Bønn utretter mye!

I morgen skal vi ha en dag med bønn og faste fram mot kveldens møte i Kragerø. Det skjer fortsatt mye godt i byen og da blir det også kamp i åndeverdenen. Om du ikke har anledning til å være med, kan du be der du er. 

«Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye»

Jakobs brev 5:16.

General Edward Higgins står for dagens sitat. Biografien hans bærer tittelen: «Storm-losen» - et godt navn på en bok om ham som styrte Frelsesarmeen i en av de mest kritiske periodene i bevegelsens historie. Hans forgjenger, General Bramwell Booth, ble mot slutten av sitt liv dement og var ute av stand til å lede Frelsesarmeen – noe han ikke innså selv. En gruppe kommandører bestemte at noe måtte gjøres for å unngå at bevegelsen skulle bli en ‘familie-bedrift’.

Jeg kan godt forestille meg at den lille gruppen med ledere tenkte at de var få, men de søkte Herrens ansikt og holdt ilden brennende. Frelsesarmeen overlevde 1929 krisen og har fortsatt å vokse. «Frelsesfanen er vakrest i motvind!» hørte jeg ofte sitert i min ungdom. Det er noe i det.

«Dere må være samfunnets vaktbikkje og ikke et kjæledyr!» sa Per Fugelli ved en anledning han hadde ordet i et møte i Frelsesarmeen. 

«Ve dere når alle taler vel om dere!» 

Lukas 6:26

 

sa Jesus i slette-prekenen. Vi skal fortsatt forkynne et evangelium som gjelder hele mennesket, og det vil alltid utfordre. Derfor trenger vi hele tiden å søke Guds ansikt i bønn!

Postet på FACEBOOK

Å vite hvem jeg er

Da Magna og jeg ble satt inn som ledere i Øst-Europa territoriet, sa jeg følgende i talen min: «Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og hvorfor jeg er her, er jeg en fare for Frelsesarmeens oppdrag!»

Du kan ikke gå inn i et åndelig kamp uten å vite hvem du er og hvorfor du er i en kamp. Det er derfor Bibelen inneholder så mye undervisning om identiteten i Kristus og oppdraget vi er kalt til å være del av.

Paulus har dette som hovedfokus i brevet til Efeserne. Han begynner med identiteten i Kristus, fortsetter å undervise om hva dette betyr i praksis for oppdraget og avslutter med hvordan dette gir oss mulighet til å kunne stå i en åndskamp. Watchman Nee har brukt essensen fra eferserbrevet og presentert det som tre viktige skritt i vår åndelige utvikling. Tittelen på boka er "Sitte, vandre, stå", der det å sitte har alt å gjøre med vår identitet = vår status i Kristus Jesus:

I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6 (1)

For noen år siden kom en mann som var besatt av ondskap så nær meg at nesen hans rørte nesen min. Det hadde ikke vært noen samtale mellom oss, men han svor og forbannet meg og sa at jeg var djevelens mann. Fordi jeg vet hvem jeg er i Kristus, kunne jeg rolig tale den den onde ånden og sa: "Du vet hvem jeg er. Du vet at jeg er i Kristus, og at det ikke er noe du kan gjøre med meg!" 

Mannen ropte og viftet med armene sine slik at brillene mine ble kastet på fortauet. Da løp mannen bort. Jeg var uskadd og det var brillene mine også. Det var ikke en hyggelig opplevelse, men det var godt å se at selv om de onde ånene er "løgnere" i likhet med deres "far" (2), vet de hva som er sant når de blir konfrontert med sannhet. Når vi vet hvem vi er i Kristus, kan vi gjøre akkurat det Jakob oppfordrer oss til å gjøre:

Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. 
Jakob 4:7

Dagens 'manna':

Jesus er sannheten, og han er sterkere enn "løgnens far" (2)

------------------------------------------------
(1) Les gjerne Ef 1:1-14 og merk deg hvor mange ganger Paulus bruker 'i Kristus', 'i ham' osv.
(2) Når han (djevelen) lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Joh 8:44b

Klar for kamp

I de to siste bloggene mine har jeg brukt sjakk som en illustrasjon for åndskamp - og jeg tar sjansen på å bruke den igjen:

Magnus Carlsen er rangert som # 1 blant verdens sjakkspillere, han er regjerende verdensmester og kommer med gode råd som også kan brukes på andre arenaer. Han understreker ofte at han må være i god form for å vinne partiene sine. Derfor trenger han mye mental og fysisk trening for å være opplagt og klar for kamp.

Når jeg fortsetter å bruke sjakk i forbindelse med åndskamp, er prinsippene Carlsen følger absolutt gyldige som forberedelse til kamp mot ondskapens makter. I flere av sine brev sammenlikner Paulus misjonsoppdraget med å være i en kamp eller i et løp på en idrettsarena:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.
2 Tim 4:7

I denne kampen bruker vi det gode som våpen for å beseire det onde:

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Rom 12:21

Videre understreker Paulus at vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. For å kunne gå inn i denne kampen må vi bli sterke i Herren og i hans veldige kraft (1). Svært ofte vil prinsipper som er gyldige i en fysisk sammenheng også gjelde i den åndelige sfære, også dette er noe Paulus har kommentert:

Fysisk trening er bra på sin måte; men å trene seg i å være lydig mot Gud, er nyttig på alle måter.
1 Tim 4:8 (En levende bok)

Hvis jeg vil trene meg i form til en halvmaraton, kan jeg bruke en ‘app’ som vil lage et treningsprogram jeg kan følge fram til jeg starter i løpet. I de kommende ukene vil jeg dele noen tanker om hva «trening i være lydig mot Gud» vil si i praksis. Programmet starter med å vite hvem jeg er i Jesus Kristus, og ender med å vite at han bor i meg.

Dagens ‘manna’:

Å være klar for oppdrag forutsetter trening i å være lydig mot Gud (2).

--------------------------------------
(1) Ef 6:10-12
(2) en engelsk oversettelse sier ‘training in holy living’ = øvelse i hellighet

Å prøve åndene

Overskriften kan skape masse negative følelser. Noen tenker umiddelbart på eksorsisme og åndelige overgrep. Samtidig er det umulig å unngå tematikken dersom jeg vil ta Bibelen på alvor. Dagens vers hører til blant de tydelige:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
1 Joh 4:1

Ut fra sammenhengen tror jeg ikke Johannes tenker verken på demoner eller besettelser – i hvert fall ikke direkte. Utsagnet er knyttet til bekjennelse, og det skal jeg komme nærmere inn på i morgen. Her mener jeg det dreier det seg om å prøve menneskets ånd. Helt konkret: En prøving av min ånd og hva den er preget av.

Selvfølgelig er det mulig at min ånd kan være påvirket av «fremmede ånder», men det er en større mulighet for at den påvirkes av min egen «sviktende dømmekraft». Den største faren for oss som tror er at vi skaper «Gud» i vårt bilde i stedet for å la han forme oss i sitt. Med andre ord: La Gud forme meg lik Jesus. 

Det er det å overgi seg til den prosessen som er sann etterfølgelse, og det skal merkes på «ånden». Jeg tror det er det Johannes sikter til i dagens vers. Da vil vi oppleve at: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn» Rom 8:16.

Dagens ‘manna’:

Ånden vitner med ånden!

------------------------------------------
Se disse refleksjonen fra samme vers: Prøverommet og  "Prøv åndene" 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Christus Victor

Christus Vicktor høres nesten ut som et navn, og på sett og vis er det akkurat det. Innenfor den delen av teologien som kalles soteriologi (= læren om frelse) finnes det en rekke teorier eller bilder på forsoningen. En av disse teoriene kalles Christus Victor. 

Teologen Gustav Aulén mente at dette var det dominerende synet på forsoningen de første tusen årene. Den beskriver Jesu død og forsoningsverk som en seier over ondskapens åndehærs makt over menneskene. Det er flere vers i brevene som gir et slikt bilde, og Jesus har selv bidratt til en slik forståelse. Det ligger som en undertone gjennom Johannes-evangeliet og kommer helt klart til uttrykk i dagens vers:

«I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Joh 16:33b

Det er mye mulig at Aulén har rett i at dette var det dominerende synet de første tusen årene. Jeg kan i vært fall forstå at det må ha vært mye trøst å hente i en slik forståelse i tider med forfølgelse og martyrium. Paulus var blant dem som måtte lide mye for sin tro, og han skrev: «Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15)

Når vi i dag er vitne til regelrette henrettelser av kristne både i Kenya, Nigeria, Egypt og flere av de arabiske områdene som IS kontrollerer, kan det igjen være en trøst å bli minnet om at Jesus har seiret over verden. Det betyr at hans rike ikke kan rokkes. Og da passer det å sitere Hebreerforkynneren: «Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.» (Hebr 12:28). Hele tankegangen passer godt med Frelsesarmeens teologisk fundament og oppdrag.

Dagens ‘manna’:

Jesus har seiret, rop det kun ut!
Rettferd skal spire, mens ondskap skal ta slutt.*

-------------------------------
* Refrenget i Albert Orsborns sang:

Vi enn en gang ved Herrens nådeunder
Hans lov og pris med styrke stemmer i.
Seierens lys fra Jesu kors og vunder
Lyser for oss på jordens mørke sti.
(FASB 575) 

 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Vi er i kamp!

Jeg må innrømme at det var veldig ubehagelig da jeg leste hovedfagsoppgaven min for siste gang dagen før levering. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde svart på det jeg innledningsvis hadde sagt jeg ville finne svar på. Oppgaven var god den, men konklusjonen måtte ha en annen starthypotese slik at det ble sammenheng mellom begynnelse og slutt. Jeg ringte min veileder: «Får jeg lov til å endre problemstillingen?» – etter en kort forklaring, var han helt enig. Jeg måtte til slutten før jeg kunne skrive begynnelsen. Det fungerte!

På slutten av Efeserbrevet står søndagens tekst*, og jeg undres: Har Paulus hatt en liknende erfaring?

«Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» 
Ef 6:10 

Dersom målet er å selge et produkt, er oppfordringen veldig tiltalende og da hadde det vært mer naturlig å begynne der. Paulus visste at kraft var viktig: Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (Jfr 1 Kor 2:4-5)

Men Paulus så også at det ville bli kaos dersom de troende ikke visste at denne kraften finnes «i Herren» og må styres fra ham. Derfor underviste han først om min stilling som troende «i Kristus», og fortsatte med å vise hvilke konsekvenser det får for mitt liv når jeg er Jesu kropp. Det betyr at jeg ikke bare lever «i ham», men også at han lever «i meg». Først da er jeg klar for «slutten». Kanskje Paulus også begynte med slutten, og skrev deretter forutsetningen for å komme til det punktet hvor jeg kunne bli sterk nok til å stå i kamp – i åndskamp.

Vi står i en kamp også i 2015. Vi kjemper mot ondskapens krefter som sprer mistenksomhet. Vi våger ikke lenger å tro på gode intensjoner. Vi mistenkeliggjør motivene til muslimer som slår ring om en jødisk synagoge. Vi mistenker en fattig romatigger for å være del av en kriminell liga. Vi skjønner ikke at mistenksomhetens ånd er en av de sterkeste åndskreftene, og at den gjør oss til rasister. Vi glemmer at Jesus bekjempet ondskapen med kjærlighet. Det kostet ham livet, mens vi som følger ham i dag er vettskremte for livene våre, og ser fiender i medmennesker som ikke deler vår tro. «Elsk deres fiender!» ba Jesus.

