Alea iacta est

”Loddet er kastet”

Julius Cæsar skal ha uttalt dette den 10. januar i år 49 f. Kr. da han krysset elven Rubicone i Nord-Italia sammen med opprørene for å innta Rom. Jeg tror han fulgte skikken og kastet lodd før han bestemte seg for å krysse elva.

Men han kan ha sagt det billedlig: Å krysse en ”grense” er ofte ensbetydende med at det ikke er retrettmulighet, og da er definitivt loddet kastet.

Det var skikk også blant jødene å søke Guds råd ved loddkasting*.
Derfor bør det ikke forundre oss at disiplene valgte denne formen da de skulle avgjøre hvem som var Guds kandidat til å følge etter Judas Iskariot som den 12. disippel:

De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.
Apg 1:21–26

Jeg vet ikke om metoden er mye brukt i viktige avgjørelser for Guds rike i dag. Fordi jeg personlig har mer erfaring med å søke Guds ledelse gjennom hans ord, bønn og Åndens tiltale har det aldri vært aktuelt med loddkasting. Jeg vil likevel ikke utelukke at Gud fortsatt kan bruke en slik metode, men vil være forsiktig med å anbefale den for noen.

NB - ”Mattias-metoden” kan umulig brukes som forsvar for uskikken med basarvirksomhet i kristen sammenheng. Den er et alvorlig knefall for denne verdens metode å generere penger på. Og - enda verre: Den fungerer som et vitnesbyrd for verden om at vi ikke tror på det vi holder på med siden vi ikke klarer å finansiere arbeidet vårt ved hjelp av en bibelbasert givertjeneste… det verste er likevel all velsignelsen vi går glipp av ved ignorere Guds tilbud om å prøve ham på denne måten**.

* Urim og Tummim – se f. eks: 2 Mos 28:30, 1 Sam 14:41-42 og 4 Mos 27:21
** Mal 3:10