Kan et bilde lyve?

Spørsmålet er gyldig. Jeg vokste opp i et land der et bilde ble ansett for å være et solid bevis når sannheten skulle stadfestes. Selvfølgelig er det mulig å utfordre et bilde. I vår tid er det blitt relativt vanlig å manipulere bilder. Men selv uten manipulering, kan en tilfeldighet gjøre at bildet viser noe annet enn det som er virkeligheten.

Major Beat Rieder tok disse bildene for et par uker siden. Da han viste dem til oss etter møtet, skapte det stor munterhet. Umiddelbart visste jeg at jeg kunne bruke dem til å illustrere den siste bloggen i høstens serie om Jesu egenskaper.

Fokuset gjennom hele året har vært på oppdraget vårt som er å bringe liv til mennesker - Jesu liv. For å være med på et slikt oppdrag, trenger jeg å vite hvilke egenskaper som kjennetegnet livet hans. En måte å oppdage det på er å se på «jeg er»-utsagnene hans. De er en form for «bilder» som viser hvem han er. Flere ganger har jeg også sitert verset:

«For som Kristus er, slik er vi i denne verden». 1. Johannes 4:17b (1)

Dersom jeg tar konsekvensen av dette verset betyr det at bildene av hvem han er også må være bilder som gjenkjennes i livet mitt. Det er umulig å etterligne slike bilder. Selvfølgelig er det mulig for meg å kle meg ut og late som om jeg er en ‘hyrde’; men hvis jeg ikke bryr meg om ‘sauene’, vil folk med en gang vite at jeg prøver å likne på noe jeg ikke er. Bildet lyver.

På liknende vis kan jeg prøve å produsere frukt på samme måte som vintreet. Den frukten kalles også 'Åndens frukt' og Paulus skrev at den er:

«kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»
Galaterbrevet 5:22-23

Noen av egenskapene ved frukten som listes opp, kan kanskje imiteres gjennom menneskelig innsats i en kort periode, men hvis de ikke er ekte, vil ‘bildet’ til slutt bli avslørt som ‘manipulert’.

Det interessante er at Jesus levde et helt vanlig liv. Han bodde akkurat som de fleste rundt seg. Han deltok i gledene deres, i festene, i smertene og sorgen som de gikk gjennom. Han sov, spiste og drakk, lo og gråt. Han kunne føre en mild samtale, og ble også sint da han så urettferdighet - og hele tiden er egenskapene hans en del av bildet av hvem han er. Det er fordi egenskapene ikke handler om hva Jesus gjør, men hvem han er. De er en integrert del av hans vesen.

Selv om dagens illustrasjon ikke er manipulert, er ikke englevinger en del av hvem jeg er. Bildet gir et helt feil inntrykk, og alle skjønner det.

Jeg ber for meg selv, og for deg som tror, at livene våre vil være ekte og sanne fordi vi lever som ekte og sanne mennesker som tror at Jesus kan arbeide i, og gjennom oss. Bare ekte ‘bilder’ kan spre håp i en verden som lengter etter håp.

Dagens ‘manna’:

Jeg er gjenskapt i hans bilde!

-------------------------------------
(1) Hele verset er slik: «I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.»

Det blir alltid frukt av liv

I forrige ukes refleksjon: «Kilden til det nye livet», fokuserte jeg på hvor viktig det er å være rotfestet i Kristus, som også er Ordet. Han er roten som vil leve for alltid. I det siste kapittelet i Bibelen deler Johannes åpenbaringen han har av Livets tre, og Jesus som stadfester at han er roten (1).

Vi vet at grener kan brytes av et tre, og noen ganger kan det til og med virke som om hele treet faller. Når vi tenker på bildet av for eksempel vintreet, er det viktig å huske at livets rot aldri kommer til å dø. Etter at Jesaja hadde sitt dramatiske møte med Herren i templet, og svarte på kallet: «Se, her er jeg. Send meg!» (2), sendte Gud ham med en ganske nedslående beskjed til et forherdet folk. Det handlet om at de nesten ville bli utryddet. Men et bilde fra naturen ga dem nytt mot: Når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen, så skytes det nye skudd. Trøsten er at:

Stubben skal være en hellig sæd.
Jesaja 6:13b

Den hellige sæden, er menneskene (ætten) som fortsatt er i kontakt med livets rot.

