Der og da, her og nå

Bud uten kjærlighet kan fort ende opp i nådeløs loviskhet (legalisme). Derfor tror jeg det var viktig for Jesus å introdusere et nytt bud: 
«Dere skal elske hverandre slik jeg har elsket dere!» akkurat på det tidspunktet han valgte. 
Judas, en av de utvalgte, hadde akkurat forlatt dem for å forråde Jesus. 

Jeg regner med at det er relativt få som vil plassere forræderi på en liste over handlinger som uttrykker kjærlighet. Det var nok mer nærliggende for disiplene å tenke: «øye for øye, tann for tann»* enn å tenke kjærlighet i et slikt øyeblikk. Derfor var det viktig for Jesus å formidle det nye kjærlighetsbudet der og da. For han visste at det ville skje tilsvarende ting «her og nå» i livene til hans etterfølgere gjennom hele historien. 

Dersom ikke Judas kunne elskes, ville ikke det «alle-inkluderende» budskapet vært troverdig. Det er kjærligheten alene som gjør kristendommen troverdig - og - tro verdig. Jesus modellerte dette i sitt eget liv og han ønsker at hans kropp i verden i dag gjør det samme:

«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
Joh 13:35

Det kan ikke sies tydeligere, og det er nettopp når dette blir synlig at verden forstår at det finnes noe som ikke er av denne verden.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting taler tydeligere enn kjærlighet i praksis

----------------------------
* Gjengjeldelsesmotivet kommer klart til uttrykk i f. eks. 2 Mos 21:23-25 - Jesus gir versene en ny tolkning i Bergprekenen - Matt 5:38

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kan du se noe «herlig» i et forræderi?

I og med at det ble mye flytting i barndommen, har jeg også vært elev av en rekke lærere. Lærere kommer i alle varianter og noen burde kanskje aldri vært lærere. Men jeg har også vært velsignet med mange dyktige og gode lærere som var flinke til å formidle kunnskap. 

Lærer Bø (illustrasjonsbildet) var en mester til å formidle både Snorres sagaer og «Bibelsoga», og han gjorde begge deler med like stor innlevelse. Derfor kunne det nesten være vanskelig å skille hva som var «saga» og hva som var «soge». Hans beskrivelse av hvordan trellen Kark drepte Håkon jarl under grisebingen, og utbroderingen av det forkastelige i å forråde en som hadde gitt og vist tillit, har nok bidratt sterkt til at jeg sliter med å se noe «herlig» i et forræderi.

Derfor blir det en kontrast når jeg beveger meg fra sagaen til soga og leser:

Da han (Judas) var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget ved ham».
Joh 13:31

Hva i all verden mener Jesus med dette?

Jeg tror det handler om å fraskrive seg sin egen vilje og overgi seg til Guds vilje. Dette er i seg selv en form for død. I det Judas forlater «lyset» og går ut i natten er prosessen kommet til «the point of no return»**. Derfor kunne Jesus si «Nå» ble Menneskesønnen forherliget.

Jeg tror det samme skjer hver gang et menneske gir slipp på sin vilje og overgir seg til Guds vilje. Om det så betyr martyrium kan også det framstå i forherligelsens lys. Kanskje det er nettopp derfor at man i kirkeåret har valgt å legge feiringen av martyrenes dag til inkarnasjonens høytid?*** Johannes-prologens klimaks er: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet (Joh 1:14). Forherligelsen begynner med inkarnasjonen og fullbyrdes gjennom å la Guds vilje skje.

Dagens ‘manna’:

Forherligelse skjer ved at Guds vilje skjer

-----------------------------------------------
* Lærer Bø bak elevene i 1. og 3. klasse ved "Opstad skule" i 1965. Vi var to i tredje klasse - Arnstein (t.h. for Bø) og jeg som står ytterst til høyre. Det var ingen elever i 2. klasse, men syv i første, bl.a. min søster, Torunn, som er nr 3 f.v. i første rekke. Bildet er fra eget album, men det er mye informasjon om det å være "Oppvokst på tvangsarbeidshus" i den nylig utkomne boka.
** Begrepet kommer fra fortellingene om de japanske kamikaze-pilotene under 2. verdenskrig. Se refleksjonen: «Blant de alle vanskeligste».
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
*** 2. juledag blir gjerne kalt Stefanusdagen eller martyrenes dag

Førjuls-shopping og en slant til julegryta?

Det er et lite flatterende bilde Johannes tegner av seg selv og sine medvandrere under det siste måltidet de hadde sammen med Jesus. Jesus har sagt rett ut at en av dem kom til å forråde ham. De har fått vite at den som får brødstykket er forræderen. Da Judas har tatt imot brødstykket, oppfordrer Jesus ham til straks å gjøre det han vil gjøre. Og så leser jeg:

Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.
Joh 13:28

Det hadde vært forståelig dersom de ikke skjønte hvordan forræderiet skulle utføres og at det skulle ende med korsfestelse, men Johannes fortsetter med å avsløre hva noen av dem trodde Jesus ba Judas gjøre: Siden Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden*, eller at han skulle gi noe til de fattige (v 29) (her ligger den litt tynne assosiasjonen til overskriften).

Her er det snakk om noe så dramatisk som et forræderi, og så er det noen som tror at det handler om en om innkjøp til høytiden eller gaver til de fattige. Og i tillegg er det blitt natt. Til og med i denne dramatikken dukker bruken av ironi opp. Dette er tross alt 2000 år siden og det var neppe snakk om «før-høytidsåpne» butikker med stengetid kl 24:00.

Kanskje det er en repetisjon av undringen fra nattmøtet med Nikodemus: «Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske?» (Joh 3:12)
Jeg ønsker ikke å sette likhetstegn mellom tro og forståelse, men de to tingene har det til felles at det handler om å se en sammenheng. Forståelsen ser en sammenheng mellom empirien og tidligere erfaring, mens troen ser en sammenheng mellom mysteriet og tidligere erfaring. Uansett disiplene skjønte på dette tidspunktet svært lite av det som foregikk både i den fysiske og den åndelige verden.

Dagens ‘manna’:

Er det mulig å fatte at jeg er 100% borger av to verdener?

----------------------------------
* En av flere bekreftelser på at det ikke var påskemåltidet som var det siste måltidet Jesus hadde med disiplene. Se også Joh 18:28
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å vite hva man gjør

Det er en sterk kontrast i fortellingen om Jesu sistemåltid: Peter som nekter å la Jesus vaske føttene hans, og Judas som uten å nøle tar imot brødstykket Jesus gir ham. Jeg vet at Peter nektet fordi han ikke forsto hva det dreide seg om. Kan det være at Judas lot det skje fordi han forsto hva det dreide seg om? 

Jeg tror Johannes formidler at Judas dermed også hadde hatt muligheten til å ombestemme seg helt til det øyeblikket. Den aktive handlingen det er å ta imot stykket ble den ytre bekreftelsen på den bestemmelsen han hadde tatt i sitt indre. Tanken er typisk for Johannes. Og det som skjer i det øyeblikket Judas tar imot brødstykket er dramatisk:

Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham.
Joh 13:27a

Men i tillegg til å være dramatisk, er det interessant. Jeg har tidligere i dypdykket i Johannes stanset opp for Jesu uttalelse «og en av dere er en djevel»*.

Dersom Satan fór i Judas i det han stadfestet forræderiet ved å ta imot brødstykket som ble rakt ham, hvordan kunne Jesus kalle ham en djevel noen måneder tidligere? Her tror jeg det er viktig å ta med seg to aspekter.

Det første er det jeg vil kalle «den tid kommer, ja, den er allerede nå»-aspektet. Altså den interessante forståelsen av tid som gjennomsyrer hele evangeliet. Johannes forklarer riktignok at det var Judas Jesus siktet til, men det sa ikke Jesus noe om. Hadde han det, hadde disiplene sannsynligvis visst hvem han siktet til under det siste måltidet. Kanskje det eneste Jesus visste var at en av hans nærmeste skulle vende hælen imot ham?

Det andre aspektet er beskrivelsen av «tyven» som bare kommer for å stjele, drepe og ødelegge (Joh 10:10) . At Judas indirekte bidro til at Jesus ble korsfestet – altså et drap og dermed en gjerning forbundet med djevelsk virksomhet, kan bidra til å forstå logikken i oppfattelsen av at «Satan for i ham».

Uansett forsøk på forklaringer, er det vanskelig å forstå hvorfor alt dette skjer. Jeg har likevel funnet en trøst i gårsdagens og dagens refleksjon som jeg ikke har sett før, og den er viktig å ta med seg videre. Jeg har ofte tenkt på Judas som den fordømte, han som var forutsett til den «håpløse oppgaven», men jeg ser endelig at han også fikk et valg. Han kunne avslått å ta imot brødet, for han var den eneste som forsto hva det betydde. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alle har et valg!

---------------------------
* Se Joh 6:70 og refleksjonen «Den 'rare' utvelgelsen»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En underlig identifikasjon

Da jeg i august skulle få signaturrett på diverse konti banken i kraft av min nye ordre, godtok de kun pass som identifikasjon. Tidligere har de godtatt både sertifikat og bankkort med bilde. Nå er det kun passet som gjelder. Jeg regner med det er fordi passet er øverst på pålitelighetspyramiden for identifikasjons-dokumenter.

Etter at Johannes har bedt Jesus om å avsløre hvem forræderen er, utspiller det seg en underlig form for identifisering. Jesus kunne ganske enkelt ha sagt navnet og presisert med slektsnavnet siden det var to av de tolv som hadde samme navnet. Hvorfor gjør han det på denne måten?

Jesus svarte: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.» Så dyppet han et stykke brød i fatet og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
Joh 13:26

Jeg innrømmer enda en gang at det meste rundt det som skjer med, rundt og i Judas, tilhører «skuffen» som er merket «ting jeg ikke forstår». Likevel ser jeg det «fysiske» som utspiller seg når forræderen identifiseres, som viktig. Judas må faktisk aktivt handle på det han allerede har tenkt å gjøre. Dette er viktig for alt som skal gå fra å være en tanke til å bli en realitet, og er nøkkel f. eks. når det gjelder tro.

Men – enda viktigere er det at dette kan være en gest fra Jesus: Han gir Judas en siste anledning til å vende om. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Det er ikke tanken som teller, men handlingen!

--------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et fellesskap preget av Guds fred?

Det må ha vært noe helt unikt med den brokete forsamlingen disipler som omga Jesus. Det var mye av de åndelige sannhetene de ikke forsto før etter at Jesus døde og sto opp igjen, men de må likevel ha forstått noe om lojalitet og tillit til hverandre. For da Jesus sa rett ut at en av dem kom til å forråde ham, kom det som en stor overraskelse på dem:

Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.
Joh 13:22

Det var med andre ord ingen av de elleve som umiddelbart pekte på Judas. De levde uten at mistenksomhetens ånd fikk prege fellesskapet. Nå vil noen sikkert hevde at det er klokt å være på vakt slik at «judasene» i flokken blir avslørt, men det er fryktelig dersom mistenksomhet skal prege et fellesskap. Da er det nesten bedre å få de negative overraskelsene, enn å leve i en stadig vaktsomhet til og med overfor den innerste kjernen av dem som bekjenner seg til troen.

Det kan av og til være nyttig å finne ut hva slags ånd som har sterk innflytelse over et område. Da Magna og jeg kom til Moldova tok det oss litt tid før vi identifiserte at en av de sterkeste innflytelsene var mistenksomhetens ånd. Den snek seg inn over alt i samfunnet – også i de kristne forsamlingene. Vi ble nesten skremt da vi oppdaget at den også begynte å prege oss, og vi måtte begynne å be om at Guds fred, som overgår all forstand, måtte bevare våre tanker og hjerter i Kristus Jesus*. Dersom våre tanker og hjerter blir preget av Guds fred i Kristus Jesus, tror jeg at han også gir visdom til å takle eventuelle forædere som måtte dukke opp. Derfor blir jeg velsignet av å lese at disiplene ikke skjønte hvem Jesus mente.

Dagens 'manna':

Guds fred overgår all forstand

----------------------------------------------------
* Fil 4:7
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det koker innvendig

Ja – det hender nok at det fremdeles koker innvendig når noe berører meg sterkt. Det kan «boble» av begeistring eller av opprør. Jeg tar det som en bekreftelse på at jeg fortsatt er i live. "Jeg koker, derfor er jeg".**

Johannes forteller at det var sterke reaksjoner hos Jesus også, og et av ordene han bruker er tarasso = «rystet i sitt innerste» slik han gjør i dagens vers:

Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og sa rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»    Joh 13:21

Oversettelsen er god. Et gresk-leksikon vil gi mange alternative forslag, blant andre: «forvirret i sinnet på grunn av skrupler eller tvil». Det at Judas skulle komme til å forråde Jesus passet så dårlig sammen med undervisningen Jesus nettopp hadde kommet med. Også Judas var utvalgt til å være tjener og utsending. Det kan altså gå galt, og et eller annet hadde gått galt for Judas. Det var noe han ikke hadde forstått, noe han ikke hadde grepet i tro som muliggjorde forræderiet.

Kanskje det ikke var forræderiet i seg selv som opprørte Jesus, men muligheten for at det kunne skje på tross av utvelgelsen og utsendelsen? I så fall er den lille forsamlingen et mikrokosmisk bilde på relasjonen mellom Gud og hans utvalgte folk i gammeltestamentlig tid, men også på relasjonen mellom Gud og hele verden i vår tid. I dag er alle mennesker utvalgt gjennom det Jesus har gjort, men likevel er det mange som «løfter hælen mot ham» (= vender seg bort fra ham v 18b) – nøyaktig den handlingen som Judas skulle gjøre. Det burde «ryste» meg som representerer Jesu kropp i verden i dag at det fortsatt skjer. Det burde skape mer nød for at mennesker må bli frelst.     

Dagens ‘manna’:

Hva ryster meg i dag?

-----------------------

* Strokkur "blåser"  juli 1982
** Fritt etter Descartes («Cogito ergo sum» = Jeg tenker, derfor er jeg)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes