Omgitt av engler

Danseband-musikk har aldri stått på mine spillelister, men det må ikke tolkes slik at jeg aldri får med meg sanger og tekster fra den sjangeren.

I 25 år har det vært mulig å høre sangen: 

«Jag trodde änglarna fanns, bara bara i himmelen».

En fin låt med en OK tekst, men jeg har aldri trodd at engler bare finnes i himmelen. 

Jeg tror at både synlige og usynlige engler alltid er i min umiddelbare nærhet. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske. 

Da Johannes fikk åpenbaringen på Patmos, falt han på kne og ville tilbe engelen som hadde vist ham alt som skulle skje, men engelen svarte:

«Gjør ikke det! 

Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. 

Gud skal du tilbe!» 

Åpenbaringen 19:10

Engler, enten de er fysisk synlige eller ikke, er tjenere. Jesus sa at: 

«Heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, 

men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» 

Markus 10:45

I dag takker jeg Gud for at det finnes slike tjenere – slik også Gowans gjorde da han skrev sine vers.
_________________________________

Her er et par ekstra eksempler fra bibelen som viser at vi har engler rundt oss:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.

Salme 91:11

 

Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.

2 Kongebok 6:15-17

Et møte mellom himmel og jord

I dagens bibellesning står det: 

"Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har 

noen hatt engler som gjester, uten å vite det." 

Hebreerne 13:2

I kveld er jeg sammen med medlemmene av felleskomiteen invitert hjem til en i komiteen. Det fikk meg til å tenke på noe jeg skrev for drøye ti år siden knyttet til dette verset:

Mange av dem vi har hatt på besøk i vårt hjem har vært bærere av så mye positivt at det har vært en smak av himmel å ha dem hos oss. Jeg har ikke problemer med å se på gode medmennesker som ”engler”, men hvordan skal jeg tolke dagens vers?

Det er ikke usannsynlig at hebreerforkynneren har hatt Abrahams gjestfrihet i tankene. Historien fra Mamres eikelund hvor Abraham tar på seg vertens rolle og nøder de tre mennene å bli hos ham får enorme konsekvenser for Abrahams liv*.

Jeg tror at både Herren selv og engler kan komme til oss i menneskelig skikkelse. Det som er poenget er min innstilling. Den er viktig enten jeg har rollen som gjest eller vert. Da kan hverdagsmøtene over en kaffekopp bli noe langt mer enn et møte mellom mennesker – det kan bli et møte mellom himmel og jord.

En tanke som får meg til å be:

Gud, hjelp meg å huske hva jeg er både som vert og gjest!

_____________________

* 1 Mosebok 18:1-5

Publisert på FACEBOOK

Det samme spørsmålet

Selv om det blir lange dager med mye tankevirksomhet knyttet til utfordringer i forbindelse med å etablere Frelsesarmeens hovedkvarter for Øst-Europa i et nytt land, prøver jeg å lese litt russisk hver kveld for å friske det opp. Magna dukker ned i landets offisielle språk og tar seg av rumensk. Vi bruker flere hjelpemidler. Nå finnes det også mye god språkundervisning på apper. Det er gjerne de samme spørsmålene som kvernes igjen og igjen, og det er veldig lærerikt. 

Johannes har for vane å repetere eller kopiere en setning eller et poeng. Det skjer også i beretningen om Maria Magdalena:

I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
Joh 20:14-15

Jesus stiller det samme spørsmålet som englene stilte noen øyeblikk tidligere. «Hvorfor gråter du, kvinne?» Det kan være at Johannes ønsket å vise at englene er Jesu tjenere og at de ikke gjøre eller sier noe han ikke ville sagt. I Åpenbaringsboken har englene en sentral rolle, men kun som tjenere (1), og det at de sitter der for å ta seg av de besøkende til graven og møte dem slik Jesus ville møtt dem, er en flott tanke. 

