Ild

Det er spennende at ild og engler ofte nevnes sammen i Bibelen.
Hebreerbrevets forfatter oppsummerer det slik: ”Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.”*
I dagens tekst står det:

Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp.
2 Mos 3:1–6

Disse versene er bare to blant mange. Døperen Johannes sier at Jesus skal døpe med ”Den hellige ånd og ild”. Er det mulig at ilden representerer engler, og at jeg som hans disippel gjennom dåpen i Den hellige ånd ikke bare skal jobbe sammen med Ham, men også sammen med englene?

Det er ikke tvil om at Moses og andre representanter både fra den gamle og den nye pakt anså engler som en naturlig del av det overnaturlige. Frykten for at noe som helst skal ta fokus bort fra kjernen i evangeliet kan ha gjort at vi går glipp av viktige elementer i vår åndelige arv.

Verken spesielle tidsepoker eller nyreligiøse trender har monopol på engler. Jeg er glad for at de er med meg i dag også.

* Hebr 1:7