Den beste kledningen – en tid for alt *

ENGLISH
I dag tar jeg en liten avstikker fra Jesu undervisning i den intensive repetisjonstiden mellom påske og pinse. Paulus var også opptatt av at de som omvendte seg og ble frelst skulle oppleve å bli ikledd kraften fra det høye – dåpen i Den hellige ånd (1). 

I Romerbrevet beskrev han Ånden som «den første frukt av høsten som kommer» (2). Da må det bety at høsten som kommer også handler om å bli ikledd:

Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne. Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
2 Kor 5:2-5

Paulus brukte det samme ordet som Lukas brukte da han siterte Jesu løfte om å bli ikledd kraft fra det høye. Paulus suplerte med en preposisjon som kan bety på- eller overkledd. Han så altså det å bli ikledd Ånden som en forsmak på overkledningen og livet i den himmelske boligen. Det er ikke dumt å ha pant på den!

Dagens ‘manna’:

Kraft-kledningen er en pant på den himmelske kledningen.

-----------------------------------------------
(1) Apg 19:1-6
(2) Rom 8:23
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Født av... jo, selvfølgelig

ENGLISH
Temaet er fortsatt hva slags fødsel som gir adgang til Guds rike:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Joh 3:5

I går nevnte jeg vannet, blodet og Ånden som de tre vitnene. I dag er det ”født av Ånd” som får oppmerksomheten. Av en eller annen grunn er vi litt mer vant til tanken om Åndens tilknytning til gjenfødelsen. Det er kanskje ikke så rart med henblikk på skapelsesberetningen:

Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 
1 Mos 2,7 (NB overs. av 1930)

Allerede i prologens første vers har Johannes plassert ”logos” som Gud. Et par vers senere stadfester han at ”det som ble til i ham, var liv”. Derfor er det også han som på nytt må gi skapningen det nye livet. På samme måte som Gud blåste liv i det første mennesket, blåser han liv gjennom den siste Adam, noe Paulus beskriver på denne måten:

Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 
1 Kor 15:45

Her er mye ”hjerneføde”, men det viktigste er å eie vissheten om gjenfødelsen i hjertet! 

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Ånd! (1)

----------------------------------
 (1) Selvfølgelig - ettersom jeg også kan si at "Jeg er født av Gud"

Det handler om et viktig skille

Jeg kommer til å skrive mer om det treenige bildet, men først vil jeg dele noen tanker om et viktig skille. For mange år siden, nærmere bestemt høsten 1978, ble jeg kjent med en eldre soldat som gjerne ville gi unge offiserer noen gode råd på veien. Han er for lengst hjemme hos Herren, men hans påstand kommer jeg aldri til å glemme: «Dere kommer aldri til å oppleve åndelig vekst med mindre dere klarer å skille mellom sjel og ånd!»

Jeg går ikke god for påstanden, men jeg tror det er viktig å være klar over at sjel og ånd ikke er det samme. Det er interessant at forfatteren av Hebreerbrevet, som for øvrig var svært opptatt av hellighet, også skriver om dette skillet. Kanskje han også så det som viktig for å gripe noe av hellighetens mysterium?

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.
Hebr 4:12-13

Sjelen lar seg fort påvirke av sanselige virkemidler, synsinntrykk, lukter og følelsesdrivere som f. eks. musikk. Det er ikke noe galt i dette, men det er virkemidler som også verden kopierer. Derfor er det viktig å ikke la seg lure av sjelelige stemninger i f. eks. et møte, eller i et opprømt menneske. Skyldes det åndelige eller sjelelige påvirkninger?

Å kunne skille er viktig fordi det er det åndelige som bygger opp over tid, mens det sjelelige kun er en flyktig stemning.

I morgen kommer et nytt eksempel på «mitt bilde» som også vil bidra til å forstå forskjellen på sjel og ånd, så heng med!

Dagens ‘manna’:

Det er forskjell på sjel og ånd! 

--------------------------------------------

Det handler om ånd

Overskriften kan virke som en selvfølgelighet, men det er pussig hvor lett det er å glemme den sannheten når vi snakker om helliget. Vi blir så lett fokuserte på atferd, men:
Hellighet handler om Guds ånd og menneskets ånd – altså min ånd. Helt fra Bibelens første side kan vi lese om Guds ånd:

Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
1 Mos 1:2

Det var nettopp den tilstedeværelsen som la grunnlaget for liv. Hellighet er ikke noe jeg gjør, hellighet er noe jeg lever. Det som handler om ånd, handler om liv. Det var den samme livgivende ånd som blåste liv i det første mennesket, men det kommer jeg tilbake til i morgen.

Ånd går som en rød tråd gjennom Bibelen helt til den siste siden:

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
Åp 22:17

I denne finalen er det interessant å se at Åndens og brudens oppgave er blitt «ett» - noe som igjen viser at en av hellighetens intensjoner er oppfylt.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er noe jeg lever!

--------------------------------------------

Å prøve åndene

Overskriften kan skape masse negative følelser. Noen tenker umiddelbart på eksorsisme og åndelige overgrep. Samtidig er det umulig å unngå tematikken dersom jeg vil ta Bibelen på alvor. Dagens vers hører til blant de tydelige:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
1 Joh 4:1

Ut fra sammenhengen tror jeg ikke Johannes tenker verken på demoner eller besettelser – i hvert fall ikke direkte. Utsagnet er knyttet til bekjennelse, og det skal jeg komme nærmere inn på i morgen. Her mener jeg det dreier det seg om å prøve menneskets ånd. Helt konkret: En prøving av min ånd og hva den er preget av.

Selvfølgelig er det mulig at min ånd kan være påvirket av «fremmede ånder», men det er en større mulighet for at den påvirkes av min egen «sviktende dømmekraft». Den største faren for oss som tror er at vi skaper «Gud» i vårt bilde i stedet for å la han forme oss i sitt. Med andre ord: La Gud forme meg lik Jesus. 

Det er det å overgi seg til den prosessen som er sann etterfølgelse, og det skal merkes på «ånden». Jeg tror det er det Johannes sikter til i dagens vers. Da vil vi oppleve at: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn» Rom 8:16.

Dagens ‘manna’:

Ånden vitner med ånden!

------------------------------------------
Se disse refleksjonen fra samme vers: Prøverommet og  "Prøv åndene" 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Går det an å glemme det viktigste?

Magna og jeg har et artig minne. Jeg tror det var første gang vi skulle ha besøk av barnebarna til overnatting alene. Da det ble leggetid hørte vi eldstemann si: «Er det mulig?» og han gjentok det flere ganger, og det lød veslevoksent fra femåringen. Jo, det var mulig. Mamma hadde glemt å pakke tannbørsten. 

Nå tror jeg situasjonen ble reddet fordi mormor hadde et lite lager nye tannbørster. Likevel er tanken på den lille gutten som ble så oppgitt av at det gikk an å glemme noe som var så viktig, for alltid festet seg som et muntert minne (1).

Jeg ønsker å stå i «vinden». Jeg innrømmer at jeg liker utfordringer, og her i Øst-Europa står de i kø. Noen ganger ikke bare blåser det, men det stormer, og det kan være riktig forfriskende. Men akkurat nå er det dagens vers jeg tenker på:

Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»
Joh 20:22

Det er den aller viktigste «vinden». Andre «vinder» kan ta så mye oppmerksomhet at det aller viktigste glemmes. «Er det mulig?» spurte barnebarnet om det å glemme en viktig ingrediens i den daglige rutinen. Ja, selv om det reduserer risikoen når noe er blitt en daglig rutine, er det faktisk mulig. Forklaringen kan være så enkel som at du var på reise. Du var på en annen arena. Hele tiden vil det komme innspill som kan true den daglige rutinen. Det er en av livets utfordringer.

Derfor Herre, sitter jeg her med min daglige rutine. Arenaen kan skifte – i dag er jeg i Romania, men det vet du allerede. Kom med din vind, pust på meg. For å møte de andre "vindene", trenger jeg deg, Hellige ånd, hver eneste dag!

Dagens ‘manna’:

Pust på meg!

PS - Og for ikke å glemme noe annet viktig - gratulerer med dagen Magna. Takk for at jeg får være din!
----------------------------------------
(1) Og for dem med veldig god hukommelse, jeg har brukt illustrasjonen før: «Er det mulig?»

Et holistisk bønneliv for et holistisk oppdrag

Når jeg de siste dagene har vært på bønnemøte i Jerusalem og samtidig har deltatt på en rekke bønnemøter over hele territoriet, har jeg blitt minnet om viktigheten av å be både med ånd og forstand.

I Jerusalem var de troende ofte samlet til bønn, men det var den spente situasjonen som var fokus på dette spesielle bønnemøtet; og disiplene ba ikke bare med forstanden, de var også tilstede med sin ånd og deres ånd kommuniserte med Ånden.

I sin undervisning om nådegavene skriver Paulus:

Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
1 Kor 14:15

Jeg er overbevist om at dette er viktig. Jeg tror at Gud hører alle bønner enten de er bedt med forstanden eller ånden; men det er noe med den fullstendige overgivelsen som kommer til uttrykk i Guds ord som jeg aldri må glemme:

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham. (1978)
2 Krøn 16:9

Da en skriftlærd spurte hva som var det viktigste av alle budene, svarte Jesus:

Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.
Mark 12:29b-30

Referansen til Herrens «énhet» er interessant. Slik han forholder seg til meg som «én», må min respons til ham være som «én» - én enhet av hjerte, sjel, forstand og fysisk kraft. Når jeg er i den store ‘Jeg er’s nærhet, må jeg være der med «alt det ‘jeg er’».

I forrige uke fikk vi være med Generalen til Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. I alle landene sang vi William Himes’ vakre sang som på en fantastisk måte beskriver en holistisk overgivelse til et holistisk oppdrag, som inkluderer et holistisk bønneliv. Jeg vil bruke koret som

Dagens ‘manna’: 

Alt det jeg er, alt jeg kan bli
Alt hva jeg har, alt jeg kan gi
La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,
Bruk du meg nå
Bruk mine evner, min forstand
La mine drømmer styres av din plan
For jeg har valgt, Gud, å gi deg alt, Gud
Bruk meg nå!

---------------------------------
NB - Dette innlegget er publisert 5. juni 2016, men datert tilbake på bloggen for å passe inn i kronologien til en reise gjennom Apostlenes gjerninger.