Men at spørsmålet gjentas er også et signal om at Maria får enda en sjanse. Han med en herlighet som er full av nåde og sannhet, viser den herligheten i dette møte: Full av nåde og sannhet. At hun tar ham for å være «gartneren» er interessant, og jeg kobler det umiddelbart til liknelsen om gartneren som ber om «nåde for fikentreet uten frukt» og ber om vingårdseieren om å gi det et år til – en ny sjanse (2). Men i og med at den liknelsen ikke står hos Johannes, er det lite trolig at det ligger noe annet i informasjonen, enn at Johannes har hørt Maria vitne om feiltakelsen.

Selv om Maria fremdeles ser engler, ser Jesus, så griper hun likevel ikke hva som har skjedd, men det gir henne enda en mulighet til å bekjenne sin omsorg. Og – jeg tror Johannes legger mye dybde i siste leddet av den bekjennelsen: «så skal jeg ta ham med meg». Det er kjernen i evangeliet. Når et menneske finner Jesus, så tar han Jesus med seg for alltid. Johannes hadde opplevd det selv!

Dagens ‘manna’:

Jeg har funnet Jesus og har han alltid med meg!

------------------------------------------
* Et typisk søndagsskole-bilde - gjerne med henvisning til Salme 91:11
 
(1) Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!»  Åp 19:10 
(2) Luk 13:6-9

Å sette ord på det!

Det er utrolig godt å få sette ord på vanskelige tanker eller følelser. Dersom man ikke klarer det, kan det være nyttig med profesjonell hjelp. Eller guddommelig hjelp slik de fikk da Jesus stilte spørsmål. Spørsmål som faktisk kunne virke litt «rare»:

• Hvem rørte ved meg?
• Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
• Hvem sier dere at jeg er?

Jeg tror ikke det var fordi han ikke visste, men fordi at det var viktig for dem det gjaldt å få sette ord på sin situasjon.Maria fikk også guddommelig hjelp:

Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Joh 20:11-13

Jeg er forundret over hvor lett det er å få helt fremmede mennesker til å åpne seg ved å stille et enkelt, men ærlig spørsmål. Selv om jeg opplever at det skjer veldig ofte, er jeg likevel litt forundret over at Maria åpner seg for to engler. Det må ha fulgt en veldig ro med deres nærvær siden hun ikke spør hvem de er, men svarer så oppriktig. Kanskje det var akkurat den forberedelsen hun trengte for å kunne gjenkjenne Jesus?

Uansett, for å komme videre i livet – også i det åndelig livet, er det godt å få sette ord på tanker, følelser og tro. Det hjelper å «høre» seg selv beskrive hvordan det er, og da kan det også bli lettere å rette på det som måtte være feil. Kanskje Maria hørte at resonnementet om at noen hadde flyttet Jesus ikke hørtes så sannsynlig ut? Og hva var alternativet da?

Dagens ‘manna’:

Jesus vil høre hvordan jeg har det.

-------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Vind – et bilde på Den hellige ånd

Jeg tar for meg bildene på Den hellige ånd i tilfeldig rekkefølge. Hver på sin måte tilfører de ny innsikt i hvem Den hellige ånd er og hva som er hans funksjon. Når jeg i dag stanser for vinden, forbinder jeg den først og fremst med kraft. Helleristninger viser at menneskene tidlig oppdaget hvordan de kunne gjøre seg nytte av vindens kraft ved å sette seil på båtene. Sterke naturfenomen ble ofte koblet med gudenes aktivitet (1).

Også i jødisk-kristen tro er naturfenomenene forbundet med måter Gud åpenbarer seg på (2). Samtidig er det viktig hendelse i Elias liv som viser at Gud ikke automatisk er knyttet til et naturfenomen. Da Herren skulle gå forbi Elia var han ikke i stormen, jordskjelvet eller ilden, men i den skjøre stillheten (3).

Likevel er vind det første de 120 merket da Den hellige ånd kom på pinsedagen:

Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
Apg 2:2

Det er ingen overraskelse. I betydningen av det hebraiske Ruach og greske Pneuma er «ånd» og «vind» synonymer i likhet med «pust». Det er også interessant at Jesus under samtalen med Nikodemus sa:

Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Joh 3:8

Dette er sagt i sammenheng med undervisningen om å bli født påny. Den som er født av Ånden blir som Ånden – det vil si at han ved å bli ledet av vinden, blir som vinden. Jeg har møtt mennesker som har sagt ting og gjort gjerninger som bekrefter dette bildet. Menneskelig sett aner jeg ikke hvor det de bidrar med kommer fra, men fordi de er født av Ånden og ledes av Ånden, ser jeg bildet – og jeg vet at de kommer til å fortsette å gjøre uforutsette ting – med andre ord – jeg vet ikke hvor de farer hen.

Det er også interessant at englene forbindes med vind:

Om englene sier han:
Han gjør sine engler til vinder,
sine tjenere til flammende ild.
Hebr 1:7

Og ettersom englene er våre medtjenere, skal vinden og ilden også prege mitt liv.

Dagens ‘manna’:

Hellighetslivet leves midt i vinden!

---------------------------------
(1) Jfr for eksempel ble lyn og torden i Norrøn mytologi forbundet med Tor med hammeren.
(2) Hvordan Gud åpenbarer seg blir kalt for Teofani. I jødisk-kristen tradisjon er Bibelen hovedkilden.
(3) Jfr 1 Kong 19:11-12

Med på noe spennende?

Jeg vokste opp med en morfar som likte å skape spenning for barnebarna, og jeg elsket spenning. Det gjør jeg fortsatt, og jeg har alltid følt at livet med Jesus er det mest spennende jeg kan være med på. Spenning er likevel ikke den grunnleggende motivasjonen. Den kommer fra den kjærligheten Gud har vist ved at han av nåde frelste meg og lot meg bli sitt barn. Begeistringen og spenningen er en del av konsekvensene av å få være hans barn, men det krever at jeg blir med på invitasjonen:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Joh 1:51

Jeg ser bare ”konturene” av hva dette innebærer. Assosiasjonen går til Jakobs drøm (1 Mos 28:12). Så han Jesus som ”Himmelstigen” - knutepunktet mellom himmel og jord?
I følge beretningen om Jakob, var denne drømmen også en åpenbaring av Gud selv og en stadfestelse av løftet som han hadde gitt til Abraham og Isak. Jakobs reaksjon er også interessant: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» (v. 16).

Det er ikke så usannsynlig at Johannes valgte å ta med dette Jesus-sitatet for å si: Jesus er Herren (Gud) og dere vet det ikke!

Det er også verd å merke at engler nesten alltid er representerte i bibelfortellingene om sterke Gudsåpenbaringer. Kan dette være en profeti om at når Jesus hadde fullført det hadde kommet for å gjøre, ville han være knutepunktet mellom himmel og jord?
Om så, kan bildet da bety at bønner som vi ber i Jesu navn blir båret av engler som stiger opp til Guds trone med dem, for så å vende tilbake samme vei med bønnesvarene?

Tanken er ikke fremmed, verken i Det gamle (se f. eks. Dan 10) eller Det nye testamentet (se f. eks. Apg 10:3-6). Om dette er riktig, og mitt ønske er å ta Jesus på alvor, så må jeg også ta engler på alvor. For:

Dagens ’manna’:

Jeg trenger en åpen himmel!

-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ånd og engel i samme ærend

Jeg har allerede flere ganger i studiet av Apostelgjerningene vært inne på kombinasjonen ”Ånd og engel”. I kapittel 10 leser jeg om et av de mest dramatiske vendepunkt i frelseshistorien: Grensene for hvem som skal få del i Guds rike hviskes ut – fra nå av gjelder det også hedningene. Da er både Ånd og engler i funksjon.

Det er fristende å si at ”synene” ble utløst ved bønn ettersom både Kornelius og Peter var i bønn på hver sin kant da det skjedde. Men det står ingenting om at noen av dem ba konkret om, eller for, det som skulle skje. Nøkkelen ligger i at de begge var i bønn og tilgjengelige for Den hellig ånd*. Gud visste hva han ville gjøre, men han ventet til den rette tiden da både formidler og mottakere var klare. Det sier noe om at bønn også kan være en forberedelsestid for noe som jeg ikke helt vet hva er.

Det er også interessant at tidspunktet for begge bønnene er angitt. Peter ba ved den sjette time, som er middagsbønnen (kl. 12:00), mens Kornelius ba ettermiddagsbønnen ved den niende time (se også Apg 3:1). Vi vet at de første kristne holdt fast ved tidebønnene (Apg 2:42), og det er mye som tyder på at det var tre bønnetider i den jødiske tradisjonen (se Dan 6:11). Det er interessant at det er gjennom det disiplinerte bønnelivet at en så viktig forvandling formidles – men det betyr også at jeg må være åpen for at Den hellige ånd (eller engler) kommer meg i møte i det daglige bønnelivet.

Det daglige bønnelivet er både en forberedelsestid og en arena som Gud bruker til kommunikasjon og åpenbaringer.

Dagens ’manna’:

Det daglige bønnelivet danner grunnlaget for Åndens tiltale.

---------------------------
* Kornelius: Apg 10:1-8
Peter: Apg 10:9-20

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Ordredag

Det er litt pussig at Filip blir ”forstyrret” midt i vekkelsen i Samaria. Igjen er det en engel som kommer med beskjed. Det er enda et signal om at englene ble våre ”medtjenere” da Ånden falt. Det virker som at Den hellige ånd velger å bruke engler når det er dramatiske justeringer den berørte trenger å gjøre. I dette tilfellet skal Filip forflytte seg til Gaza.

En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning.
Apg 8:26

Flere av mine norske offiserskolleger er på flyttefot denne uka. De skal ta opp nye ordrer 1. august, men de fleste flytter fra sin nåværende ordre den siste uka før kongress. 

Jeg har levd med dette helt siden jeg var fire år gammel. Den første ordren min var at jeg sammen med min lillesøster måtte flytte til mine besteforeldre ett år mens foreldrene våre var på Frelsesarmeens krigsskole. 

Noen ganger har ny ordre betydd å forlate et pulserende liv til noe som virket øde og uforutsigbart. Som å dra fra Samaria til Gaza (1). Men også de gangene jeg har gått nølende inn i en forandring, har det alltid vært en "etiopisk hoffmann" som trengte en til å forklare skriften. 

Nøkkelen ligger i å la seg lede av Den hellige ånd. Da kan det til og med bli mening i en organisasjons tilsynelatende meningsløse forflytning av personell. Når jeg tenker etter var det muligens en engel med i bildet også. Jeg har alltid hatt betenkeligheter i forhold til beordringssystemet, og ble provosert da jeg på offisersskolen hørte en offiser si: ”Men cannot send me where God cannot use me!” (2)– Men jeg må gi ham rett, for til syvende og sist er det bare en ting som er viktig, og det er relasjonen mellom Den hellige ånd og meg, og den relasjonen er det jeg som har nøkkelen til. 

Dagens ’manna’:

Alltid beredt for Gaza?

----------------------------------------------
NB - denne refleksjonen er redigert den 23. juni 2016
(1) Se refleksjonen: Langt igjæn tæ Royal Albert hall
(2)  Mennesker kan ikke sende meg hvor Gud ikke kan bruke meg

Drømmer

På samme måte som syner, forekommer drømmer ofte i Bibelens beretninger. Av og til undres jeg om det er et viktig skille mellom syner og drømmer. I den grad jeg skal huske en drøm, må den opp i den bevisste sfære. Nå er det ikke alle drømmer som går fra det ubevisste til det bevisste som er syner fra Herren, men noen er det.

Patriarkene opplevde at Gud talte til dem i drømmer. Jakob drømte om en himmelstige som engler gikk opp og ned på. Den ble etterfulgt av en gjentakelse av løftet om at hans ætt skulle bli som støvet på jorden (1 Mos 28:12). Himmelstigen er en profeti om Kristus. Jesus referer selv til denne ”drømmen” i sin samtale med Natanael: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.» (Joh 1:51).

Josef, Jakobs sønn, drømte også profetiske drømmer og fikk også evnen til å tyde drømmer. Marias mann, Josef, opplevde også at engler talte til ham i drømme (Matt 1:20-21 og 2:13). Det er for øvrig veldig spennende å legge merke til at engler veldig ofte tar del i drømmen. I tilknytning til Jesu fødsel ble også de vise menn advart mot å dra innom Herodes på veien hjem (Matt 2:12).
Selv om det ikke står at disiplene drømte, er det påtagende at flere av Paulus sine syn kom om natten (f. eks. Apg 16:9, 27:23).

Jeg har selv opplevd at Gud har talt til meg i drømme, og jeg tror at Gud lettere slipper gjennom ”filteret” når hjernen er i hvilemodus.

Det har vært spennende å høre og lese om muslimer som opplever at Jesus åpenbarer seg for dem i drømme på en så sterk måte at de kommer til tro og blir frelst.

Når jeg tenker hvor mange timer av livet jeg sover, er det flott at Gud også kan bruke den kanalen.

Dagens ’manna’:

Jeg drømmer om å drømme flere av Guds drømmer!

-------------------------------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Tunger av ”ild”

Jeg er vokst opp med ”Blod og ild”. Både på søndagsskolen og på juniorsoldatmøtene ble det undervist om Jesu blod og Den hellige ånds ild. Det festet seg fort, og det var lett å finne bilder av blodets og ildens symbolikk i beretninger både i GT og NT. Ved viktige hendelser – gjerne frelseshistoriske vendepunkt, talte Gud ofte gjennom ild. Derfor hører ilden ”naturlig” hjemme i pinseberetningen:

Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Apg 2:3

Koblingen mellom ilden og Den hellige ånd er tydelig, men er det nødvendigvis sikkert at ilden er begrenset til et signal om Den hellige ånds nærvær?

Det er flere grunner til at jeg de senere årene har våget å stille spørsmålet. Johannes sa aldri om Jesus at han skulle døpe med ”Den hellige ånds ild” – derimot: Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild (Matt 3:11b). Kan bindeordet ”og” tyde på at ilden er et ”tillegg” til Den hellige ånd? I så fall – hva er dette tillegget?

Jeg har skrevet litt om dette før (1), for det er veldig ofte kobling mellom ild og engler i Bibelen. Hebreerforkynneren er ett eksempel: Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild. (Hebr 1:7). Da Peter ville forsvare Jesus i Getsemane, sa Jesus: «Tror du ikke jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matt 26:53). Er det ikke slik at de ressurser som mennesket Jesus kunne be sin Far om å sende også står til vår disposisjon?

Englene er våre medtjenere (jfr Åpenbringen 19:10) og ilden på pinsedag kan være et signal til de 120 om at ”vi er sammen med dere i oppdraget”. Jeg ser faremomentene med engledyrkelse, og det er viktig at de kun blir sett som medtjenere, men jeg liker tanken om at pinsen frigjør alle gode krefter (2). Vi trenger det også i dag!!!

Dagens ’manna’:

Send din ild!

_______________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.
(1) Se refleksjonen: Ild
(2) Englenes rolle er også tydelig i GT - som f. eks.:
For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
Salme 91:11 

Englebesøk

Mange av dem vi har hatt på besøk i vårt hjem har vært bærere av så mye positivt at det har vært en smak av himmel å ha dem hos oss. Jeg har ikke problemer med å se på gode medmennesker som ”engler”, men hvordan skal jeg tolke dagens vers?

Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

Hebr 13:2

Det er ikke usannsynlig at hebreerforkynneren har hatt Abrahams gjestfrihet i tankene. Historien fra Mamres eikelund hvor Abraham tar på seg vertens rolle og nøder de tre mennene å bli hos ham får enorme konsekvenser for Abrahams liv.

Jeg tror at både Herren selv og engler kan komme til oss i menneskelig skikkelse. Det som er poenget er min innstilling. Den er viktig enten jeg har rollen som gjest eller vert. Da kan hverdagsmøtene over en kaffekopp bli noe langt mer enn et møte mellom mennesker – det kan bli et møte mellom himmel og jord.

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg å huske hva jeg er både som vert og gjest!

Engleperspektiv

Jeg er kjent med begrepet ’fugleperspektiv’ og jeg skal ikke påstå at jeg har funnet opp ’engleperspektiv’, men jeg kan ikke huske å ha sett det brukt før. Begge deler handler om å se noe ovenfra. Hebreerbrevet er fullt av sitater fra det gamle testamentet, og de brukes for å sette Jesus i perspektiv:

En kort tid har du stilt ham lavere enn engler.
Men du har kronet ham med herlighet og ære,
alt har du lagt under hans føtter.
Hebr 2:7-8

Forfatteren leser en Messiasprofeti i Salme 8, og det kan åpne for en ’farlig’ spekulasjon om Jesu guddommelighet da han en kort tid ble stilt lavere enn engler. Samtidig er det helt i tråd med bekjennelseshymnen som Paulus gjenga: Han var i Guds skikkelse ….men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.* og dette ’avkallet’ på guddommelig autoritet bekreftes ved at han ikke selv hadde befalingsmakt over englene, men eventuelt måtte ha bedt Far om å sende tolv legioner engler.**

Avkall er et eksempel på kjærlighet. I sin kjærlighet til mennesket valgte Skaperen å begrense seg selv ved å binde seg til det. Den kjærligheten ble videreført i en beslutning om å sende sin egen sønn som igjen måtte gi avkall på ’sitt eget’ for å frelse menneskene. Derfor måtte han også en kort tid stilles lavere enn englene.

På en spennende måte fører Hebreerbrevets forfatter oss inn i frelsens mysterium og han bruker ’engleperspektivet’ for å understreke sitt poeng.

Dagens ’manna’
Avkall er et tegn på kjærlighet

________________________________________
* Hele hymnen står i Fil 2:6-11
** Matt 26:53

XXL frelst

Det er en tvetydig overskrift – og det liker jeg ;-)
Jeg er ikke utstyrs-freak, men jeg har handlet noen par løpesko på XXL. Jeg er fornøyd, har ingenting å klage på, men vil neppe kalle meg XXL-frelst av den grunn.

Likevel lurer jeg på om jeg kan kalle meg XXL-frelst. Men kommer frelsen i forskjellig størrelse?

Det er vers som antyder det:

For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større?
Hebr 2:2-3a

Hebreerbrevets forfatter fortsetter med å fokusere på forskjellen mellom det som var formidlet gjennom engler og det som blir formidlet gjennom Sønnen. Det var en frelse som ble formidlet gjennom englene: Lydighet mot loven førte til velsignelse og at man unngikk straff. Gjennom Sønnen ble det formidlet en frelse som var større enn dette. Det var en frelse som gikk mye lenger enn et fravær av straff. Det var en seier også over døden og en gjenforening mellom Skaperen og den skapte.

I det andre kapittelet fortsetter Hebreerbrevet å legge ut hvordan Gud formidlet denne maksimalt ”store” frelsen. Det er den frelsen jeg har tatt i mot.

Dagens ’manna’:
Det finnes ingenting større enn den frelsen jeg er frelst med!

Den er en kjent merkevare som kostet en stor pris, men som jeg har mottatt gratis.

Hva svarer du?

Jeg fikk med meg de fleste Quizdan-programmene – ikke minst takket være at de lå på nettet. Det var et par bibelske spørsmål og den tidligere frelsessoldaten klarte til og med å flette inn et spørsmål om Frelsesarmeen. Men den følgende typen spørsmål dukket ikke opp i programmet, og jeg har heller ikke møtt det andre spørrespill:

Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?
Hebr 1:14

Kanskje det er fordi spørsmålet ikke er verifiserbart? Det er et spørsmål som henvender seg til troen og ikke til intellektet. Spørsmålsstilleren har kommet med en rekke bibelske sitater som kulminerer i spørsmålet, og jeg er overbevist om at hans mål er at leseren skal konkludere med: ’jo!’

Dersom jeg svarer ’jo’, og dersom jeg aksepterer at jeg og englene er medtjenere, har jeg også definert mitt eget oppdrag:

Jeg er utsendt for å hjelpe dem som skal arve frelsen!

...og dermed har jeg også identifisert dagens ’manna’.

Perspektiv

Når emnet er bilder er det også et spørsmål om perspektiv. Jeg tror at en av hensiktene med Hebreerbrevet er å sette tingene i perspektiv, og en av de tingene som virkelig settes i perspektiv er englenes stilling og rolle i forhold til Sønnen.

Det er usikkert hva som kan leses inn i denne klargjøringen. Var det en usunn engledyrkelse blant de troende? Hebreerbrevet slår fast at Herren har gjort englene til vinder og tjenerne til flammende ild, og at:

Alle Guds engler skal tilbe ham.
Hebr 1:6

Englene er våre medtjenere* og sammen med dem skal vi tilbe Sønnen. Det er litt av et perspektiv!

Dagens ’manna’:
Jesus er verd all min tilbedelse

___________________________
Se også Åp 19:10 ”Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.”

'Engler i oppdrag'

… var tittelen på ei bok som kom på begynnelsen av 80-tallet. Den ble sterkt omdiskutert og det kan virke som om det som har med engler å gjøre ofte blir mistenkelig- eller latterliggjort. Ettersom jeg ikke lenger husker innholdet, kan jeg ikke uten videre gå god for boka, men jeg tror at Gud fortsatt bruker engler i sin tjeneste og bokas tittel er god, så derfor låner jeg den.

I den første menighet var engler en ”naturlig ingrediens” i hverdagen. Derfor forundrer det meg at også mange troende er skeptiske til opplevelser som involverer engler. Uten blygsel skrev Johannes ned alt det som en engel hadde vist ham, og i det siste kapittelet i Åpenbaringen skriver han:

Gud … har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje.
Åp 22:1-7

Gud har ved noen få anledninger overrasket meg med ’englebesøk’. Jeg har ingenting imot at det skjer oftere.

Den ensomme kampen

Det hender jeg stiller spørsmålet: ”Vil du være alene?” når det er noen som søker fram for å be. De fleste svarer ofte ved å åpne seg om hvorfor de er kommet fram. Men for et par uker siden var det en kvinne som svarte: ”Ja, takk!”.
Etter møtet kom vedkommende bort fordi hun var redd at jeg hadde blitt støtt. Tanken var fullstendig fjern for meg. Jeg var heller takknemlig for at jeg hadde stilt spørsmålet og ved det unngått å forstyrre hennes egne bønner. ”Det var noe jeg bare måtte ordne med Herren alene” forklarte hun. Jeg hadde senset det og forsto!

…og det er slik noen ganger. Selv om det er veldig godt å ha mennesker som bryr seg om meg og ber for meg, er det noen kamper som bare handler om Gud og meg. Det betyr ikke at fellesskapet med de andre er uønsket – kanskje tvert imot:

”Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba…”
Luk 22:35–46

Det var Jesus som slet seg bort fra fellesskapet for å kjempe sin kamp alene. Han visste at det var mellom ham og far, men ønsket likevel bønnestøtte fra dem som befant seg i periferien.

En ”VIP” er en ”Very Important Person” – en dansk kollega, John Wahl, brukte begrepet ”VIP” og la til en dobbel mening: ”Venner I Periferien”.
I den ensomme kampen er det viktig å ha venner i periferien som ber for meg. Jesu VIPer sovnet. Bønnestøtten uteble, men en engel kom og styrket ham. VIPene er flere enn de jeg kan se med det fysiske øyet. Det er godt å ta med seg inn i denne dagen.

Ild

Det er spennende at ild og engler ofte nevnes sammen i Bibelen.
Hebreerbrevets forfatter oppsummerer det slik: ”Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.”*
I dagens tekst står det:

Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp.
2 Mos 3:1–6

Disse versene er bare to blant mange. Døperen Johannes sier at Jesus skal døpe med ”Den hellige ånd og ild”. Er det mulig at ilden representerer engler, og at jeg som hans disippel gjennom dåpen i Den hellige ånd ikke bare skal jobbe sammen med Ham, men også sammen med englene?

Det er ikke tvil om at Moses og andre representanter både fra den gamle og den nye pakt anså engler som en naturlig del av det overnaturlige. Frykten for at noe som helst skal ta fokus bort fra kjernen i evangeliet kan ha gjort at vi går glipp av viktige elementer i vår åndelige arv.

Verken spesielle tidsepoker eller nyreligiøse trender har monopol på engler. Jeg er glad for at de er med meg i dag også.

* Hebr 1:7

Engler og stjerner

Jeg hørte om en episode i Templet rett før jul der et av barna ble spurt om hvem i julefortellingen de helst ville vært. ”Gjeter” svarte en – og begrunnelsen kom raskt: ”Fordi de dro rett til Betlehem i stedet for å rote rundt slik de vise menn gjorde!” *

Konklusjonen bør være enkel:

”Engler er mer pålitelige enn stjerner”.

I likhet med Josef fulgte gjeterne engelens anvisning, mens de vise menn måtte stole på sin egen fortolkning av den store stjerna og rota rundt. De vise brukte sin sunne fornuft og oppsøkte kongens hoff. De tilhørte verden og kjente ”ham” ikke. Ved hoffet traff de hans egne og de skriftlærde søkte i Skriftene og traff ”blink”, men de tok ikke imot ham. Deres anvisning var likevel nok til at de vise ble ledet i riktig retning og fant målet til slutt.

Min bønn er enkel som konklusjonen:

Gud, tal klart! Bruk gjerne en engel om det trengs!

* Luk 2:15–20

Tjenende engler

Fra tid til annen skriver jeg om engler i mine refleksjoner. Jeg er opptatt av at de utgjør en del av det mysteriet som jeg kaller den åndelige virkelighet. Bibelen sier at englene er tjenere sammen med oss (se f. eks. Åpenbaringen 19:10). Derfor tror jeg at englene er med når jeg synger lovsanger. Likevel tror jeg at de ønsker å være en større del av det jeg holder på med i Guds rike. Jeg tenker ikke bare på et viktig aspekt som f. eks. beskyttelse, men jeg er heller ikke fremmed for at de ønsker å gå inn i støttefunksjoner som jeg kanskje ikke forstår eller i beste fall bare aner konturene av. Og da spør jeg:

Ligger det en nøkkel i Jesu faste og fristelse i ødemarken?
Beretningen kulminerer med følgende utsagn:

Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.
Matt 4:1-11

Tolket inn i min hverdag betyr det at jeg må be om åndelig styrke slik at jeg kan stå djevelen imot – noe som bare er mulig dersom jeg er i Kristus. Er det etter dette at englene står klare til å komme og tjene - ikke meg, men Kristus sammen med meg?