Viser innlegg med etiketten 1 Johannes. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 1 Johannes. Vis alle innlegg

mandag 30. desember 2024

I møte med alt det vonde . . .

Som relativt nygift ble jeg kjent med en fjern slektning og vi ble inviterte hjem til henne. Hun fortalte at hun aldri så nyhetene på TV fordi det var så mange dårlige nyheter.

I lys av dagens anbefalinger om reservelager for minimum en uke – viste hun oss et lager som ville være nok for minst tre måneder og hun spanderte på oss «Viking-melk» som hadde vært lagret i 25 år (den smakte helt OK – og jeg er sikker på at en ny boks ble kjøpt som erstatning for at beredskapen ikke skulle minke).

Jeg syntes det var rart den gang, men når vi hører om all elendigheten i verden i dag, hender det at jeg føler behov for å stenge den ute.

I går leste jeg om Josef og Maria som dro til templet for å ofre «fattig-offeret» for Jesus. Gud identifiserer seg med nød og lidelse.

Han er både den fattige og lidende Gud. Derfor er han også til stede i lidelsen, og ved sin egen lidelse skapte og skaper han håp om en bedre verden. Jeg kan verken lukke øyne eller ører for lidelsen, for da lukker jeg også døren for Gud.

Men den som har mer enn nok å leve av 
og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, 
hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?
1 Johannes 3:17
________________________________

lørdag 10. august 2024

I ord, gjerning og sannhet . . .

«Skal du slutte nå?» 
spør venner når de hører at jeg er blitt pensjonist.
 
Min tro og mitt kall er først og fremst en reaksjon på Guds grenseløse kjærlighet vist til alle mennesker gjennom Jesus.

Så lenge det er reaksjonsevne åndelig og mentalt, vil det kun være fysikken som eventuelt begrenser aktiviteten. 
Det er herlig å vite at identiteten i Kristus er holdbar i all evighet også når det kognitive og fysiske svikter.

Ukas Gowans-vers er en takk og en kjærlighets-erklæring til kallet. I gjendiktningen har jeg valgt tittelen «Evig din!». 

I Jesus har Gud utvalgt alle til å få del i denne kjærligheten. Det er opp til meg og alle mennesker om vi vil takke «ja» til invitasjonen. I det øyeblikket et menneske takker «ja» - er det utvalgt i ham – og evig hans!

Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.
1 Johannes 3:18 
____________________________
Publisert på FACEBOOK

lørdag 16. mars 2024

Å være en 'bro' til BROEN . . .

Jeg har en nesten desperat lengsel etter å se flere mennesker komme til tro og ta imot frelsen i Jesus Kristus slik at de kan oppleve Guds grenseløse nåde og kjærlighet.

De drøye to årene jeg bodde i Tromsø før jeg dro på offisersskolen i 1974 (ja det er 50 år siden), var jeg veldig ofte på gata og evangeliserte.

Jeg brukte materiell som var inspirert av Billy Grahams forkynnelse, og en av favorittene var bro-illustrasjonen – der korset er tegnet inn som en bro over synden som skiller menneskene fra Gud.

Korset viser at det er Jesus og det han gjorde, som er broen.
Jeg siterer ofte verset: 
«slik Kristus er, er vi i denne verden» 
1 Johannes 4:17b

Jesus sa tydelig: 

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» Matteus 16:24

Kombinasjonen av disse versene gjør at jeg kan identifisere meg med Gowans’ tanke om at jeg som en disippel kan være en bro til Jesus Kristus. Han alene er broen som er sterk nok til å bære vekten av alle mennesker. 

Det inkluderer meg og deg som tror, og alle som vil.
Dersom du vil, er det bare å fortelle ham at du tar imot det han har gjort for deg og at du får det uforskyldt av bare nåde – så høyt er du elsket!
__________________________________
Postet på FACEBOOK

lørdag 9. september 2023

Forkynnelse - mer enn ord

Jeg postet dette Gowans-verset på Facebook i dag, og knytter det sammen med første del av noen tanker jeg delte for noen år siden:

Jeg tror ikke på forkynnelse uten et fellesskap. For det første må forkynneren ha fellesskap med ham som er Livet, slik at livet merkes i forkynneren. Dernest må forkynneren tilhøre et «Vi». Det vil si et fellesskap av troende som fungerer som en åndelig og sosial støtte for den som formidler.
 
Jeg kan ikke tenke meg et bedre navn på et fellesskap enn det personlige pronomenet «Vi».

Jeg har skrevet en del om troens grammatikk og berørt både verb, substantiver og preposisjoner, men jeg har bare så vidt berørt ordgruppen «pronomen». Men i dag får pronomenet endelig litt oppmerksomhet:

Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.
1 Johannes 1:3

Her kan du lese resten av: 

lørdag 1. juli 2023

Skritt for skritt

Denne helga er det Frelsesarmeens årskongress i Oslo på NOVA i Lillestrøm. Jeg er der med forventning, og det har vært godt å være sammen med mange mennesker i Guds nærhet. Vi tjuvstartet på torsdag kveld med innvielse og utsendelse av dem som var ferdig utdannet på Offiserskolen. Det var flott å se og høre de nye løytnantene og se deres glede i Herren over valget de gjorde og at de hadde nådd målet.

Som kalt er jeg og alle vi som tror på Jesus som Herre, alltid på valg. I dag har jeg allerede gjort mange valg. Jeg har valgt å bruke god tid til å lese dagens tekst og samtale og be sammen med Magna. Jeg har valgt de to seminarene jeg vil gå på i ettermiddag - og jeg må velge hva jeg gjør med det jeg hører der. Hele tiden har jeg i bakhodet at 

"Slik Kristus er, er vi i denne verden!"
1 Johannes 4:17b

- som ekte og sant menneske, og som ekte og sann ny skapning i Kristus. Klarer jeg å være sann i dette valget - ber jeg om at det må oppleves som ekte. 
Jeg tror det er det Gowans også ber om i dagens vers!

lørdag 3. desember 2022

Salige er de som skaper fred*

I Jesaja 9:6 kan vi lese profetien om at han som skulle komme kalles Fredsfyrste. Jeg vet at

"Slik Kristus er, er vi i denne verden"
1 Johannes 4:17

Betraktningen til Gowans utfordrer meg - ikke minst fordi Jesus brukte begge uttrykk. 

Det er en stor kontrast mellom det fredfulle inntoget i Jerusalem og rensingen av templet noen dager senere. Må Gud gi visdom til å vite hvilken strategi som er den rette. 

Du kan finne både den norske og den engelske teksten i denne linken:

lørdag 20. august 2022

Er du renset i Gudslammets blod?

Fra begravelsen 29. aug. 1912
På denne dagen, 20. august 2022, er det 110 år siden William Booth ble forfremmet til herligheten – eller «dreg inn i himmelen» som er uttrykket Sigmund Skard bruker i sin oversettelse av Vancel Lindsays dikt “General William Booth enters into heaven”.

«Er du renset i Gudslammets blod?»(1)

Da William Booth ved en anledning ble spurt om hva som er Frelsesarmeens teologi er, svarte han kort og godt «Jesu blod». Det preget forkynnelsen helt til han døde, og 110 år etter hans død ber jeg om at frelsesbudskapet fortsatt må prege bevegelsen han startet.  

Spørsmålet «Er du renset i Gudslammets blod?» er vanskelig å forstå dersom du ikke har forkunnskap om hva det innebærer, men det handler om at du er så høyt elsket at Jesus gikk i døden for deg. Det handler om at:

Du er elsket!

Det er skrevet et musikkstykke til det nevnte diktet, og dette video-klippet fra 1999 er det den nylig valgte general John Gowans som deklamerer diktet, og jeg tør påstå at han gjør det med den samme overbevisning som William Booth selv. Om du ikke forstår alle ordene – vil du gjenkjenne spørsmålet "Are you washed in the blood of the Lamb?" – og  her er link til diktet på norsk

_________________________
(1) 1 Johannes 1:7

Innlegget ble også postet på FB i anledning "jubileet".  

søndag 17. april 2022

Lever vi oppstandelseslivet?

Kristus er oppstanden! Se *

 «Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»

Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har lest noe av det jeg har skrevet, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren.

Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i påsken bekjenner: «Kristus er oppstanden!» - betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne leve som han her vi er - akkurat nå (4)!

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
* Etter å ha feiret påske åtte år i Øst-Europa, savner vi den sterke bekjennelsen av Jesu oppstandelse. Påskemorgen ble det gjentatt igjen og igjen (gjerne tre ganger hver gang) «Kristus er oppstanden!», med påfølgende respons «Ja han er sannelig oppstanden!» - og slik fortsatte det hver gang troende møttes helt fram til Kristi himmelfart. 
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8
(4) "For som Kristus er, slik er vi i denne verden" 1 Johannes 4:17b

lørdag 22. januar 2022

Hva er du til meg?

I går det stor feiring av at Prinsesse Ingrid Alexandra ble myndig, og i den forbindelse snakket NRK med andre 18 åringer og ba dem si noe til henne. En av dem er et medlem av familien, og jeg var stolt da jeg lyttet til Santsiya. Hun var åtte da hun kom inn i familien vår for ca. ti år siden. Da jeg møtte henne for første gang, kom hun tillitsfullt og fordomsfritt og satte seg på fanget mitt og stilte meg et spørsmål som kom veldig overraskende på meg: «Hva er du til meg?»

Jeg glemmer verken øyeblikket eller spørsmålet, for det var og er et veldig viktig spørsmål «Hva er du til meg?». Jeg var stolt og glad for å kunne si: «Jeg er onkel, jeg er onkel Jostein!»

Dette handler litt om å være barn, og få lov til å være barn.

I begynnelsen av Matteus-evangeliets 18 kapittel spør disiplene Jesus om hvem som er den største i himmelriket, da tok han fram et barn og sa:

«Uten at dere vender om og blir som barn, 
kommer dere ikke inn i himmelriket. 
Den som gjør seg selv liten som dette barnet, 
han er den største i himmelriket.»
Matteus 18:3-4

Dette å få lov til å være barn, og tenke at man er et barn – jeg nærmer meg pensjonsalderen og er fremdeles et barn, både av min mamma som fortsatt lever og som ser på meg som barnet sitt, men jeg er også et barn av Gud og får lov til å være barn. Og det innebærer dette fordomsfulle og tillitsfulle å få sette seg på Guds fang nå og da og stille spørsmålet «Hva er du til meg?» og få bekreftet: «Jeg er din Far fordi du tror på min sønn Jesus Kristus, og du er mitt barn, Jostein!» Det kan høres naivt ut, det kan høres enkelt ut, men det ligger et mysterium i det, en barnerett som gjøres gyldig ved det å tro på Jesus. Gud gir oss altså en rett til å bli Guds barn (1) – og det er vi (2). Det er jeg og det er du dersom du tar imot ham.

La dette tillitsfulle forholdet til Far, til pappa, få lov til å prege deg og livet ditt.

Da tilhører du også en familie – som Santsiya gjør det – til en stor familie.

Det å tilhøre en familie er viktig. Det å få være den man er, og våge å være den man er, og få være det som et barn i Guds familie er noe stort, noe unikt. Dersom du ikke er det – prøv med en fordomsfri og tillitsfull tilnærming og se hva som skjer.

Göte Strandsjö har skrevet en fantastisk sang med kun ett vers:

Klikk for å lytte til sangen!
Som når et barn kommer hjem om kvelden
og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom,
en plass som lenge ventet meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem.

Husk hvor du hører til!
Husk at du alltid er velkommen hjem!







_________________________________
(1) Johannes 1:12
(2) Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!  1. Johannes 3:1

lørdag 8. januar 2022

Å gjøre Gud kjent

Klikk på bildet 

I serien av helgebetraktninger på Facebook, stanser jeg i dagens video for disse versene:

«Jeg kjente ham ikke» sa Johannes døperen, «Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Johannes 1:33-34

«Han er den usynlige Guds bilde» skrev Paulus
Kolosserne 1:15

Og da Johannes skrev om at Gud åpenbarte sin kjærlighet ved han sendte sin sønn til verden for at vi skulle leve ved ham – kom han med denne utfordringen:

For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
1 Johannesbrev 4:17

Trykk på William Booth sitatet "Jeg ER et Guds trekk" for å lese mer om hva det kan bety.



lørdag 7. desember 2019

Kan et bilde lyve?

Spørsmålet er gyldig. Jeg vokste opp i et land der et bilde ble ansett for å være et solid bevis når sannheten skulle stadfestes. Selvfølgelig er det mulig å utfordre et bilde. I vår tid er det blitt relativt vanlig å manipulere bilder. Men selv uten manipulering, kan en tilfeldighet gjøre at bildet viser noe annet enn det som er virkeligheten.

Major Beat Rieder tok disse bildene for et par uker siden. Da han viste dem til oss etter møtet, skapte det stor munterhet. Umiddelbart visste jeg at jeg kunne bruke dem til å illustrere den siste bloggen i høstens serie om Jesu egenskaper.

Fokuset gjennom hele året har vært på oppdraget vårt som er å bringe liv til mennesker - Jesu liv. For å være med på et slikt oppdrag, trenger jeg å vite hvilke egenskaper som kjennetegnet livet hans. En måte å oppdage det på er å se på «jeg er»-utsagnene hans. De er en form for «bilder» som viser hvem han er. Flere ganger har jeg også sitert verset:

«For som Kristus er, slik er vi i denne verden». 1. Johannes 4:17b (1)
Dersom jeg tar konsekvensen av dette verset betyr det at bildene av hvem han er også må være bilder som gjenkjennes i livet mitt. Det er umulig å etterligne slike bilder. Selvfølgelig er det mulig for meg å kle meg ut og late som om jeg er en ‘hyrde’; men hvis jeg ikke bryr meg om ‘sauene’, vil folk med en gang vite at jeg prøver å likne på noe jeg ikke er. Bildet lyver.