Da er det naturlig å vende tilbake til min begrensede erfaring som ‘tømmerhugger’ som jeg skrev om i forrige uke. Jeg vet at det ikke bare er på terebinter og eiketrær at det vil vokse nye trær fra stubbene. Flere av treslagene vi har rundt huset vårt på Brødsjø vil skyte nye spirer fra stubben med mindre jeg ødelegger roten. Siden jeg ‘høster’ trærne som ved, lar jeg vanligvis roten få leve, fordi jeg vet at det som lever gir frukt. Det er ikke for ingenting at området hvor huset ligger bærer navnet ‘Rønninggrenda’. Rønning er bokstavelig talt prosessen der nye trær vokser fra stubber som fortsatt får liv fra rota (3).

Jeg er kommet så langt i livet at jeg vet at de fysiske begrensningene ikke blir mindre ettersom årene går. Alderen krever sitt og noen fysiske ‘kvister’ vil bli svake eller brekke av, men jeg sier som Paulus:

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2 Korinterbrev 4:16

Han som bor i meg, er livets rot, og fra Ham henter jeg næring som fornyer mitt indre menneske dag for dag. Derfor forventer jeg at det vil være frukt i og av livet mitt til den dagen jeg møter Frelseren ansikt til ansikt! Dette er utelukkende Hans verk, og ikke min prestasjon. Det betyr at hvis frukten fortjener ære, så tilhører den Ham alene!

Dagens ‘manna’:

Frukten av livet er Hans verk!

---------------------------------
(1) «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.»
Åpenbaringen 22:16
(2) Jesaja 6

(3) Åndelig sett, ber jeg om å få bo i Rønninggrenda hele tiden! 

Kilden til det nye livet

Jeg tror ikke Jesu ‘jeg er-utsagn’ slik de er gjengitt i Johannesevangeliet kommer i tilfeldig rekkefølge. Det syvende og siste utsagnet er:

«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.»
Johannes 15:1

Jeg er verken vinbonde eller gartner, men jeg vet at en plante trenger å være i live for å bære frukt. Magna (kona mi) er den som tar seg av hagen vår. Imidlertid tar jeg meg av det meste av ‘tømmerhogsten’. Jeg vet at røttene er viktige for et tre. Jeg vet også hva som skjer med et tre, og frukten, når det blir avskåret fra røttene.

Ideen om å være ‘rotfestet’ hos Jesus er en sentral del av den kristne tro:

«Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!»
Kolosserne 2:6-7

Roten er avgjørende for treets vekst og styrke, og på lengre sikt for frukten det skal produsere. Da Jesus underviste om den sanne vintreet, fokuserte han selvfølgelig på viktigheten av å bære frukt. Samtidig viste han til at forutsetningen for frukt-produksjonen er at vi «blir i ham og hans ord blir i oss» (1). Denne tanken finnes også i Det gamle testamentet der en person som gleder seg over Guds ord, blir presentert med dette bildet:

Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
Salme 1:3

Derfor, når jeg møter utfordringer i livet mitt, går jeg tilbake til røttene. Når jeg stiller spørsmål ved min tjeneste i Frelsesarmeen, går jeg tilbake til røttene. Jeg opplever at alt peker tilbake til selve ‘Roten’ = «kilden til det nye livet», som er at Ordet blir menneske.

Denne ‘Roten’ inviterte også alle som er tørste til å komme og drikke, slik at det kunne «renne elver av levende vann» fra dem (2). Disse elvene som strømmer fra mennesker fylt med Den Hellige Ånd, vil også hjelpe andre til å bære frukt. Formålet med frukt er å generere mer frukt - og det hele kommer fra kilden til det nye livet, fra Roten, Jesus.

‘Manna’ for i dag:

Jeg vil være lik et tre plantet ved rennende vann.

--------------------------------------
(1) Johannes 15:7
(2) Johannes 7:38b

Å oppleve livet i hele sin fylde

Jeg må tilstå at det er en utfordring å skrive denne bloggen. Bakgrunnen for vegringen er enkel: 

Når en person bestemmer seg for å komme til sannheten, omvender seg og overgir livet sitt til Jesus, fins det ingen standard svar på hvordan han vil oppleve denne viktige avgjørelsen. 

For noen kan det å bestemme seg for å følge Jesus være som starten på en graviditet. Livet er allerede der; det tar imidlertid litt tid før det nye livet blir synlig for andre. Noen kan ha en lang ‘graviditet’, for andre kan det være snakk om sekunder. Det hender til og med at noen opplever frelse og dåp i Ånden i løpet av ett og samme øyeblikk.

Vi har en tendens til å sammenligne oss med hverandre. I lys av det jeg nettopp har skrevet, er det farlig hvis jeg konkluderer med at det må være noe galt med meg fordi jeg ikke har opplevd det nye livet på samme måte som dem jeg sammenligner meg med.

Vi har tre flotte barn. De er tre individualister. Fysisk likner de ikke på hverandre, følelsesmessig og åndelig er de forskjellige - og deres syn på politiske og etiske problemstillinger kan i mange tilfeller være så forskjellige at utenforstående vil bli overrasket over at de deler samme DNA. Jeg tror ikke noen av dem vil anse de to andre som mer eller mindre normale eller levende enn det de er selv. De tviler heller ikke på hvem foreldrene deres er. Hvis jeg ba dem om å lese korrektur på det jeg har skrevet, er jeg overbevist om at alle tre vil protestere og hevde: «Jeg er den som har rett!» - med et glimt i øyet.

Dersom livet i Kristus er 'livet i hele sin fylde', inkluderer det også alle livets variasjoner og opplevelser.

Så hvordan kan jeg da vite at jeg er kristen?

Det handler om å tro og ta imot Jesus som Herre og frelser i livet sitt:

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Johannes 1:12

Å motta Jesus inkluderer å omvende seg fra synd og motta tilgivelse (1).

Dette bekreftes gjennom en bekjennelse:

For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
Romerne 10:9-10

Når dette er på plass, har livet startet, og trinn for trinn vil det føre til indre overbevisning og visshet.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve livet i hele sin fylde

------------------------------------------
(1) 1 Johannes 1:9

Hva gjør du med sannheten?

På reisen mot livet vil mange oppdage at den gode nyheten om frelse i Jesus faktisk er sann. Dette betyr ikke at de umiddelbart er beredt til å akseptere Jesus som Herre og Frelser. For selv om du vet sannheten, vil du sannsynligvis begynne å beregne kostnadene det vil få for livet ditt.

Jeg vet dette av egen erfaring. Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg trodd på Gud, på Jesus og på Bibelens beretninger. Likevel utsatte jeg «overgivelsen» helt til det øyeblikket jeg ikke kunne stå imot kallet lenger. Jeg var 14 år, og jeg fryktet for kostnadene ved disippelskapet. Imidlertid oppdaget jeg snart at gevinsten ved overgivelsen langt oversteg kostnadene. Siden den gang har jeg observert mange andre som har gått gjennom tilsvarende prosesser.

Klima-krisen vi opplever i vår samtid kan brukes til å illustrere dilemmaet, fordi den krever en liknende type avgjørelse. Det synes å være bred vitenskapelig enighet om at krisen er et resultat av at vår utnyttelse av verdens ressurser fullstendig mangler bærekraft. Videre har jeg  merket meg at stadig flere mennesker er enige i denne sannheten. Samtidig er kostnadene ved å redusere fordelene ved vårt overforbruk for å redde planeten så store at vi utsetter de dramatiske beslutningene som må tas.

Dersom det er 'kostnader' forbundet med disippelskapet, hvilke kostnader er det snakk om?

Jesus er veldig tydelig på at kallet er å følge ham. Han kaller oss til seg selv, og han er krystallklar på hva det innebærer:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Matteus 16:24

Jeg tror dette var verset som gjorde at jeg utsatte «overgivelsen» til jeg var 14. Det tok imidlertid litt tid fra beslutningen i møteteltet i Furulunden i Mandal sommeren 1970 til jeg oppdaget hva det å ta opp korset mitt betydde. Den dagen jeg virkelig oppdaget hva det betyr å dø sammen med Kristus, og å oppstå med ham, ble et øyeblikk av stor betydning. Å forstå at jeg faktisk er en helt ny skapning (2) utgjorde en grunnleggende forskjell for min forståelse av hva dette handler om. Med dette i bakhodet er det ‘ingen retrett’ - og jeg har heller aldri hatt et ønske om det.

Joda, jeg kan bli sliten, motløs og føle at jeg trenger ny styrke, men jeg vet at dette bare finnes i Ham - og ingen andre steder.

Spørsmålet blir stående: Hva gjør du med sannheten?

Svaret på dette spørsmålet er viktig for din åndelige reise både før og etter at Jesus har blitt en del av livet ditt, og han en del av deg.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil følge sannheten til livet! (1)

----------------------------
(1) Johannes 14: 6
(2) 2 Korinterbrev 5:17

Hvilke veiskilt kan jeg stole på?

Jeg tok dette bildet for snart tre år siden i Sør-Afrika. Jeg stolte på det, selv om det var plassert opp ned – i forhold til Norge, stod kanskje jeg også opp ned?

Når et menneske starter reisen mot livet i Jesus Kristus, finnes det veiskilt underveis. Jeg har allerede delt ‘skiltene’ som er gitt oss i naturen og samvittigheten. Utfordringen er at disse tegnene kan føre til mange slags religiøse uttrykk, derfor er det viktig å se etter troverdige skilt som peker fram mot Jesus. Dette er grunnen til at jeg påstår at ikke bare ‘veien’, men også ‘sannheten’ kommer før ‘livet’ (1). Jesus var veldig tydelig på sannheten:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
Johannes 17:17

Rent praktisk handler dette om formidlingen av det bibelske budskapet om frelse i og gjennom Jesus. Dette er kirkens oppdrag  = Jesu etterfølgeres misjon. Vi kan fremdeles bruke argumentene som finnes i naturen og samvittigheten og ethvert annet argument som støtter sannheten i Ordet. Likevel er den beste måten å formidle budskapet på, at det skjer ved at Ordet blir menneske om igjen og om igjen. Dette kan skje gjennom deg og meg hver eneste dag.

William Booth skrev følgende med henvisning til en ny revidert oversettelse av Bibelen:

Kristne lærde har oversatt den, fortolket den på nytt og så oversatt den igjen. De har kommentert, trykket og publisert den i utallige former og det går framover med å kunngjøre for hele verden åpenbaringen i Bibelen på alle tungemål. De har forklart og forkynt nesten hvert eneste ord mellom permene. For meg ser det ut til å gjenstå bare en ting og det er å gi den en bokstavelig, troverdig og forståelig oversettelse i praktisk HANDLING.
La oss leve den, leve ut de virkelige tingene, leve Kristuslivet. En slik oversettelse, kamerater, vil fortelle hva det handler om. Den vil seire. Den vil være triumferende. (2)

Gud viste meg nåde slik at jeg kunne begynne letingen etter livet, og gjennom sin frelsende nåde tok han meg inn til det nye livet i Jesus Kristus. Derfor vil jeg, ved den samme nåde, presentere sannhetens Ord i verden i dag, slik at andre kan finne veien hjem.

Dagens 'manna':

Kun i Hans nåde går vi fram (3)

--------------------------------
(1) Johannes 14:6
(2) William Booth: 'The Revised Bible' - The War Cry, May 10, 1885.

Link to the whole article in English.
(3) Min oversettelse:

Hvert et løfte som vi ga
Hver en bønn i tro vi ba
Hver en byrde løftet av
– var kun ved nåden Hans!
Hver en motbakke vi gikk
Hvert et håp vi tenne fikk
Hvert ‘Guds fred’ i vennlig blikk
– var kun ved nåden Hans!

Nåden som vår Gud vil gi
Styrker oss på ukjent sti;
Han i oss - og vi i Ham
Kun i Hans nåde går vi fram.

Hver en sjel som vi har møtt
Hver en hjertedør på gløtt
Hvert et sted hvor håp ble født
– var kun ved nåden Hans!
Hvert et vennlig ord vi sa
Hver en tåre tørket av
Hver en sorgfull som ble glad
– var kun ved nåden Hans!

Lenke til den engelske originalen

Ser du veiskiltene?

Forrige uke skrev jeg om at veien kommer før livet. En av grunnene for påstanden er at Gud viser sin nåde gjennom å åpenbare seg selv i overfloden av alt liv på planeten vår. Alle andre forklaringer på dette mirakuløse livet enn en stor Skaper, blir ulogiske, og dersom en person prøver å finne ut mer, beveger han seg på en åndelig reise: Veien mot livgiveren.

Når det gjelder forrige ukes blogg, skrev jeg også om ‘ender som erstatning for manglende veiskilt’. At det mangler et ‘veiskilt’ i Øst-Europa, betyr ikke at det aldri har stått et skilt der. Stålet i veiskiltene kan slipes til gode kniver for ‘verktøy’ som trengs på åkrene.

Denne verdens hersker har et sterkt ønske om å fjerne åndelige ‘veiskilt’. Derfor har Gud utstedt mennesker med et slags kompass eller en GPS. Paulus beskriver ‘kompasset’ på denne måten:

For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.
Romerbrevet 2:15-16

Så selv når det ikke er noen ‘veiskilt’, kan samvittigheten hjelpe oss med å skille rett fra galt. Så dette er et annet vitnesbyrd fra ‘naturen’ - denne gangen fra menneskets natur.

C.S. Lewis avviste Gud på grunn av alt det onde i denne verden. Så spurte han seg selv: “Hvordan vet jeg hva som er godt og ondt?” - Dette tok ham på en reise som førte til at han fant livet i Kristus, og han ble en av de beste apologetene (forsvarerne) for den kristne troen i forrige århundre.

James F. Engel har laget en skala for den veien et menneske må gå fra ikke å ha noen bevissthet om Gud til å bli en moden kristen. Den kan være nyttig for å forstå den reisen de fleste av oss er på (1); og den illustrerer på en veldig god måte veien vi går før omvendelsen - og etter.

Men jo før et menneske starter på denne veien, desto større sannsynlighet for at det kan bli en lettere reise. I det minste var det slik Salomo så på det, og jeg overlater det til ham å gi oss

Dagens ‘manna’:

Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel. (2)

-----------------------------
(1) Her er en kort video på engelsk som forklarer The Engel 'Scale'
- Og her er skalaen på norsk; 'Den åndelige utviklingsprosessen' 

(2)  Ordspråkene 22:6

Hold deg på veien!

Å kjøre bil i Øst-Europa er en interessant opplevelse, og før vi aner befinner vi oss på noen utrolige veier. Noen ganger lurer jeg på om det jeg kjører på virkelig er en vei. Imidlertid har jeg ennå ikke vært i en situasjon der jeg ikke har klart å nå målet på grunn av kvaliteten på veien. Jeg har lært noen triks. Det er for eksempel en utfordring å kjøre på dårlige veier i regn, fordi det blir umulig å se hvor dype hullene er når de er fylt med vann. Allerede i 2004 fikk jeg følgende råd: “Unngå de hullene hvor det svømmer ender!” 

- Jeg trodde det var en vits, men det gikk ikke lang tid før jeg var takknemlig for at endene fungerte som viktige skilt der andre veiskilt manglet. Så lenge du vet at du reiser i destinasjonsretningen, bør du holde deg på veien.

For noen uker siden begynte jeg en serie om 'Livets egenskaper' med spørsmålet: Hva kommer før livet? - og brukte Jesu utsagn: «Jeg er veien, sannheten og livet» i Johannes 14:6. Jeg konkluderte med at både Gud, veien og sannheten kommer før livet.

Dersom du tror at det er en evig Gud som alltid er, er det logisk at han også var før alt. Men det er legitimt spørre hvordan jeg kan konkludere at ‘veien’ kommer før livet?

Det er fordi jeg tror på Guds forutgående nåde.

Gud vet at et menneske trenger å gå flere skritt på troens vei før han kan gripe evangeliet og oppleve livet. En del av denne forutgående nåden er at jorden i seg selv er et under. Tidsskriftet “Illustrert vitenskap” (1) skrev nylig at det er kun 0,0000000000078125% sannsynlighet for jordens eksistens, og de hevder at jorden er «Verdens heldigste planet». Videre gir de ni  'utrolige lykketreff’ æren for eksistensen. For noen kan det være lettere å spørre “Kan det faktisk være mer logisk at det er en Gud der ute?” - så snart en person tillater seg å tenke det, er han på vei mot livet. Det er det som kalles nåden som kommer forut for nåden i et åndelig gjennombrudd. 

Paulus skriver mer om dette (2) - og jeg kommer tilbake til temaet neste uke. Inntil da "Hold deg på veien" og følg:

Dagens ‘manna’ –  servert av Paulus:

Nå som vi er på rett vei, la oss holde oss på den!. (3)

------------------------------------------------
(1) Bildet er fra forsiden av den norske versjonen # 19 2019
(2) Guds usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
Romerbrevet 1:20
(3) Filipperbrevet 3:16 - (oversatt fra “The Message”)

Tror du dette?

