I møte med alt det vonde . . .

Som relativt nygift ble jeg kjent med en fjern slektning og vi ble inviterte hjem til henne. Hun fortalte at hun aldri så nyhetene på TV fordi det var så mange dårlige nyheter.

I lys av dagens anbefalinger om reservelager for minimum en uke – viste hun oss et lager som ville være nok for minst tre måneder og hun spanderte på oss «Viking-melk» som hadde vært lagret i 25 år (den smakte helt OK – og jeg er sikker på at en ny boks ble kjøpt som erstatning for at beredskapen ikke skulle minke).

Jeg syntes det var rart den gang, men når vi hører om all elendigheten i verden i dag, hender det at jeg føler behov for å stenge den ute.

I går leste jeg om Josef og Maria som dro til templet for å ofre «fattig-offeret» for Jesus. Gud identifiserer seg med nød og lidelse.

Han er både den fattige og lidende Gud. Derfor er han også til stede i lidelsen, og ved sin egen lidelse skapte og skaper han håp om en bedre verden. Jeg kan verken lukke øyne eller ører for lidelsen, for da lukker jeg også døren for Gud.

Men den som har mer enn nok å leve av 

og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, 

hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

1 Johannes 3:17

________________________________

 Postet på FACEBOOK