På liknende vis kan jeg prøve å produsere frukt på samme måte som vintreet. Den frukten kalles også 'Åndens frukt' og Paulus skrev at den er:

«kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»
Galaterbrevet 5:22-23
Noen av egenskapene ved frukten som listes opp, kan kanskje imiteres gjennom menneskelig innsats i en kort periode, men hvis de ikke er ekte, vil ‘bildet’ til slutt bli avslørt som ‘manipulert’.

Det interessante er at Jesus levde et helt vanlig liv. Han bodde akkurat som de fleste rundt seg. Han deltok i gledene deres, i festene, i smertene og sorgen som de gikk gjennom. Han sov, spiste og drakk, lo og gråt. Han kunne føre en mild samtale, og ble også sint da han så urettferdighet - og hele tiden er egenskapene hans en del av bildet av hvem han er. Det er fordi egenskapene ikke handler om hva Jesus gjør, men hvem han er. De er en integrert del av hans vesen.

Selv om dagens illustrasjon ikke er manipulert, er ikke englevinger en del av hvem jeg er. Bildet gir et helt feil inntrykk, og alle skjønner det.

Jeg ber for meg selv, og for deg som tror, at livene våre vil være ekte og sanne fordi vi lever som ekte og sanne mennesker som tror at Jesus kan arbeide i, og gjennom oss. Bare ekte ‘bilder’ kan spre håp i en verden som lengter etter håp.

Dagens ‘manna’:

Jeg er gjenskapt i hans bilde!
-------------------------------------
(1) Hele verset er slik: «I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.»

lørdag 16. november 2019

Å oppleve livet i hele sin fylde

Jeg må tilstå at det er en utfordring å skrive denne bloggen. Bakgrunnen for vegringen er enkel: 

Når en person bestemmer seg for å komme til sannheten, omvender seg og overgir livet sitt til Jesus, fins det ingen standard svar på hvordan han vil oppleve denne viktige avgjørelsen. 

For noen kan det å bestemme seg for å følge Jesus være som starten på en graviditet. Livet er allerede der; det tar imidlertid litt tid før det nye livet blir synlig for andre. Noen kan ha en lang ‘graviditet’, for andre kan det være snakk om sekunder. Det hender til og med at noen opplever frelse og dåp i Ånden i løpet av ett og samme øyeblikk.

Vi har en tendens til å sammenligne oss med hverandre. I lys av det jeg nettopp har skrevet, er det farlig hvis jeg konkluderer med at det må være noe galt med meg fordi jeg ikke har opplevd det nye livet på samme måte som dem jeg sammenligner meg med.

Vi har tre flotte barn. De er tre individualister. Fysisk likner de ikke på hverandre, følelsesmessig og åndelig er de forskjellige - og deres syn på politiske og etiske problemstillinger kan i mange tilfeller være så forskjellige at utenforstående vil bli overrasket over at de deler samme DNA. Jeg tror ikke noen av dem vil anse de to andre som mer eller mindre normale eller levende enn det de er selv. De tviler heller ikke på hvem foreldrene deres er. Hvis jeg ba dem om å lese korrektur på det jeg har skrevet, er jeg overbevist om at alle tre vil protestere og hevde: «Jeg er den som har rett!» - med et glimt i øyet.

Dersom livet i Kristus er 'livet i hele sin fylde', inkluderer det også alle livets variasjoner og opplevelser.

Så hvordan kan jeg da vite at jeg er kristen?

Det handler om å tro og ta imot Jesus som Herre og frelser i livet sitt:

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Johannes 1:12
Å motta Jesus inkluderer å omvende seg fra synd og motta tilgivelse (1).

Dette bekreftes gjennom en bekjennelse:

For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
Romerne 10:9-10
Når dette er på plass, har livet startet, og trinn for trinn vil det føre til indre overbevisning og visshet.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve livet i hele sin fylde
------------------------------------------
(1) 1 Johannes 1:9

lørdag 5. oktober 2019

Fra lam til gjeter?

Er det mulig å gå fra å være lam til å bli gjeter?
Hvis vi begrenser oss til opplevelser utelukkende fra den fysiske verden, må jeg innrømme at tanken blir i drøyeste laget for meg. I den åndelige verden derimot, virker det som om dette er en naturlig utvikling, og en av egenskapene ved det livet jeg lever i Jesus Kristus.

Døperen Johannes pekte på Jesus og sa:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!»
Johannes 1:29
Jesus var altså Guds Lam og presenterte seg slik:
«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.»
Johannes 10:11
Hvis vi er i verden som han er i denne verdenen (1), vil det også være mønsteret for oss: Fra lam, til sau, til hyrde – og dette skjer uten at jeg mister min statusen Guds barn.

Som Guds lam var Jesus det perfekte offer. Hans soning var perfekt.