Dette er et veldig enkelt spørsmål som krever et like enkelt svar: ‘Ja’ eller ‘nei’. Konteksten er Jesu samtale med den sørgende Marta. Sammen med søsteren Maria, hadde Martha nettopp begravd broren Lasarus. Jesus sier til henne:

«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Johannes 11:25-26

Historien om Lasarus som blir vekket opp fra de døde, er velkjent for dem som leser bibelen, og jeg tror Johannes valgte å inkludere dette underet fordi det bekrefter at:

1. Gud er i stand til å vekke mennesker fra død til liv.
2. Gud gjorde dette gjennom Jesus da Lasarus sto opp fra de døde.
3. Gud gjorde dette som en profetisk handling som pekte fram mot Jesu oppstandelse.
4. Videre peker Jesu oppstandelse fram mot oppstandelsen av alle troende i ham.
5. Oppstandelsen i ham finner sted allerede i dette livet, og når vi passerer dødens terskel.

Når dette gjelder alle gjenfødte troende, betyr det at jeg er oppstått til liv i (1) og med (2) ham allerede i dette livet. Når en av egenskapene ved 'Jeg er' er oppstandelsen og livet, vil denne egenskapen også kjennetegne tilhengerne hans. Vi er i denne verden som oppstandne mennesker. Oppstandne mennesker representerer liv, fremtid og håp og vil dele dette livet med alle som vil høre; og med takknemlighet og lovprisning kan vi synge: “You raise me up to more than I can be!”

Dagens ‘manna’:

Fordi han har stått opp, er jeg oppstått!

------------------------------------------------
* Bramante Studio
(1) Efeserbrevet 1:13-2:10
(2) Kolosserbrevet 3:1-4

Fra lam til gjeter?

Er det mulig å gå fra å være lam til å bli gjeter?

Hvis vi begrenser oss til opplevelser utelukkende fra den fysiske verden, må jeg innrømme at tanken blir i drøyeste laget for meg. I den åndelige verden derimot, virker det som om dette er en naturlig utvikling, og en av egenskapene ved det livet jeg lever i Jesus Kristus.

Døperen Johannes pekte på Jesus og sa:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
Johannes 1:29

Jesus var altså Guds Lam og presenterte seg slik:

«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.»
Johannes 10:11

Hvis vi er i verden som han er i denne verdenen (1), vil det også være mønsteret for oss: Fra lam, til sau, til hyrde – og dette skjer uten at jeg mister min statusen Guds barn.

Som Guds lam var Jesus det perfekte offer. Hans soning var perfekt.

Samtidig er det å gi seg selv som et 'offer', en sentral tanke i Bibelen. Paulus kommer inn på denne tanken flere ganger:

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Romerne 12:1

Tidligere i samme brev siterer Paulus Salme 44:23 på denne måten:

«For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.»
Romerne 8:36

Dette må leses i sammenheng med at det ikke er noe som kan skille oss fra Kristi kjærlighet og at vi derfor vinner mer enn seier.

Samtidig er det klart at det er et offer å gå fra å være lammet som får omsorg hele tiden til å bli gjeteren som gir omsorgen i og gjennom Jesus Kristus. Men det er veien til livet - vi tror på det almene prestedømmet, og veksten i Guds rike avhenger av at denne naturlige utviklingen finner sted i dem som tror.

Dagens ‘manna:

Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. (2)

-------------------------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Apostelgjerningene 20:28b

* © Nathan Greene – check here great collections!

Gjennom livets port

Gamle Orhei, Moldova. Foto: Magna

Det er interessant at preposisjonen ‘gjennom’ er nært knyttet til egenskapene ved Jesu liv slik de blir presentert i Johannesevangeliet. Utsagnet ‘som han er, er vi i denne verden’ (1) er på samme måte alltid knyttet til ‘gjennom’. Dersom jeg ønsker å leve i denne verden som Han er i denne verden, innser jeg at det betyr at jeg er 100% avhengig av at han virker ‘gjennom’ meg, og jeg ‘gjennom’ Ham. Et hvert forsøk på å imitere Ham vil før eller siden bli avslørt som løgn. Han var i denne verden som et sårbart menneske. Slik er det også med hans etterfølgere i dag. Han møtte fristelser (2), sørget da han kom til kort (3) og ba til og med om å bli løst fra det oppdraget han skulle utføre – om det var mulig (4).

At en av egenskapene til ‘jeg er’, er å være port, gjør at koblingen til ‘gjennom’ blir enda mer opplagt:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene»
Johannes 10:7

Stopp et øyeblikk! - ‘opplagt’ er kanskje ikke det mest dekkende ordet hvis vi ser på sammenhengen. Jesus brukte ‘portbildet’ helt i begynnelsen av kapittelet – og det ble nok mer forvirrende enn opplagt. Johannes forteller at da Jesus brukte denne liknelsen, skjønte ‘de’ ikke hva han mente (5).

Jeg er ikke sikker på at det ble mer opplagt for dem da Jesus presenterte seg selv som porten. Det som derimot er ‘opplagt’, er at en port er noe man går gjennom. For sauene betydde det å gå gjennom en saueport, en vei inn til trygghet. Og Jesus bekrefter hva liknelsen handler om:

Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
Johannes 10:9

Inn gjennom porten til Ham, ut gjennom Ham for å leve livet i denne verden - hver dag, hvert øyeblikk - mitt liv og hans liv. Hvis han er i denne verdenen som porten, er det ‘opplagt’ at det å åpne porten for mennesker slik at de kan komme inn til Ham og finne frelse, også må være en egenskap ved det livet jeg lever. Et veldig enkelt bilde, så lett å forstå, men så vanskelig å leve ut. Det var vanskelig for Jesus også, men det førte til liv, og det gjør det fortsatt.

Dagens ‘manna’:

Livets port står fortsatt åpen! 

--------------------------------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Matteus 4:1-11
(3) Matteus 23:37-39
(4) Markus 14:36
(5) Se Johannes 10:6 – ‘de’ refererer sannsynligvis til fariseerne.

Livets lys

ENGLISH
Det andre av Jesu ‘jeg er’-utsagn, er stadfestelsen: «Jeg er verdens lys!» (1). Selv om det ikke er noe problem å knytte alle de andre egenskapene som kjennetegnet Jesus til etterfølgerne hans, tilskriver Jesus egenskapen «verdens lys» eksplisitt til dem som følger ham:

I Bergprekenen sa han:

«Dere er verdens lys! … Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Matteus 5:14-16

Dette er velkjente vers, og det er interessant at Jesus knytter det skinnende lyset til gode gjerninger som vil herliggjøre Gud. Denne kombinasjonen er også interessant i et hellighetsperspektiv, og var en av grunnene til at John Wesley kom med uttalelsen: «Ingen hellighet, uten sosial hellighet» (2) som jeg refererte til i bloggen: «Engasjer deg for andre!» for seks måneder siden.

I fortellingen om Moses som kom ned fra Sinai-fjellet etter å ha vært sammen med Herren, leser vi at:

«Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham.»
2 Mosebok 34:29b

David kommer med oppfordringen:

Vend blikket mot ham og strål av glede!
Salme 34:6a

Etter å ha profetert et løfte om at Guds Ånd ikke skal vike fra hans folk fra nå av og til evig tid, fortsetter Jesaja med denne formaningen:

Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg.
Jesaja 60:1

Herrens herligheten vil føre til handling, til gode gjerninger. Det er lyset som driver gjerningene, aldri gjerningene som driver lyset. Det er alltid først inn til ham, som er kilden til egenskapene, og deretter ut i verden slik at Far i himmelen blir lovprist.

Dagens ‘manna’:

Ta livets lys (1) ut i verden: Reis deg, bli lys!

Det er det verden trenger akkurat NÅ!
-----------------------------
(1) «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Johannes 8:12
(2) No holiness, but social holiness

Verden trenger brød!

Jeg husker Biafra-krisen (1). Forskere anser denne sultkatastrofen som den første humanitære krisen som gjennom TV-mediet klarte å skape engasjement over hele verden. Familien min hadde kort tid før krisen arvet et TV-apparat, og bildene av de sultne og magre barna hadde stor innvirkning på en 11 år gammel gutt.

Av samme grunn husker jeg også Kirkens Nødhjelps faste-boks med påskriften "BRØD for verden". Den kom som et svar på krisen i fasten i 1968. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre det jeg kunne for å fylle en innsamlingsboks. Verden trenger brød.

De romerske keiserne visste det, og ga folket brød og sirkus. Selv i Moldova, hvor vi har bodd i mer enn syv år, er brød delvis subsidiert av staten og blir solgt billig slik at de fattige i det minste har råd til et brød.

Jesus matet en store menneskeskare med fem brød og to fisker, og som et resultat fulgte mengden etter ham. Jesus stilte spørsmål ved motivet deres, og i diskusjonen han hadde med mengden sa han:

«Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
Johannes 6:35

Hvis jeg ønsker å formidle Jesu liv til mennesker, er en av egenskapene ved livet hans at det møter menneskenes åndelige sult. Han er mat for livet.
William Booth argumenterte med at du ikke kan forkynne evangeliet for en person med tom mage. Det er fortsatt gyldig - fysisk mat må imidlertid alltid være fulgt av et tilbud om åndelig mat.

Albert Orsborn fanget dette i en vakker sangtekst: «Mitt liv er Jesu brutte brød» (2). Fordi, som Jesus er, er vi i denne verden (3). Så dersom han er i verden som "livets brød", da er vi det også.

Jeg blir matet åndelig når jeg møter kristne som deler sine troshistorier med meg, det er brød fra himmelen; og jeg ber om at de på samme måte blir matet når jeg deler min - og jeg vet av erfaring at ikke-troende også liker å høre en god troshistorie.

‘Manna’

... er brød fra himmelen hver dag!

--------------------------
(1) Se: Mer info her

(2) Min oversettelse:

Mitt liv er Jesu brutte brød
Hans vin - min kjærlighet
Et dekket bord, med kjærlig glød
blir mat for evighet:
For mennesker som er i nød
og søker sikkerhet. 

Mitt alt er i min Mesters hånd,
velsignelse Han sår.
Slik ledes jeg av Jesu Ånd
og ut i verden går
til dem som er i syndens bånd
hvor motløsheten rår.

La meg få være lik et frø
som ned i jorden går.
Der vil jeg, Jesus, med deg dø
men underet består:
Jeg reises opp som livets brød
og sammen med deg går.

(NB Marit og Helge Myklebust har en vakker nynorsk oversettelse på # 434 i Frelsesarmeens sangbok 2010)

(3) 1 Johannes 4:17b

Livets egenskaper

Hvis oppdraget mitt er å formidle Jesu liv til mennesker, er det viktig at jeg kjenner egenskapene i det livet han levde. Hvis jeg vet hva disse kjennetegnene er, bør dette også være egenskaper i livet mitt. Ganske enkelt fordi: Som han er, er vi i denne verden (1).

Forrige uke fokuserte jeg på noen av disse egenskapene i et av Jesu syv ‘Jeg er’-utsagn i Johannesevangeliet, og jeg inkluderte ‘Jeg er’ som en av egenskapene. Å ‘være’ er en viktig del av vår identitet som et menneskelig ‘vesen’ eller en menneskelig ‘væren’ om du foretrekker det ordet. 

Å ‘være’ er like viktig når jeg snakker om identiteten min i Jesus Kristus. Utgangspunktet er at ‘jeg er’ i ham. Det skal ikke starte andre steder. Utfordringen er å huske på dette hele tiden. 

Før Jesus sendte ut de tolv disiplene, leser vi at:

Han kalte til seg de tolv disiplene sine
Matteus 10:1a

Det gir et tydelig signal om at vårt kall først og fremst er ‘til ham’. Svært ofte blir ‘utsendelsen’ sett på som selve kallet. Utsendelsen er imidlertid en konsekvens av kallet ‘til ham’, og det faktum at vi ved å svare på dette kallet har blitt kroppen hans. Det kommer som en respons på den kjærligheten vi opplever i Kristus, den nærmest ‘tvinger oss’ til å videreformidle det vi selv har opplevd (2).

Kjernen i kallet er alltid ‘til’ Kristus og å bli funnet ‘i’ ham. Hvis vi glemmer dette, vil mange av oss likevel fortsette å gå ut og tjene andre­­­­. Konsekvensen av dette kan føre til en forvirring av identiteten vår, og da begynner vi å søke bekreftelse i resultatene i stedet for å slappe av i sannheten om at vi er i verden som han er i verden. Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og begynner å stille spørsmål ved min egen identitet i Kristus, hvordan kan jeg da lede mennesker til den store ‘jeg er’?

Her er resepten for motvirker en slik utvikling:
Hver dag tar jeg imot invitasjonen fordi han alltid kaller meg til seg selv. Da blir det der “jeg lever, beveger meg og er til!” (3).

Dagens ‘manna’:

Jeg er kalt til ham

--------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) 2 Korinterbrev 5,14
(3) Apostelgjerningene 17:28
Lånt fra: https://www.unsealed.org/2018/06/the-called-out-ones.html