Salige er de som skaper fred*

I Jesaja 9:6 kan vi lese profetien om at han som skulle komme kalles Fredsfyrste. Jeg vet at

"Slik Kristus er, er vi i denne verden"

1 Johannes 4:17

Betraktningen til Gowans utfordrer meg - ikke minst fordi Jesus brukte begge uttrykk. 

Det er en stor kontrast mellom det fredfulle inntoget i Jerusalem og rensingen av templet noen dager senere. Må Gud gi visdom til å vite hvilken strategi som er den rette. 

Du kan finne både den norske og den engelske teksten i denne linken:

STRATEGI 

‘Kunsten å vente’ – en viktig strategi

En del av det å være ‘kamp-klar’* er å respondere på Ånden. Jesus begynte å undervise om Den Hellige Ånd tidlig under opplæringen av disiplene. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som Faren hans kan gi:

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»
Lukas 11:13

Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset et av mine favoritt vers. Da jeg noen år senere ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre. Det førte til at verset opplevdes enda sterkere.

Utfordringen er at Gud aldri griper inn privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det akkurat det Jesus lærte disiplene sine. Derfor kan det virke rart at han like før han for opp til himmelen, sa:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…»
Apostelgjerningene 1:4-5

Men dette er bare rart hvis jeg tenker at "kunsten å vente" som en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. Venting kan i Bibelen ofte knyttes til forventning, det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. Da ligger det en kraft også i selve ventingen. Til og med Jesaja hadde oppdaget det: ”Den som venter på Herren, får ny kraft”(1).

Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’ - tross alt ble Gud allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.

'Manna' for i dag:

Jeg forventer at Den hellige ånd skal tale og lede - NÅ!

--------------------------------------

General Brian Peddle: 

«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 

(1) Jesaja 40:31
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Den viktige strategien – en tid for alt *

ENGLISH
I forlengelsen av å minne disiplene om at de etter at de hadde mottatt Den hellige ånd skulle være hans vitner, ga Jesus dem strategien:

«…i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
Apg 1:8

Målet er helt til «jordens ende», men poenget er at jeg begynner der jeg er. På fredag ettermiddag passerte vi grensen til Romania. Det var Rodney (Walters) som kjørte, og det er sjåføren som vanligvis viser identifikasjons dokumentene både for passasjerer og kjøretøy. Tolleren på den rumenske grensen var snakkesalig, og Rodney fikk en anledning til å vitne om Guds kjærlighet til oss som ble  i Jesus.

Det er en av fordelene med å kjenne Jesu strategi vi vet at vi skal vitne der vi er, og når vi bærer uniform, kan den få folk til å stille spørsmål som åpner for samtale. Den rumenske grensen er ikke jordens ende, men felles for Rodney, Wendy, Magna og meg er at vi en gang for mange år siden begynte der vi var. Og vi har fortsatt med å ‘begynne der vi er’. Jeg kommer tilbake til noen tanker om «jordens ende» i morgen.

Dagens ‘manna’:

I dag begynner jeg i Iasi

-------------------------
(1) Bildet er ikke fra den rumenske grensen, men fra Aeropagos, stedet hvor Paulus begynte å vitne for atenerne.
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Det virket!

For øyeblikket jobber vi mye med strategier på Frelsesarmeens hovedkvarter. Strategier er ikke et mål i seg selv, men det er valg av tiltak for å nå klart definerte mål. Drømmen er selvfølgelig at strategiene skal virke. 

I går leste jeg at Jesus ga fariseerne et «strategisk» svar på spørsmålet: «Hvor er din far?» Målet hans var ikke å unngå kors og død, men at det skulle skje i Guds tid. 

Strategien virket:

Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Joh 8:20

Hvorfor virket strategien? 
 
Jeg tror det er handlet om flere ting:

1) Han visste hva som var Guds plan
2) Han visste mye om menneskene
3) Han visste hvordan han skulle bruke anledningen som oppsto
4) Han visste hvordan han skulle svare dem som «står utenfor»

Paulus brukte samme strategi og summerer den opp slik: «Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent. Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol 4:4-6).

Dagens ‘manna’:

Det er viktig at jeg har en strategi når oppdraget er konkret

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Unnatrekning

…ordet gir umiddelbart negative ”vibber”. Noen forbinder det med svakhet eller manglende handlekraft, men kan det også være en viktig og positiv egenskap?
I verset jeg leste i går er det i hvert fall en ”strategi”:

Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der.Joh 5:13

Hvorfor gjorde han det?

Fra andre sammenheng vet jeg at han gjorde det for å være alene med sin Far, eller for å være sammen med disiplene, men det virker litt spesielt dersom det antydede motivet for å trekke seg unna er at det var mye folk. Han benyttet vanligvis anledning til å adressere også de store folkemengdene. Men det var gjerne i ødemarken, på fjellet eller slettene – dette var i Jerusalem. Han visste nok at en stor folkemengde i Jerusalem lett kunne påvirkes av den religiøse eliten – særlig under høytidene. Allerede i det første underet blir det klart at Jesus er opptatt av ”sin time”.

Det er ”en tid for alt” sier forkynneren, og Jesus visste at hans tid på jorden var knapp, derfor måtte den prioriteres. ”Teologiske diskusjoner” kan være interessante nok, og brukt på en konstruktiv måte kan de føre til større innsikt, men veldig ofte blir det kun en markering av fronter. William Booth var veldig tydelig på at hans offiserer ikke skulle bruke verdifull tid på teologisk debatt. Han ønsket at ”hans folk” skulle leve og være evangeliet – ikke diskutere det. Da kan ”unnatrekning” være en riktig strategi.

Dagens ’manna’:

Jeg kan lære av Jesus – også når det gjelder valg av strategi.

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes