Å vite hvem Guds folk er - et steg på veien

I dag er det Maria budskapsdag og som de tidligere søndagene på veien til Jerusalem velger jeg en av lesetekstene: 

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, 

født av en kvinne og født under loven. 

Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, 

så vi kunne få retten til å være Guds barn.»

Galaterne 4:4-5 

 

Det at Jesus kom 'i tidens fylde' og framveksten den kristne bevegelsen er det viktigste paradigmeskifte i hele verdens historien. Da Paulus var i Korint, talte Herren til ham: 

«Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, 

for i denne byen har jeg et tallrikt folk.» 

Apostelgjerningene 18:9-10 

Gud må altså ha hatt et tallrikt folk som ikke Paulus kjente til. Verset er komplisert fordi det kan misbrukes og brukes som forsvar for 'usynlig tro'. Men om verset leses i kontekst av hele Guds ord, er det som en liten skinnende diamant. Et annet vers dukker opp når jeg reflekterer over informasjonen: «...i denne byen har jeg et tallrikt folk» - kanskje antallet mennesker som var 'klare' var det som gjorde at det var det rette tidspunktet:

«Herrens øyne farer over hele jorden, 

så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.» 

2 Krønikerbok 16:9

 

 Kanskje Gud så at det allerede før Paulus kom til Korint, var mange som holdt seg til ham. Hvor 'synlige' er de som tilber Far i ånd og sannhet? Utfordringen er at jeg kan dristes til å spørre om det er nok. Med andre ord at de allerede var 'frelst på grunn av sin helhjertede søken'?

Men det er da det andre perspektivet kommer inn. Den evige Gud ser mer enn i vårt ”nå” fordi han er alltid”nå” - Gud har aldri 'vært' fordi han alltid 'er.' Da er det mulig at Han også ser at en som helhjertet søker og tilber Gud vil åpne seg for budskapet om Jesus når de blir eksponert for det? Jeg tror det, og jeg tror det er slik dette må tolkes. 

Dagens ’manna’:

Gud ønsker at hans usynlige folk skal bli synlig!

_____________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #33 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Det beste ligger alltid foran oss . . .

Det er den første lørdagen i et nytt år. I går var det julefest på Frelsesarmeen. Det var nydelig å se så mange barn og unge og noen av oss som har levd en stund var også der og gledet oss sammen med dem. For oss godt voksne hender det nok at vi tenker at det beste ligger bak oss, men for oss som tror, ligger det beste alltid foran oss.

Skaperen av «Narnia-universet» og en fantastisk formidler av det kristne håpet, C.S. Lewis, sa det på sin måte: «Du er aldri for gammel til å sette enda et mål, eller drømme en ny drøm!»

For å holde meg i hans ‘univers’, kan jeg si at Løven av Juda er min Konge*, og i pinse-beretningen har jeg bibelsk belegg for å tro og oppleve det som Peter siterte fra profeten Joel:

«I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de unge skal se syn,
og de gamle skal drømme drømmer.»
Apostelgjerningene 2:17

I forventning til det, holder jeg 

«urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast» 

Hebreerne 10:23

Postet på FACEBOOK

* Åpenbaringen 5:5

Den pragmatiske Paulus . . .

Da jeg postet min kommentar og begeistring for presentasjonen av forskningsrapporten: «Synlig og usynlig. Kvinner i pastorroller i norske frikirker» på Facebook, hvor jeg også delte at jeg mener det fortsatt er en del som gjenstår før vi i Frelsesarmeen får full likestilling - også for gifte kvinner, fikk jeg dette spørsmålet i kommentar-feltet: 

Hei Jostein, hvordan får du dette til å stemme med Ef 5:22 & 24, og 1Tim 2:12?

I referansene leser vi: 

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus, 

kvinnene under sine ektemenn som under Herren selv.  

Efeserbrevet 5:21-22 (v 21 er tatt med for å få en fullstendig setning) 

Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. 

Efeserbrevet 5:24

Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.

1. Timoteusbrev 2:12

Spørsmålet er legitimt og mitt svar ble som følger: 

Jeg tror disse versene primært handler om sensitivitet i forhold til hva som passet seg i de eksisterende rammer for det som var akseptert i samfunnet generelt. Paulus var en pragmatiker. Her er noen eksempler:  

Paulus var imot at kristne som ikke var jøder skulle omskjæres, likevel lot han Timoteus omskjære for å unngå konflikt med jødene i Lystra (Apostlenes gjerninger 16:3 - heretter Acta). 

I Korint ble Paulus kjent med jødene Akvilas og Priskilla som var diaspora jøder på Claudius' befaling. (Acta 18:1f) Det som er interessant med dem, at det var de som underviste Apollos (Apg. 18:26) og det er Priskilla som nevnes først (egentlig motstridende til tradisjonen) Priskilla er av flere Bibel-forskere presentert som den mulige forfatteren av Hebreerbrevet - nettopp for å presentere evangeliet for jødene basert på GTs profetier. 

Det er også veldig interessant at Paulus i Romerbrevet 16:1-3 kommer med denne hilsenen: 

"Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon* fra menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 

Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus". 

Her er Priska nevnt først igjen som en medarbeider av Paulus. Jeg avslutter med denne oppfordringen til Kolosser-menigheten: 

"Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus."

Kolosserbrevet 4:15

- kvinner er skapt i det samme Gudsbilde som menn - så her er ikke mann og kvinne, vi er alle ett.

(Selvfølgelig er det mulig å gå mye dypere inn i dette spørsmålet - men eksemplene jeg har tatt med viser den pragmatiske Paulus som glemmer alt som ligger bak og stormer mot målet (Filipperbrevet 3:12-16)

___________________________________________

* det var ikke uvanlig at diakonene etablerte menigheter. Jfr. Filip som var en av de syv diakonene som ble utvalgt i Acta 6:5. Han dro til Samaria og det ble en stor vekkelse der (Acta 8). 

Se også innlegget: Kvinnesyn eller samfunns-syn?

Abrahams barn

 «Abrahams barn» har stått sentralt i bibelleseplanen denne uka. Mange kan vise til ‘slektskap’ gjennom fysisk DNA, og samtidig er både Jesus og Paulus tydelige på at de som har samme tro på Gud som Abraham hadde også er en del av hans barn.

Da Jesus talte til jødene som hadde kommet til tro på ham, sa han: 

«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. a skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»  

De som hørte det protesterte fordi de hadde aldri vært slaver og derfor var de frie. 

Jesu svar var krystallklart: 

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»  (Johannes 8:34-36)

Det er godt å ha en Far som har satt oss fri og gitt oss rett til å bli og være hans barn. Det er nåde og den skal også kjennetegne hele familien. 

– «Ta vare på flokken din!» sa Per Fugeli – og Paulus sa det samme 2000 år tidligere*: 

«Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for!» 

Apostelgjerningen 20:28.

La oss gjøre det! 

Postet på Facebook

* Se: Det som betyr mest 

Er det synlig hva som er ‘min’ identitet?

«Ja!» ville muligens studentene i millenniumskullet fra Sagavoll folkehøgskole si. Det kullet var mitt siste som rektor før jeg tok fatt igjen som offiser i Frelsesarmeen sommeren 2000. Derfor stilte jeg lydig opp da studentene ville ha et uniformsbilde i årboka. Jeg måtte stå i samme positur som en flaske «absolut vodka» iført uniform – inkludert lue. De hadde nemlig bestemt bildeteksten før bildet ble tatt: 

Absolut Jostein!(1) 

Men er det å være soldat i Frelsesarmeen ‘min’ identitet?
 
‘Min’ tilhører ordklassen determinativ, men i dagligtale kaller  vi dem vanligvis for ‘bestemmeord’, for det er ord som bestemmer substantivet nærmere. Du vil finne mer om slike ord i innlegg merket troens grammatikk og determinativ (se under), men i dag handler det om identitet igjen, og ‘min’ identitet.

Jeg er glad i menneskene i Frelsesarmeen og jeg identifiserer meg med bevegelsens kall og misjon. Jeg vil også gjøre alt jeg kan for at den skal lykkes med oppdraget sitt som også er mitt oppdrag. Dersom jeg stiller spørsmålet: Kunne jeg levd godt uten Frelsesarmeen?, er svaret absolutt (og nå med to t’er) «Ja». Derfor tenker jeg at det er umulig at jeg har ‘min’ identitet i Frelsesarmeen. Derfor, sorry, millenniumskull, dere tok feil.

Jeg har tatt en bestemmelse, og bruker et bestemmeord for å beskrive det som er ‘min’ nye identitet i Kristus. Jeg begrunner det med verset som sannsynligvis er det oftest siterte verset her på bloggen:

«For det er i ham jeg lever, beveger meg og er til!»
Apg 17:28

Jeg håper at uniformen ikke signaliserer noe annet enn denne «Jesusidentiteten», eller skaper støy i identitetsbildet. Jeg velger å tro at den står for det samme. Samtidig vil verken en uniform, prestekjole eller et kors rundt halsen være noe annet enn symboler på kristen tro. Symboler kan vi kle på oss; identiteten og livet kommer innenfra.

Dagens ‘manna’:

Identiteten ‘min’ kommer fra hjertet ‘mitt’.

Om et par uker møter jeg noen av studentene fra dette kullet igjen - og "ja" - jeg tar med uniformen 😀. 

-------------------------------------------------
(1) Absolut ble bevisst skrevet meg én t for å assosiere med vodka. Det var kanskje et lite, men vennlig spark til mitt (og Frelsesarmeens) klare avholdsstandpunkt.  

Det som betyr mest

- Familie er viktig, og Guds familie er ikke noe unntak. 

Livet handler om relasjoner, og relasjoner handler om å gi tid. Det beste vi kan gi hverandre er tid. Det beste tidspunkt å vise noen kjærlighet ved å gi dem oppmerksomhet er akkurat nå. Og - det er slik vi finner skatter!

«Enkelte ord fra Per Fugelli har fungert for meg som rene skriftsteder fra Bibelen», sa Karsten Isachsen i en morgenandakt i NRK for mange år siden. Når en person som har betydd mye for meg sier noe godt om en annen som har betydd mye, skjerpet jeg ørene og de tre ‘vitamin-bombene’ for livet ble presentert: 

• Verdighet.
• Handlingsrom i eget liv.
• Å ha en flokk du bryr deg om, og tar vare på.

Den tredje personen på bildet skal forestille Paulus – enda et av mine forbilder. Han skrev:

«Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid,
og mest mot dem som er vår familie i troen.»
Galaterbrevet 6:10

På stranden i Miletos hadde Paulus samlet de ‘eldste’ fra menigheten i Efesos og ga dem følgende formaning:

«Ta vare på dere selv og på hele den flokken 

som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for!»

Apostelgjerningene 20:28a

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker å gjøre mer av det som betyr mest!

____________________________________

* Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 16 av 40

Dette innlegget i første versjon

Postet på FACEBOOK 21. mars 2025

Hvis du har grepet livet - vis det!

«Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» sa Peter og Johannes da de ble bedt om å slutte med å fortelle om Jesus. Apostelgjerningene 4:19-20

Jeg klarer ikke la det være jeg heller!

Vi snakker ofte om mennesker som blir «radikalt frelst». Jeg vokste opp med troen som en naturlig del av livet. Sett fra utsiden var det ingenting radikalt med min ‘overgivelse’ til Jesus, men det var starten på et radikalt liv fordi jeg ble grepet av Jesus, og slik er det fortsatt.

Jeg klarer ikke la være å formidle det jeg har sett og hørt. Jeg gjør det gjennom samtale, forkynnelse, musikk, bøker, internett og dikt, slik jeg nå har gjort i gjendiktning av John Gowans’ dikt.

De aller fleste av de totalt 144 diktene er samtaler med Vårherre. Dagens dikt er et unntak. Men det er ikke vanskelig å be bønnen: 

«Å Herre – grip meg slik at jeg bruker alle anledninger til å formidle ditt liv og din nåde på en god og troverdig måte»!

Velsignet påskehelg!

___________________________

Postet på FACEBOOK

I denne linken finner du også ENGLISH VERSION

Han som verken blunder eller sover . . . *

Jeg er overbevist om at Vårherre unner oss «egentid» - og jeg mener at jeg med årene er blitt flinkere til å ta pause som gjør det mulig å koble ‘fra’ en stund - slik han selv oppfordret til: 

«Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (1) . 

Samtidig er det jo slik for oss som tror at det er «i ham vi lever, beveger oss og er til!» (2): 

Han unner oss hvilen og avkoblingen, men også velsignelsen det er å oppdage at det han minner oss om å gjøre svært ofte gir mer tilbake enn hva det koster oss å gjøre det. Du finner eksempel på det i Facebook-innlegget i linken under.

Kjenner du deg igjen i dagens Gowans-vers?

____________________

(1) Markus 6:31a
(2) Apostelgjerningene 17:28

Postet på FACEBOOK 

* Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. 

Salme 121:4

Du finner engelsk versjon av Gowans verset her.

Guds medarbeider . . . ufattelig?

I går hadde vi en flott samling på Frelses-armeen i Kragerø. Vi hadde besøk av min gode venn og kollega Dan Storch, som både sang, spilte og talte.

Han fortalte bl.a. om sitt ønske om å nå mennesker med evangeliet ved å spille kornett på gatehjørnet - og om sitt utrettelige engasjement for å hjelpe fattige mennesker i Øst-Europa både med mat og evangeliet.

I andakten tok han utgangspunkt i disse ordene fra Paulus: 

«Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»

Apg. 20:35

 - en viktig og ut-

fordrende påminnelse om gleden ved å få lov til å være med å gi både av midler, evner og av seg selv.

For Dan, for meg og alle som tror, handler det om å få lov til å være Guds medarbeidere. Verken mer eller mindre. (1 Korinterbrev 3:9).

Det er så ufattelig at det blir umulig å gripe med annet enn tro. Tenk om jeg får lov til å holde jakken hans – hva nå det måtte bety i 2023-sammenheng?

Som vanlig har Gowans noen tanker om det også.

Velsignet helg!

Lever vi oppstandelseslivet?

Kristus er oppstanden! Se *

 «Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»

Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har lest noe av det jeg har skrevet, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren.

Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20

Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i påsken bekjenner: «Kristus er oppstanden!» - betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne leve som han her vi er - akkurat nå (4)!

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft

----------------------------

* Etter å ha feiret påske åtte år i Øst-Europa, savner vi den sterke bekjennelsen av Jesu oppstandelse. Påskemorgen ble det gjentatt igjen og igjen (gjerne tre ganger hver gang) «Kristus er oppstanden!», med påfølgende respons «Ja han er sannelig oppstanden!» - og slik fortsatte det hver gang troende møttes helt fram til Kristi himmelfart. 
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8

(4) "For som Kristus er, slik er vi i denne verden" 1 Johannes 4:17b

40 dager bønn 02. mars - 14. april 2022 - «Bibelbruk»

 

Representanter fra forskjellige sammenheng ble i forkant av bønnekampanjen oppfordret til å presentere dagens bønneemner - fra Frelsesarmeen var det Silje og jeg som ble plukket ut. Jeg presenterte bønneemner den 23. mars. Hanne Eliassen var dagen før og Bjørn Olav Hansen dagen etter.

Link til videoen

Teksten til innlegget:

Guds fred!

I dag er bønneemnet  «Bibelbruk». Jeg bruker veldig ofte Bibelen til å be selve ordet også. Det er veldig mange vers i Bibelen som er fantastiske å bruke som utgangspunkt for bønn. Men for at det skal kunne skje, må vi jo faktisk ha litt kunnskap om hva Bibelen er. Derfor er bønneemnene i dag at:

• Bibelen skal få en større plass blant Guds folk i landet vårt.
• De som leser den, skal få oppleve at Gud taler til dem slik at ordet blir levende og at de blir bærere av Ordet når de går ut i hverdagen.

Det er så viktig at vi ber sammen. Det er viktig at vi ber for det som er hovedfokuset, for den konferansen som skal være og for de som skal delta på den. Så jeg oppfordrer deg til å bruke noen minutter, eller timer, eller døgn i denne fastetiden til å be for det som Gud skal gjøre gjennom sitt Ord i Norge i vår tid. Takk for at du er med – Guds velsigne deg!
_______________________________________

To eksempler på vers som kan brukes som bønn

• Bønn for etterkommere: Jesaja 59:21
• Bønn for alle: 1. Timoteus 2:1-4

Be om at Bibelen må få større plass blant Guds folk:

• Jesaja 55:10-11
• Romerne 10:6-8

Be om at ordet blir levende:

• Apostelgjerningene 4:19-20
• Jeremia 20:9

Den livsviktige gnisten!

I Johannes-evangeliets 5. kapittel kan vi lese om den lamme ved Betestadammen som ble helbredet av Jesus (1). Jeg er sikker på at det var mange av dem som frydet og gledet seg over det som skjedde med mannen de hadde sett ligge der mange år. Men det var også noen som ville drepe den gleden. De sa: «Du bærer båra di, og det har du ikke lov til på en sabbat!»  Det er mye som vil begrense livet, men livet som kommer fra Gud selv som er kjærlighet, er en gnist som ingen kan stoppe. Det er noe som skjer når vi fylles av den kjærligheten som ikke kan tas fra oss.

Jeg liker ordet «gnist» for en gnist kan skape veldig mye, både glede, men også ødeleggelse. Jakob er inne på dette når han skriver om tungen som er som en liten ild som kan sette en stor skog i brann (2), men denne gnisten kan også føre til veldig mye godt dersom den er sendt fra Gud. 1. juledag 2020, var hele familien samlet og vi så premieren av animasjonsfilmen ‘Soul’. Der blir vi kjent med hovedpersonen Jo og nummer 22 som befinner seg i «ingenmannsland» mellom ‘det store før’ og ‘det store etter’ dette livet. Det var en spennende film som ga mange eksistensielle tanker til oss som så den, og mange andre har sannsynligvis gjort den samme erfaringen.

Filmen handler om 22 som aldri fikk lov til å komme inn i livet på jorden fordi hun ikke klarte å finne den nødvendige «Gnisten». Dermed ble Joe’s oppgave å hjelpe henne til å finne denne gnisten. Jeg skal ikke skrive mer i tilfelle du ikke har sett filmen, men grunnen til at jeg fyltes av mange tanker, er det som jeg tror er en åndelig sannhet: Dersom vi ikke har «gnisten» skapes det heller ikke nytt liv.

Det stemmer godt med det evangeliet sier, for evangeliet kommer med liv i overflod (3). Da Den hellige ånd kom på pinsedagen, kom den som en gnist som tente liv i mange av disiplene, først 120 og kort tid etter i 3000 til (4). Det var en gnist som ble tent, en gnist av håp, en gnist av liv. Vi som tror er her for å spre dette nye livet, livet som kommer fra Gud. Det livet kan ingen ta fra oss, for det evig. At det varer i all evighet er en tanke som sprenger den menneskelige evne til å forstå. 

La oss ta med oss dette videre på veien:

Ingenting kan ta fra oss det nye livet som lever inni oss.

Innholdet i denne refleksjonen er også tilgjengelig på video 

__________________________________
(1) Johannes 5:1-15
(2) Jakob 3:5
(3) Johannes 10:10
(4) Apostelgjerningene 2

Håp er en fakkel som lyser oss hjem

Klikk på bildet for å høre refleksjonen
Beklager lite lys i videoen

I forbindelse med at Kragerø korps for tiden er i en flytteprosess og at det igjen er sterke restriksjoner på grunn av enda en bølge med smitte i den globale pandemien, ønsker jeg å spre budskapet om håp.

Da jeg i morges leste:

Dagens bibelord:

Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt. 

Apostelgjerningene 13:26b

ble jeg igjen minnet om det er vi som har tatt imot frelsen som også er dem som forvalter budskapet og frelsen og håpet. Advent er en tid da håpet får større plass. Det sier dette verset på en flott måte:

Dagens adventsvers:

Vi tenner et lys for alle som håper,

for håp er en fakkel som lyser oss hjem.

Det lever i alle som våger å tro på

at englenes julenattsang gjelder dem

Hør hele adventsangen til Hilde Dagfinrud Valen:

HER

For å lytte til refleksjonen trykker du på bildet!

Den «gamle» soldat!*

Når det i dag er 50 år siden jeg ble soldat i Frelsesarmeen, fortjener det en liten refleksjon. Jeg var bare 14,5 år, men jeg var klar for å ta det skrittet selv om jeg i dag er mye mer klar over hvor skjellsettende det skrittet var. Pakten som ble inngått den gang, var for livet. Siden innvielsen fant sted i 1970, var det sannsynligvis et brudd på ‘Lov om trudomssamfunn og ymist anna’ som ble vedtatt året før og slår fast at ‘Ein som er under 20 år, kan ikkje gjeva livsvarig lovnad om å høyra til ein religiøs orden, eit kloster eller ein liknande samskipnad. Det er ulovleg å taka imot ein slik lovnad.’** Det er kanskje en av grunnene til at ‘livstidsperspektivet’ i soldatpakten etter hvert ble fjernet. Uansett har jeg heller aldri klart å leve opp til den.

Jeg kjenner heller ingen andre soldater som har klart å leve 100% i samsvar med de løftene som avlegges. Derfor er jeg er glad for at det i dag er intensjonen i løftene som skal vektlegges. Det er ikke galt å ha en god standard å strekke seg etter.  Samtidig er det slik for alle kristne, at den ultimale standarden er umulig å oppnå. Fordi den handler om å bli lik Jesus. Da er det godt å vite at han, som fremdeles er full av nåde og sannhet, til enhver tid godtar oss akkurat der vi er når vi kommer til ham. Derfor blir det verken byrde eller stress å være kristen og soldat, men en vandring i tillit til at jeg vet at jeg er akseptert og får lov til å gå sammen med Jesus som hans disippel og hans soldat. For det er hans soldat jeg er. De fleste vet at jeg også er offiser, men det er soldatpakten som definerer tjenesten og oppdraget for offiserer også. Jeg takker Gud for at jeg har være hans soldat i 50 år. Det har vært mulig på grunn av at det er «i ham jeg lever, beveger meg og er til!»***

_________________________________________________

* Folk som kjenner Frelsesarmeens historie, vet vi i mange år produserte et barneblad som ble kalt «Den unge soldat».

** Kap. I § 4

*** Apostelgjerningene 17:28

Fra lam til gjeter?

Er det mulig å gå fra å være lam til å bli gjeter?

Hvis vi begrenser oss til opplevelser utelukkende fra den fysiske verden, må jeg innrømme at tanken blir i drøyeste laget for meg. I den åndelige verden derimot, virker det som om dette er en naturlig utvikling, og en av egenskapene ved det livet jeg lever i Jesus Kristus.

Døperen Johannes pekte på Jesus og sa:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
Johannes 1:29

Jesus var altså Guds Lam og presenterte seg slik:

«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.»
Johannes 10:11

Hvis vi er i verden som han er i denne verdenen (1), vil det også være mønsteret for oss: Fra lam, til sau, til hyrde – og dette skjer uten at jeg mister min statusen Guds barn.

Som Guds lam var Jesus det perfekte offer. Hans soning var perfekt.

Samtidig er det å gi seg selv som et 'offer', en sentral tanke i Bibelen. Paulus kommer inn på denne tanken flere ganger:

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Romerne 12:1

Tidligere i samme brev siterer Paulus Salme 44:23 på denne måten:

«For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.»
Romerne 8:36

Dette må leses i sammenheng med at det ikke er noe som kan skille oss fra Kristi kjærlighet og at vi derfor vinner mer enn seier.

Samtidig er det klart at det er et offer å gå fra å være lammet som får omsorg hele tiden til å bli gjeteren som gir omsorgen i og gjennom Jesus Kristus. Men det er veien til livet - vi tror på det almene prestedømmet, og veksten i Guds rike avhenger av at denne naturlige utviklingen finner sted i dem som tror.

Dagens ‘manna:

Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. (2)

-------------------------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Apostelgjerningene 20:28b

* © Nathan Greene – check here great collections!

Livets egenskaper

Hvis oppdraget mitt er å formidle Jesu liv til mennesker, er det viktig at jeg kjenner egenskapene i det livet han levde. Hvis jeg vet hva disse kjennetegnene er, bør dette også være egenskaper i livet mitt. Ganske enkelt fordi: Som han er, er vi i denne verden (1).

Forrige uke fokuserte jeg på noen av disse egenskapene i et av Jesu syv ‘Jeg er’-utsagn i Johannesevangeliet, og jeg inkluderte ‘Jeg er’ som en av egenskapene. Å ‘være’ er en viktig del av vår identitet som et menneskelig ‘vesen’ eller en menneskelig ‘væren’ om du foretrekker det ordet. 

Å ‘være’ er like viktig når jeg snakker om identiteten min i Jesus Kristus. Utgangspunktet er at ‘jeg er’ i ham. Det skal ikke starte andre steder. Utfordringen er å huske på dette hele tiden. 

Før Jesus sendte ut de tolv disiplene, leser vi at:

Han kalte til seg de tolv disiplene sine
Matteus 10:1a

Det gir et tydelig signal om at vårt kall først og fremst er ‘til ham’. Svært ofte blir ‘utsendelsen’ sett på som selve kallet. Utsendelsen er imidlertid en konsekvens av kallet ‘til ham’, og det faktum at vi ved å svare på dette kallet har blitt kroppen hans. Det kommer som en respons på den kjærligheten vi opplever i Kristus, den nærmest ‘tvinger oss’ til å videreformidle det vi selv har opplevd (2).

Kjernen i kallet er alltid ‘til’ Kristus og å bli funnet ‘i’ ham. Hvis vi glemmer dette, vil mange av oss likevel fortsette å gå ut og tjene andre­­­­. Konsekvensen av dette kan føre til en forvirring av identiteten vår, og da begynner vi å søke bekreftelse i resultatene i stedet for å slappe av i sannheten om at vi er i verden som han er i verden. Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og begynner å stille spørsmål ved min egen identitet i Kristus, hvordan kan jeg da lede mennesker til den store ‘jeg er’?

Her er resepten for motvirker en slik utvikling:
Hver dag tar jeg imot invitasjonen fordi han alltid kaller meg til seg selv. Da blir det der “jeg lever, beveger meg og er til!” (3).

Dagens ‘manna’:

Jeg er kalt til ham

--------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) 2 Korinterbrev 5,14
(3) Apostelgjerningene 17:28
Lånt fra: https://www.unsealed.org/2018/06/the-called-out-ones.html

Hva kommer før livet?

Jeg er tilbake med de ukentlige refleksjonene mine, og den siste hilsenen før sommerferien var "Lev oppdraget!". Oppdraget vårt er å bringe Jesu liv til mennesker - dette har vært fokuset for 2019.

Det er skrevet mange bøker som faller under temaet: ‘first things first’ - altså å prioritere det viktigste først. Enten det står i sammenhen er ledelse, tidskontroll, verdier eller andre emner, kan det se ut som alt koker ned til det samme spørsmålet: Hvordan kan jeg få mest mulig ut av det livet jeg har til rådighet?

Er ikke det veldig relevant for oppdraget vårt også? 

Jeg tror det er mulig å få mest mulig ut av livet, ved å la livet få mest mulig ut av meg - dog med noen modifikasjoner. Det er lett å tenke at livet er synonymt med at alt rundt oss ønsker vår oppmerksomhet. Hvis jeg går i fellen det er å forsøke å leve opp til alle forventninger og saker som ønsker min oppmerksomhet, ender jeg opp med å bli levd av andre, i stedet for å leve mitt eget liv. Det er ikke det jeg mener med å la livet få mest mulig ut av meg.

Jeg tror det er mulig å finne vitenskapelig støtte for å hevde at 'uten liv er det ingenting'. Men gjør ikke  det spørsmålet “Hva kommer før livet?” Ugyldig?

Ikke i det hele tatt. 
Det er noe større enn livet. Jesus uttalte:

“Jeg er veien, sannheten og livet”
Johannes 14:6

Her er tre ting som ble nevnt før livet.

1. Jeg er = Guds navn - den som skaper og gir liv (1)
2. Veien = retningen tilbake til dette livet i sin opprinnelige tilstand (2)
3. Sannheten = kjernen i dette livet og hvordan det skal leves. (3)

Hvis vi ønsker å leve oppdraget, må disse tre tingene være på plass før livet begynner. Først da vil jeg få mest mulig ut av livet, og livet vil få mest mulig ut av meg. Det er en spennende tanke.

Dagens 'manna':

For livets skyld: La det viktigste komme først!

-------------------------------------
(1) Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 2 Mosebok 3:14
(2) De første kristne ble kalt 'tilhengere av veien' se f.eks. Apostlenes gjerninger 22:4
(3) «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Johannes 8:31-32

Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?

«Mantra» er en lyd som brukes innenfor hinduisme og buddhisme. Lyden skal realisere en tanke eller hensikt. Selve ordet har flere betydninger, som f. eks. bønn, hymne eller trylleformel. Det er gjentakelsen av lyden eller ordet som er ment å skulle utløse virkningen.

Det er interessant at Jesus gjentatte ganger snakket om bønn i hans navn. 

Her er et eksempel: 

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Johannes 14:14

Det er veldig tydelig at de første kristne hadde tatt til seg denne undervisningen og praktiserte den. De trodde at Jesus var blant dem når de var samlet i hans navn (1). De forkynte at undre skjedde ved troen på Jesu navn (2). De døpte i Jesu navn (3), og de forkynte at det ikke var frelse i noe annet navn (4).

Likevel er det ingenting som tyder på at de brukte navnet som en form for mantra. Navnet hadde kraft utelukkende når det ble brukt i troen på ham som bærer navnet. Dersom det blir brukt utenfor en slik sammenheng, kan det fungere mot sin hensikt, som for eksempel i fortellingen om åndemanerne som eksperimenterte med navnet (5).

Jeg sier ofte «Jesus», men ikke som en hellig lyd eller en magisk formel som skal få meg i kontakt med en guddom som befinner seg utenfor meg, eller i meg. Jeg bruker navnet fordi det symboliserer alt det Gud står for. Det er ved det navnet Far blir herliggjort. Det bekrefter at jeg tror på ham og alt han har gjort for meg – og det gir meg trygghet for at troen er knyttet til hans navn og ikke til mitt. 

Når General Peddle minner oss om at oppdraget vårt er 'å møte menneskelige behov i Jesu navn' (6) - er det noe helt annet enn å tilføye en 'hellig lyd' - oppfordringen går rett til hjertet av det oppdraget Gud har gitt oss. Når fokuset er på dette oppdraget, verken kan eller skal noe gjøres uten ved hans navn.

Dagens 'manna':

I Jesu navn alene!

--------------------------------

(1) Matteus 18:20

(2) Apostelgjerningene 3:16

(3) Apostelgjerningene 2:38

(4) Apostelgjerningene 4:12

(5) Apostelgjerningene 19:13-16

(6) General Peddle: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i Jesu navn uten diskriminering.

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 

... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 
... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:

Frelst for å frelse & Frelst for å tjene

---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

En leder og en kvinne

I den første utgaven 'Grensebrytende åndelig ledelse' i 2006, hadde jeg ikke inkludert en kvinnelig leder. Det var ikke fordi jeg ikke ville, men fordi antallet kvinner i lederstillinger som blir beskrevet i Bibelen, er relativt begrenset. I tillegg har de kvinnene som faktisk er nevnt, ikke blitt tilgodesett med utdypende biografisk informasjon. Det er likevel viktig å minne om at det er flere kvinner i Bibelen som innehadde roller som tradisjonelt var forbeholdt menn. Et eksempel er Debora. Hun var både en profet og en dommer, som betyr at hun i praksis var Israels leder [1]. Debora-kvadet[2] anses å være blant de eldste skriftlige kildene til Bibelen. Debora ledet så godt at "landet hadde fred førti år"[3].

I Det nye testamente vet vi at kvinner hadde viktige lederroller i den første kirken – de ble også anerkjent av Paulus. For eksempel skrev Paulus dette til kolosserne:

Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus.

Kolosserne 4:15

Paulus anbefalte også Føbe, ‘en diakon fra menigheten i Kenkreæ’[4], da han skrev til romerne. Det er heller ingen tvil om at Priskilla og ektemann Akvilas[5] - NB i denne rekkefølgen - hadde en fremtredende rolle i kirken i Korint. Noen teologer mener at Priskilla står bak brevet til hebreerne og at det er en av grunnene til at forfatteren aldri ble navngitt[6]. Det er også på sin plass å minne om at da en av de viktigste hendelsene i frelsesfortellingen, Jesu oppstandelse, skulle kunngjøres, var det kvinnene som ble betrodd oppdraget.

Når jeg i denne utgaven inkluderer Ester, er det av to grunner:

1.  Det er ‘for en tid som denne’

I historien om Ester sier Mordekai til henne: «…hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»[7] Det er viktigere enn noen gang at vi får likestilling mellom kjønnene også når det gjelder tilgang til alle roller i kristne organisasjoner og menigheter. Alt for lenge har kvinner blitt begrenset og underlagt en mannsdominert ledelse av kirkene. Jeg tror at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som mottar kallet har samme rett til å gjøre tjeneste.

Denne oppfatningen er nært knyttet til hva hellighet er. Det finnes ingen hellighet utenfor Kristus. Paulus beskrev vår status i Jesus Kristus på denne måten:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Galaterne 3:28

Når vi leser Kirkens historie, er en generell observasjon at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdig med menn når det gjelder retten til å stå i en ledende rolle. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å konservere denne måten å tenke på. Mange kristne menn og forfattere ser at dette er galt[8]. Derfor, ‘for en tid som dette’ vil det være galt å ikke ta med en leder som representerer kvinnene, som i mine øyne utgjør framtidens håp for den kristne kirke. NB – dette må ikke oppfattes som en ansvarsfraskrivelse for menn – Gud trenger alle som er klare ‘for en tid som dette’.

2 Ester hadde mange gode lederkvaliteter

Flere av disse har hun til felles med de andre lederne som har blitt presentert, men her noen til:

1. Ester var godt informert om landets lover 

Er dette en kvalitet i åndelig ledelse?

Jeg er klar til å svare med et veldig tydelig 'ja!' på det spørsmålet. Jesus lærte oss at et av de to største budene i Bibelen er:

 «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.»
Matteus 22:37

 ‘Forstanden’, eller med et annet ord ‘hodet’, skal være inkludert i min kjærlighet til Herren. Derfor trenger en åndelig leder å forstå tiden vi lever i og det inkluderer lovene i de landene vi jobber i. I en av de mange listene over mennesker og ‘våpenføre menn’ i Krønikerbøkene, er det en interessant tilleggsinformasjon om 200 førere fra Jissakars stamme, ifølge Bibelen hadde de ‘innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre.’[9]

I de siste par årene har vi sett på muligheten for å åpne Frelsesarmeens arbeid i Bulgaria. Selvfølgelig er dette et spørsmål om bønn, men det innebærer også å ‘tyde tiden’ der – og det betyr å følge med på det politiske klimaet og landets lover. Det første skrittet er å søke om en juridisk registrering av Frelsesarmeen i Bulgaria – før vi har startet. Hjerte og hode må gå hånd i hånd.

Esther visste de juridiske begrensninger av sin egen stilling:

«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»

Ester 4:11

• Tror du det er viktig å kjenne lovene i landet du bor i for å være en effektiv leder?

Selv med en slik innsikt i loven, og risikoen det innebar å gjennomføre en ‘frelsesplan’, tok dronningen følgende beslutning:

2. Ester valgte å stå på sitt folks side 

Selv om hun var dronning var hennes stilling langt fra trygg. Hun visste at hvis hun nærmet seg kongen på vegne av jødene, ville hun bryte loven med henrettelse som en sannsynlig konsekvens. Hun sendte denne meldingen til Mordekai:

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»

Ester 4:16

Dette er et godt eksempel på forpliktelse til Guds folk. Det var én mulighet for å redde folket, og den sto og falt med henne. Ester var klar til å forlate komfortsonen selv om hun ville gå til grunne ved å gjøre det. Hun var en risikotaker som de andre grensebrytende åndelige lederne[10].

Gjennom kirkens historie har mange tatt slike sjanser. Noen ganger er de blitt martyrer, andre ganger gikk det godt, slik det gjorde i Esters tilfelle. Major Anne Kristine Herje, tjenestegjorde mange år på Haiti, og Frelsesarmeen beordret henne til å forlate landet i en tid med borgerkrig. Men Anne Kristine var klar til å ‘gå til grunne’ sammen med medlemmene av ‘familien’ på barnehjemmet. Alle ble reddet til slutt. Anne Kristine valgte å bli, hun valgte å stå ved ‘sitt folks’ side også da det stod på som verst[11].

• Hva betyr egenskapen å ‘stå ved folkets side’ for deg?

 3. Ester hadde en god rådgiver

 Mange lederes fall er forårsaket av at de ikke lytter til rådgivere eller mentorer. På grunn av at Ester var foreldreløs, hadde hennes fetter, Mordekai, tatt henne til seg og oppdratt henne som en fosterdatter. Esters fortelling viser tydelig Mordekai en vis mann, og alt tyder på Ester og var i besittelse av en tilsvarende visdom. Den som tar imot råd er vis, og Ester fortsatte å høre på råd også etter at hun ble voksen:

«Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort det da han var fosterfar for henne.»

Ester 2:20b

Prinsippet om ikke å gå alene og arbeide alene, er et sterkt og godt bibelsk prinsipp. Da Jesus sendte ut disiplene, var det alltid ‘to og to’ slik at de kunne støtte, rettlede og dele fortrolige tanker med hverandre[12]. De første disiplene fortsatte denne praksisen[13].

Det er selvsagt unntak fra denne ‘regelen’. Filip ser ut til å stått alene i vekkelsen i Samaria, men da nyheten om vekkelsen nådde Jerusalem, kom Peter og Johannes til byen for å hjelpe og støtte[14].

Ester var fysisk skilt fra sin mentor, men også da var det mulig å kommunisere gjennom kurér[15] . Det viser at ‘hvor det er vilje, er det vei’. I vår tid kan vi til og med ha et vidunderlig bønnefellesskap med mentorer og rådgivere via internett.

• Har du en mentor eller rådgiver?

---

[1] Dommerne 4:4

[2] Dommerne 5:1-31

[3] Dommerne 5:31b

[4] Romerne 16:1

[5] Apostelgjerningene 18:18

[6] Fiorenza, Elisabeth Schussler: “In Memory of Her: A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins” Crossroads, New York, 1992

[7] Dommerne 4:14b

[8] Silvoso, Ed: “Women, God’s Secret Weapon” - Baker Pub Group; Revised edition 2001

[9] 1 Krønikerbok 12:32

[10] Se for eksempel: 6.2. Peter tok sjanser

[11] Major Anne Kristine Herje har mottatt: «Grunnleggerens orden» - Frelsesarmeens høyeste utmerkelse.

[12] Se for eksempel Lukas 10:1

[13] Selv da Paulus og Barnabas skilte lag – formet de umiddelbart nye misjonsteam: «Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros, 40 mens Paulus valgte å ta med Silas og dro av sted … gjennom Syria og Kilikia» - Apostelgjerningene 15:39-40

[14] Apostelgjerningene 8

[15] Dommerne 4:11