Viser innlegg med etiketten Kraft. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kraft. Vis alle innlegg

søndag 24. juli 2022

Rekkeviddeangst?

Det er sommer. Mange har ferie og «lader batteriene». Noen kjører også el-bil og da hender det at man kommer i situasjoner hvor man angrer at man ikke ladet på den forrige ladestasjonen som ble passert. Når jeg den neste?

I nyhetene kan vi høre og lese om muligheten for kraft-rasjonering til vinteren. Noen blir urolige både for den muligheten og for hvor høy pris det blir for den kraften som blir tilgjengelig.

Også i et åndelig perspektiv er det viktig å ta tid til å lade batteriene - og det er gratis.

Dagens Bibeltekst handler om kvinnen som rørte ved Jesu kappe. Markus beskriver det som skjedde slik: 
«I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham» (1)

Det gode med å ha Jesus som ladestasjon, er at han er til stede overalt. Jeg trenger ikke å bekymre meg for rekkeviddeangst når han har lovet at han er med oss alle dager (2).

Moses minnet israelittene om dette: «Som dine dager er, skal din styrke være» (3). Ned gjennom tidene har mennesker gjort erfaringer som bekrefter at disse løftene faktisk holder. Det betyr ikke at alle dager er lette, men at det «det går ut en kraft fra ham» som kan hjelpe oss gjennom alt.

Velsignet ladedag!
_____________________________________________

(1) Markus 5:25-34
(2) Matteus 28:18-20
(3) 5 Mosebok 33:25b

_____________________________________________

Publiser på Facebook 

lørdag 7. april 2018

Å leve oppstandelseslivet

ENGLISH
I morgen er påskemorgen etter den ortodokse kalender, men jeg regner med at mange troende i Norge også fortsatt er i påskemodus, uansett stiller jeg spørsmålet:
«Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»
Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har fulgt denne bloggen en stund, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren. Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i morgen hilser alle jeg møter med bekjennelsen: «Kristus er oppstått!» - på russisk «Христос воскрес!», betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne fortsette å pakke opp nådegavene.

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8

fredag 2. juni 2017

Det de gjorde – en tid for alt *

ENGLISH
Det de gjorde kan synes som en selvfølge, men det var faktisk noe disiplene selv tok initiativet til:
Alle disse holdt trofast sammen i bønn
Apg 1:14
I refleksjonene over hva de gjorde riktig mens de ‘ventet’ – for det var å vente Jesus hadde bedt dem gjøre (1), ble bønnen helt sentral for dem, og den har siden blitt en del av den kristne grunnmuren. De som ikke klarte å våke en time med Jesus, brukte nå ventetiden til å be. Å vente på Herren er en form for bønn i seg selv, og det å vente gir kraft (2). Selv om det kan høres ut som mye å be i ti døgn, oppleves det ikke slik for dem som gjør det. 

Jeg har deltatt flere ganger på bønneuker 24/7. Før jeg gjennomførte deg første, trodde jeg det var en umulig oppgave, men det var godt å sette av tid til å søke Herren på en slik måte. Bønnen ble venting, og ventingen ble en bønn.

Dagens ‘manna’:

Å velge bønn er aldri feil!
----------------------------------------
(1) «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet» Apg 1:4
(2) «Men de som venter på Herren, får ny kraft» Jes 40:31
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.  

fredag 26. mai 2017

Det viktige siste løftet – en tid for alt *

ENGLISH
I går stanset jeg for den viktige siste leksen som ligger i det siste Jesus gjorde før han ble hentet opp til himmelen. Dersom vi knytter sammen Lukas beretning om himmelfarten med fortellingen hans i Apostelgjerningene, er det klart at  rett før Jesus velsignet disiplene, kom han med dette løftet:
«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere»
Apg 1:8 
Jesus hadde gjort det helt klart at de skulle vente til de ble utrustet med kraften fra Den hellige ånd. Jeg har lurt på hvorfor han ikke bare kunne gitt dem Den hellige ånd i det han forlot dem. 

Jeg velger å tro det var fordi han ønsket at de skulle lengte etter at løftet skulle gå i oppfyllelse – at ønsket om at det skulle skje ikke bare var Jesu eget, men også ønsket til de 120 som hadde samlet seg for å be. Dermed fikk de ti dager helt på egen hånd for å reflektere over alt det de hadde lært. 

Den frie viljen er ‘hellig’ for Gud fordi den er en del av hans bilde i oss. Derfor må vi ville det selv.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil at Den hellige ånds kraft skal komme over meg
---------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

onsdag 17. mai 2017

Velkledd – en tid for alt *

ENGLISH
Gratulerer med nasjonaldagen!

Noe av det jeg liker aller best med 17. mai er alle de flotte bunadene, og i år kunne jeg for første gang ha deltatt og vært i bunad selv, men i dag er jeg hjemme i Moldova.

Jeg innrømmer at jeg følte meg velkledd sist søndag da jeg brukte bunaden for første gang i Adams konfirmasjon. Jeg legger heller ikke skjul på at jeg liker å bruke Frelsesarmeens uniform selv om jeg hører til dem som likte den gamle med høy krave enda bedre. Siden bunadsbildet allerede ble brukt for to dager siden, skal dagens foto altså illustrere det å være velkledd.

Men det er 'klær' som er enda viktigere enn uniformer og bunader, og det kommer fram i dagens vers:

«Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.» Luk 24:49
Jeg har tatt meg den frihet å gjeninnføre ordet «ikledd» i dette verset. Det ble brukt i 1930 oversettelsen og finnes i flere andre norske oversettelser, men jeg velger å holde meg til 2011 oversettelsen som i stedet for ikledd bruker ‘utrustet med’

Ordet som grunnteksten fruker, betyr egentlig å ‘synke ned i et plagg’. Jeg liker tanken. Jeg er velkledd i tjenesten for Gud når jeg har sunket ned og blitt kledd i kraft fra det høye. Uten den er verken uniformer eller bunader til nevneverdig hjelp. Kledningen fra det høye er nemlig en ‘rustning’ i den gode striden, og da er det jo helt OK at 2011 oversettelsen bruker ‘utrustet med’. Det var viktig for Jesus å forberede disiplene på det i repetisjonsøvelsene mellom påske og pinse.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil være kledd for den gode striden!
------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

onsdag 1. februar 2017

Om å bære lidelse

Innenfor den kristne troen er det mange mysterier, og lidelse er et av dem. Selv om han gjennom sin tjeneste så mange mennesker bli løst fra sykdom og andre lidelser, var Paulus veldig tydelig på at han ikke anså disippellivet som et liv uten lidelse. Selv opplevde han masse lidelse, både gjennom forfølgelse og tortur, men også fysiske lidelser forårsaket av sykdom (1)

I brevene til Timoteus kommer Paulus inn på dette temaet flere ganger, også som en oppfordring til å gå inn i lidelsen som en del av oppdraget:
bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
2 Tim 1:8b  
Den store forskjellen på lidelse generelt og det Paulus skriver om her, er at den er knyttet opp til evangeliet. Dermed følger det også kraft med. Etter at han ble frelst, var Paulus aldri i tvil om kraften i evangeliet (2). I møte med lidelsen, eller «tornen i kroppen» som sannsynligvis er en referanse til all forfølgelsen han måtte bære, gjorde han erfaringen av at «kraften fullendes i svakhet» (3).

Mange har gjort den samme erfaringen. De er aldri sterkere enn når de er svake. Jeg har også vært der. Det er et underlig sted å være, men Gud er der.

Dagens ‘manna’:

Jeg er sterk når jeg er svak.
--------------------------------
(1) Gal 4:13-14
(2) Rom 1:16
(3) 2 Kor 12:9

mandag 30. januar 2017

Ånden som gir kraft

ENGLISH
I likhet med mange kristne, har jeg opplevd hvor reell Åndens kraft er. Likevel er det fort gjort å glemme hvor viktig ressursen er når jeg lever livet som Jesu disippel i verden. Samtidig er det slik at i Guds rike blir det ingen varig frukt uten Den hellige ånd. 

For noen år siden var det en del svært velstående vannkraft kommuner i Norge som ville bli enda rikere. De lokale politikerne investerte lånt kapital med sikkerhet i framtidig produksjon i internasjonale hedgefond. Ved å gjøre det, ga de samtidig fra seg kontrollen over hvordan investeringene ble disponert og plassert. Ivesteringene forsvant da finanskrisen rammet USA og resten av verden høsten 2008. I løpet av noen få minutter hadde landets rikeste kommuner (per innbygger), blitt landets fattigste.

