Vi er i kamp!

Jeg må innrømme at det var veldig ubehagelig da jeg leste hovedfagsoppgaven min for siste gang dagen før levering. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde svart på det jeg innledningsvis hadde sagt jeg ville finne svar på. Oppgaven var god den, men konklusjonen måtte ha en annen starthypotese slik at det ble sammenheng mellom begynnelse og slutt. Jeg ringte min veileder: «Får jeg lov til å endre problemstillingen?» – etter en kort forklaring, var han helt enig. Jeg måtte til slutten før jeg kunne skrive begynnelsen. Det fungerte!

På slutten av Efeserbrevet står søndagens tekst*, og jeg undres: Har Paulus hatt en liknende erfaring?

«Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» 
Ef 6:10 

Dersom målet er å selge et produkt, er oppfordringen veldig tiltalende og da hadde det vært mer naturlig å begynne der. Paulus visste at kraft var viktig: Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (Jfr 1 Kor 2:4-5)

Men Paulus så også at det ville bli kaos dersom de troende ikke visste at denne kraften finnes «i Herren» og må styres fra ham. Derfor underviste han først om min stilling som troende «i Kristus», og fortsatte med å vise hvilke konsekvenser det får for mitt liv når jeg er Jesu kropp. Det betyr at jeg ikke bare lever «i ham», men også at han lever «i meg». Først da er jeg klar for «slutten». Kanskje Paulus også begynte med slutten, og skrev deretter forutsetningen for å komme til det punktet hvor jeg kunne bli sterk nok til å stå i kamp – i åndskamp.

Vi står i en kamp også i 2015. Vi kjemper mot ondskapens krefter som sprer mistenksomhet. Vi våger ikke lenger å tro på gode intensjoner. Vi mistenkeliggjør motivene til muslimer som slår ring om en jødisk synagoge. Vi mistenker en fattig romatigger for å være del av en kriminell liga. Vi skjønner ikke at mistenksomhetens ånd er en av de sterkeste åndskreftene, og at den gjør oss til rasister. Vi glemmer at Jesus bekjempet ondskapen med kjærlighet. Det kostet ham livet, mens vi som følger ham i dag er vettskremte for livene våre, og ser fiender i medmennesker som ikke deler vår tro. «Elsk deres fiender!» ba Jesus.

Verden trenger mennesker som våger å elske med Jesu kjærlighet. Selvfølgelig er det naivt, selvfølgelig kan det koste livet. Men jeg vil heller dø i en «naiv» tro på at kjærligheten seirer til slutt, enn å leve i et samfunn hvor mistenksomhetens pest sprer seg som en ukontrollert farsott.

Når mistenksomheten kommer snikende og rasisten i meg popper opp, da vet jeg at jeg må «bli sterk i Herren, i hans veldige kraft!», gjøre som Paulus og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2 Kor 10:4-5). Jeg ønsker deg en helg fri for enhver mistenksomhet og full av kjærlighet. Det fungerer!

Dagens 'manna':

«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» 

.......................................................
* Dagens tekst: Ef 6:10-18 - refleksjonen er publisert i avisen Agder (Flekkefjord) (27.02.15) . Den er ikke en del av dypdykket i Johannes-evangeliet, men innholdet sammenfaller med avsnittet "Når verden hater dere" hvor jeg befinner meg for øyeblikket. Jeg kommer tilbake til dypdykket i morgen.