Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 1

ENGLISH
For noen dager siden delte jeg informasjon om EMMA-programmet på Facebook, og skrev: «- vær på utkikk etter en blogg neste uke!». Bakgrunnen var at Magna og jeg i planleggingen av det siste møtet under seminaret ville at de frivillige vitnesbyrdene skulle besvare spørsmålet: "Hvorfor valgte du Frelsesarmeen?". På spøk sa jeg til Magna: «Så kan jeg forkynne fra spørsmålet: ‘Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?’»

Jeg må innrømme at jeg noen ganger har lurt på hvorfor, men jeg har aldri prøvd å svare på spørsmålet før jeg ga meg selv denne utfordringen. Jeg endte med fem punkter som jeg delte med delegatene. Hvert punkt fortjener et dypt bibelstudium støttet med korte biografiske eksempler fra Frelsesarmeens historie fram til vår samtid. Tankene jeg deler nå er imidlertid bare små glimt:

# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!

Siden Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, har han skannet jorden for å finne mennesker som kan gjøre ham kjent:

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9a

For mer enn 150 år siden fant Gud to personer med en helhjertet kallsbevissthet, og han styrket dem på en slik måte at Catherine og William Booth i Den Hellige Ånds kraft kunne berøre andres liv med evangeliet. På den måten vokste antallet kalte mennesker med en brennende lidenskap for evangeliet slik at bevegelsen raskt ble til en mobilisert hær. Gud lot dem til og med få lov til å organisere seg som armé fordi han så at menneskene var grepet og holdt seg helhjertet til ham.

Uten en helhjertet kallsbevissthet og lidenskapen for misjon, ville Gud aldri ha valgt Frelsesarmeen, ganske enkelt fordi Gud ikke velger organisasjoner, han velger mennesker.

Dagens ‘manna’:

Gud velger mennesker!

-------------------------------------------
Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Oppdagelsen av hjertet – en tid for alt*

ENGLISH
Det mest spennende med oppdagelsene til de to vandringsmennene i Emmaus, var ikke at de kjente Jesus igjen da han brøt brødet og øynene deres ble åpnet, men at de umiddelbart reflekterte over noe annet de hadde opplevd:

De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Luk 24:32

Det er noe helt spesielt med den indre bekreftelsen. Jeg tror mange kristne kjenner seg igjen i beskrivelsen av hvordan hjertet brant i Jesu nærvær. Når hjertet brenner, og vi kjenner igjen den ‘følelsen’ fra tidligere opplevelser av Jesus nærvær, trenger vi ikke se eller høre noe som helst så lenge det vi opplever er knyttet til de 'åpne skriftene'.

Koblingen til de åpne skriftene er en viktig påminnelse, ganske enkelt fordi en forelskelse også kan få hjertet til å brenne. Det har ført til mye trist i de situasjonene hvor de involverte ikke har klart å skille de to ‘brannene’ fra hverandre, og åndelige argumenter har blitt brukt til å tilfredstille menneskelig lyst. Det kan føre til overgrep av både åndelig og fysisk karakter.

Det er en viktig del av disippel-opplæringen å prøve disse signalene og være nøkterne slik at det vi kjenner igjen faktisk er den virkelige Jesus. Dette er den tredje refleksjonen om gjenkjennelse - det kommer mer.

Dagens ‘manna’

Hjertet kan hjelpe meg å gjenkjenne Jesus

-------------------------------------------------- 
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Ansikt og hjerte

ENGLISH
Dagens vers står midt i avsnittet om selvopptatthet som Paulus ville at Timoteus skulle «vite om»:

I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft.
2 Tim 3:5a

Slik verden er i dag, er det fort gjort å tenke på statsledere som er opptatte av å spille sine kort på en slik måte at det klør i ørene til de største religiøse grupperingene i sine land. Likevel er det viktig at det er Gud som dømmer hjertene. Min oppgave er å be for statsledere, også dem jeg er uenig med. Vi har en Gud som er mye større enn enhver makt i denne verden.

Trekker jeg dette ned på mitt nivå, som lever veldig «offentlig» med min gudsfrykt, blir utfordringen hvordan det står til med gudsfryktens kraft i mitt indre. I sine ordspråk ba Salomo sin sønn om å ta vare på de gode ordene i sitt hjerte, og skrev så

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
for livet går ut fra det.
Ordsp 4:23

Det er helt på linje med den rød tråden i mentorskapet mellom Paulus og Timoteus. Det er viktigere å bevare hjertet enn ansiktet, men er hjertet i orden, klarer ansiktet seg også. I lys av selvopptattheten, blir dette den rette medisinen.

Dagens ‘manna’:

Når hjertet er i orden, klarer ansiktet seg også.

-----------------------------------------

Jaktsesong hele året

ENGLISH
Med bolig i Drangedal er det umulig å ikke bli påvirket av den enorme jaktinteressen i kommunen. Det er ikke selve jakten, men interessen for jakten som opptar meg. Jeg blir alltid fascinert av mennesker som er ”gira” på noe, og jeg tror at vi mennesker er født med en form for jaktinstinkt. 

Paulus henvender seg til jaktinstinktet i oss i flere av brevene, og brevene til Timoteus er ikke noe unntak:

Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.
2 Tim 2:22

Flere av disse kvalitetene har jeg reflektert over tidligere, i dag er siste leddet som får oppmerksomheten:

«Du skal jage etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.»

Hvorfor begrense jakten etter fred med mennesker til dem som påkaller Herren av et rent hjerte?
Det er ikke mange dagene siden jeg siterte «Streb etter fred med alle» (1), men jeg tror det er en enkel forklaring på oppfordringen til Timoteus om fokusere på fred den nevnte målgruppen. Det er knyttet til temaet i refleksjonen ‘Unngå ordkrig’, og handler om at det kan være meningsforskjeller også mellom to som begge påkaller Herren av et rent hjerte. 

Det framgår av sammenhengen at Paulus mente at det var flere som var ute etter å skape strid der selve striden var motivasjonen, og at påkallelsen av Herren var mer eller mindre glemt. 

Det er mulig at det sånt forekommer fremdeles, men jeg møter veldig mange oppriktige troende som jeg elsker å dele fellesskap med på tross av at vi har ulikt syn i enkelte saker. Da er jeg glad at det er noe som heter «fellesmøter» og bønneuker for byene våre. Det er et veldig viktig signal til verden når vi som tror, står sammen og påkaller Herren av et rent hjerte selv om vi mener forskjellig i enkelte saker.

Dagens ‘manna’

Fred med alle er samhold i mangfold

---------------------------------------
(1) Hebr 12:14

Målet for oppdraget definert

Det er interessant at Paulus så klart definerer hva som er målet for oppdraget som ble betrodd Timoteus:

Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro. 1 Tim 1:5

Igjen står kjærligheten i sentrum, nå også som målet for oppdraget. Da jeg reflekterte over dette verset igår, var min første reaksjon at det var en snever definisjon av oppdraget, men det varte ikke lenge før jeg kunne stille meg 100% bak definisjonen.

Hvorfor er kjærlighet målet for det kristne oppdraget?

Fordi Gud er kjærlighet. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Det oppdraget jeg har mottatt handler om å spre evangeliet om ham som er kjærlighet og hvordan det blir åpenbart gjennom at han selv ble en del av det han hadde skapt, og fortsatt er det.

En del av målet er hvordan kjærligheten forvaltes av den som har mottatt oppdraget. Kjærligheten skal komme av:

• et rent hjerte

Hjertet er synonymt med menneskets ånd. Det er der Den hellige ånd tar bolig når et menneske tar imot frelsen i Jesus Kristus. Den hellige ånd er ren, og når han fyller «boligen» blir også boligen ren. Innforstått: skal målet nås, er det Gud selv som må være kilden for oppdraget.

• en god samvittighet

Jeg har lånt tittelen på den serien fra Frelsesarmeens satsing på ansvarlighet i alle ledd. I denne fornyelsesreisen er det «gjennomsiktighet» et viktig mål. En god samvittighet har ingenting å skjule. Det er ingen skjulte motiv i Guds kjærlighet. Det må det heller ikke være hos en som har Guds kjærlighet som mål for oppdraget sitt.

• en oppriktig tro

Jeg kan ikke late som om jeg tror. I min hverdag er oppriktig tro det å være lydig til det Gud ber meg om å gjøre, ikke ut av tvang, men ut av kjærlighet. Dermed er ringen sluttet: Guds rike dreier seg om tro, der målet er kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er målet for oppdraget

---------------------------------------

Det handler om renhet

I går nevnte jeg at gjenopprettelsen av Gudsbildet var et viktig for Catherine Booth. Både hun og hennes mann hadde et sterkt fokus på hellighet: 

«Nest etter ordet ‘frelse’ er ‘hellighet’ det vanligste ordet på salvasjonistenes lepper. Selv lenge før det var en Frelsesarmé, var de to menneskene som Gud hadde utsett som grunnleggere, svært opptatt av dette andre ordet.» (1)
 
For William Booth er hellighet synonymt med renhet. «Et rent hjerte vil medføre et hellig liv!» skrev han i det fjerde kapittelet i boka: «Hjertets renhet» (2) – bokas tittel stadfester fokuset hans. Renhet sikres gjennom fullstendig frigjøring:

