Hva driver meg?

Det er et veldig interessant spørsmål. Mange kristne forfattere har bidratt med viktige tanker rundt tematikken. Gordon MacDonald satte det 'å være drevet' opp mot 'det å være kalt' (1). Han har definitivt et poeng - en kalt person følger Mesteren; en drevet person kan lett løpe foran ham. 

Gud 'driver' aldri noen mot deres egen vilje; jeg kan imidlertid bli så ambisiøs på Guds vegne at det kan slite meg helt ut. Det kan selvfølgelig også være positivt å ha driv. Rick Warren har skrevet en flott bok om hvor viktig det er å være hensiktsdrevet (2).

For ti måneder siden skrev jeg om «Fire faktorer som påvirker bevegelse» og plasserte «Lidenskap og pasjon» som den første drivkraften. Denne uken har jeg lest om Nehemja og beundret hans ledelseskvaliteter enda en gang. Den første kvaliteten jeg ser er at han ble drevet av lidenskap.

Da Nehemja mottok nyheten om at jødene, som hadde overlevd fangenskapet i eksil og vendt tilbake til Jerusalem, var i stor i ‘stor ulykke og vanære’ på grunn av byens tilstand, ble hjerte hans fylt med sorg, men også med brennende lidenskap (3). Sammen med lidenskapen kom det også en overbevisning om at dette nå var hans ansvar å gjøre noe med. 

Hvis det er noe jeg brenner for, da ønsker jeg å engasjere meg. Jeg kan ikke sitte og bare se på at andre involveres eller at ingen gjør noe i det hele tatt. Ekte lidenskap vil føre til handling, og en slik drivkraft er en god ting.

Vi finner denne lidenskapen hos banebrytende åndelige ledere. Pasjon førte Jesus til korset. Lidenskap gjorde at Paul skrev:

Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. 
Rom 9:3

Med andre ord var Paulus villig til å ofre sin egen frelse hvis det kunne redde hans eget folk. En lignende lidenskap finner jeg hos mennesker som John Knox som brant for folks frelse og ba: «Gi meg Skottland, ellers dør jeg».

Lidenskap gjorde at Catherine Booth ropte: «Aldri!» da kirkelederne ville sette restriksjoner på Williams tjeneste. Lidenskap gjorde at den gamle William Booth proklamere: «Jeg vil kjempe til siste slutt!» i sin aller siste tale (4).

Dagens ‘manna’:

Jeg ønsker å være drevet av Jesu lidenskap

--------------------------------------------
(1) Gordon MacDonald: ‘Ordering Your Private World’ se Tidsforvaltning
(2) Rick Warren: "Målrettet liv” NB Jeg har skrevet en serie refleksjoner bygd på Målrettet liv

(3) Nehemja 1:3-4
(4) "Så lenge kvinner gråter..."

Identitet, lidenskap og pasjon

Jeg tror ordet ‘lidenskap’ er i ferd med å miste terreng til fordel for ‘pasjon’ i språket vårt, og jeg vet ikke om alle umiddelbart ville forstå spørsmålet «Hva er din lidenskap?» eller for den del «Hva er din pasjon?» - jeg tror det fortsatt er mulig å spørre «Hva brenner du for?» (1). Jeg liker det uttrykket. Vi er forskjellige personligheter, men du trenger ikke å være utadvendt for å brenne for noe. Jeg kjenner innadvendte mennesker som er lidenskapelig engasjerte i det de er opptatte av.

I forrige uke fokuserte jeg på ‘tunger av ild’ som satte seg på disiplene på pinsedagen. Når mennesker skal bevege seg i samme retning mot et felles mål, er det en forutsetning at de kan kommunisere på et felles språk. Forvirringen i Babel er et eksempel på hva som kan skje når folk ikke forstår hverandre (2). På pinsedagen mottok folk en tunge, et språk som på en måte opphever Babels språk-forvirring - plutselig kunne de forstå det de hadde lært og de kunne formidle det på en forståelig måte. Det var et samlende språk av ild, av lidenskapelig kjærlighet og pasjon som åpnet innsikt i guddommelige sannheter.