Verden trenger mennesker som våger å elske med Jesu kjærlighet. Selvfølgelig er det naivt, selvfølgelig kan det koste livet. Men jeg vil heller dø i en «naiv» tro på at kjærligheten seirer til slutt, enn å leve i et samfunn hvor mistenksomhetens pest sprer seg som en ukontrollert farsott.

Når mistenksomheten kommer snikende og rasisten i meg popper opp, da vet jeg at jeg må «bli sterk i Herren, i hans veldige kraft!», gjøre som Paulus og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2 Kor 10:4-5). Jeg ønsker deg en helg fri for enhver mistenksomhet og full av kjærlighet. Det fungerer!

Dagens 'manna':

«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» 

.......................................................
* Dagens tekst: Ef 6:10-18 - refleksjonen er publisert i avisen Agder (Flekkefjord) (27.02.15) . Den er ikke en del av dypdykket i Johannes-evangeliet, men innholdet sammenfaller med avsnittet "Når verden hater dere" hvor jeg befinner meg for øyeblikket. Jeg kommer tilbake til dypdykket i morgen.

Paradokser II

I går tok jeg for meg paradokset at Den hellige ånd ikke ga disiplene lov til å gjøre det som i utgangspunktet er en selvfølgelig del av oppdraget. Kanskje det var en forberedelse på det som skulle komme?
Ikke lenge etter at de var ankommet Filippi, som var stedet Den hellige ånd hadde ledet dem til, ble de igjen stilt overfor et nytt paradoks: En spåkvinne fulgte etter dem og ropte ut sannheten:

«Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.»
Apg 16:17

Dette skjedde flere dager. Oppdaget Paulus at det var en uren ånd umiddelbart, eller gikk det opp for ham etter hvert? Det kommer ikke klart fram av sammenhengen. Fra Jesu virke vet vi at fremmede ånder visste hvem Jesus var: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» (Mark 1:24).

Slik tror jeg det er fortsatt. De fremmede åndene vet når de står foran et menneske som er i Kristus. Nettopp derfor er det viktig å være sensitiv for Den hellige ånd og få visdom til å vite hva som skal gjøres. Det Paulus gjorde, førte ham til fengselet – mens det igjen førte til at Gud ble æret – både gjennom frigjøringen fra fengselet og fangevokterens frelse. Hadde det skjedd om ikke Paulus hadde tatt hensyn til ”åndeverdenen”?

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg til å skille mellom det som er rent og urent.

--------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Hjelmen

La meg først slå fast en selvfølgelighet: En hjelms funksjon er å beskytte hodet. Når Paulus kommer med oppfordringen:

Ta imot frelsens hjelm
Ef 6:17*

er det menneskets tanke som skal beskyttes. Det er mye som tyder på at det var tanken som ga Paulus de største utfordringene. Til korinterne skrev han: Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2 Kor 10:4-5). Og til filipperne skrev han: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus (Fil 4:7).

Jeg har ikke problem med å kjenne meg igjen i utfordringene som jeg kan møte i mine egne tanker. Derfor har jeg alltid hatt et spesielt forhold til ”hjelmen”. Det hender ofte at jeg merker at det er utfordringen også for mennesker som jeg ber for. Da ber jeg gjerne som Guds ord om at hans fred må bevare tankene i Kristus Jesus.

Dagens ’manna’:

Frelsens hjelm bevarer mine tanker i Kristus.

___________________________________________
* Se også 1 Tess 5:8 Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.

Skjoldet

Helt fra tenårene var Aril Edvardsen et av mine forbilder, og selv etter at han nå er hjemme hos Herren tenker jeg ofte på ting han har sagt og gjort. Hans viktigste fokus var oppdraget. Selv om han bygde en «institusjon», var fokuset mest og best misjon så billig som mulig. Derfor satset han på innfødte misjonærer. Det er viktig at vi tar vare på våre medarbeidere, men når kristen virksomhet blir styrt av fagforeningsarbeid, tariffer og input som krever enorme ressurser, og «produksjonen» i tillegg blir mikroskopisk, må det være tillat å stille spørsmål om forvaltningen i de forskjellige kirkelige institusjoner. Det var dagens bekymringsmelding – men verd oppmerksomhet, forbønn og handling!

Tilbake til Aril. Jeg hørte ham faktisk ikke så mange ganger, men har lest en del av det han har skrevet. Ofte har jeg satt igjen med en enkel, men viktig sannhet. En gang hørte jeg (gjengitt etter hukommelsen) Aril si: «Problemet i Norge er ikke at det ikke er tro. Utfordringen er at det er mye tro – folk er villige til å tro på hva som helst»
Det var den uttalelsen som gjorde at jeg begynte å tenke på Aril i dag. For verset handler om skjoldet:

Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.
Ef 6:16

Da jeg var ung hørte jeg ofte: «Enhver er salig i sin tro!» Noen hevdet til og med at det sto i Bibelen. Så feil kan man ta. Det er vitenskapelig dekning for å si at det å ha en eller annen form for tro er viktig for et menneskes velvære. Når skjoldet kobles til troen, er det viktig at det ikke kobles til en hvilken som helst tro. I sammenhengen er det krystallklart at det handler om troen på Kristus og det han gjorde på korset. Der ble det som skjedde den første påske fullbyrdet for hele menneskeheten.

Der blodet fra offerlammet var strøket på dørstolpene gikk dødsengelen forbi. Blodet fungerte som et skjold. Det er ikke «min tro» som er skjoldet. Det er troen på Jesu blod!

Dagens ‘manna’:

Troens skjold er Jesu blod!

Godt skodd

Jeg er lite opptatt av klær. Tjener de sin funksjon spiller det ingen rolle om plagget er ”in” eller ”ut” eller om det er ”godt brukt”. Når det gjelder sko, er jeg heller ikke opptatt av merke eller mote, men skoene må være gode. Sko handler om helse og hvilken oppgave som skal utføres. Derfor går jeg ikke på kompromiss. Heldigvis er det mye ”mote” når det gjelder sko også. Det gjør det mulig å få fjorårets kvalitetssko til en overkommelig pris.

Skoene som hører til Guds fulle rustning kommer neppe til å bli mote, men de er allerede betalt:

stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.
Ef 6:15

Dersom jeg holder fast ved at Kristus er rustningen, må det bety at det også er han som sørger for at jeg er skodd. I Efeserbrevet har Paulus allerede slått fast at Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. (Ef 2:17). I paulinsk tankegang er evangeliet synonymt med Kristus (og motsatt): For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror (Rom 1:16). Videre er han helt tydelig på at: Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre (2 Kor 4:5).

Dagens ’manna’

Jeg vet at jeg er godt skodd!

Brynjen

Helt siden jeg begynte å forkynne for snart 40 år siden, har jeg vært fascinert over koblingen mellom de forskjellige delene av Guds fulle rustning og hva de i følge Paulus symboliserer. Når jeg i dag stanser for:

kle dere i rettferdighetens brynje
Ef 6:14c

virker det nesten som en selvfølge at det er Jesu rettferdighet som er brynjen i rustningen. Brynjens funksjon er å beskytte brystregionen mot piler. I Bibelen brukes hjertet tilnærmet synonymt med menneskets ånd. Om jeg også trekker inn at påminnelsen om at vi er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i oss (jfr 1 Kor 3:16), blir bildet enda tydeligere.

Det satan ønsker aller mest, er å trone i det aller helligste – også i mitt tempel. Da jeg ble født på ny, tok Den hellige ånd bolig i min ånd. Beskyttelsen er ikke min egenrettferdighet – den ville aktor straks ha avslørt, men Jesu fullkomne rettferdighet. Derfor kan han sende så mange piler han vil. De rammer ikke meg og jeg synger:

Han er min rettferdighet,
i Ham er jeg blitt ren og jeg tilber Ham

og fortsetter med dagens ’manna’:

Ren og rettferdig, himmelen verdig
er jeg i verdens Frelser alt nu.
Ordet forkynner at mine synder
kommer jeg aldri mere i hu.
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri -
fri ifra nøden, dommen og døden,
amen, halleluja!

En klar oppfordring

Det finnes mange gode sitater som ikke stammer fra bibelen – og noen av dem bruker jeg ofte. Et av dem brukte jeg i en blogg for et par år siden. Benjamin Disraeli var flere ganger statsminister i Storbritannia på 1800-tallet og han sa: ”En konstant hensikt er hemmeligheten til suksess”*

Jeg tror dette er en veldig viktig holdning på de fleste områder i livet. Jo mer flyktig samfunnet blir, og jo fortere forandringene skjer, dess viktigere er det at det finnes noen som står for tydelighet.

I går nevnte jeg at hovedhensikten for Paulus var å føre efeserbrevets lesere til en endelig seier. Han har også gitt oss hemmeligheten til en slik suksess – og her kan det være interessant å skyte inn forholdet mellom hemmelighet og mysterium. Jeg har tidligere gjort det klart at jeg er veldig fornøyd med at det greske ordet «mysterion» i 2011-oversettelsen er blitt ‘mysterium’ mens tidligere oversettelser brukte ‘hemmelighet’. Den konstante hensikt for Paulus er:

Stå da fast!
Ef 6:14a

…og det er ikke tvil om at Paulus mener: Stå da fast i Kristus!
Det er ikke bare suksessens hemmelighet – det er seierens mysterium!

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hva den konstante hensikt er!

________________________________

* Det mest kjente sitat som er tilskrevet Disraeli er sannsynligvis: ”Det finnes tre former løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk.” 

Hva er viktigst?

Det var en trøst som barn: ”Det viktigste er ikke vinne, men å delta!”, og det er mye mulig at det er sant i idrett og barnelek. Men – når det gjelder det onde er det ikke tvil: Det viktigste er å vinne!

Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Ef 6:13

Målet med alt Paulus skriver i Efeserbrevet, er at alt ondt skal overvinnes. Det er bare mulig når jeg daglig ”kler meg i Kristus”!
Som nevnt tidligere her på bloggen er jeg en ”overvinner”. 

Et navn er med å gi identitet, og jeg tror jeg er blitt preget av navnet på kadett-sesjonen min. Riktignok tror jeg ikke jeg som 18-åring så at også det å være en overvinner handler om å være i rustningen Kristus.

Dagens ’manna’:

Jeg er en overvinner!

Fiendemakten

Dersom jeg spør kristne om å beskrive ”fiendemakten” er det mange som vil svare med dette verset:

For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
Ef 6:12

Det er mange som har forsøkt å lage et demonisk hierarki av den oppramsingen som Paulus gjør her. Målet kan være å tegne et motstykke til et hierarki i Guds englehær. Slike forsøk ”pirrer” nysgjerrigheten. Men det å vie ondskapen for mye oppmerksomhet, er en felle det er lett å gå i.

Det Satan ønsker mest av alt er å få oppmerksomhet, og han fortjener ikke å få det slik han ønsker. Oppmerksomhet er målet for all ondskap. Noe av det tristeste med Breivik-saken er at han fikk det han ønsket: maksimal oppmerksomhet.

Paulus velger å nevne åndskreftene fordi de er en realitet. Når han ikke kommer med utdypende detaljer, er det fordi spekulasjoner ikke fører til noe positivt – og fordi Jesus kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset (Kol 2:15).

Dette er egentlig nok å vite om fiendemakten. Den eksisterer, men er beseiret og så lenge jeg er i Ham som har beseiret den, er jeg trygg og hever meg over den. Satan og hans hær hater å bli ignorert.

Dagens 'manna':

Jeg kjenner seierherren.

Å være rustet

Da jeg vokste opp var ”rustning” forbundet med den ”kalde krigen”. De to frontene, Nato versus Warszawa-pakten, sto steilt mot hverandre. Det var opprustning som gjaldt, og til slutt var det helt absurd hvor mange ganger ”de” kunne utrydde ”oss” og motsatt.

Jeg har vage erindringer om Cuba-krisen, men husker godt at jeg leste sivilforsvarets blader om ”folkegassmasken” og hvordan vi skulle ha et matlager som holdt i minst tre måneder. Det var kanskje ikke så rart at jeg ble bekymret da vårt ”lager” aldri fikk bygd seg opp fordi mamma ga det bort til dem som ringte på og ba om mat :-)
 
Barndommens opprustning ble forbundet med frykt.

Hos noen hender det dessverre at den samme frykten gjør seg gjeldene når temaet om to fronter dukker opp i åndelig sammenheng. Det er ikke tvil om at de eksisterer, og argumentet for å ta på seg Guds fulle rustning er tydelig

så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.
Ef 6:11b

Derfor er det viktig å presisere at fordi Guds rustning er Kristus, er den fullkommen. Han vet også hvordan de listige knepene skal overlistes og har i tillegg overvunnet djevelen og maktene og myndighetene som han omgir seg med.

Dagens ’manna’:

Rustningen som jeg har på, er fullkommen

Rustningen

Jeg begynner som regel undervisning i Efeserbrevet med å spørre tilhørerne hva de forbinder med dette brevet. Det første svaret er alltid ”Guds fulle rustning”. Grunnen tror jeg er ganske enkel: Vi husker bedre det som er visuelt:

Ta på Guds fulle rustning.
Ef 6:11

…men hva er denne rustningen?
Umiddelbart vil mange tenke at det ligger i forklaringen av de enkelte delene av rustningen som kommer senere teksten. Men det er bare aspekter av den fullstendige rustningen. I og med at Paulus bruker så mye tid på å undervise om stillingen ”i Kristus”, virker det for meg innlysende at rustningen er Kristus. Hver enkelt del av rustningen bekrefter en slik tolkning. Kristus er frelsen, rettferdigheten, sannheten, Ordet osv – men dette kommer jeg tilbake til etter hvert.

Dagens ’manna’:

Kristus er Guds rustning!

Egne "krefter"

Det er veldig viktig at det som påvirker meg ikke begrenses til eksterne krefter. Gud valgte å skape mennesket med en fri vilje. Han som kan få "steinene" til å rope, har ikke problemer med å få Jo"stein" til å rope også, men han overlater til meg å avgjøre om det er det jeg vil gjøre. 

Dersom jeg utelukkende var en brikke i et tilfeldig spill mellom onde og gode eksterne krefter, ville jeg gå fra å være menneske til marionett. Derfor er jeg glad for at Paulus minner meg om at det også finnes interne krefter som påvirker meg:

Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
Ef 2:3

Jeg påvirkes altså av

1 Fysiske lyster/behov
2 Egne tanker
3 Eget temperament

Jeg er ansvarlig for hva jeg gjør med de interne påvirkningsfaktorene. Det er mulig å legge til rette for gode vaner i forhold til mat, fysisk aktivitet og et sunt seksualliv.

Videre har jeg stor innflytelse på hva jeg velger å fore tankene med. Ved Guds hjelp kan jeg velge å "rive ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud.... og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus" (2 Kor 10:4b-5).

Sist, men ikke minst, kan jeg legge til rette for at "sinnet fornyes" slik at jeg forvandles og  "kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne." (Rom 12:2)

Å se bort fra at jeg står i en åndskamp, er i best fall naivt. Å bruke åndskampen som unnskyldning for å ikke gjøre noe med det som er mitt ansvar, er å kjøre syndefallet i reprise.

Dagens 'manna':

Jeg vil ta det ansvaret som er mitt!

De tre himlene

I går skrev jeg at jeg står i fare for å bli påvirket av "denne verdens ånd". Det var ikke tilfeldig. Jesus kaller ham "denne verdens fyrste" (f. eks. Joh 12:31). Paulus er også inne på "grunnkreftene i verden" (bl. a. Kol 2:20), men i tillegg plasserer han ham som "herskeren i himmelrommet" (Ef 2:2). 

Jesus snakket om "himlenes rike" i flertall. Hebreerforkynneren fokuserte på at Jesus hadde gått gjennom himlene. Og Paulus skriver både om "himmelrommet" og "den tredje himmel". Han ser himmelrommet som "stedet" der  "herskeren" opererer fra, men som samtidig er åndskampens arena.

Da Jesus gikk gjennom himlene til Far, banet "Veien" veien. Han talte profetisk om dette da han sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.» (Joh 1:51)

Den enkleste tolkningen på dette verset er at Jesus er oppfyllelsen av løftet som var knyttet til Jakobs drøm og at gjennom ham skulle alle slekter på jorden velsignes (1 Mos 28:12-15).

Samtidig er det et flott bilde på veien gjennom "himmelrommet". På grunn av Jesus og hans seier på Golgata, går våre bønner til Far, båret av engler på "himmelstigen" - beskyttet fra, og upåvirket av "herskeren i himmelrommet".

Dagens 'manna':

Jeg kan velge hva jeg tillater å påvirke meg!

Kampfiksing?

Jeg har fått med meg at det er fotball-EM. I forkant har det også sneket seg inn info om italiensk kampfiksing på min humane ”harddisk”. Dårlig gjort når kampen er avgjort på forhånd. Selv om jeg ikke er særlig interessert i fotball, blir jeg oppgitt av sånt. Idrett skal handle om ærlige prestasjoner. 

At Gud har avgjort ting på forhånd vekker også følelser. Særlig når det utvikles til en ”predestinasjonslære” om at vi er forutbestemt enten til himmel eller helvete. Det kan da umulig være slik? 

Hvordan skal jeg da tolke: 

I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, Ef 1:5? 

Gud er grenseløs. Det gjelder også hans kjærlighet. Derfor er ikke dette et begrensende utsagn, men en åpen mulighet som er forutbestemt for alle mennesker. Kampaspektet er sentralt i Efeserbrevet. 

Det står en kamp om et hvert menneskes liv. At Gud allerede på forhånd har avgjort den kampen ved å gi alle rett til å bli hans barn, kan virke som "triksing". Er det en reell kamp dersom alle blir Guds barn til slutt. Om det er slik (?) kommer jeg tilbake til i morgen. I dag gleder jeg meg over:

 Dagens 'manna':

 Jeg har rett til å være Guds barn - det er avgjort!

Motstandsbevegelse

Jeg avsluttet gårsdagens refleksjon med at jeg er med i en motstandsbevegelse. Om drøye 14 dager kommer det et innlegg med overskriften ”Motstrøms”. Det er ikke fordi jeg ligger langt foran med leseplanen at jeg vet det, men fordi jeg for lengst har levert søndagsrefleksjonen for den uka til Krigsropet. Å være ”motstrøms” behøver ikke være det samme som å være motstander. Det er nemlig mulig å gå mot strømmen uten å være i kamp med dem man ikke flyter i samme retning som.

Som motstander er jeg derimot bevisst at jeg faktisk står i en kamp. Peter var bevisst på kampen, og han skriver:

Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!
1 Pet 5:5-11

Mange vil se på åndskampen som en form for overtroisk sprøyt. Slik var det sikkert også på Peters tid. Derfor er det interessant at han velger å fokusere på å være nøktern når han adresser temaet. Det er de som skyver dette bort som er ”sløvet”. For Peter var dette en del av den åndelige virkelighet. Og slik burde det være for alle kristne. Djevelen skal ikke få mye oppmerksomhet, men jeg må heller ikke bli så sløv at jeg fornekter eller bagatelliserer ham. Jeg er også så pass våken at jeg ofte legger merke til hans herjinger både med enkeltmennesker og hele samfunn. Når jeg i dag står ham i mot, vet jeg at han kommer til å flykte fra meg!*

* Jak 4:7