Fra drøm til virkelighet – Frelsesarmeen i Bulgaria

Jeg tror at Gud taler til oss gjennom sitt ord slik vi finner det i Bibelen. Jeg tror også at Guds Ord ble menneske og at Gud taler til oss i og gjennom Jesu Kristi liv. Videre tror jeg at Jesus ikke forlot oss som foreldreløse barn da han steg opp til himmelen, fordi han ga et løfte om å sende oss sannhetens Ånd (1). Han oppfylte det løftet på pinsedagen. Derfor tror jeg også at Gud taler til oss gjennom Den Hellige Ånd. Ved å sitere profetien fra Joel, beskrev Peter hva som skjedde foran et stort og forbløffet publikum. Menn og kvinner, store og små begynte å dele profetier, visjoner og drømmer ...

Selv om jeg hadde opplevd at Gud talte til, i og gjennom meg på forskjellige måter, hadde jeg fulgt ham i mange år uten å ha drømt en eneste drøm som jeg trodde at Gud sto bak. Jeg husker faktisk sjelden en drøm, og når jeg har husket en sekvens, var det definitivt ikke noe som var verdt å huske. Noen ganger har Gud vekket meg mens jeg sov og minnet meg om en person som trengte forbønn, så jeg vet at han kan nå fram til meg også mens jeg sover. Derfor var jeg ikke særlig bekymret for mangelen på drømmer, fordi Peter sa at det var de gamle som skulle drømme drømmer (2). Dersom hans ord skal tas bokstavelig, ble jeg gammel i en alder av 58 år.

Vår ordre tilbake til Øst-Europa-territoriet (EET) ble kunngjort 1. april 2015. Denne dagen ankom Magna og jeg vakre Knaben blant snødekte fjell. Der skulle det være påskeleir for unge fra vestre divisjon. Vi hadde selvfølgelig ganske mange samtaler om ‘nyheten’ om den nye ordren i løpet av ettermiddagen og kvelden. Naturligvis sovnet vi med mange tanker og følelser - spente på de nye utfordringene og triste over å forlate fantastiske mennesker – som inkluderte alle de flotte ungdommene vi hadde kommet for å gi åndelig oppmuntring og veiledning.

Den natta drømte jeg. Det var en drøm om Bulgaria, jeg så Frelsesarmeen komme dit for å åpne arbeidet. Til min overraskelse så jeg til og med et besøkende hornorkester. Drømmen var så levende, og det virket som om drømmen varte lenge – og ble sendt i reprise. Da jeg våknet om morgenen, var jeg undrende og forvirret. Jeg hadde aldri vært i Bulgaria og min kunnskap om landet var nesten lik null. Samtidig følte jeg at dette ikke var tilfeldig. Jeg hadde drømt, og jeg husket drømmen. Landet var nabolandet til Romania, som er et av de eksisterende landene i EET, og jeg visste at Gud noen ganger taler til mennesker i en drøm, selv om jeg ikke hadde opplevd det før.

Jeg delte drømmen med Magna, og deretter med noen av lederne på leiren; jeg stilte meg spørsmålet: «Vil Gud at Frelsesarmeens oppdrag også skal nå menneskene i Bulgaria?»

Da vi noen måneder senere ankom EET, tok utfordringene i den nye tjenesten all oppmerksomheten vår. Vi skulle også etablere et nytt hovedkvarter i Chisinau (Moldova) etter flyttingen fra Moskva. Det var ikke tid til å tenke på nye åpninger og drømmen ble skjøvet helt i bakgrunnen.

Derfor tror jeg at Gud trengte å gi meg en påminnelse. Den 17. november 2015 fikk jeg en telefon fra en mann som presenterte seg en kollega av min bror. De to hadde snakket sammen kvelden før, og siden kollegaen var i Chisinau på et kort besøk, hadde min bror sagt han burde snakke med meg som kjente byen og landet godt. - «Kan vi treffes over en kopp kaffe?» spurte han.
Jeg følte ikke at jeg hadde tid, men jeg fikk samtidig en overbevisning om at jeg måtte akseptere invitasjonen. En time senere hadde vi en dyp samtale på en restaurant hvor vi delte en liten del av livshistoriene våre. Da jeg fortalte om ham om Frelsesarmeens arbeid, spurte han overraskende:
- «Har du noen planer om å utvide arbeidet til andre land i området?»
- «Det er flere alternativer», svarte jeg «men det mest nærliggende er sannsynligvis Bulgaria».
- «Vel, hvis dere vil åpne der, har jeg eiendommer i landet og jeg har permanent adresse der. Hvis du noen gang vil åpne arbeidet, er jeg klar til å bistå med kunnskap og kontakter!» (3)

Jeg opplevde at Gud hadde ført meg tilbake på Bulgaria-sporet. Da jeg delte drømmen og samtalen med territoriallederne, oberst Rodney og Wendy Walters, sa de med en gang at vi måtte undersøke mulighetene nærmere.

Fra det øyeblikket begynte vi å be og planlegge for dette. Gang på gang har Gud bekreftet at det er han som står bak. Selvfølgelig har det vært hindringer og tilbakeslag. Prosessen har også tatt lang tid fordi vi ønsket å ha en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria før vi startet opp arbeidet. Da registreringen ble godkjent i justisdepartementet for ett år siden, kunne vi begynne å sette alle de andre brikkene sammen.

Vi er nå klare til å gå inn med et team 

Link til appell

med fire flotte offiserer (4) som deler
drømmen og visjonen om Guds nærvær i Bulgaria gjennom Frelsesarmeens oppdrag. Kapteinene Inna og Eduard Lebedev og kapteinene Kathleen og Erik Johansson kan avlegge sine egne vitnesbyrd om trosreisen som fører dem til Bulgaria, forhåpentligvis i nær fremtid.

Dette er bare en forkortet beretning om reisen fra drøm til virkelighet.
Mye mer kan, og bør skrives om Guds ‘finger’ i forberedelsesfasen, men det vil skje senere.

Vi er takknemlige for alle som vil støtte dette trosskrittet i bønn, for 

Hvis Herren ikke bygger huset,
arbeider bygningsmennene forgjeves.
Salme 127:1a

----------------------------------
(1) Johannes 14:15-18
(2) Apostelgjerningene 2:17-18
(3) Han hjalp oss bl.a. med å finne en utmerket advokat i Sofia som har bistått oss med registreringen og mange andre saker.

(4) 

Å vite hva selvfornektelse er – et skritt på reisen

ENGLISH
Det er et halvt år siden Aslak Sira Myhre skrev avisinnlegget: «Ikke følg drømmen din» - illustrasjonen er hentet fra artikkelen.  

Det er et viktig innlegg, ikke minst fordi det kommer fra en person som ikke påberoper seg et kristent perspektiv. Her er et par smakebiter fra innlegget:  

«...Det er på grensa til djupt umoralsk å be folk om følge drømmene sine. Vi drømmer altfor likt, og altfor egoistisk... Om du skal snakke med ungene dine om hva de skal gjøre med livet sitt, foreslå at de skal gjøre noe nyttig. Noe som er bra for andre enn dem selv... Og fortell dem at de skal være snille. Det er undervurdert. Snille folk er bra folk...»
Fra Aslak går jeg direkte til Jesus:

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Matt 16:24

«Selvfornektelse» er en del av et tredelt kall. Jeg er født inn i Frelsesarmeen hvor selvfornektelse var en del av min oppvekst. Jeg så hvordan foreldrene mine prioriterte og hvordan William Booths oppfordring i ordet «Andre!» ikke bare var en teori, men en livsstil. Jeg vet også at mamma og pappa har hatt et rikt liv, slik jeg selv har det. Det er også mulig å gjøre en slik livsstil til en drøm. Enten oppfordringen kommer fra Jesus, Aslak eller William, vil jeg si som David:

Dagens ‘manna’

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede (1)

------------------
(1) Salme 40:9a

Glødende pasjon og inderlighet

ENGLISH
Helt siden jeg var gutt har jeg visst om Martin Luther Kings berømte tale: ‘I have a dream’. I forbindelse med at han i går ville blitt 88 år, sendte radioen en liten hyllest, og talen var i fokus. Da fikk jeg følgende informasjon: Den berømte talen begynte med at King delte viktige tanker fra et manus. Etter en stund var det en i fremste rekkene blant de 200.000 tilhørerne som plutselig ropte: ‘Fortell om drømmen din, Martin!’

Da forlot Luther King manus og så kom det som er blant historiens mest kjente taler. Den ble berømt fordi den var drevet ikke bare av en drøm, men av en inderlig pasjon. Det som kommer fra hjertet, vil nå sitt mål. Da Paulus skrev om nådegavene, var det Åndens gaver han hadde i tankene. Den hellige ånd bor i menneskets ånd, og i Bibelen er menneskets hjerte ofte synonym for menneskets ånd.

Da Paulus instruerte Timoteus om å fokusere på skriftlesning, forkynnelse og undervisning, var han klar over at alle disse aktivitetene kunne gjennomføres uten at den inderlige pasjonen som ligger i å «slippe Den hellige ånd løs» var tilstede. Derfor forsatte han som følger:

Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg.
1 Tim 4:14

Paulus minnet Timoteus om dette allerede i innledningen i dette brevet (1), og han gjorde det samme i innledningen i det andre brevet (2). Det bekrefter hvor viktig det er å ha med denne dimensjonen i utøvelsen av disippelskapet.

Dagens ‘manna’:

Gløden fra Den hellige ånd er avgjørende for at oppdraget skal lykkes

------------------------------------------
(1) Se: «Gi det videre»
(2) Se: «Mentoren er tydelig»

Hva var det de så?

Det hender at jeg kan få bilder eller liknende når jeg ber for mennesker, og ikke sjelden deler jeg dem også. Det hender også at dette blir til hjelp for den som får det presentert. Egentlig tror jeg at Gud sender ulike former for signaler, bilder, tanker, drømmer osv. til alle sine barn, men nøkkelen er å være våken for at det faktisk skjer. 

Når jeg nå er tilbake i Øst-Europa og må bruke mye konsentrasjon for å forstå og bli forstått, merker jeg at det er en utfordring å bruke oppmerksomheten til å lytte til Den hellige ånd samtidig. Men jeg forsøker likevel å finne tid til å kunne lytte – også i en travel arbeidsdag.

Kanskje det er det som gjør meg nysgjerrig på hva profetene så?

For noe må de ha sett, hørt, drømt eller på annen måte tatt imot for å kunne profetere. Johannes var veldig opptatt av det som skjedde, eller ikke skjedde, med Jesus på korset er forutsagt av profeten:

Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham.
Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
Joh 19:36-37

Den første profetien er fra Salme 34:21 og den andre fra Sakarja som jeg personlig oppfatter som en av de sterkeste Messias-profetiene i Det gamle testamentet:

Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
Sak 12:10

Dette verset gjør like sterkt inntrykk på meg hver gang jeg leser det. At Sønnen ble gjennomboret er oppfylt, og det er mye mulig at utøsingen av nådens og bønnens ånd er en profeti om pinsen. Samtidig er det en bønn om at nådens og bønnens ånd utøses over Europa igjen. Vi trenger mer enn noen gang å se Jesus midt i vår hverdag blant dem som trenger ham mest. I dag er det sannsynligvis syriske flyktninger, men rett ved siden av meg, er det kanskje én som trenger å se Jesus.

Hva var det David og Sakarja så? Jeg vet ikke. Forsto de det de så? Jeg vet ikke det heller, men jeg tror ikke at de gjorde det. Men likevel delte de det mål av åpenbaring de hadde fått. Gud har gitt oss alle et mål av åpenbaring. La oss bruke det vi har fått.

Dagens ‘manna’:

La oss bruke det vi har fått – så ordner Gud resten!

---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Med på noe spennende?

Jeg vokste opp med en morfar som likte å skape spenning for barnebarna, og jeg elsket spenning. Det gjør jeg fortsatt, og jeg har alltid følt at livet med Jesus er det mest spennende jeg kan være med på. Spenning er likevel ikke den grunnleggende motivasjonen. Den kommer fra den kjærligheten Gud har vist ved at han av nåde frelste meg og lot meg bli sitt barn. Begeistringen og spenningen er en del av konsekvensene av å få være hans barn, men det krever at jeg blir med på invitasjonen:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Joh 1:51

Jeg ser bare ”konturene” av hva dette innebærer. Assosiasjonen går til Jakobs drøm (1 Mos 28:12). Så han Jesus som ”Himmelstigen” - knutepunktet mellom himmel og jord?
I følge beretningen om Jakob, var denne drømmen også en åpenbaring av Gud selv og en stadfestelse av løftet som han hadde gitt til Abraham og Isak. Jakobs reaksjon er også interessant: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» (v. 16).

Det er ikke så usannsynlig at Johannes valgte å ta med dette Jesus-sitatet for å si: Jesus er Herren (Gud) og dere vet det ikke!

Det er også verd å merke at engler nesten alltid er representerte i bibelfortellingene om sterke Gudsåpenbaringer. Kan dette være en profeti om at når Jesus hadde fullført det hadde kommet for å gjøre, ville han være knutepunktet mellom himmel og jord?
Om så, kan bildet da bety at bønner som vi ber i Jesu navn blir båret av engler som stiger opp til Guds trone med dem, for så å vende tilbake samme vei med bønnesvarene?

Tanken er ikke fremmed, verken i Det gamle (se f. eks. Dan 10) eller Det nye testamentet (se f. eks. Apg 10:3-6). Om dette er riktig, og mitt ønske er å ta Jesus på alvor, så må jeg også ta engler på alvor. For:

Dagens ’manna’:

Jeg trenger en åpen himmel!

-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Drømmer

På samme måte som syner, forekommer drømmer ofte i Bibelens beretninger. Av og til undres jeg om det er et viktig skille mellom syner og drømmer. I den grad jeg skal huske en drøm, må den opp i den bevisste sfære. Nå er det ikke alle drømmer som går fra det ubevisste til det bevisste som er syner fra Herren, men noen er det.

Patriarkene opplevde at Gud talte til dem i drømmer. Jakob drømte om en himmelstige som engler gikk opp og ned på. Den ble etterfulgt av en gjentakelse av løftet om at hans ætt skulle bli som støvet på jorden (1 Mos 28:12). Himmelstigen er en profeti om Kristus. Jesus referer selv til denne ”drømmen” i sin samtale med Natanael: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.» (Joh 1:51).

Josef, Jakobs sønn, drømte også profetiske drømmer og fikk også evnen til å tyde drømmer. Marias mann, Josef, opplevde også at engler talte til ham i drømme (Matt 1:20-21 og 2:13). Det er for øvrig veldig spennende å legge merke til at engler veldig ofte tar del i drømmen. I tilknytning til Jesu fødsel ble også de vise menn advart mot å dra innom Herodes på veien hjem (Matt 2:12).
Selv om det ikke står at disiplene drømte, er det påtagende at flere av Paulus sine syn kom om natten (f. eks. Apg 16:9, 27:23).

Jeg har selv opplevd at Gud har talt til meg i drømme, og jeg tror at Gud lettere slipper gjennom ”filteret” når hjernen er i hvilemodus.

Det har vært spennende å høre og lese om muslimer som opplever at Jesus åpenbarer seg for dem i drømme på en så sterk måte at de kommer til tro og blir frelst.

Når jeg tenker hvor mange timer av livet jeg sover, er det flott at Gud også kan bruke den kanalen.

Dagens ’manna’:

Jeg drømmer om å drømme flere av Guds drømmer!

-------------------------------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Den hellige ånd og tegn

Peter var rask til å koble det som skjedde med det som var forutsagt av profetene. Som vi så i går, er profetien fra Joel den første han siterer. Denne profetien slår fast at utøsing av Den hellige ånd er et endetidstegn. Noen vil hevde at det allerede er en evighet siden pinsedagen, men i et evighetsperspektiv er det bare et par dager siden. Paulus omtaler Ånden som ”den første frukt av den høsten som kommer” (Rom 8:23).

Men Joel beskriver også andre tegn som kommer med Den hellige ånd:  

Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.
Apg 2:17-18

I antikkens tradisjon var det stor respekt knyttet til alder, kjønn, sosial status og etnisk tilhørighet. Jeg merker meg at det Den hellige ånd ikke tar hensyn til slike forskjeller. Et tegn på Den hellige ånds nærvær er at menneskenes likeverd blir ivaretatt. Dette skulle vært et av kristendommens mest revolusjonerende kjennetegn (Jfr Gal 3:28). Alt som setter begrensninger knyttet til de nevnte forskjellene, er også en begrensning av Den hellige ånd.
Videre er det eksplisitt uttrykt at Den hellige ånd vil utløse:

1) Profetier
2) Syner
3) Drømmer

Jeg har allerede skrevet mye om profetier her på bloggen (se merkelappen: Profetier).  De neste dagene blir det et gjensyn med noen få viktige aspekter av profetier etterfulgt av tanker om syner og drømmer.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd er Gud og Gud gjør ikke forskjell på folk. (1)

----------------------------------------------------------------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.
(1) Rom 2:11

Alle, alle vil vi ha med!

Vi sang det på søndagsskolen, og det fortsatte:

…vil vi ha med til him’len,
Alle, alle vil vi ha med til him’lens lyse land!
Far, og mor, søster, bror, liten og stor….

På mange måter er det en slags oppsummering av troskapittelet i hebreerbrevet:

Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.
Hebr 11:39-40

Det at de holdt fast i noe som de ikke så oppfyllelsen av, er et sterkt vitnesbyrd om tro og et fantastisk forbilde.

Jeg brukte dette verset i en refleksjon jeg skrev i Tempelnytt første høsten jeg var leder i Templet. Det handlet om en drøm. Noe av drømmen så jeg oppfylt mens jeg var der, noe har skjedd i ettertid, men drømmen er større enn det jeg har sett oppfylt. Jeg tror den fortsatt er gyldig for Templet og enhver menighet som vil ta kall og oppdrag på alvor.

Når hebreerforkynneren går videre med sitt budskap fortsetter han med å referere til trosvitnene. Jeg kommer til å skrive mer om det i morgen, men i dag har jeg følgende ’manna’:

Jeg vil være et trosvitne!

Tigerstaden

"Tigerstaden er et kallenavn for Oslo som opprinnelig er brukt for å beskrive Oslo som en farlig og ubarmhjertig storby. Første litterære belegg skal være fra diktet ’Godt mot’ (1870) av Bjørnstjerne Bjørnson"
forteller Wikipedia.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg tidligere hadde et relativt anstrengt forhold til byen Oslo. Etter hvert som ”Gud tok meg i skole” og jeg begynte å velsigne og be for byen er jeg også blitt mer og mer glad i Oslo. Selv om det er gjøres forsøk på å snu det negative navnet til noe positivt ved f. eks. å plassere tigerskulpturer på forskjellige steder, gir ikke kallenavnet meg ”gode vibber”.

Jeg drømmer om et annet kallenavn:

I de dagene skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet byen skal få: «Herren, vår rettferdighet».
Jer 33:14–17

Tenk om det kunne bli navnet ikke bare på hovedstaden vår, men på enhver by der menneskene omvender seg og blir frelst! Det er lov til å drømme og be!

Tydningens gave

Amatørkryptografen Petter Amundsen hevder å ha funnet koder i Shakespeares verker, og han klarte å fange min og manges interesse i TV-programmene som ble vist for et drøyt år siden. Jeg kan ikke gå god for hans funn, men interessant var det, og tydning fascinerer.

Bibelen er full av mysterier, og det er ofte skrevet både direkte og indirekte om tydning både av f. eks.: Tegn, åpenbaringer, tunger, stjerner og drømmer.

I uka som ligger bak skrev jeg om Josef som var lydig mot det Gud ved en engel hadde talt til ham i drømmer. De vise menn fikk litt ”kritikk” i ”Engler og stjerner” fordi de ikke dro direkte til Betlehem, men lot seg lede til Herodes av sin egen logiske konklusjon.

Vel, i dag vil jeg yte dem litt rettferdighet: De var menn som var åpne og mottakelige for signaler – både på stjernehimmelen og i drømmer - og ikke minst, de var lydige mot det de drømte:

Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Matt 2:1–12

Jeg har mye å lære!

Drømmer

Jeg regner med at jeg alltid har drømt, men det er først de senere årene at jeg av og til er i stand til å huske noe av innholdet.

Bibelen forteller at Gud talte og taler gjennom drømmer. Derfor stiller jeg meg åpen for at Gud kan bruke den ”åpenbaringskanalen” også i mitt liv. Da er det selvfølgelig praktisk at innholdet kan huskes i etterkant selv om jeg tror at Gud kan tale til min ånd uten at bevisstheten kobles inn.

Josef er et forbilde på mange områder. Ikke minst når det gjelder å være lydig til det Gud viste ham i drømmer. Konsekvensene han tok av disse drømmene endret livssituasjonen hans radikalt. Han tok seg av kjæresten sin, Maria, da hun ble gravid med Den hellige ånd fordi en engel viste seg for ham i en drøm, og en tilsvarende hendelse gjorde ham til flyktning:

Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.»
Matt 2:13–18

Josefs lydighet til sin overbevisning er et stort forbilde.

Imagine

John Lennon sang:
”You may say I am a dreamer, but I’m not the only one”
Lennon hadde rett. Det finnes mange drømmere.
Trygve Hoff var en av dem:
”Har en drøm om å komme hjem” – jeg deler den drømmen i flere tolkninger av å ”komme hjem”!
I ungdommen sang jeg: ”I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut…” og sammen med Cornelis Vreeswijk lengtet jeg etter fred på jord, og jeg drømmer fortsatt om det.
Martin Luther King jr. var en av dem som offentlig vedkjente seg en drøm og som til og med var villig til å dø for den. Jeg deler også hans drøm. Det er viktig å drømme:

”En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle blant dere skal ha drømmer, og de unge skal se syner. Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager.”
Joel 3:1-2
Ånden er utøst, og han gjør ikke forskjell på folk – det i seg selv er en drøm som går i oppfyllelse!

”Hode, skulder, knel og få!”

…tanken slo meg da jeg så det kjente bevegelseskoret stå på et programark. Først tenker jeg – det kan være noe jeg har hørt, sett eller lest.

Det begynner å arbeide inne i hodet – ”Er dette fra Gud?”
Deretter begynner jeg å se om tanken er i samsvar med Guds ord, og dersom jeg finner at det må være Guds vilje – Guds vei videre for meg, for menigheten – da kan jeg senke skuldrene og hvile i løftene. Men det stopper ikke der: Nå begynner bønnekampen – det skal bes i gjennom – arbeides fram både i den åndelige og timelige verden. Så kommer tiden for å motta eller få.

Mange kristne sitter passive og hevder at de er klare til å ta imot, men de hopper over ”hode, skulder, knel….!” Da kan det bli smått med det man mottar.

I hodet har jeg en del tanker og drømmer. Hva kan vi få til i Templet dersom ressursene fristilles. Jeg vet at ressursene er der, men er de tilgjengelige?

Jeg drømmer om en kontakt ut til det sosiale arbeidet vårt i byen. Jeg ser for meg at vi f. eks. har kontaktgrupper for frivillige og brukerne av fyrlyskorpset som er motiverte til å ta et tak for å komme et skritt videre mot et bedre liv – og det kan skje i Templet. Vi trenger to personer som kan bygge broer mellom disse gruppene og korpset.

Jeg drømmer om flere som sier at de kan åpne leilighetene sin to ganger i måneden for en livsnær gruppe. Jeg drømmer om et alphakurs i halvåret. Jeg drømmer om at Templet skal bli en så sterk faktor i Oslo at vi kan påvirke beslutningsprosesser som omhandler borgernes ve og vel. Jeg drømmer om møter med så sterkt Gudsnærvær at jeg ikke tør å nedprioritere dem av frykt for å gå glipp av hans besøk i mitt liv. Jeg drømmer om flere disipler i Templet…

Reis deg, Jostein, og syng ”hode, skulder, knel og få!”

Publisert i Tempelnytt nr. 10 2001

I have a dream

Da jeg kom til Templet korps for snart fire måneder siden – ga jeg meg selv tiden fram til jul for å finne fram til hva jeg ser som en drøm og en mulighet for menigheten vår. "Julen er kommet!"

Først bør jeg kanskje be om unnskyldning for at jeg bruker overskriften til en av det forrige århundrets største personligheter, og gjør den til min. Martin Luther King jr. bar på en drøm – han så deler av den oppfylt, men noen få dager før han døde, bar han fremdeles på en drøm. Jeg tror det er riktig slik – fattig er den som ikke lenger drømmer eller bærer på en visjon.

I troskapittelet framfor noe – Hebreerne 11 står det om "heltene" i det gamle testamentet:

"Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovt…."
Heb. 11:39

De var m.a.o. trofaste mot et løfte selv om de ikke så det oppfylt. Var det fordi løftet eller drømmen var falsk? Nei – mener forfatteren av Hebreerbrevet – det var fordi Gud også ville ha med oss, og vi har sett det oppfylt!

Derfor tillater jeg meg å drømme, og oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Alt Guds folk
Jeg drømmer om et frigjort folk. Et folk som er seg bevisste at de er nye skapninger i Kristus, og at de derfor ikke er under fordømmelse. Dersom denne sannheten går opp for Guds folk med full tyngde, vil de frigjøres i tilbedelse og lovsang.

Når dette skjer vil de bli utrustet til å gå inn i tjenesten med sine talenter og de nådegaver Herren stiller til disposisjon.

Friheten den enkelte har i Kristus + Den Hellige Ånds nærvær som frigjør når Guds folk kommer sammen, vil gjøre at hver disippel får mot og tro til å prøve ut sine gaver.

En slik Åndsutgytelse og frigjøring av gaver og tjenester vil føre bort fra lunkenhet. Noen vil nok ta avstand, men de som gripes av Ånden/Vinden vil bli med i fullføringen av det oppdrag Jesus ga oss i misjonsbefalingen. Da kan vi snakke om visjon:

...for vekkelse
Jeg tror på en innhøstning, fordi det er Guds vilje at mennesker skal bli frelst. Vi skal ikke "bare" holde stillingen. Det er krig. Satan har lenge nok bundet både dem som regner seg som Guds barn og dem som søker og lengter etter en mening med livet. Det har vært profetert på tvers av konfesjonsgrenser om en verdensvid vekkelse. Jeg tror ikke dette er fra mennesker/profeter som utelukkende vil gi "det som klør i øret", for det bekreftes igjen og igjen, ofte sammen med profetier om den pris vi må betale. Profetiene går også på at Frelsesarmeen skal være en del av det hele – ja, noen sier til og med at vi skal ha "en sentral rolle".

For Templet – nød!
Vi har en menighet som er enormt ressursrik – på alle områder. Vi har flotte lokaler, trygg økonomi, folk i alle aldersgrupper, dyktige musikere, mennesker som ber, frivillige som ønsker å ofre tid på Guds rike…

Når du om noen øyeblikk leser om hva vi rent praktisk kan gjøre/bli – er det tanker/drømmer som utelukkende forblir "ord på et papir" hvis ikke Den Hellige Ånd åpenbarer for oss at dette er en veg å gå. Det kan ligge en utfordring i noe jeg hørte for et par dager siden: "Desperation precedes revelation" – nød kommer før åpenbaring. Derfor drømmer jeg om at Gud må gi oss nød som driver oss til bønn slik vi kan få åpenbaring om hans vilje og begynne å jobbe konkret.

Hvordan kan drømmen bli virkelighet?
Da jeg for et par år siden ansatte en lærer som kom fra en menighetssammenheng som var noe "uvant" for de fleste i skolemiljøet vårt, spurte jeg: "Hvorfor valgte du akkurat den menigheten?"
Svaret kom raskt: "Fordi det var den menigheten med klarest mål – de visste hva de ville!"

Hvis vi skal vinne mennesker for Kristus og vokse som menighet, må vi ut der folket er. "Halleluja" – er det noen som sier – "vi skal ha flere friluftsmøter."
Det er sikkert mange som brenner for friluftsmøter, og jeg tror at vi skal ha et friluftsmøte nå og da for å vise at vi fremdeles er her, men et friluftsmøte bygger ikke relasjoner. Når ca. 90% av de som blir frelst blir vunnet gjennom venner, betyr det at vi må satse på en relasjonsbyggende virksomhet.

"De fleste avgjørelser for Jesus skjer i private omgivelser"
sier Leo Bigger som er pastor i "Zürich Internasjonale Kristne Fellesskap" – den hurtigst voksende menighet i Europa akkurat nå. (kilde: "Visjon" nr. 11 – 2000)

Templet korps har ikke et "nærmiljø" som korps, men 450 soldater pluss familier og venner har det. Her er ligger menighetens og Guds rikes muligheter for vekst. Herren må tenne mennesker og gi dem "nød" så vil han åpenbare oppgaver. Det begynner med bønn, deretter blir hvert salvasjonisthjem et bønnefyrtårn (det skal jeg skrive mer om i neste nummer av Tempelnytt).

For å muliggjøre dette må "moderkorpset" få en del støttefunksjoner. Vi har allerede en del slike funksjoner i form av gode arrangement. Vi må arbeide for at disse skal bli enda bedre og mer attraktive – her må vi bruke alle midler – vår menneskelige fantasi og Den Hellige Ånds ledelse og nærvær.

Tenk når "satellittene" på Godlia, på Sinsen, på Grorud, Nordstrand osv samles til ukens stormøte i Templet for å komme sammen med stormenigheten til feiring av fellesskapet med Den Hellige Ånd og hverandre – "hører" jeg et halleluja fra godstolen…..(?)

Videre har korpset menneskelige ressurser, og til en viss grad også økonomiske som kan kanaliseres og brukes i en etableringsfase. Vi har en organisasjon som har ressurser – kan vi bruke den nye "suppebussen" i evangelisering?

Kanskje ser vi konturene allerede – men kan vi se for oss at de unge driver en ungdomsmenighet som også planter i bydelene? Kan Templet ha ansvaret for et team av ett-åringer som fostres, utrustes og vokser selv samtidig som de blir en ressurs for korpset og Guds rike? Hvorfor skulle ikke vi kunne tilby en fostring på lik linje med andre organisasjoner? Kanskje vi skal samarbeide slik som i Tromsø?

Forslaget til strukturering av korpset tar høyde for denne typen tenkning. Templet kan bli arenaen der det skjer – der det er lov å forsøke - der Guds rike vokser, og hvor mennesker henter inspirasjon og utrustning. Be, kamerater, be!

Publisert i Tempelnytt 12 - 2000