Gjennom livet har jeg møtt mange kristne som likner på disse vannkraft kommunene. I utgangspunktet er de rike på en ubegrenset ressurs med fornybar kraft, men de må likevel «gamble» med hva de har i håp om å høste gevinster fra andre kilder også. De fleste kristne har ikke engang utnyttet mer enn en brøkdel av potensialet som ligger i den fornybare kraftkilden som den tredje personen i guddommen er. 

Jeg tror det var derfor det var viktig for Paulus å minne Timoteus om det han allerede hadde fått:

Vi fikk Ånden som gir kraft
2 Tim 1:7
Paulus skrev mye om Åndens kraft. Til efeserne skrev han om «hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen» Ef 1:19-20

Jeg innrømmer gjerne at jeg henter kraft og inspirasjon fra andre kilder også. For eksempel elsker jeg musikk og mye av musikken er nspirerende og gir meg styrke, men musikken må aldri komme i veien for ham som er skaper og opprettholder av alt liv.

Det viktigste en mentor kan gjøre, er å minne disippelen om primærkilden til alt liv – kraftkilden, Gud selv.

Dagens ‘manna’:

Den hellige ånd er den primære kraftkilden!
---------------------------------------

torsdag 25. august 2016

Det handler om vind

De første bildene på Den hellige ånd, er knyttet til betydningen av ordet 'ånd'. Derfor har jeg allerede tatt for meg ånd som i luft og pust. Hver på sin måte tilfører de ny innsikt i hvem Den hellige ånd er og hva som er hans funksjon. Når jeg i dag stanser for vinden, forbinder jeg den først og fremst med kraft. 

Sterke naturfenomen blir i flere mytologier koblet med gudenes aktivitet (1).

Også i jødisk-kristen tro er naturfenomenene forbundet med måter Gud åpenbarer seg på (2). Samtidig er det viktig hendelse i Elias liv som viser at Gud ikke automatisk er knyttet til et naturfenomen. Da Herren skulle gå forbi Elia var han ikke i stormen, jordskjelvet eller ilden, men i den skjøre stillheten (3).

Likevel er vind det første de 120 merket da Den hellige ånd kom på pinsedagen:
Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
Jeg har flere ganger i løpet av mitt liv sammen med Den hellige ånd opplevd ham som en kraftig vind og blitt bokstavelig talt blåst over ende. Jeg forstår ikke hvorfor det skjer, men aksepterer at jeg er del av at mysterium som er mye større enn det min tanke kan romme. Og dersom jeg tror at det var Den hellige ånd som reiste Jesus opp fra de døde, og at den kraften er virksom i oss som tror, burde det ikke være overraskende at hans kraft også gjorde seg "synlig" fra tid til annen.
Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Dette er sagt i sammenheng med undervisningen om å bli født påny. Den som er født av Ånden blir som Ånden – det vil si at han ved å bli ledet av vinden, blir som vinden. Jeg har møtt mennesker som har sagt ting og gjort gjerninger som bekrefter dette bildet. Menneskelig sett aner jeg ikke hvor det de bidrar med kommer fra, men fordi de er født av Ånden og ledes av Ånden, ser jeg bildet – og jeg vet at de kommer til å fortsette å gjøre uforutsette ting – med andre ord – jeg vet ikke hvor de farer hen.

Det er også interessant at englene forbindes med vind:
Om englene sier han:
Han gjør sine engler til vinder,
sine tjenere til flammende ild.
Og ettersom englene er våre medtjenere, skal vinden og ilden også prege mitt liv.

Dagens ‘manna’:
Hellighetslivet leves midt i vinden!
---------------------------------
(1) I Norrøn mytologi blir f. eks lyn og torden forbundet med Tor med hammeren.
(2) Hvordan Gud åpenbarer seg blir kalt for Teofani. I jødisk-kristen tradisjon er Bibelen hovedkilden. 
(3) Jfr 1 Kong 19:11-12

søndag 8. mars 2015

Vi er i kamp!

Jeg må innrømme at det var veldig ubehagelig da jeg leste hovedfagsoppgaven min for siste gang dagen før levering. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde svart på det jeg innledningsvis hadde sagt jeg ville finne svar på. Oppgaven var god den, men konklusjonen måtte ha en annen starthypotese slik at det ble sammenheng mellom begynnelse og slutt. Jeg ringte min veileder: «Får jeg lov til å endre problemstillingen?» – etter en kort forklaring, var han helt enig. Jeg måtte til slutten før jeg kunne skrive begynnelsen. Det fungerte!

På slutten av Efeserbrevet står søndagens tekst*, og jeg undres: Har Paulus hatt en liknende erfaring?

«Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» 
Ef 6:10 
Dersom målet er å selge et produkt, er oppfordringen veldig tiltalende og da hadde det vært mer naturlig å begynne der. Paulus visste at kraft var viktig: Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (Jfr 1 Kor 2:4-5)

Men Paulus så også at det ville bli kaos dersom de troende ikke visste at denne kraften finnes «i Herren» og må styres fra ham. Derfor underviste han først om min stilling som troende «i Kristus», og fortsatte med å vise hvilke konsekvenser det får for mitt liv når jeg er Jesu kropp. Det betyr at jeg ikke bare lever «i ham», men også at han lever «i meg». Først da er jeg klar for «slutten». Kanskje Paulus også begynte med slutten, og skrev deretter forutsetningen for å komme til det punktet hvor jeg kunne bli sterk nok til å stå i kamp – i åndskamp.

Vi står i en kamp også i 2015. Vi kjemper mot ondskapens krefter som sprer mistenksomhet. Vi våger ikke lenger å tro på gode intensjoner. Vi mistenkeliggjør motivene til muslimer som slår ring om en jødisk synagoge. Vi mistenker en fattig romatigger for å være del av en kriminell liga. Vi skjønner ikke at mistenksomhetens ånd er en av de sterkeste åndskreftene, og at den gjør oss til rasister. Vi glemmer at Jesus bekjempet ondskapen med kjærlighet. Det kostet ham livet, mens vi som følger ham i dag er vettskremte for livene våre, og ser fiender i medmennesker som ikke deler vår tro. «Elsk deres fiender!» ba Jesus.

Verden trenger mennesker som våger å elske med Jesu kjærlighet. Selvfølgelig er det naivt, selvfølgelig kan det koste livet. Men jeg vil heller dø i en «naiv» tro på at kjærligheten seirer til slutt, enn å leve i et samfunn hvor mistenksomhetens pest sprer seg som en ukontrollert farsott.

Når mistenksomheten kommer snikende og rasisten i meg popper opp, da vet jeg at jeg må «bli sterk i Herren, i hans veldige kraft!», gjøre som Paulus og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2 Kor 10:4-5). Jeg ønsker deg en helg fri for enhver mistenksomhet og full av kjærlighet. Det fungerer!


Dagens 'manna':
«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» 
.......................................................
* Dagens tekst: Ef 6:10-18 - refleksjonen er publisert i avisen Agder (Flekkefjord) (27.02.15) . Den er ikke en del av dypdykket i Johannes-evangeliet, men innholdet sammenfaller med avsnittet "Når verden hater dere" hvor jeg befinner meg for øyeblikket. Jeg kommer tilbake til dypdykket i morgen.

onsdag 5. mars 2014

Det virket!

For øyeblikket jobber vi mye med strategier på Frelsesarmeens hovedkvarter. Strategier er ikke et mål i seg selv, men det er valg av tiltak for å nå klart definerte mål. Drømmen er selvfølgelig at strategiene skal virke. 

I går leste jeg at Jesus ga fariseerne et «strategisk» svar på spørsmålet: «Hvor er din far?» Målet hans var ikke å unngå kors og død, men at det skulle skje i Guds tid. 

Strategien virket:
Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Joh 8:20
Hvorfor virket strategien? 
 
Jeg tror det er handlet om flere ting:

1) Han visste hva som var Guds plan
2) Han visste mye om menneskene
3) Han visste hvordan han skulle bruke anledningen som oppsto
4) Han visste hvordan han skulle svare dem som «står utenfor»
Paulus brukte samme strategi og summerer den opp slik: «Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent. Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol 4:4-6).

Dagens ‘manna’:
Det er viktig at jeg har en strategi når oppdraget er konkret
-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 8. januar 2013

En dynamisk kombinasjon

I beretningen som følger rett etter Jesu himmelfart, er det to ting jeg merker meg. Kombinasjonen av dem er viktig når de knyttes til oppfyllelsen av løftet om Den hellige ånd: 
Da vendte de tilbake til Jerusalem… Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til.
Apg 1:12-13
At de vendte tilbake til Jerusalem er en lydighetshandling i forhold til Jesu klare pålegg om ikke å forlate Jerusalem. Det er ikke sikkert de trodde på det som skulle skje, men de trodde på ham som ga befalingen. Derfor blir lydigheten også et uttrykk for tro. Jeg har berørt denne tematikken mange ganger, og her ser jeg det tydelig igjen. Det er ikke sikkert at de hadde forstått en brøkdel av hva løftet innebar. De hadde helt sikkert ikke peiling på hvilke konsekvenser det skulle komme til å få. Dersom det hadde vært et krav å tro alt dette, ville nok apostlene blitt på oljeberget og under Peters ledelse bygget ”hytter” eller venteværelser med takvinduer hvor de kunne fortsatt å se opp mot himmelen. Men det første skrittet i lydighet var å forflytte seg tilbake til Jerusalem. Den enkle lydighetshandlingen er også en troshandling.
 

Det neste er at de dro dit de pleide å holde til. Hvis ikke Den hellige ånd sier noe annet, er dette en god regel og vane. Ofte tror vi at vi må dra til spesielle steder, stevner eller konferanser for å oppleve Den hellige ånd. Jeg tror det er en ”bedragerisk ide”. Hvis vi ikke har forventninger til at det kan skje noe der vi pleier å holde til blir vi fattige i vårt kristenliv. Det kan være godt å komme sammen til en konferanse eller kongress, men det må aldri bli det viktigste for vårt åndelige liv. En gang i mellom er det hyggelig og godt å gå ut å spise på en god restaurant, men jeg er så takknemlig for den gode maten jeg daglig kan spise hjemme. Jeg tror det var godt for gjengen fra Oljeberget å komme ”hjem”.

Dagens ’manna’:

Den dynamiske* kombinasjonen lydighet og gode vaner er dynamitt* i Guds rike
________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

* Dynamisk og dynamitt kommer fra dynamis som er det greske ordet for kraft.

mandag 7. januar 2013

Hva er viktigst?

Når det blir spørsmål om å prioritere, er det viktig å velge det som er viktigst. Det betyr ikke at det som nedprioriteres er uviktig. Jeg tror for eksempel at det var viktig at evangeliet ble forkynt i Asia, men da Den hellige ånd ikke ga Paulus & co lov til å dra dit, var det fordi det var enda viktigere at evangeliet kom til Makedonia på det gitte tidspunktet (jfr Apg 16:6-10). 

Apostlene var opptatt av Israels gjenreisning og endetidsspørsmål, men Jesus fokuserte på noe som er viktigere. Hans ”men” gir et tydelig signal om prioritering:
«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
Apg 1:8
Prioriteringen er altså å:
  • utrustes med kraft
  • være vitne
  • begynne der jeg er
  • ikke begrense meg til geografi
Dagens ’manna’:
Jeg vil at Guds prioritering skal være min prioritering
-----------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Se: Avslutningssangen

søndag 21. oktober 2012

Hvorfor ’til slutt’?


Da jeg stod midt oppi det, var det ubehagelig, men i ettertid er det morsomt å tenke på det som skjedde da jeg hadde lest igjennom hovedfagsoppgaven min for siste gang dagen før levering. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde svart på det som jeg hadde sagt jeg ville finne svar på.

Oppgaven var god den, men konklusjonen jeg hadde kommet fram til måtte ha en annen starthypotese slik at det ble sammenheng mellom begynnelse og slutt. Jeg ringte min veileder:

”Får jeg lov til å endre problemstillingen?”
 

– etter en kort forklaring, var han helt enig. Det ble et greit resultat.
 

Jeg måtte til slutten før jeg kunne skrive begynnelsen. Når jeg nå nærmer meg slutten av Efeserbrevet, undres jeg om Paulus har hatt en liknende erfaring:
Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!  Ef 6:10
Dersom målet er å selge et produkt, er oppfordringen veldig tiltalende og da hadde det vært mer naturlig å begynne der. Paulus var veldig tydelig på at kraft er viktig:
Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
1 Kor 2:4-5
Men han var også klar over at dersom ikke de troende var klar over at det var ”i Herren” at denne kraften både finnes og skal styres fra, vil det bli kaos. Derfor måtte han først undervise om den kristnes stilling ”i Kristus” og hvilke konsekvenser en slik stilling får for mitt liv når jeg er hans kropp – d.v.s. at han lever i meg, før han kunne oppfordre til det som er målet. Kanskje han begynte med slutten han også, men så måtte han skrive hva som er forutsetningen for å komme dit? For vi står i en kamp!
 

Dagens ’manna’:
Jeg vil bli sterk i Herren, i hans veldige kraft!

onsdag 1. august 2012

Det indre menneske

Verdens fokus er på det ytre menneske, mens Guds fokus er på det indre. Samuel måtte lære det da han fikk i oppdrag å salve en ny konge etter Saul. Han falt for Eliabs utseende og høye vekst, men fikk beskjed om at Gud ser til hjertet (1 Sam 16:7).

At Paulus hadde forstått hva som er viktig viser den første av de fire bønnene:
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Ef 3:16
Jeg har møtt mennesker som fysisk sett har vært ”skrøpelige kar”, men de har vært bærere av en indre styrke som vil få en veltrent atlet til å framstå som en pingle. Paulus hadde selv opplevd at ”kraften fullendes i svakhet” (2 Kor 12:9). Derfor er hans første bønn for sine lesere en bønn om Åndens kraft og styrke for det indre menneske.

Dagens ’manna’:
Gud vet hva jeg trenger mest av alt.

mandag 25. juni 2012

Den siste konsekvens

av at Gud gir hjertets øyne lys er at jeg får innsikt i:
hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.
Ef 1:19
Jeg har valgt å sette en strek under er. Kraften er ikke noe som kommer og går, den er hos oss. Det er ikke tvil hos Paulus om at denne kraften er overveldende, for det var med den kraften Gud reiste Jesus opp fra de døde. 

For mange er det et stort skritt å tro på oppstandelsen. Når det skrittet er tatt, er det neste minst like stort: Å tro at den kraften er hos meg. Det er ufattelig, men når Gud gir sitt lys, kan hjertets øyne se det.

Jeg har behov for å synge forundringens duett med Paulus:
Det intet øye så og intet øre hørte,
det som ikke kom opp i noe menneskehjerte,
det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,
det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.
1 Kor 2:9
Dagens ’manna’:
Hvilken nåde! Hvilken kraft! … og det er fortsatt presens.

torsdag 24. november 2011

'Batteri medfølger ikke'

Å lese en slik beskjed kan være litt av en nedtur dersom du ikke husket å kjøpe batterier samtidig.

Jeg mener å huske at jeg leste denne beskjeden på en julepakke med en batteridrevet bil som var en gave fra mormor og morfar. For en gutt er det fryktelig lenge fra julaften til tredje juledag og åpne butikker.

Alt som skal utføre en funksjon er avhengig av at det er noe som setter det i gang og holder det i gang. Dette er for øvrig tanken bak ”Den første beveger” som er et av de fem Gudsbevisene til Tomas Aquinas.

Når det gjelder Guds rike finnes det bibelsk belegg for at en nødvendig ”beveger” forutsetter at noe skal kunne skje:
    Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
    Joh 15:5b
Sånn er det bare – og du verden så godt det er at det er ved Ham det skjer og ikke ved meg – for ve meg om det skulle avhenge av det.

torsdag 27. oktober 2011

Kraft

Noen tenker med en gang Newton (N = 1kgm/s2), mens andre tenker mer i retning energi (joule, watt eller kalorier) – i fysikkens verden kan det være glidende overganger.

Men hva menes det når en menighet får vitnesbyrdet ”du har liten kraft” og det attpå til er skrevet som en anerkjennelse?

Det var menigheten i Filadelfia som ble beskrevet på denne måten. Selv med liten kraft hadde de holdt fast ved Guds ord og ikke fornektet hans navn – derfor sto det en åpen dør for dem. Var det Guds kraft det var lite av?

Neppe!

Jeg tror Filadefiamenigheten var svake rent menneskelig sett. De hadde kanskje ikke så mye å skryte av i denne verden. Kanskje de kom inn i kategorien som Paulus beskrev slik: det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.*

Og Paulus hadde en personlig opplevelse av at Herren sa til ham: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»**
Gud, jeg innrømmer min svakhet og avhengighet. Tilgi meg når jeg blir sterk!

* 1 Kor 1:27b
** 2 Kor 12:9

onsdag 29. juni 2011

Stor kraft

Jeg ”overdrev” litt da jeg hadde løsnet en vegg i grunnmuren og skulle dytte den ut. ”Jeg må bruke alle superkreftene mine!” deklamerte jeg for barna våre. Særlig den yngste ble mektig imponert over superkreftene til pappa da veggen falt.

Jeg brukte riktignok alt jeg hadde av krefter, men ville neppe ha imponert en voksen mann. Grunnen til at veggen falt var ”forarbeidet”. Jeg hadde
stått i timevis og hakket til det kom en sprekk på hver side av veggen.
Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse
Apg 4:33
En slik enhet krever timevis med bearbeiding. Vi må vise storsinn og ikke gi opp, for det står også at ” stor nåde var over dem alle.” Den store nåden kommer over fellesskapet, når den store nåden er i fellesskapet. Hvis jeg skal være med å skape enhet må jeg være raus med nåden!

torsdag 16. juni 2011

Sterke krefter

Nok en gang har vi vært vitne til kreftene i store mengder vann. Det er både skremmende og leit å se ødeleggelsene, men samtidig blir jeg fylt med en slags ærefrykt for naturens krefter enten de viser seg i form av flom, tornadoer eller vulkanutbrudd.

Det er derfor ingen overraskelse at Skaperens nærvær også er forbundet med sterke krefter:
    ”Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk”
    Jes 6:1–8
Ikke så rart at Jesaja ble skremt.

For mange år siden hadde jeg en formening om at Herrens nærvær alltid var forbundet med ”fred”, men vandringen med ham har vist meg at hans nærvær kan gjøre at noen blir skremt. Jeg velger å stole på at Gud vet hva han gjør.

Naturens krefter gjenspeiler Skaperens krefter. Skaperverket ble underlagt forgjengelighet og derfor ble det åpning for at naturens krefter kunne komme ut av kontroll. Det er en av grunnene til at hele skaperverket lengter etter dagen da det skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten*. Da er det Herren som igjen skal ha kontrollen. Det har jeg ærefrykt for, men fordi jeg har Jesus blir jeg ikke skremt!

* Rom 8:19-22

fredag 3. juni 2011

Strømprisene

…har nok en vinter vært et ”hett” tema – og jeg er sikkert ikke alene om å sjekke at det ikke går kraft til spille. For noen år siden hørte jeg om en familie hvor forbruket økte så kolossalt fra en vinter til en annen. De klaget og elektrisitetsverket fikk satt inn en ekstra måler – og jo, neste måned viste at forbruket var riktig målt. Etter ytterligere en måned undret de seg over at det ikke la seg snø på terrassen, og først da ble det oppdaget at de den siste høstkvelden ute hadde glemt å skru av terrassevarmerne. Det var kraftforbruk til ingen nytte – og jeg tror ikke en gang kråkene hadde glede av ”fyringen”.

Kraft må anvendes med en hensikt. Hvis ikke kan det bli en kostbar erfaring. Kraften som disiplene fikk beskjed om å vente på, hadde også en klar hensikt:
    ”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…”
    Apg 1:1-11
Jeg er ikke målet for kraften. Jeg er ”ledningen” som kraften skal gå gjennom for at evangeliet skal nå helt til jordens ender. En ledning som fører mye kraft blir varm. På samme måte vil jeg oppleve ”varmen” når kraften strømmer gjennom meg når jeg er et vitne. Dersom jeg vil oppleve varmen i dag er det bare å vitne. Det er ikke noen vits å la kraft gå til spille!

Se også: Avslutningssangen