«Hunger og tørst etter all indre og ytre rettferdighet med Gud og for Ham er naturlig for det åndelige mennesket. Og muligheten for fullstendig frigjøring, må, uavhengig av personlige oppfatninger, være interessant og verd masse oppmerksomhet… Det betyr lykke … Hellighet … betyr nytteverdi.» (3)

Dersom David ikke visste viktigheten av hjertets renhet før sitt store fall, ble han i hvert fall klar over det etterpå. Han mistet både lykken sin og ble maktesløs. Jeg tror at han også visste at var i ferd med å miste salvelsen han trengte for å være konge om han ikke angret og gjorde bot. I sin vakre botssalme, ber han:

Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og stø ånd!
Salme 51:12

Hellighet er fokuset i William Booths to mest brukte sanger: «Å, bunnløse frelse» (4) og «Send din ild» (5). Booth skrev også det følgende selv før bevegelsen han ledet hadde tatt navnet ‘Frelsesarmeen’.
 
«Den (helligheten) står i frontlinjen av vår lære. Vi har den skrevet i våre bannere. Den er ikke i noen form gjenstand for å kunne debatteres gjennom spørsmål om Gud kan helliggjøre fullstendig, eller om Jesus virkelig frelser mennesker fra deres synder…» (6)

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om hjertets renhet

---------------------------------------

(1) Frederick Coutts: “The Splendour of Holiness” SP&S 1988 s 75

(2) William Booth in “The Founder Speaks again” SP&S 1960 s 20

(3) William Booth: “How far can I be saved?” The War Cry, 13 mars 1880

(4) Å, Bønnløse frelse - #1  i FAs sangbok 2010 - Les om: Teologien i 'Å, bunnløse frelse'

(5) Å, Kristus guddomsflamme skjønn - #630 i FAs sangbok 2010 - Les om Teologien i 'Send din ild' NB Vers to har aldri vært i den norske sangboka. Det verset tar særlig for seg renheten (se uth):

Elias Gud, se på vår nød
Send din ild!
Vi trenger den i liv og død
Send din ild!
Den renser bort hvert syndespor
Den bringer lyset fra ditt ord
Forvandler livet her på jord
Send din ild. 

(6) William Booth: “Holiness” The Christian Mission Magazine, August 1877 s 193

Alle nedturers vendepunkt

Jeg tror at de fleste har erfaring med både opp- og nedturer. Det kan skje på alle områder og i alle faser av livet, også i relasjonen til Gud. 

Gud har satt en høy standard. Det viser ikke minst den loven han ga til folket sitt, men egentlig hadde det holdt lenge med at han sa: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig» (1).

Det er litt av en utfordring, og jeg må innrømme at mine forsøk på å nå opp til en slik standard, er som å kjøpe lodd i et lotteri der førstepremien er en «alle tiders nedtur» sponset av firmaet «Splitt og hersk». Direktøren i det firmaet er en gammel kjenning som en gang for lenge siden ble slått personlig konkurs, men som likevel gang på gang klarer å etablere seg med lyssky virksomhet i en korrupt verden.

Selv etter at Paulus hadde sett «lyset», forsøkte denne luringen av en ‘splitt og hersk’-direktør å trekke Paulus ned i en mørk avgrunn der han så sin elendighet og manglende evne til å leve opp til standarden. I det 7. kapittelet i Romerbrevet beskriver Paulus dette med ord som det er lett å kjenne seg igjen i: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg» (v 19), og utbryter med fortvilelse: «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» (v 24).

Men Paulus stopper ikke der slik mange kristne har en tendens til å gjøre. Han fortsetter med takksigelse og kommer med det som jeg tror har vært hensikten hans med å beskrive «nedturen».

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»
Rom 8:1

Preposisjonen har klargjort posisjonen: Når jeg lever i Kristus Jesus, er stillingen overfor Gud klar. Jeg er ren og rettferdig, fordi han er det. Og på dager når hjertet fordømmer meg, går jeg alltid tilbake til dette vendepunktet: «I ham». I tillegg vet jeg at

For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.
1 Joh 3:20

Det blir på en måte en reiseforsikring som hindrer nedturer. Derfor vil det være dumt å fortsette å kjøpe lodd i lotterier som får gevinster fra firmaer som «Splitt og hersk». Alt handler om å fokusere på Jesus og være i ham. For noen år siden pleide vi å synge: «Når jeg ser på meg selv, får jeg ingen ro, men når jeg ser på Jesus, begynner jeg å tro!»

Dagens ‘manna’:

Et liv i ham er et liv uten fordømmelse!

---------------------------------------
(1) Verset står i 3 Mos 19:2, og sitert i 1 Pet 1:16 
NB – å være hellig blir dekket mer utførlig under «Adjektiv».
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"