Jeg må tilstå at det er en utfordring å skrive denne bloggen. Bakgrunnen for vegringen er enkel:
Når en person bestemmer seg for å komme til sannheten, omvender seg og overgir livet sitt til Jesus, fins det ingen standard svar på hvordan han vil oppleve denne viktige avgjørelsen.
For noen kan det å bestemme seg for å følge Jesus være som starten på en graviditet. Livet er allerede der; det tar imidlertid litt tid før det nye livet blir synlig for andre. Noen kan ha en lang ‘graviditet’, for andre kan det være snakk om sekunder. Det hender til og med at noen opplever frelse og dåp i Ånden i løpet av ett og samme øyeblikk.
Vi har en tendens til å sammenligne oss med hverandre. I lys av det jeg nettopp har skrevet, er det farlig hvis jeg konkluderer med at det må være noe galt med meg fordi jeg ikke har opplevd det nye livet på samme måte som dem jeg sammenligner meg med.
Vi har tre flotte barn. De er tre individualister. Fysisk likner de ikke på hverandre, følelsesmessig og åndelig er de forskjellige - og deres syn på politiske og etiske problemstillinger kan i mange tilfeller være så forskjellige at utenforstående vil bli overrasket over at de deler samme DNA. Jeg tror ikke noen av dem vil anse de to andre som mer eller mindre normale eller levende enn det de er selv. De tviler heller ikke på hvem foreldrene deres er. Hvis jeg ba dem om å lese korrektur på det jeg har skrevet, er jeg overbevist om at alle tre vil protestere og hevde: «Jeg er den som har rett!» - med et glimt i øyet.
Dersom livet i Kristus er 'livet i hele sin fylde', inkluderer det også alle livets variasjoner og opplevelser.
Så hvordan kan jeg da vite at jeg er kristen?
Det handler om å tro og ta imot Jesus som Herre og frelser i livet sitt:
Dette bekreftes gjennom en bekjennelse:
Dagens ‘manna’:
(1) 1 Johannes 1:9
Vi har en tendens til å sammenligne oss med hverandre. I lys av det jeg nettopp har skrevet, er det farlig hvis jeg konkluderer med at det må være noe galt med meg fordi jeg ikke har opplevd det nye livet på samme måte som dem jeg sammenligner meg med.
Vi har tre flotte barn. De er tre individualister. Fysisk likner de ikke på hverandre, følelsesmessig og åndelig er de forskjellige - og deres syn på politiske og etiske problemstillinger kan i mange tilfeller være så forskjellige at utenforstående vil bli overrasket over at de deler samme DNA. Jeg tror ikke noen av dem vil anse de to andre som mer eller mindre normale eller levende enn det de er selv. De tviler heller ikke på hvem foreldrene deres er. Hvis jeg ba dem om å lese korrektur på det jeg har skrevet, er jeg overbevist om at alle tre vil protestere og hevde: «Jeg er den som har rett!» - med et glimt i øyet.
Dersom livet i Kristus er 'livet i hele sin fylde', inkluderer det også alle livets variasjoner og opplevelser.
Så hvordan kan jeg da vite at jeg er kristen?
Det handler om å tro og ta imot Jesus som Herre og frelser i livet sitt:
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.Å motta Jesus inkluderer å omvende seg fra synd og motta tilgivelse (1).
Johannes 1:12
Dette bekreftes gjennom en bekjennelse:
For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.Når dette er på plass, har livet startet, og trinn for trinn vil det føre til indre overbevisning og visshet.
Romerne 10:9-10
Dagens ‘manna’:
Jeg vil leve livet i hele sin fylde------------------------------------------
(1) 1 Johannes 1:9
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar