk, betalte Melkisedek tiende.
  1 Mos 14:17ff