Når jeg leser om William Booth, ser jeg en veldig lidenskapelig person. Hvis jeg kunne ha spurt ham hva hans pasjon var, er jeg sikker på at han ville ha svart "Verden for Gud!" eller ganske enkelt "Sjeler!". Jeg er også overbevist om at denne brennende lidenskapen holdt ham i bevegelse mot målet gjennom hele livet. Det jeg brenner på, vil hjelpe meg å opprettholde framdriften, slik at det beveger meg i retning av målet.

Derfor er det viktig for meg å sjekke ‘temperaturen’ på ilden i livet mitt jevnlig.

I ørkenen glemte israelittene i en periode at de var på reise mot et mål. Og ved fjellet Horeb hadde de oppholdt seg så lenge at Gud måtte snakke direkte til dem igjen:

«Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet. Bryt nå opp og dra…»
5 Mosebok 1:6-7a

På samme måte trengte de første disiplene hyppig påfylling av Den hellige ånd for å holde ilden brennende (3) slik at de kunne bevege seg i Ånden. Dersom de trengte det, trenger jeg det også, fordi jeg trenger lidenskapen, trenger jeg ilden.

Dagens 'Manna':

Jeg trenger ild for å være i brann

--------------------------------
(1) Se også: "For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann. Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort." Høys 8:6-7
(2) 1 Mosebok 11:1-9
(3) Apg 4:31

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 1

ENGLISH
For noen dager siden delte jeg informasjon om EMMA-programmet på Facebook, og skrev: «- vær på utkikk etter en blogg neste uke!». Bakgrunnen var at Magna og jeg i planleggingen av det siste møtet under seminaret ville at de frivillige vitnesbyrdene skulle besvare spørsmålet: "Hvorfor valgte du Frelsesarmeen?". På spøk sa jeg til Magna: «Så kan jeg forkynne fra spørsmålet: ‘Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?’»

Jeg må innrømme at jeg noen ganger har lurt på hvorfor, men jeg har aldri prøvd å svare på spørsmålet før jeg ga meg selv denne utfordringen. Jeg endte med fem punkter som jeg delte med delegatene. Hvert punkt fortjener et dypt bibelstudium støttet med korte biografiske eksempler fra Frelsesarmeens historie fram til vår samtid. Tankene jeg deler nå er imidlertid bare små glimt:

# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!

Siden Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, har han skannet jorden for å finne mennesker som kan gjøre ham kjent:

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9a

For mer enn 150 år siden fant Gud to personer med en helhjertet kallsbevissthet, og han styrket dem på en slik måte at Catherine og William Booth i Den Hellige Ånds kraft kunne berøre andres liv med evangeliet. På den måten vokste antallet kalte mennesker med en brennende lidenskap for evangeliet slik at bevegelsen raskt ble til en mobilisert hær. Gud lot dem til og med få lov til å organisere seg som armé fordi han så at menneskene var grepet og holdt seg helhjertet til ham.

Uten en helhjertet kallsbevissthet og lidenskapen for misjon, ville Gud aldri ha valgt Frelsesarmeen, ganske enkelt fordi Gud ikke velger organisasjoner, han velger mennesker.

Dagens ‘manna’:

Gud velger mennesker!

-------------------------------------------
Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Prøv tårer!

ENGLISH
Da Paulus skrev følgende til Timoteus:

Jeg glemmer ikke tårene dine, og jeg lengter etter å se deg igjen – det ville gjøre meg inderlig glad.
2 Tim 1:4

sa han ingenting om årsaken til tårene.

Timoteus sine tårer kan ha vært forårsaket av:

• en ånd som gjør motløs
• sorg over at han ikke å kunne dele fellesskap med Paulus i lang tid fordi Paulus dro videre til andre oppgaver
• en nød eller pasjon for menneskers frelse

Den første årsaken er ikke konstruktivt. Jeg har berørt temaet før (1) og jeg vil trolig komme tilbake til det igjen senere. Derimot er de to siste bra egenskaper for en disippel fordi de uttrykker kjærlighet og omsorg. Det er mange historier fra livet til William Booth, og en av dem handler om tårer:
 
To frelsesoffiserer ble sendt ut for å starte en ny virksomhet, men de møtte masse motstand og nederlag. Frustrert og lei seg appellerte de til Generalen og ba ham avslutte oppdraget. General Booth sendte dem et telegram med disse to ordene: "PRØV TÅRER". De fulgte rådet hans og ble vitne til en stor vekkelse.

Tårer er et uttrykk for lidenskap, og Gud ser det!

Dagens "manna":

Tårer virker

-------------------------------------
(1) «Mentoren er tydelig»

Glødende pasjon og inderlighet

ENGLISH
Helt siden jeg var gutt har jeg visst om Martin Luther Kings berømte tale: ‘I have a dream’. I forbindelse med at han i går ville blitt 88 år, sendte radioen en liten hyllest, og talen var i fokus. Da fikk jeg følgende informasjon: Den berømte talen begynte med at King delte viktige tanker fra et manus. Etter en stund var det en i fremste rekkene blant de 200.000 tilhørerne som plutselig ropte: ‘Fortell om drømmen din, Martin!’

Da forlot Luther King manus og så kom det som er blant historiens mest kjente taler. Den ble berømt fordi den var drevet ikke bare av en drøm, men av en inderlig pasjon. Det som kommer fra hjertet, vil nå sitt mål. Da Paulus skrev om nådegavene, var det Åndens gaver han hadde i tankene. Den hellige ånd bor i menneskets ånd, og i Bibelen er menneskets hjerte ofte synonym for menneskets ånd.

Da Paulus instruerte Timoteus om å fokusere på skriftlesning, forkynnelse og undervisning, var han klar over at alle disse aktivitetene kunne gjennomføres uten at den inderlige pasjonen som ligger i å «slippe Den hellige ånd løs» var tilstede. Derfor forsatte han som følger:

Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg.
1 Tim 4:14

Paulus minnet Timoteus om dette allerede i innledningen i dette brevet (1), og han gjorde det samme i innledningen i det andre brevet (2). Det bekrefter hvor viktig det er å ha med denne dimensjonen i utøvelsen av disippelskapet.

Dagens ‘manna’:

Gløden fra Den hellige ånd er avgjørende for at oppdraget skal lykkes

------------------------------------------
(1) Se: «Gi det videre»
(2) Se: «Mentoren er tydelig»

Det handler om brennende lidenskap

Ordet ‘pasjon’ har blitt mer vanlig i det norske språket i vår tid. Det er mulig at det handler om engelsk påvirkning, og det er ikke umulig at Mel Gibsons storfilm om Jesu lidelse ‘The Passion’ også kan ha bidratt til å utvide vokabularet.  

Når jeg har jobbet som tolk, har jeg vanligvis oversatt 'passion' med «Lidenskap». Ordene beskriver noe som blir så viktig at alt annet blir av underordnet betydning.

Jeg er fremdeles i hellighetens og fruktens rike. Ønsket om hellighet og frukt er definitivt en lidenskap hos Paulus, og han er bokstavelig talt «grenseløs» i sin pasjon:

Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.
Rom 1:13

Det skulle bli mange flere hindringer før Paulus endelig kom til Rom. Den hellige ånd advarte ham mot lidelsene det ville medføre å dra til Jerusalem (1), men jeg tror Paulus så at veien til Rom gikk via Jerusalem. Han ville se frukt av sitt liv der også, koste hva det koste ville.

Det er mye som tyder på at Paulus var lidenskapelig av natur. Hans forfølgelse av de kristne før han selv ble frelst, kan tyde på det. Men det er ikke tvil om at forvandlingen han opplevde var motivasjonen for den «nye» lidenskapen. Jeg er overbevist om at hans menneskelige natur ville gitt opp under all den lidelsen han måtte gå gjennom (2). 

At det handler om noe annet enn naturlig lidenskap, har jeg sett i disipler jeg kjenner. Fra naturens side var de utrustet med minimalt med lidenskap, men ved Den hellige ånd ble de forvandlet til lidenskapelige «brannfakler».

Dagens ‘manna’:

Hellighet og fruktbæring forutsetter lidenskap

---------------------------------
(1) Se Apg 19:21 og Apg 21:10-13
(2) 2 Kor 11:23-29