Samtidig er det å gi seg selv som et 'offer', en sentral tanke i Bibelen. Paulus kommer inn på denne tanken flere ganger:
Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.
Romerne 12:1
Tidligere i samme brev siterer Paulus Salme 44:23 på denne måten:
«For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.»

Romerne 8:36
Dette må leses i sammenheng med at det ikke er noe som kan skille oss fra Kristi kjærlighet og at vi derfor vinner mer enn seier.

Samtidig er det klart at det er et offer å gå fra å være lammet som får omsorg hele tiden til å bli gjeteren som gir omsorgen i og gjennom Jesus Kristus. Men det er veien til livet - vi tror på det almene prestedømmet, og veksten i Guds rike avhenger av at denne naturlige utviklingen finner sted i dem som tror.

Dagens ‘manna:

Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. (2)
-------------------------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Apostelgjerningene 20:28b

lørdag 28. september 2019

Gjennom livets port

Gamle Orhei, Moldova. Foto: Magna
Det er interessant at preposisjonen ‘gjennom’ er nært knyttet til egenskapene ved Jesu liv slik de blir presentert i Johannesevangeliet. Utsagnet ‘som han er, er vi i denne verden’ (1) er på samme måte alltid knyttet til ‘gjennom’. Dersom jeg ønsker å leve i denne verden som Han er i denne verden, innser jeg at det betyr at jeg er 100% avhengig av at han virker ‘gjennom’ meg, og jeg ‘gjennom’ Ham. Et hvert forsøk på å imitere Ham vil før eller siden bli avslørt som løgn. Han var i denne verden som et sårbart menneske. Slik er det også med hans etterfølgere i dag. Han møtte fristelser (2), sørget da han kom til kort (3) og ba til og med om å bli løst fra det oppdraget han skulle utføre – om det var mulig (4).

At en av egenskapene til ‘jeg er’, er å være port, gjør at koblingen til ‘gjennom’ blir enda mer opplagt:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene»
Johannes 10:7
Stopp et øyeblikk! - ‘opplagt’ er kanskje ikke det mest dekkende ordet hvis vi ser på sammenhengen. Jesus brukte ‘portbildet’ helt i begynnelsen av kapittelet – og det ble nok mer forvirrende enn opplagt. Johannes forteller at da Jesus brukte denne liknelsen, skjønte ‘de’ ikke hva han mente (5).

Jeg er ikke sikker på at det ble mer opplagt for dem da Jesus presenterte seg selv som porten. Det som derimot er ‘opplagt’, er at en port er noe man går gjennom. For sauene betydde det å gå gjennom en saueport, en vei inn til trygghet. Og Jesus bekrefter hva liknelsen handler om:
Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
Johannes 10:9
Inn gjennom porten til Ham, ut gjennom Ham for å leve livet i denne verden - hver dag, hvert øyeblikk - mitt liv og hans liv. Hvis han er i denne verdenen som porten, er det ‘opplagt’ at det å åpne porten for mennesker slik at de kan komme inn til Ham og finne frelse, også må være en egenskap ved det livet jeg lever. Et veldig enkelt bilde, så lett å forstå, men så vanskelig å leve ut. Det var vanskelig for Jesus også, men det førte til liv, og det gjør det fortsatt.

Dagens ‘manna’:
Livets port står fortsatt åpen! 
--------------------------------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Matteus 4:1-11
(3) Matteus 23:37-39
(4) Markus 14:36
(5) Se Johannes 10:6 – ‘de’ refererer sannsynligvis til fariseerne.

lørdag 14. september 2019

Verden trenger brød!

Jeg husker Biafra-krisen (1). Forskere anser denne sultkatastrofen som den første humanitære krisen som gjennom TV-mediet klarte å skape engasjement over hele verden. Familien min hadde kort tid før krisen arvet et TV-apparat, og bildene av de sultne og magre barna hadde stor innvirkning på en 11 år gammel gutt.

Av samme grunn husker jeg også Kirkens Nødhjelps faste-boks med påskriften "BRØD for verden". Den kom som et svar på krisen i fasten i 1968. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre det jeg kunne for å fylle en innsamlingsboks. Verden trenger brød.

De romerske keiserne visste det, og ga folket brød og sirkus. Selv i Moldova, hvor vi har bodd i mer enn syv år, er brød delvis subsidiert av staten og blir solgt billig slik at de fattige i det minste har råd til et brød.

Jesus matet en store menneskeskare med fem brød og to fisker, og som et resultat fulgte mengden etter ham. Jesus stilte spørsmål ved motivet deres, og i diskusjonen han hadde med mengden sa han:

«Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
Johannes 6:35
Hvis jeg ønsker å formidle Jesu liv til mennesker, er en av egenskapene ved livet hans at det møter menneskenes åndelige sult. Han er mat for livet.
William Booth argumenterte med at du ikke kan forkynne evangeliet for en person med tom mage. Det er fortsatt gyldig - fysisk mat må imidlertid alltid være fulgt av et tilbud om åndelig mat.

Albert Orsborn fanget dette i en vakker sangtekst: «Mitt liv er Jesu brutte brød» (2). Fordi, som Jesus er, er vi i denne verden (3). Så dersom han er i verden som "livets brød", da er vi det også.

Jeg blir matet åndelig når jeg møter kristne som deler sine troshistorier med meg, det er brød fra himmelen; og jeg ber om at de på samme måte blir matet når jeg deler min - og jeg vet av erfaring at ikke-troende også liker å høre en god troshistorie.

‘Manna’

... er brød fra himmelen hver dag!
--------------------------
(1) Se: Mer info her
(2) Min oversettelse:
Mitt liv er Jesu brutte brød
Hans vin - min kjærlighet
Et dekket bord, med kjærlig glød
blir mat for evighet:
For mennesker som er i nød
og søker sikkerhet. 
Mitt alt er i min Mesters hånd,
velsignelse Han sår.
Slik ledes jeg av Jesu Ånd
og ut i verden går
til dem som er i syndens bånd
hvor motløsheten rår.

La meg få være lik et frø
som ned i jorden går.
Der vil jeg, Jesus, med deg dø
men underet består:
Jeg reises opp som livets brød
og sammen med deg går.
(NB Marit og Helge Myklebust har en vakker nynorsk oversettelse på # 434 i Frelsesarmeens sangbok 2010)

(3) 1 Johannes 4:17b

lørdag 7. september 2019

Livets egenskaper

Hvis oppdraget mitt er å formidle Jesu liv til mennesker, er det viktig at jeg kjenner egenskapene i det livet han levde. Hvis jeg vet hva disse kjennetegnene er, bør dette også være egenskaper i livet mitt. Ganske enkelt fordi: Som han er, er vi i denne verden (1).

Forrige uke fokuserte jeg på noen av disse egenskapene i et av Jesu syv ‘Jeg er’-utsagn i Johannesevangeliet, og jeg inkluderte ‘Jeg er’ som en av egenskapene. Å ‘være’ er en viktig del av vår identitet som et menneskelig ‘vesen’ eller en menneskelig ‘væren’ om du foretrekker det ordet. 

Å ‘være’ er like viktig når jeg snakker om identiteten min i Jesus Kristus. Utgangspunktet er at ‘jeg er’ i ham. Det skal ikke starte andre steder. Utfordringen er å huske på dette hele tiden. 

Før Jesus sendte ut de tolv disiplene, leser vi at:
Han kalte til seg de tolv disiplene sine
Matteus 10:1a
Det gir et tydelig signal om at vårt kall først og fremst er ‘til ham’. Svært ofte blir ‘utsendelsen’ sett på som selve kallet. Utsendelsen er imidlertid en konsekvens av kallet ‘til ham’, og det faktum at vi ved å svare på dette kallet har blitt kroppen hans. Det kommer som en respons på den kjærligheten vi opplever i Kristus, den nærmest ‘tvinger oss’ til å videreformidle det vi selv har opplevd (2).

Kjernen i kallet er alltid ‘til’ Kristus og å bli funnet ‘i’ ham. Hvis vi glemmer dette, vil mange av oss likevel fortsette å gå ut og tjene andre­­­­. Konsekvensen av dette kan føre til en forvirring av identiteten vår, og da begynner vi å søke bekreftelse i resultatene i stedet for å slappe av i sannheten om at vi er i verden som han er i verden. Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og begynner å stille spørsmål ved min egen identitet i Kristus, hvordan kan jeg da lede mennesker til den store ‘jeg er’?

Her er resepten for motvirker en slik utvikling:
Hver dag tar jeg imot invitasjonen fordi han alltid kaller meg til seg selv. Da blir det der “jeg lever, beveger meg og er til!” (3).

Dagens ‘manna’:

Jeg er kalt til ham
--------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) 2 Korinterbrev 5,14
(3) Apostelgjerningene 17:28
Lånt fra: https://www.unsealed.org/2018/06/the-called-out-ones.html

lørdag 9. juni 2018

Å lære å gå

Jeg elsker å bruke 'apostlenes hester'. Derfor elsker jeg å gå i stedet for å kjøre bil. Når jeg i tillegg får anledning til å løpe litt, blir formen enda bedre. Prinsippene er de samme i Guds rike.

De tre første kapitlene i Paulus brev til Efeserne er veldig fokusert på min status eller stilling i Kristus. Paul ønsket å sørge for at leserne kjenner sin posisjon. Når jeg vet hvor jeg sitter, er jeg klar til å reise ag og begynne å gå:

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått
Ef 4:1
Ordet Paul bruker på gresk betyr bokstavelig talt å 'gå' eller ‘vandre’. Det er imidlertid fullt ut mulig å bruke 'leve', slik 2011 oversettelsen og mange nyere oversettelser gjør.

‘Å leve' og 'å gå' har mange likheter. Jeg lever fordi jeg er i live. Jeg trenger ikke å fortelle hjerte mitt at det skal slå eller lungene mine at de skal trekke pusten - det er en del av å være i live. Etter at jeg har lært å gå, trenger jeg ikke å tenke på hvordan jeg reiser meg eller hvordan jeg skal flytte beina for å få riktig bevegelse for å komme dit jeg vil. Jeg trenger bare å vite hvor jeg skal, og så blir ‘vandringen’ en integrert del av livet mitt.

Når Paulus ber meg om å vandre og leve verdig det kallet jeg ble kalt til, fortsetter han å forklare hva han mener det vil si i praksis. Når du leser videre i avsnittet (1), vil du oppdage at han ramser opp egenskaper som kjennetegner  det livet Jesus levde. 

Det handler om å vandre som Jesus i verden i dag. Det er det som er ‘det normale kristne livet’ (2). Det er umulig uten Ham, men Han vil ikke gjøre det uten oss. Når vi begynner å leve på denne måten, blir det en integrert del av oss - vi gjør det uten å tenke på det, eller til og med vite om det (3). Jeg vil ta for meg flere av disse egenskapene i de kommende ukene. 

Dagens ‘manna’:

Det handler om å lære å vandre - som Kristus
-------------------------------------------
* 1930 oversettelsen: Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.
(1) Ef 4:1-16
(2) "Det normale kristenliv" er en annen bok av Watchman Nee -som også skrev "Sitte, vandre, stå". Nee's bøker har betydd mye for min personlige åndelige reise.
(3) ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? …’
Matteus 25:37-40

lørdag 3. februar 2018

Nye dimensjoner i min identitet

For en uke siden skrev jeg at disiplene fikk en ny identitet. Jeg går ikke bort fra denne uttalelsen, men mer nøyaktig tror jeg at de ble gjenopprettet i det Gudsbildet mennesker opprinnelig ble skapt i, altså slik Gud skapte Adam og Eva. Da de fikk sin førstefødte, ble han født «i Adams bilde» slik det var etter syndefallet (1).

I historien om hva som skjedde i den tredje bevegelsen, leser jeg at det kom en lyd fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt:

«Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem»
Apostlenes gjerninger 2:3
Det er veldig lett å fokusere på ilden i denne historien, og jeg tror at ilden er viktig. Men i et identitetsperspektiv tror jeg at  tungen, som et språk, er like viktig. På gresk, som i veldig mange språk, betyr ‘tunge’ både den fysiske tungen, formen av en tunge og ganske enkelt språk. Jeg tenker ikke da på den aktive, hørbare handlingen å ‘tale i tunger’ (2), men på det unike språket av kjærlighet som binder troende sammen på tvers av språk-barrierer og geografiske grenser.

Når identiteten i Kristus inneholder dette språket, vil momentum drive oss framover, fordi det er kjærligheten som beveger meg. Denne ‘framdriften’ er ikke en plikt, men et svar. Jeg elsker fordi jeg er elsket av en enda større kjærlighet - Gud selv (3)

Paulus uttrykker det slik:
For Kristi kjærlighet tvinger oss.
2 Kor 5:14
'Manna' for i dag:
Når kjærligheten er sterk, beveger jeg meg med den!
------------------------------------------
(1) Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som lignet ham og var som hans eget bilde, og han kalte ham Set. 1 Mos 5:3
(2) Å tale i tunger, som i å snakke et ukjent eksisterende språk eller et ‘engelspråk’, kan komme som en konsekvens av Den hellige ånds nærvær; Det er imidlertid ikke et mål i seg selv. Personlig taler jeg ofte i tunger når jeg ber. Det er min ånd som snakker med Guds Ånd i kjærlighet.
(3) Gud er kjærlighet. 1 Joh 4:8b

lørdag 6. januar 2018

Fortsett framdriften!

Vi har nettopp flyttet igjen. Ikke veldig langt denne gangen. Vår nye leilighet ligger drøye 3 km unna hvor vi har bodd de siste 2,5 årene. I tillegg har jeg byttet kontor - jeg bar sakene mine over til den andre siden av korridoren. Jeg er altså i bevegelse på grunn av bevegelser i vår bevegelse. Kristendommen er ikke en religion; det er noe som lever; det er en bevegelse. Derfor er Frelsesarméen først og fremst en bevegelse som setter folk i bevegelse.

Vi vet at det er bevegelse i verden; det som er i bevegelse, blir flyttet av en annen ting; denne andre tingen må også flyttes av noe. For Thomas Aquinas (1) utviklet denne tanken seg til et av hans filosofiske argument for Guds eksistens. Fordi det fins bevegelse må den logiske konsekvensen være  at det også fins en "første beveger". For Aquinas er denne "første beveger" Gud. Siden Gud er uendelig, betrakter Aquinas ham som den "ubevegelige bevegeren".

Så da vi valgte det latinske ordet Momentum som vårt motto, er det for å minne oss om at kristne skal bevege seg på impulsen gitt av den første bevegeren - hver dag! Hva dette betyr i praksis, vil jeg utdype i bloggen ukentlig i en tid framover.

Så hvordan begynte det?

Skapelseshistorien forteller oss at jorden var øde, tom og mørk:
Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
1 Mos 1:3
For en impuls! Det var ikke solen Gud skapte, men Gud som plasserte seg selv midt i skaperverket. Den første bevegeren hadde tatt det første trekket, og bevegelsen var i gang, en bevegelse som bare kan stoppes av ham som startet den. Johannes grep dette og formidlet det til oss: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.» (2); og i prologen til evangeliet der han beskrev Ordet som ble menneske uttrykte han det slik: «I ham, var liv, og livet var menneskenes lys.» (3)

Dagens 'Manna':

La oss leve, bevege oss og være til i lyset og livet til den første bevegeren. (4)
--------------------------------
(1) Tommaso d'Aquino var en italiensk Dominikanske munk som levde fra 1225 til 1274.
(2) 1 Joh 1:5
(3) Joh 1:4

mandag 30. oktober 2017

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 4

ENGLISH
Da jeg vokste opp i Frelsesarmeen (FA) i Norge, følte jeg ofte på en mindreverdighet i forhold til andre kristne. Bakgrunnen var at medlemmer både av statskirken (frem til 2012) og av andre evangeliske forsamlinger, gjentatte ganger anklaget meg for ikke å være bibeltro fordi FA ikke brukte sakramentene i sine møter. 

Da jeg ble født for mer enn 60 år siden, ble over 90% av barna bragt til kirken for døpes. Også barn av salvasjonister gikk gjennom det samme ritualet. Det ble ansett som viktig, og noe alle gode borgere i Norge burde gjøre. Mine foreldre som også tilhørte Frelsesarmeen fulgte tradisjonen. Jeg tok ingen skade av det og jeg har et godt forhold til Den norske kirke!

Den sommeren jeg fylte 14 år, overga jeg livet mitt til Jesus. For meg var det en radikal bestemmelse som jeg hadde utsatt i mange år allerede. Da sommerferien var slutt og skolen startet opp igjen, ble klassen min fortalt av klassestyrer og inspektør at vi måtte starte på konfirmasjonsundervisning den påfølgende uka. Hele klassen fulgte kommandoen og gjennomførte det vi ble pålagt. Fire måneder senere var vi klare for konfirmasjon. Da vi knelte ved alteret og presten bad for oss, prøvde jeg å be, men kunne ikke unngå å observere hva som foregikk rundt meg - kun svært få av klassekameratene virket å være engasjerte i det høytidelige øyeblikket de var en del av. For meg virket det som om det kun ble oppfattet som et ritual.

Jeg tror det var første gang jeg fikk et glimt av bakgrunnen for, og teologien bak, FAs standpunkt på sakramentene. I ettertid er det litt pussig at det skjedde i et ritual i statskirken. Likevel tror jeg at det sterkt bidro til at jeg, 47 år senere, tenker at

4) Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet. (1)
Det er viktig å presisere at FA har aldri vært imot ritualene eller kommer til argumentere mot dem. Vi vet veldig godt at de kan hjelpe folk til å forstå det mirakelet de symboliserer. På en vakker måte visualiserer dåpen det å dø med Kristus og stå opp sammen med Ham og bli en ny skapning i Ham. På samme måte symboliserer agape måltidet alle troendes enhet i Ham. Vi er en del av det samme brødet fra himmelen (2), frelst ved Jesu blod som ble utøst på korset (3)!

Men ingen ritualer kan frelse. Deres funksjon er å minne oss om den tilgjengelige frelsen og enheten i Kristus. Det er bare i Jesus Kristus at det finnes frelse:

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Apg 4:12
Den beste måten å formidle denne frelsen og kjærligheten for våre medmennesker, er å gjøre våre liv til levende sakramenter i denne verdenen (4). Jeg tror det var en av grunnene til at Gud valgte å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

'Manna' for i dag:

Levende i ham for å dele hans liv i og med verden!
--------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste

Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Joh 6:35-40
(3) 1 Joh 1:7
(4) Albert Orsborns sang beskriver dette på en vakker måte:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann.


(oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust)