Å prøve åndene

Overskriften kan skape masse negative følelser. Noen tenker umiddelbart på eksorsisme og åndelige overgrep. Samtidig er det umulig å unngå tematikken dersom jeg vil ta Bibelen på alvor. Dagens vers hører til blant de tydelige:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
1 Joh 4:1

Ut fra sammenhengen tror jeg ikke Johannes tenker verken på demoner eller besettelser – i hvert fall ikke direkte. Utsagnet er knyttet til bekjennelse, og det skal jeg komme nærmere inn på i morgen. Her mener jeg det dreier det seg om å prøve menneskets ånd. Helt konkret: En prøving av min ånd og hva den er preget av.

Selvfølgelig er det mulig at min ånd kan være påvirket av «fremmede ånder», men det er en større mulighet for at den påvirkes av min egen «sviktende dømmekraft». Den største faren for oss som tror er at vi skaper «Gud» i vårt bilde i stedet for å la han forme oss i sitt. Med andre ord: La Gud forme meg lik Jesus. 

Det er det å overgi seg til den prosessen som er sann etterfølgelse, og det skal merkes på «ånden». Jeg tror det er det Johannes sikter til i dagens vers. Da vil vi oppleve at: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn» Rom 8:16.

Dagens ‘manna’:

Ånden vitner med ånden!

------------------------------------------
Se disse refleksjonen fra samme vers: Prøverommet og  "Prøv åndene" 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’