Å vite hva Guds vilje er – et steg på veien

Han trodde han forsto mer enn han forsto. Han ville bare det aller beste. Han var klar til å stille opp. Forsto ikke Mesteren det? Det er Peter jeg skriver om, og hendelsen er velkjent for dem som leser Bibelen.

Da Peter gjennom bekjennelsen hadde gitt uttrykk for at disiplene visste hvem Jesus var, begynte Jesus å undervise om at han måtte dra opp til Jerusalem for å lide og dø, for så å reises opp den tredje dagen.

Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: 

«Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Matteus 16:22-23

Jeg synes disse versene er vanskelige, og jeg kan bare forestille med hvor vanskelig det må ha vært for Peter. Men kanskje han forsto at Jesus snakket til Satan og ikke til ham? 

Riktignok var det Peter som hadde målbåret Satans fristelse som alltid er å velge en annen vei. Det gjorde ikke Peter til Satan, men viste hvor typisk menneskelig han var.

For verdens synd er ikke alle konsekvensene av synd. De er bare symptomer. Synden er at menneskene velger sin vei framfor Guds. Det var det Peter hadde oppfordret Jesus til å gjøre. Derfor fikk Peter en leksjon i hvor viktig det er å søke Guds vilje før man kommer med en løsning basert utelukkende på menneskers sviktende dømmekraft.

Dagens ‘manna’:

Guds vilje er hans vilje også når den er vanskelig å forstå.

_________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #17 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva som er Guds vilje – et skritt på reisen

ENGLISH
Han trodde han forsto mer enn han forsto. Han ville bare det aller beste. Han var klar til å stille opp. Forsto ikke Mesteren det? Det er Peter jeg skriver om, og hendelsen er velkjent for dem som leser Bibelen.

Da Peter gjennom bekjennelsen hadde gitt uttrykk for at disiplene visste hvem Jesus var, begynte Jesus å undervise om at han måtte dra opp til Jerusalem for å lide og dø, for så å reises opp den tredje dagen.

Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Matt 16:22-23

Jeg synes disse versene er vanskelige, og jeg kan bare forestille med hvor vanskelig det må ha vært for Peter. Men kanskje han forsto at Jesus snakket til Satan og ikke til ham? Riktignok var det Peter som hadde målbært Satans fristelse som alltid er å velge en annen vei. Det gjorde ikke Peter til Satan, men viste hvor typisk menneskelig han var. 

For verdens synd er ikke alle konsekvensene av synd. De  er bare symptomer. Synden er at menneskene velger sin vei framfor Guds.Det var det Peter hadde oppfordret Jesus til å gjøre. Derfor fikk Peter en leksjon i hvor viktig det er å søke Guds vilje før man kommer med en løsning basert utelukkende på menneskers sviktende dømmekraft.

Dagens ‘manna’:

Guds vilje er hans vilje også når den er vanskelig å forstå.

-----------------------------------
NB - å kjenne Guds vilje krever mange skritt på reisen

Alle nedturers vendepunkt

Jeg tror at de fleste har erfaring med både opp- og nedturer. Det kan skje på alle områder og i alle faser av livet, også i relasjonen til Gud. 

Gud har satt en høy standard. Det viser ikke minst den loven han ga til folket sitt, men egentlig hadde det holdt lenge med at han sa: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig» (1).

Det er litt av en utfordring, og jeg må innrømme at mine forsøk på å nå opp til en slik standard, er som å kjøpe lodd i et lotteri der førstepremien er en «alle tiders nedtur» sponset av firmaet «Splitt og hersk». Direktøren i det firmaet er en gammel kjenning som en gang for lenge siden ble slått personlig konkurs, men som likevel gang på gang klarer å etablere seg med lyssky virksomhet i en korrupt verden.

Selv etter at Paulus hadde sett «lyset», forsøkte denne luringen av en ‘splitt og hersk’-direktør å trekke Paulus ned i en mørk avgrunn der han så sin elendighet og manglende evne til å leve opp til standarden. I det 7. kapittelet i Romerbrevet beskriver Paulus dette med ord som det er lett å kjenne seg igjen i: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg» (v 19), og utbryter med fortvilelse: «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» (v 24).

Men Paulus stopper ikke der slik mange kristne har en tendens til å gjøre. Han fortsetter med takksigelse og kommer med det som jeg tror har vært hensikten hans med å beskrive «nedturen».

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»
Rom 8:1

Preposisjonen har klargjort posisjonen: Når jeg lever i Kristus Jesus, er stillingen overfor Gud klar. Jeg er ren og rettferdig, fordi han er det. Og på dager når hjertet fordømmer meg, går jeg alltid tilbake til dette vendepunktet: «I ham». I tillegg vet jeg at

For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.
1 Joh 3:20

Det blir på en måte en reiseforsikring som hindrer nedturer. Derfor vil det være dumt å fortsette å kjøpe lodd i lotterier som får gevinster fra firmaer som «Splitt og hersk». Alt handler om å fokusere på Jesus og være i ham. For noen år siden pleide vi å synge: «Når jeg ser på meg selv, får jeg ingen ro, men når jeg ser på Jesus, begynner jeg å tro!»

Dagens ‘manna’:

Et liv i ham er et liv uten fordømmelse!

---------------------------------------
(1) Verset står i 3 Mos 19:2, og sitert i 1 Pet 1:16 
NB – å være hellig blir dekket mer utførlig under «Adjektiv».
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Denne verdens fyrste

…er motstanderen av alt Jesus står for. Jesus bruker denne «tittelen» på ham tre ganger, og alle tre er gjengitt i Johannesevangeliet*. Det nærmer seg et klimaks – et direkte møte:

Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg.Joh 14:30

«Livet» skal møte «Døden», og da er det viktig for Jesus å få sagt det viktigste: «Han har ingen makt over meg». Det var det som skjedde påskemorgen. Oppstandelsen ble tegnet på at påstanden «Han har ingen makt over meg» var sann. Og Jesus fikk også rett da han sa: «Dere skal tro det når det skjer». 

Dersom disiplene ikke hadde trodd da det skjedde, hadde ikke jeg skrevet denne bloggen i dag. Men også vitnesbyrdet fra dagens disipler er viktig. Det forsøker verdens fyrste å forhindre, men siden jeg er i Jesus, har han ingen makt over meg. Jesus lever og det gjør jeg også. Derfor skriver jeg. 

Dagens ‘manna’:

Han har beseiret alt det onde…

----------------------
* I dagens vers, Joh 12:31 og 16:11. I Johannes-evangeliet bruker han Satan én gang (Joh 13:27), djevelen tre ganger (Joh 6:70, 8:44 og 13:2). Videre bruker han «Tyven» (Joh 10:10) én gang.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Støysenderen

Jeg forbinder "støysenderen" med den kalde krigen, Kiev og Ukraina. Der var det en sender som skulle forstyrre radiosignalene fra «Vesten». I dag er det igjen «kald krig» i Ukraina, og jeg gråter med folket der og ber om fred. Minnene fra det livlige korpset vi besøkte i Donetsk i 2005 dukker opp hver gang bildene av ødeleggelse og død flimrer over TV-ruta. 

Det er bare tyven som stjeler, dreper og ødelegger (Joh 10:10). Men - han er også en støysender, og det kan kanskje noen ganger være enda farligere enn ødeleggelse og død?

I går stanset jeg for verset:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26

Guds motstander vil selvfølgelig ikke at jeg lære og bli minnet om alt Jesus har sagt. Dersom det skjer vil det få store konsekvenser ikke bare for mitt liv, men for mange andres også. Derfor lager han «støy» - og han har ikke endret strategi. Allerede i Edens hage lagde han støy rundt det Gud hadde sagt. Hadde han ødelagt eller drept, ville det vært lett å gjennomskue, men han lagde støy: «Har Gud virkelig sagt?» (1 Mos 3:1). Det er neppe noe som påvirker mer hva jeg gjør med det Gud sier meg, enn når det sås tvil om det virkelig er Gud som sier det.

Når jeg skal ta til meg det Jesus har sagt, når jeg skal gå i lære hos Den hellige ånd, vet jeg at den onde støyer i bakgrunnen. Derfor er det viktig å stille inn mottakeren på riktig kanal. Det tar tid å lære det også, men det er en del av lærlingekontrakten*.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil lytte og lære

-----------------

* På bibelspråket skulle det sikkert stått «disippelpakten».
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Er jeg preget av «forbannet løgn»?

Det finnes i hvert fall én sannhet i verden: 

     Verden er full av løgn!
 
Slik har det vært siden mennesket falt. Ifølge Jesus gjorde vi Satan til «denne verdens fyrste» (Joh 12:31) da vi falt. Når Jesus også kaller ham for «løgnens far» (Joh 8:44), er det lettere å forstå at sannheten har trange kår i verden. Det blir særlig synlig i forbindelse med konflikter, maktkamp og kriger. Sannheten fordreies av begge parter. Situasjoner og hendelser tolkes og formidles slik at det tjener vår side, våre mål. Til og med såkalte uavhengige informasjonskanaler strever med å gi et sant bilde av virkeligheten - utelukkende fordi vi kan ikke forholde oss til virkeligheten uten å fortolke den. Og er den først tolket, er den ikke nødvendigvis virkeligheten slik den er. 

For å finne sannheten må jeg derfor helt tilbake til det opprinnelige, den første årsak, den første bevegelse, tilbake til Skaperen og hans mening med skaperverket. Det er det universet Johannes inviterer meg inn i. Da Ordet som var i begynnelsen, ble menneske, kom han full av nåde og «sannhet». Nåden er at han vil ha noe med meg og med oss å gjøre. Sannheten er hans opprinnelige hensikt og mening med oss.

Den eneste måten å bli kjent med sannheten på er gjennom «Ordet»: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Joh 8:31-32). En som er «bundet» av løgn og usannhet, kan ikke «komme til Far». Derfor er «sannhet» et av de tre substantivene som knyttes til Jesu åpenbaring av Guds navn og som er en forutsetning for å kunne komme til Far ved ham:

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
Joh 14:6

Dagens ‘manna’:

Alt som er sant … legg vinn på det!*

-------------------------------------
* Hele verset går slik: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!  Fil 4:8
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

________________________________

Postet på FACEBOOK 11. mai 2025 (søndagens prekentekst)

Gjør det snart!

Hvem er denne oppfordringen i dagens vers myntet på og hvorfor slik hast?

Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du skal gjøre.»
Joh 13:27b

Jeg tror de fleste av oss umiddelbart tenker at oppfordringen er rettet til Judas, men det er ikke den eneste muligheten. I møte med mennesker som var besatte, hendte det at Jesus talte til ånden og ikke personen*. Jeg utelukker ikke at Jesus i dagens vers forholder seg til Satan som akkurat fór inn i Judas. Ved å bekrefte «Jeg skal forråde deg!» ved å ta imot brødstykket Jesus rakte ham, åpnet Judas opp for Satans ødeleggende krefter.

Og hvorfor måtte det gjøres fort?

Det kan være flere grunner. Den menneskelig er at Jesus ønsket å få det uunngåelige overstått fortest mulig. Det andre er overbevisningen om at nå var hans time kommet. Den tredje er sammenfallet med jødenes påskehøytid. Det er interessant at Johannes har en annen versjon av når i den jødiske påsken korsfestelsen finner sted. Mens synoptikerne** forteller at korsfestelsen fant sted dagen etter at Jesus og disiplene hadde spist påskemåltidet, skjer korsfestelsen i Johannes den dagen påskelammene slaktes. 

Det siste måltidet Jesus har med disiplene i dette evangeliet er derfor ikke selve påskemåltidet. Flere teologer mener at det er sannsynlig at Johannes sin kronologi i forbindelse med påsken er den historisk korrekte, men at dette selvfølgelig ikke er viktig for annet enn symboleffekten: Jesus, Guds lam, «slaktes» den dagen påskelammene slaktes. Det poenget er nok viktig for Johannes. Derfor måtte det som skulle gjøres, gjøres snart.

Dagens ‘manna’:

Guds lam måtte bli ferdig til slaktedagen.

PS Det nærmer seg jul – og i lys av det jeg skriver i dag, er det en vakker tanke at gjeterne sannsynligvis hadde med seg lam da de dro til Betlehem for å se Guds lam.
-----------------------------------
* Se f. eks. Matt 17:18
** Matteus, Markus og Lukas
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å vite hva man gjør

Det er en sterk kontrast i fortellingen om Jesu sistemåltid: Peter som nekter å la Jesus vaske føttene hans, og Judas som uten å nøle tar imot brødstykket Jesus gir ham. Jeg vet at Peter nektet fordi han ikke forsto hva det dreide seg om. Kan det være at Judas lot det skje fordi han forsto hva det dreide seg om? 

Jeg tror Johannes formidler at Judas dermed også hadde hatt muligheten til å ombestemme seg helt til det øyeblikket. Den aktive handlingen det er å ta imot stykket ble den ytre bekreftelsen på den bestemmelsen han hadde tatt i sitt indre. Tanken er typisk for Johannes. Og det som skjer i det øyeblikket Judas tar imot brødstykket er dramatisk:

Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham.
Joh 13:27a

Men i tillegg til å være dramatisk, er det interessant. Jeg har tidligere i dypdykket i Johannes stanset opp for Jesu uttalelse «og en av dere er en djevel»*.

Dersom Satan fór i Judas i det han stadfestet forræderiet ved å ta imot brødstykket som ble rakt ham, hvordan kunne Jesus kalle ham en djevel noen måneder tidligere? Her tror jeg det er viktig å ta med seg to aspekter.

Det første er det jeg vil kalle «den tid kommer, ja, den er allerede nå»-aspektet. Altså den interessante forståelsen av tid som gjennomsyrer hele evangeliet. Johannes forklarer riktignok at det var Judas Jesus siktet til, men det sa ikke Jesus noe om. Hadde han det, hadde disiplene sannsynligvis visst hvem han siktet til under det siste måltidet. Kanskje det eneste Jesus visste var at en av hans nærmeste skulle vende hælen imot ham?

Det andre aspektet er beskrivelsen av «tyven» som bare kommer for å stjele, drepe og ødelegge (Joh 10:10) . At Judas indirekte bidro til at Jesus ble korsfestet – altså et drap og dermed en gjerning forbundet med djevelsk virksomhet, kan bidra til å forstå logikken i oppfattelsen av at «Satan for i ham».

Uansett forsøk på forklaringer, er det vanskelig å forstå hvorfor alt dette skjer. Jeg har likevel funnet en trøst i gårsdagens og dagens refleksjon som jeg ikke har sett før, og den er viktig å ta med seg videre. Jeg har ofte tenkt på Judas som den fordømte, han som var forutsett til den «håpløse oppgaven», men jeg ser endelig at han også fikk et valg. Han kunne avslått å ta imot brødet, for han var den eneste som forsto hva det betydde. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alle har et valg!

---------------------------
* Se Joh 6:70 og refleksjonen «Den 'rare' utvelgelsen»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Utkasteren

Da jeg første gang bodde i Bergen (1976-77), mottok vi hver uke 450 Krigsrop som i all hovedsak var mitt ansvar å selge. Det kom 3.500 eksemplar av julenummeret – man kunne få nervøs mage av mindre. Likevel har jeg mange gode minner fra krigsropssalget. Et av dem er minnet om utkasteren på Børs Cafe – et av Bergens virkelig brune skjenkesteder som da hadde eksistert i 82 år. 

Av en eller annen grunn fant den kraftige karen i 50 åra og jeg tonen. Etter hvert ble han med inn og sa til stamkundene at de måtte støtte Frelsesarmeen, og slik ble jeg kjent med noen av kundene også. Etter hvert ville de gjerne spandere noe å drikke – og det var i hvert fall juice å få uten alkohol. 

Jeg pleide gjerne å ta Børs Cafe til slutt på lørdagene. En lørdag hadde jeg solgt ut alle bladene. Da jeg passerte Børs Cafe kjente jeg plutselig en kraftig hånd ta et tak i nakken på meg og snu meg rundt. «Har du tenkt å svikte oss i dag?» spurte utkasteren. Jeg unnskyldte meg med at jeg ikke hadde flere blad igjen, men fikk beskjed om å gå inn like vel. Utkasteren hadde forstått at praten var minst like viktig som bladet – kanskje viktigere. I ettertid har jeg tenkt at kanskje jeg kom med en form for fred, og at det var utkasterens motiv for å kaste meg inn.

Jeg tror at det er utkasterens motiv i dagens vers også:

Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
Joh 12:31

Jesus forsto at fred var umulig uten at verdens fyrste ble kastet ut. Igjen er det spennende hvilken tid verbet står i. Det er futurum – altså framtid, men det knyttes sammen med tidsadverbet «nå». Med andre ord er det «rett rundt hjørnet». Med andre ord skjer det på korset. Men «nå» er knyttet til den som tror, mens det endelige er knyttet til det eskatologiske perspektivet. I tro bestemmer jeg over «nå» i mitt liv. Derfor kan jeg stenge ute verdens fyrste i Jesu navn og leve i fred og harmoni med meg selv.

Kanskje utkasteren på Børs Cafe hadde oppdaget en medhjelper i en 20 år gammel løytnant med en stor Krigsropsveske når han skulle sørge for fred på puben? Jeg håper han fikk med seg noe som gjør at han nå kan hvile i fred.

Dagens ‘manna’:

Jeg skal spre fred - Guds fred!

---------------------------------------- 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvorfor er det som er så lett så vanskelig?

Sist søndag hadde vi en fantastisk dag på Sagene. Tre unge mennesker ble soldater og avla hver sitt herlige vitnesbyrd. Sandra Ryan talte i møtet og etter lunsj hadde hun et seminar om å bønn. Hun fokuserte på at bønn begynner med Gud – ikke med oss. 

Så tok hun oss med på et bibelstudium om hvordan Gud taler, og at det han ber oss om å gjøre egentlig er veldig lett å gjøre, men det handler om lydighet. Jeg kjenner meg veldig igjen i en slik undervisning, men hvorfor er det som er så lett så vanskelig? Det spørsmålet er en naturlig konsekvens av dagens vers også:

«Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.»
Joh 8:45

Hvorfor er sannheten så vanskelig å tro?

Ut fra sammenhengen er svaret gitt: Fordi Satan er løgnens far. Helt siden «Edens hage» har Satan utfordret sannheten. Ikke ved å motsi den direkte, men ved å begynne å stille spørsmål ved den: «Har Gud virkelig sagt?»

Når Gud ber oss om å gjøre enkle ting – som f. eks. da han ba Moses om å løfte staven, kommer Satan med spørsmålet: «Er det virkelig Gud som ber deg om noe så dumt? Tenk hvor tåpelig du blir seende ut når du står der med staven løftet og ingenting skjer! Det er litt av et lederskap! Du kommer til å se ut som en idiot! Hvem vil følge deg da?» 
- det er da det blir vanskelig å velge det lette Gud ber om.

Dagens ‘manna’:

Gud, gi meg mot til å følge sannheten!

--------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes